Høring - Utkast til endringer i postregelverket

Høringsinstanser

Utkast til endringer i postregelverket - høring

1. Innledning

Samferdselsdepartementet sender med dette utkast til endringer i postregelverket på høring. Forslagene gjelder endringer i lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) og forskrift av 1. juli 1997 om formidling av landsdekkende postsendinger (postforskriften). Høringsfristen er satt til 27. september 2002, jf. utredningsinstruksen punkt 5.2 og 1.3.

Vedlagt følger et notat der forslagene til endringer fremgår i detalj. I dette brevet gjøres det kort rede for enkelte hovedpunkter.

2. Bakgrunn

Europarlaments- og rådsdirektiv 02/39/EF om en videre liberalisering av Felleskapets marked for posttjenester ble vedtatt 10. juni 2002. Direktivet er et endringsdirektiv til EU-direktiv 97/67/EF om felles regler for utviklingen av et indre marked for posttjenester i Felleskapet og forbedring av tjenestenes kvalitet (postdirektivet). Direktivet er EØS-relevant og antas inntatt i EØS-avtalen høsten 2002. Endringsdirektivet fastsetter en plan for en ytterligere gradvis åpning av postmarkedet for konkurranse, uten at det er fastsatt en dato for når postmarkedet skal være liberalisert fullt ut.

Det norske enerettsområdet som er tildelt Posten Norge AS (Posten) er i dag like stort som det er tillatt etter EUs direktiv 97/67/EF, bortsett fra at det i Norge er et tilleggskrav om at brevpost må være lukket for å være omfattet av eneretten. Endringsdirektivet gjør det på denne bakgrunn nødvendig med endringer i bestemmelser i postloven og postforskriften om Postens enerett. For øvrig er det norske regelverket i samsvar med endringsdirektivets bestemmelser.

Ved implementeringen av endringsdirektivet ønsker vi samtidig å benytte anledningen til å fremme forslag om en presisering av postlovens bestemmelse om geografisk enhetsporto. Forslaget fremmes på grunn av tvil som har oppstått om hvordan bestemmelsen om geografisk enhetsporto skal forstås i forhold til Svalbard etter innføringen av merverdiavgiftsreformen 1. juli 2001.

3. Nærmere om endringsforslagene

Samferdselsdepartementet foreslår å endre bestemmelsene om Posten Norge AS enerett etter postloven § 6 og postforskriften § 3. Postens enerettsområde defineres blant annet ut fra vekt- og prisgrenser på forsendelsen. Enerettsområdet etter gjeldende regelverk omfatter brevpost med vekt inntil 350 gram og med pris inntil fem ganger grunntaksten for et prioritert brev innenfor første vektklasse (20 gram). Fra ikrafttredelsen av dette forslaget foreslås enerettsområdet å reduseres til brevpost med vekt inntil 100 gram og med pris inntil tre ganger grunntaksten. Fra 1. januar 2006 foreslås enerettsområdet å reduseres ytterligere til brevpost med vekt inntil 50 gram og med pris inntil to og en halv ganger grunntaksten.

Samferdselsdepartementet foreslår å åpne markedet for utgående grensekryssende post fullt ut ved ikrafttredelsen av lovendringen. Bakgrunnen for forslaget er at endringsdirektivet trekker snevrere rammer for adgangen til å reservere utgående grensekryssende post enn gjeldende postdirektiv, samt at de fleste land i Europa i dag, rettslig og/eller faktisk, har åpnet opp dette markedet for konkurranse.

Postdirektivet med endringsdirektiv gir adgang for medlemslandene til å forsere tempoet for ytterligere liberalisering. Samferdselsdepartements forslag følger foreløpig den liberaliseringstakt som er lagt til grunn i endringsdirektivet. Det er derfor ikke satt noen dato for når postmarkedet skal være fullt ut liberalisert i Norge. Dette vil imidlertid departementet komme tilbake til når konsekvensene av en "full liberalisering" er nærmere utredet.

