Høring - tjenesteordning for proster og menighetsprester

Høringsinstanser

Høring – tjenesteordning for proster og menighetsprester

Vedlagt følger forslag til ny tjenesteordning for proster og forslag til endringer i tjenesteordningen for menighetsprester.

Formålet med de foreslåtte endringene er å legge til rette for bedre ledelse av prestetjenesten, for derved å gi både bedre tjenestevilkår for den enkelte prest og en best mulig prestetjeneste for den enkelte menighet. De erfaringer som er høstet gjennom systematiske forsøk og studier de siste årene tilsier at det er både ønskelig og mulig å styrke ledelsen av prestetjenesten. En viktig forutsetning for å få dette til, er at det etableres mer hensiktsmessige tjenestedistrikt enn prestegjeld av den størrelse vi hittil har hatt og at man generelt beveger seg fra tradisjonell regelstyring mot en mer mål- og resultatorientert styring av prestetjenesten. Departementet har lagt vekt på å utforme de enkelte bestemmelsene i tjenesteordningene slik at regelverket skal kunne passe både i forhold til dagens organisering av prestetjenesten og i prostier med ny organisering.

Under prostekonferansen i Bergen 21. - 23. oktober vil vi redegjøre nærmere for bakgrunnen og innholdet i forslagene.

Vi ber om uttalelse, gjerne med konkrete forslag til endringer, innen 28. november 2003.

Med hilsen

(endringer er i kursiv)

§ 1. Denne tjenesteordning gjelder for menighetsprester som omfattes av lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 1. Som menighetsprest regnes sokneprest, prostiprest og kapellan. Tjenesteordningen gjelder også for andre ordinerte prester så langt den passer.

§ 2. Presten skal forvalte Ord og sakrament ved

å holde forordnede gudstjenester,

å forrette kirkelige handlinger,

å utføre dåps- og konfirmasjonsopplæring og

å utøve sjelesorg, gå med dødsbud, reise i soknebud og også ellers besøke syke.

Presten skal også utføre andre gjøremål som er eller måtte bli pålagt ved lov eller bestemmelse av Kongen eller departementet.

Presten skal forberede ovennevnte gjøremål og sette av nødvendig tid til studium og personlig fornyelse.

I tillegg til ovennevnte skal presten utføre forkynnerarbeid og i samråd med menighetsrådet annet menighetsarbeid i den utstrekning det kan gjøres innenfor normal arbeidsuke.

Nærmere bestemmelser om omfanget av ovennevnte gjøremål for den enkelte prest treffes av prosten. Biskopen kan ved instruks bestemme at enkelte prester helt eller delvis skal fritas for gjøremål som er nevnt i første og fjerde ledd ovenfor og tillegges en spesialisert tjeneste.

§ 3. Bare person som fyller de kvalifikasjonskrav som er fastsatt av Kongen eller departementet for tilsetting som menighetsprest kan være fast tilsatt prest i Den norske kirke. Person som er vigslet til prest i annet kirkesamfunn kan etter godkjenning i samsvar med tjenesteordning for biskoper § 8 femte ledd likevel tilsettes midlertidig i prestestilling når tjenestemannsloven tillater det, selv om vedkommende ikke fyller kvalifikasjonskravene. Vedkommende er så lenge tilsettingen varer å regne som prest i Den norske kirke i forhold til lovgivningen om vigselsmyndighet og taushetsplikt.

§ 4. Sokneprest som også er prost utnevnes av Kongen. Tilsetting av andre menighetsprester foretas av bispedømmerådet etter regler i forskrift fastsatt ved kongelig resolusjon av 17. juni 1988. Tilsetting skjer på de vilkår som gjelder generelt for statens tjenestemenn og spesielt for geistlige tjenestemenn. For øvrig skjer tilsetting på vilkår nevnt i utlysningen og med plikt til å rette seg etter denne tjenesteordning og instruks som er eller blir fastsatt.

§ 5. Person som tilsettes i prestestilling uten tidligere å være ordinert, kan ikke tiltre stillingen før ordinasjon er skjedd etter forordnet liturgi. Formaningen og løftet i ordinasjonsliturgien er bestemmende for prestens tjeneste og livsførsel.