Samferdselsdepartementet foreslår videre en presisering av bestemmelsen om geografisk enhetsporto i postloven § 5 annet ledd. Etter denne bestemmelsen skal det være geografisk enhetsporto for tjenester som faller inn under enerettsområdet. Det foreslås presisert at det med geografisk enhetsporto menes like takster i hele lovens virkeområde. Forslaget innebærer at det skal opereres med samme portonivå på Svalbard, hvor det ikke beregnes merverdiavgift, som på fastlandet hvor takstene er inkludert merverdiavgift. Problemstillingen knyttet til geografisk enhetsporto for Svalbard vil forelegges Polarutvalget før saken fremmes for Stortinget.

4. Økonomiske, administrative og andre konsekvenser av forslagene

Forslaget om en reduksjon av eneretten antas å ha betydning for konkurransesituasjonen på postmarkedet ved at en større del av markedet åpnes opp for konkurranse. Hvor store konsekvensene vil bli beror blant annet på hvor attraktivt området oppfattes av andre operatører og hvordan Posten forsvarer markedsposisjonen mot konkurrentene.

Forslaget vil videre ha betydning for omfanget av statens kjøp av samfunnspålagte bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester.

Merkostnadene ved den delen av det samfunnspålagte servicenivået (de leveringspliktige tjenestene) som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt dekkes i dag dels ved et eventuelt overskudd fra enerettsområdet, dels ved statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester over statsbudsjettet. En nedgang i eventuelt overskudd fra enerettsområdet vil således medføre behov for en tilsvarende økning i det statlige kjøpet.

Presiseringen av bestemmelsen om geografisk enhetsporto antas ikke å ha større økonomiske, administrative eller andre konsekvenser.

5. Videre fremdrift

Endringsdirektivet skal være implementert i EUs medlemsland senest 31. desember 2002. Samferdselsdepartementet anser det på denne bakgrunn som ønskelig at forslaget fremlegges for Stortinget så snart som mulig etter at beslutning om innlemmelse av direktivet er vedtatt i EØS-komitéen, sannsynligvis sent i høst, og etter at problemstillingen knyttet til geografisk enhetsporto for Svalbard er forelagt Polarutvalget.

6. Øvrig - endringsspørsmål knyttet til merverdiavgiftsloven § 16

Etter merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 4 er Postens befordring av brev til utlandet unntatt fra fritaket for merverdiavgift på transport av post direkte til og fra utlandet. Ved en eventuell åpning av markedet for grensekryssende utgående post er et spørsmål om bestemmelsen innebærer en urimelig konkurranseulempe for Posten i forhold til konkurrenter som omfattes av avgiftsfritaket. Samferdselsdepartementet vil overfor Finansdepartementet ta initiativ til at dette spørsmålet blir nærmere utredet og at behovet for lovendringer blir vurdert.

Med hilsen

Forslag til endringer i lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) og forskrift av 1. juli 1997 nr. 658 om formidling av landsdekkende postsendinger (postforskriften) - høring

1. Innledning

Samferdselsdepartementet foreslår å endre lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) § 6 og forskrift av 1. juli 1997 nr. 658 om formidling av landsdekkende postsendinger (postforskriften) § 3. Disse bestemmelsene angir omfanget av enerettsområdet til Posten Norge AS (Posten). Samferdselsdepartementet foreslår en gradvis innskrenkning av enerettsområdet til Posten, uten at det settes en dato for når postmarkedet skal være fullt ut liberalisert.

Forslagene gjennomfører Europarlaments- og rådsdirektiv 02/39/EF om en videre liberalisering av Felleskapets marked for posttjenester, som ble vedtatt i EU 10. juni 2002. Direktivet er et endringsdirektiv til direktiv 97/67/EF om felles regler for utviklingen av et indre marked for posttjenester i Fellesskapet og forbedring av tjenestenes kvalitet (postdirektivet). EØS-komitéen forventes å innta endringsdirektivet i EØS-avtalen høsten 2002. Stortingets vil bli invitert til å samtykke til beslutningen om å innta endringsdirektivet i EØS-avtalen gjennom en egen stortingsproposisjon.

Samferdselsdepartementet fremmer i tillegg et forslag om en presisering av bestemmelsen om geografisk enhetsporto i postloven § 5. Forslaget fremmes på grunn av at det har oppstått tvil om hvordan denne bestemmelsen skal forstås i forhold til Svalbard etter innføringen av merverdiavgiftsreformen 1. juli 2001.

I kapittel 2 gjøres det rede for forslaget om en gradvis liberalisering av det norske postmarkedet, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslaget om en presisering av bestemmelsen om geografisk enhetsporto. I kapittel 4 følger Samferdselsdepartementets vurdering av forslagenes konsekvenser. Merknader til de enkelte bestemmelser er inntatt i kapittel 5, mens utkast til lov- og forskriftsbestemmelser følger i kapittel 6. Samferdselsdepartementet tar sikte på at endringene skal tre i kraft snarest mulig.

2. Forslag om en gradvis liberalisering av postmarkedet

2.1 Bakgrunn

Europarlaments- og rådsdirektiv 02/39/EF om en videre liberalisering av Felleskapets marked for posttjenester ble vedtatt 10. juni 2002. Direktivet er et endringsdirektiv til Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/67/EF om felles regler for utviklingen av et indre marked for posttjenester i Fellesskapet og forbedring av tjenestenes kvalitet (postdirektivet). Direktivet er EØS-relevant. En engelsk versjon av direktivteksten følger vedlagt.

2.1.1 Nærmere om postdirektivet (97/67/EF)

EUs postdirektiv, vedtatt 15. desember 1997, har som formål å skape felles rammebetingelser for alle postoperatører i det indre marked og å sikre allmennheten landsdekkende tilbud av grunnleggende posttjenester (såkalt universelle tjenester) av god kvalitet og til rimelige priser. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitéens beslutning nr. 91/98 av 25. september 1998.

Medlemsstatene kan, i den grad det er nødvendig for å sikre et landsdekkende tilbud av grunnleggende posttjenester av god kvalitet og til rimelige priser, reservere visse posttjenester til den eller de postoperatører som utfører den universelle tjenesten, det vil si fastsette et enerettsområde. Et eventuelt enerettsoverskudd i lønnsomme områder kan således benyttes til å dekke underskudd i samme tjeneste i ulønnsomme områder, eller finansiere leveringspliktige tjenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme utenfor enerettsområdet. Det er ikke fastsatt en plikt til å ha et enerettsområde.

Etter postdirektivet art. 7 nr. 1 skal de tjenester som den enkelte medlemsstat kan reservere for yteren eller yterne av den universelle tjenesten være innsamling, sortering, transport og utlevering av brevpostsendinger innenlands med vekt inntil 350 gram, uansett om denne skjer ved rask eller vanlig postgang, til en pris lavere enn fem ganger den offentlige takst på brevpostsendinger på første vektnivå i den raskeste standardkategorien, dersom en slik finnes. I tilfelle av gratis posttjenester for blinde og svaksynte kan det gjøres unntak fra pris- og vektgrensene. Etter postdirektivet artikkel 7 nr. 2 kan grensekryssende postsendinger og direktereklame reserveres innenfor pris- og vektgrensene i nr. 1 i den grad det er nødvendig for å opprettholde den universelle tjenesten

Det er i postdirektivets artikkel 7 nr. 3 fastsatt en tidsplan for en ytterligere gradvis liberalisering av postmarkedet. Etter tidsplanen i postdirektivet skulle Kommisjonen komme med et forslag til endringer innen utgangen av 1998. Deretter skulle eventuelle endringer vedtas i Europaparlamentet og Rådet senest 1. januar 2000 med virkning fra 1. januar 2003. Denne tidsplanen har ikke blitt fulgt. Hovedsaklig skyldes dette stor uenighet om tempoet for liberaliseringen og om det skal settes en endelig dato for når fulliberalisering må ha funnet sted.

2.1.2 Nærmere om endringsdirektivet (02/39/EF)

2.1.2.1 Saksbehandling og vedtakelse

Etter ca. 1^2 års forsinkelse fremsatte Kommisjonen 30. mai 2000 et forslag til endringsdirektiv til postdirektivet, COM (2000) 319. Den viktigste foreslåtte endringen var at enerettsområdet i hovedsak skulle reduseres til brevpost med vekt inntil 50 gram og at grensekryssende utgående post og spesielle tjenester, herunder ekspresstjenester, ikke skulle kunne reserveres. Disse endringene skulle gjennomføres innen 31. desember 2002. Forslaget fastsatte en tidsplan for nærmere vurderinger av postsektoren for å oppnå et indre marked for posttjenester. Etter tidsplanen skulle Kommisjonen fremme forslag til endringer innen 31. desember 2004. Deretter skulle eventuelle endringer vedtas i Europaparlamentet og Rådet senest 31. desember 2005 med virkning fra 1. januar 2007.