§ 6. Menighetsprester skal innsettes til tjenesten etter forordnet liturgi.

§ 7. Presten skal utføre sin tjeneste i samsvar med Den norske kirkes ordninger. Gudstjenester og kirkelige handlinger forrettes etter de fastsatte liturgier. Liturgier og ordninger kan bare fravikes når de selv hjemler det.

Forrettende prest har ansvaret for å lede forberedelsen og gjennomføringen av gudstjenester og kirkelige handlinger. Presten har i denne sammenheng rett til å instruere kirketjener, klokker, organist/kantor og andre medvirkende i alle forhold der beslutningsmyndigheten ikke er lagt til andre enn presten.

§ 8. Presten står under tjenstlig tilsyn av biskop . Prosten er sokneprestens og prostiprestens nærmeste overordnede. Soknepresten er kapellanens nærmeste overordnede når ikke annet er bestemt av biskopen. Tjenstlig korrespondanse med høyere myndighet skal gå tjenesteveg gjennom nærmeste overordnede.

§ 9. Alle menighetsprester har hele prostiet som tjenestedistrikt, med mindre det følger av arbeidsavtale at tjenestedistriktet skal være et prestegjeld eller en annen avgrenset del av prostiet. Dette gjelder også for prester som har ett eller flere sokn som særskilt arbeidsområde eller er tillagt en spesialisert tjeneste.

§ 10. Prosten leder prestetjenesten i prostiet og fordeler de oppgaver mellom prostiets prester som ikke allerede er pålagt den enkelte prest ved instruks eller særskilt bestemmelse gitt av høyere myndighet.

Soknepresten leder prestetjenesten i det eller de sokn denne har som sitt særskilte arbeidsområde og sørger for den nødvendige samordning med menighetsrådets virksomhet.

Når tjenestedistriktet er et prestegjeld, og dette har mer enn en prest, deler prestene sitt arbeid mellom seg etter den arbeidsfordeling som gjelder. Soknepresten påser at gjeldende arbeidsfordeling mellom prestene blir fulgt, og tar initiativ til endring dersom arbeidet ikke er rimelig fordelt. Før dette i tilfelle skjer, skal prestene under ledelse av soknepresten i fellesskap søke ved endret prioritering eller på annen måte å komme frem til en hensiktssvarende ordning. Ved uenighet mellom prestene forelegges saken for prosten.

§ 11. Enhver menighetsprest har rett til innenfor sitt tjenestedistrikt å utføre kirkelige handlinger som ønskes forrettet av dem.

Presten har ikke plikt til å utføre kirkelige handlinger for personer som er bosatt utenfor tjenestedistriktet, unntatt gravferd når avdødes nærmeste pårørende eller den som sørger for gravferden er bosatt i distriktet.

Presten har ikke plikt til å utføre kirkelige handlinger utenfor tjenestedistriktet, unntatt gravferd hvor menighetens kirkegård ligger utenfor distriktet. Tilsvarende unntak gjelder for gravferd fra krematorium, så fremt dette ligger i den kommune eller det prosti presten tjenestegjør innenfor.

For å ivareta ansvaret for presters fritid kan prosten uten hinder av annet og tredje ledd ovenfor pålegge en prest som har ett prestegjeld som tjenestedistrikt å gjøre tjeneste i et annet prestegjeld.

Presten har ikke plikt til å utføre kirkelige handlinger for personer som står utenfor Den norske kirke, unntatt når dette følger av avtale inngått mellom Den norske kirke og annet kirkesamfunn.

§ 12. En ordinert prest i Den norske kirke må ikke uten samtykke fra vedkommende sokneprest , prost eller biskop holde gudstjenester eller forrette kirkelige handlinger i et tjenestedistrikt hvor denne ikke er ansatt i offentlig kirkelig prestestilling.