Europarlamentet kunne ved første gangs behandling ikke gi sin tilslutning til forslaget og foreslo i uttalelse av 14. desember 2000 betydelige endringer i direktivteksten. Europarlamentet mente at den foreslåtte liberaliseringstakten var for hurtig og at omfanget av liberaliseringen var for vidtgående. Kommisjonen presenterte 7. mai 2001 et endringsforslag som imidlertid i all hovedsak var en videreføring av det opprinnelige forslaget.

Rådet vedtok 6. desember 2001 en såkalt felles holdning til direktivforslaget. Rådets holdning innebar et kompromiss mellom Kommisjonens forslag og Parlamentets uttalelse. Europarlamentet sluttet seg den 13. mars 2002 til hovedtrekkene i Rådets felles posisjon. Endringsdirektivet ble endelig vedtatt 10. juni 2002. Endringsdirektivet er fastsatt med henvisning til Traktaten om opprettelse av Det Europeiske Fellesskap, særlig artikkel 47 nr. 2, artikkel 55 og artikkel 95, og fastsatt i henhold til fremgangsmåten i traktatens artikkel 251.

2.1.2.2 Innhold – liberalisering av postmarkedet m.m.

Fra 1. januar 2003 begrenses tillatt enerettsområde til brevpostsendinger med vekt inntil 100 gram og med pris inntil 3 ganger grunntaksten for et prioritert brev innen første vektklasse. Fra 1. januar 2006 reduseres enerettsområdet ytterligere til sendinger med vekt inntil 50 gram og med pris inntil 2.5 ganger grunntaksten. Fra 1. januar 2003 skal som utgangspunkt all utgående grensekryssende post være liberalisert, men medlemsstatene kan gjøre unntak hvis det er nødvendig for å sikre den universelle tjenesten. Det er presisert at dette kan skje hvis: ”…for example when certain sectors of postal activity have already been liberalised or because of the specific characteristics particular to the postal services in a Member State, …. "

Kommisjonen skal videre gjennomføre en studie angående effekten av liberalisering for den universelle tjenesten. Hvis studien viser at full liberalisering er mulig i 2009 uten at det går på bekostning av den universelle tjenesten skal Kommisjonen innen 31. desember 2006 fremme forslag overfor Parlamentet og Rådet om at fulliberalisering skal skje i 2009. Hvis full liberalisering ikke er mulig skal Kommisjonen på bakgrunn av konklusjonen i studien fremme alternative forslag til full liberalisering.

Endringsdirektivet endrer ikke de krav til det tilbud av postsendinger til rimelig pris og til god kvalitet som medlemslandene har en plikt til å sikre er tilgjengelig i alle deler av landet (det universelle tjenestetilbudet).

Endringsdirektivet inneholder også andre bestemmelser. Blant annet er det fastsatt utdypende regler om prisfastsettelsen for operatører med leveringspliktige tjenester og adgang til kryssubsidiering. Det er videre presisert at medlemsstatene kan fastsette klageordninger utenfor området for de leveringspliktige tjenester og innenfor området av de leveringspliktige tjenester der tjenestene blir tilbudt av operatører uten samfunnspålagte leveringsforpliktelser.

2.2 Gjeldende rett

2.2.1 Generelt om gjeldende regelverk - postlov, postforskrift, Postens konsesjon

Gjeldende postlov av 1996 erstattet tidligere postlov, lov 8. juni 1928 nr. 2. Postloven av 1996 innebar en gjennomgripende modernisering av regelverket for posttjenester. Postloven inneholdt nye og klarere regler, blant annet om avgrensningen av Postens enerettsområde, om konsesjonsplikt og om tilsyn med postmarkedet. I motsetning til tidligere postlov, som kun rettet seg mot statens postselskap (Posten, tidligere Postverket), retter postloven seg mot alle som utfører posttjenester mot vederlag. Postlovens hovedformål er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og til god kvalitet. Med hjemmel i postloven fastsatte Samferdselsdepartementet 1. juli 1997 forskrift om formidling av landsdekkende postsendinger (postforskriften) som inneholder utfyllende bestemmelser til postloven. Kopi av gjeldende postlov og postforskrift følger vedlagt.

Loven ble første gang endret ved lov 9. januar 1998 nr. 5. Ved endringsloven ble det foretatt tekniske endringer i postloven og enkelte andre lover. Blant annet ble betegnelsen ”Postverket” erstatte med betegnelsen ”statens postselskap”. Loven ble ytterligere endret ved lov 30. april 1999 nr. 24. Postloven ble den gang endret på bakgrunn av at EU den 15. desember 1997 vedtok postdirektivet. Enkelte lovendringer var nødvendige for å harmonisere postloven med direktivets bestemmelser. Samtidig ble det foretatt endringer i postlovens erstatningsregler.

Posten er i medhold av postloven og postforskriften gitt enerett til regelmessig utføring av visse tjenester, se nedenfor punkt 3.2. Regelmessig formidling mot vederlag av landsdekkende postsendinger som kommer inn under enerettsområdet, kan i henhold til postloven og postforskriften bare utføres av postoperatør med konsesjon. I Postens nåværende konsesjon, som ble fastsatt 26. september 2001 og som gjelder fra 1. oktober 2001 til og med 31. desember 2005, er det fastsatt at Posten skal sikre brukerne et godt og likeverdig tilbud i alle deler av landet. I Postens konsesjon er det videre fastsatt spesifikke krav knyttet til blant annet tjenestetilbud og tilgjengelighet, utleveringshyppighet og fremsendingstid. De samfunnspålagte oppgavene i konsesjonen oppfyller postdirektivets krav til den universelle posttjenesten. Som en del av den nasjonalt fastsatte universelle tjenesten har Norge tjenester som klart går ut over minstekravene i direktivet, for eksempel seks dagers omdeling (minimumskravet er fem dagers omdeling) og krav om grunnleggende banktjenester gjennom hele selskapets ekspedisjonsnett. Overskudd fra enerettsområdet skal sammen med bevilgninger fra Stortinget til ordningen med statlig kjøp av posttjenester finansiere leveringspliktige tjenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme for Posten.

2.2.2 Spesielt om Postens enerett

Postens enerett gjelder etter postloven § 6 og postforskriften § 3 regelmessig formidling mot vederlag av lukket adressert brevpost med vekt inntil 350 gram og med pris inntil fem ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev innenfor første vektklasse (20 gram). Eneretten gjelder for innenlands postformidling så vel som for formidling til og fra utlandet. Eneretten omfatter ikke formidling av bøker, kataloger, aviser og blad, selv om disse sendes i lukket og adressert form. Det norske enerettsområdet er i dag like stort som det som er tillatt etter direktiv 97/67/EF, bortsett fra at det i Norge er et tilleggskrav om at brevpost må være lukket for å være omfattet av eneretten.

I henhold til postloven § 6 annet ledd kan departementet dispensere fra Postens enerett til fordel for andre postoperatører. Forutsetningen for å gi dispensasjon er etter postforskriften § 4 annet ledd at dette ikke antas å ville redusere Postens overskudd fra enerettsområdet i nevneverdig grad. Dispensasjon med tilhørende konsesjon for begrenset formidling av enerettssendinger er pr. i dag gitt til Statens forvaltningstjeneste og lokalPosten. Dispensasjonen for Statens forvaltningstjeneste gjelder for begrenset formidling av ca. 1000 stk. brev fra Statens trykksakekspedisjon, og enkelte andre brev som til sammen ikke må overstige 5 % av de månedlige postsendingene som formidles innenfor dagens omfang av Oslo Dep-ordningen. Dispensasjonen til lokalPosten gjelder for inntil 300 sendinger fra Kongsberg kommune til bystyrerepresentanter, utvalgsmedlemmer og formannskap pr. måned. Konsesjonen til Statens forvaltningstjeneste ble fastsatt 26. september 2001, mens konsesjonen til lokalPosten ble fastsatt 17. april 2002. Begge konsesjoner gjelder frem til 31. desember 2005.