§ 13. Soknepresten har ansvar for kirkebokføringen for det eller de sokn som utgjør dennes særskilte arbeidsområde, med mindre vedkommende myndighet har truffet bestemmelse om en annen ordning. Begjæringer om å få utført kirkelige handlinger rettes til den kirkebokførende prest, eventuelt gjennom annen prest som er bedt om å utføre handlingen. Melding om kirkelige handlinger som er utført av andre enn den kirkebokførende prest, sendes kirkebokføreren.

Anmodninger om hjemmedåp og soknebud rettes til den prest som skal utføre handlingen.

En kirkelig handling kan ikke nektes utført uten at det er hjemmel for slik nektelse i gjeldende ordning.

§ 14. Nærmere bestemmelser om tjenesteoppgaver for den enkelte menighetsprest kan fastsettes av biskopen i instruks for stillingen. Instruksen kan ikke fravike bestemmelser gitt av Kongen eller departementet. Den enkelte prest kan ikke pålegges gjøremål som samlet inklusive reisetid ikke kan påregnes utført på tilfredsstillende måte innenfor normal arbeidsuke.

§ 15. Før instruks blir fastsatt, skal foruten vedkommende prest også andre særlig berørte prester og menighetsråd ha hatt anledning til å uttale seg. Vedkommende prest har plikt til på anmodning å levere arbeidsoppgaver med angivelse av den tid som medgår til de forskjellige kategorier av tjenester. Reisetid oppgis særskilt. Endelig forslag til instruks utferdiges av prosten.

§ 16. Prest som i sin prestegjerning ser seg tvunget til jevnlig å gjøre tjeneste utover en normalarbeidstid, skal henvende seg til nærmeste overordnede som skal bistå presten med å finne frem til adekvat prioritering av arbeidsoppgavene eller andre rådgjerder som kan lette arbeidssituasjonen, og - dersom det finnes nødvendig - eventuelt ta opp spørsmålet om endring av arbeidsfordeling eller instruks.

Det kan organiseres arbeidsveiledning etter nærmere bestemmelse av departementet.

§ 17. Menighetsprester lønnes av staten etter lønnsregulativet. Lønnstillegg fra annet hold kan ikke mottas.

For vigsel hvor begge brudefolkene er bosatt utenfor prestens tjenestedistrikt og for gravferd hvor både avdøde og avdødes nærmeste pårørende/den som sørger for gravferden er bosatt utenfor prestens tjenestedistrikt, kan presten motta betaling etter de satser som gjelder for vikartjeneste når bispedømmerådet har bestemt at slik betaling skal kreves av rekvirenten.

Menighetsprester tilkommer skyssgodtgjøring etter statens regulativ etter nærmere regler gitt av departementet, og har alminnelig samtykke til bruk av eget skyssmiddel på tjenestereiser.

§ 18. Prester må ikke drive privat næringsvirksomhet uten etter samtykke fra biskopen eller departementet. Menighetsprester må ikke inneha bistillinger eller bierverv som kan hemme eller sinke deres ordinære arbeid med mindre biskopen eller departementet gir tillatelse til det. Bistilling eller bierverv må ikke være av en slik art at det kan bryte ned aktelsen for prestetjenesten.

§ 19. Presten har rett og plikt til å bo i den tjenestebolig som er tillagt stillingen mot å svare regulativmessig boligfradrag. Departementet eller den departementet bemyndiger, kan i særtilfelle frita for boplikten.

Presten kan ikke uten departementets samtykke bo utenfor tjenestedistriktet.

§ 20. Presten har rett til ferie, fridager og tjenestefrihet etter gjeldende lov- og avtaleverk.

Prestene utfører vikartjeneste og betjening av ledige embeter og stillinger etter gjeldende ordninger. Dersom vikartjeneste eller styring under ledighet ikke skjer ved heltidsansatt prest, tilpasses prestetjenesten slik prosten treffer bestemmelse om.

§ 21. ( oppheves)

§ 22. Presten har taushetsplikt etter gjeldende regler.

§ 23. Presten må finne seg i endring i tjenesteordning og instruks.

Kultur- og kirkedepartementet,

10. oktober 2003

Biskopene

Bispedømmerådene

Den norske kirkes presteforening

Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon

Kirkerådet

Norsk kommuneforbund – teoLogene

Prostene