2.3 Rettsituasjonen i enkelte andre land

2.3.1 Enerettsbestemmelser i dag

De fleste land har i dag bestemmelser om enerett for å sikre et universelt tjenestetilbud. I Finland, Sverige og New Zealand er det derimot ingen enerettsbestemmelser. I Sverige ble markedet åpnet fullt ut i 1993, i Finland formelt sett i 1994 og på New Zealand i 1998. I Danmark har Post Danmark enerett til å formidle innenlandske adresserte brev og adresserte brev fra utlandet til Danmark, som veier til og med 250 gram og med pris inntil fem ganger grunntaksten for et vanlig innenlands brev. Utgående grensekryssende post er ikke omfattet av eneretten.

Blant EU-landene er markedet for utgående grensekryssende post pr. i dag åpent for konkurranse i Danmark, Finland, Nederland, Sverige og Storbritannia. Markedet er etter opplysninger fra Kommisjonen de facto også åpent for konkurranse i Belgia, Tyskland, Irland, Frankrike og Luxembourg.

2.3.2 Planer for videre liberalisering

For de fleste medlemsland i EU vil det være nødvendig å redusere omfanget av enerettsområdet som en følge av endringsdirektivet. I Storbritannia er planen at postmarkedet skal åpnes fullt ut for konkurranse fra og med 1. april 2007.

2.4 Nærmere om endringsforslaget - begrensning av eneretten

Endringsforslaget knytter seg til en innskrenkning av Postens enerettsområde gjennom en gradvis reduksjon i de pris og vektgrenser som avgrenser enerettsområdet. Norsk rett antas for øvrig å være i samsvar med de krav som fastsettes i endringsdirektivet.

Fra ikrafttredelsen av denne lovendringen og frem til 31. desember 2005 foreslås vektgrensen for enerettsområdet å reduseres til 100 gram og prisgrensen til tre ganger grunntaksten for et innenlandsk prioritert brev i første vektklasse. Fra 1. januar 2006 foreslås enerettsområdet å begrenses ytterligere ved at vektgrensen settes til 50 gram og prisgrensen til to og en halv ganger grunntaksten. Prisgrensen fremgår i dag kun i postforskriften. Departementet mener at prisgrensen vil innebære en praktisk viktig avgrensning av enerettsområdet, og at den derfor bør fremgå også av loven.

Samferdselsdepartementet foreslår å åpne markedet for utgående grensekryssende post fullt ut ved ikrafttredelsen av denne lov. Forslaget fremmes på bakgrunn av at endringsdirektivet trekker snevrere rammer for adgangen til å reservere utgående grensekryssende post enn gjeldende postdirektiv samt at de fleste land i Europa i dag, rettslig og/eller faktisk, har åpnet opp dette markedet for konkurranse

Postdirektivet gir adgang for medlemslandene til å forsere det tempo for ytterligere liberalisering som følger av endringsdirektivet. Det foreliggende forslaget følger den liberaliseringstakt som er lagt til grunn av EU. Det er på denne bakgrunn heller ikke satt noen dato for når postmarkedet skal være fullt ut åpnet for konkurranse i Norge. Departementet anser det som vesentlig å sikre like rammebetingelser for alle postoperatører. Ut fra resiprositetshensyn bør postoperatører sikres lik tilgang til hverandres hjemmemarkeder. EUs postdirektiv inneholder ingen bestemmelser om resiprositet. En raskere liberalisering i Norge enn i resten av EØS kunne dermed medføre at Posten møter konkurranse i sitt hjemmemarked, uten at selskapet gis anledning til å konkurrere i tilsvarende markeder i utlandet. Dette vil kunne ha store økonomiske konsekvenser.

3. Presisering av prinsippet om geografisk enhetsporto

3.1 Bakgrunn

Den 1. juli 2001 ble det med unntak for Svalbard innført merverdiavgift på posttjenester. Etter postloven § 5 annet ledd annet punktum skal det være geografisk enhetsporto for tjenester som kommer inn under enerettsområdet. Postloven gjelder etter Svalbardloven også på Svalbard. På denne bakgrunn ble det fastsatt samme portonivå for Svalbard som for fastlandet. Portoen for A-post i første vektklasse (20 gram) ble økt fra kr 4,50 til 5,50. Siden merverdiavgiftsreformen ikke gjelder for Svalbard, ble det bestemt at Posten fikk beholde det økte inntektsprovenyet fra tjenestene på Svalbard.

Dersom portotakstene ikke hadde økt tilsvarende på Svalbard som resten av landet ville det vært fare for at staten kunne tape betydelige avgiftsinntekter ved at forsendelser kunne overføres elektronisk til Svalbard og returneres til fastlandet med lavere porto.

Longyearbyen lokalstyre (tidligere Svalbardrådet) har flere ganger reist spørsmål om den aktuelle økningen av portotakstene. Lokalstyret mener at portoøkningen på Svalbard er i strid med bestemmelsen om geografisk enhetsporto. Lokalstyret mener at kravet om geografisk enhetsporto medfører at portotakstene på Svalbard skal tilsvare portotakstene på fastlandet eksklusiv moms. Samferdselsdepartementet har stått fast ved at kravet om geografisk enhetsporto medfører at det skal være samme takster for Svalbard som for fastlandet.

3.2 Gjeldende rett

Det fremgår både i postloven, postforskriften og Postens konsesjon at det skal være enhetsporto for tjenester innenfor enerettsområdet. Det er ikke nærmere definert i regelverket hvordan man beregner den geografiske enhetsporto. Geografisk enhetsporto betyr at portoen skal være den samme uansett innleverings- og utleveringssted og uavhengig av kundegruppe i hele landet.

3.3 Nærmere om endringsforslaget

I forslaget er det presisert at det med geografisk enhetsporto menes like takster i hele lovens virkeområde. Forslaget innebærer at det skal være samme takster på Svalbard, hvor det ikke beregnes merverdiavgift, som på fastlandet hvor takstene er inkludert merverdiavgift. Det vil ikke bli foretatt endringer i merverdiavgiftsystemet i forbindelse med presisering av kravet om geografisk enhetsporto i postloven.

4 Konsekvenser for Norge ved implementering av endringsdirektivet

4.1 Konkurransesituasjonen på postmarkedet

Forslaget om en reduksjon av eneretten antas å ha betydning for konkurransesituasjonen på postmarkedet ved at en større del av dette markedet åpnes opp for konkurranse. Hvor store konsekvensene vil bli, beror blant annet på hvor attraktivt området oppfattes av andre aktører, og hvordan Posten forsvarer markedsposisjonen mot konkurrentene.

Vi antar at økt konkurranse fortest vil gjøre seg gjeldende i markedet for utgående grensekryssende post. I dette markedet er det allerede i dag en rekke sterke aktører. Når det gjelder markedet for innenlandsk postformidling antar vi at Posten vil beholde en sterk posisjon. Dette skyldes at Posten i Norge har en godt befestet posisjon med et finmasket salgs- og ekspedisjonsnett. Videre vil Posten så lenge selskapet har enerett på visse typer posttjenester ha en konkurransefordel i forhold til andre operatører ved at de kan tilby et totaltilbud av posttjenester.

Departementet vil følge utviklingen i markedet nøye og i den forbindelse vurdere behovet for regelverksendringer for å opprettholde en hensiktsmessig regulering av et område i utvikling, herunder sikre like konkurransevilkår for postoperatører i et marked med stadig større konkurranse.

4.2 Administrative og økonomiske konsekvenser

En reduksjon av Postens enerett vil neppe få rene administrative konsekvenser. Derimot antas forslaget å få økonomiske og budsjettmessige konsekvenser. Merkostnadene ved den delen av det samfunnspålagte servicenivået (de leveringspliktige tjenestene) som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt dekkes dels ved et eventuelt overskudd fra enerettsområdet, dels ved statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester over statsbudsjettet kap. 1370 post 70. I 2002 er det bevilget 372 millioner kroner over denne budsjettposten. En nedgang i eventuelt overskudd fra enerettsområdet vil således medføre behov for en tilsvarende økning i det statlige kjøpet.

Redusert enerettsområde vil medføre lavere inntekter for Posten som følge av lavere omsetning. Et mindre enerettsområde vil også kunne skape større konkurranse på postsektoren generelt, noe som igjen kan medføre tapte inntekter for Posten. Innenfor dagens betalingssystem vil lavere lønnsomhet medføre tilsvarende økning i det statlige kjøpet av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester.

Presiseringen av bestemmelsen om geografisk enhetsporto antas ikke å ha større økonomiske, administrative eller andre konsekvenser.

5 Merknader til de enkelte bestemmelser

5.1 Endringer i postloven

Til postloven § 5 annet ledd

Bestemmelsen om geografisk enhetsporto i § 5 annet ledd annet punktum foreslås presisert ved at det i nytt tredje punktum inntas en nærmere definisjon av begrepet geografisk enhetsporto. Det foreslås fastslått at med geografisk enhetsporto menes like takster i hele lovens geografiske virkeområde. Postloven gjelder etter Svalbardloven 17. juli 1925 nr. 11 § 3 på Svalbard. Forslaget klargjør at det skal opereres med samme portonivå på Svalbard, hvor det ikke beregnes merverdiavgift, som på fastlandet hvor takstene er inkludert merverdiavgift. Tidligere tredje punktum blir nytt fjerde punktum.

Til postloven § 6

Det foreslås ikke endringer i bestemmelsens tittel. Ved endringer i første ledd første punktum oppheves Postens enerett på grensekryssende utgående post. Nytt annet ledd angir en gradvis reduksjon av enerettsområdet gjennom endrede pris- og vektgrenser. Prisgrensen foreslås inntatt i selve loven, og ikke som nå i forskriften. Om bakgrunnen for dette forslaget, jf. avsnitt 2.4. Det er også nytt at Kongen ikke lengre kan fastsette nærmere prisgrense i forskrift. Tidligere annet ledd blir nytt tredje ledd.

5.2 Endringer i postforskriften

Til postforskriften § 3

Postforskriften § 3 foreslås å gis samme ordlyd som postloven § 6, bortsett fra at departementets mulighet til å gi dispensasjon fra Postens enerett ikke gjengis i forskriften.

6 Utkast til lov- og forskriftsbestemmelser I postloven og postforskriften

Samferdselsdepartementet ber om høringsinstansenes syn på følgende endringer i lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) § 5 og § 6 og forskrift av 1. juli 1997 nr. 658 om formidling av landsdekkende postsendinger (postforskriften) § 3. Endringer fremgår i kursiv:

§ 5 annet ledd i postloven skal lyde:

"Ved tildeling av konsesjon og fastsettelse av vilkår skal konsesjonsmyndighetene sikre at det foreligger tilbud om landsdekkende formidling av postsendinger til allmennheten til priser som står i forhold til kostnadene. Det skal være geografisk enhetsporto for tjenester som kommer inn under enerettsområdet. Med geografisk enhetsporto menes like takster i hele lovens geografiske virkeområde. Tilbudet skal minst omfatte:"

§ 6 i postloven skal lyde:

§ 6. Enerett

Posten Norge AS skal innenfor de vekt- og prisgrenser som er angitt i annet ledd gis enerett til regelmessig å formidle mot vederlag lukket adressert innenriks brevpostog til å formidle tilsvarende sendinger i Norge fra utlandet, på de vilkår som konsesjon etter § 4, jf. § 5 fastsetter. Eneretten omfatter ikke formidling av bøker, kataloger, aviser og blad, selv om disse sendes i lukket og adressert form. Kongen kan gi forskrift om hva som regnes for lukket brevpost.

Frem til og med 31. desember 2005 omfatter eneretten brevpost med vekt inntil 100 gram og med pris inntil tre ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev innenfor første vektklasse (20 gram). Fra og med 1. januar 2006 omfatter eneretten brevpost med vekt inntil 50 gram og med pris inntil to og en halv ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev innenfor første vektklasse (20 gram).

Departementet kan dispensere fra statens postselskaps enerett til fordel for en annen postoperatør med konsesjon etter § 4.

§ 3 i postforskriften skal lyde:

§ 3. Omfang

Statens postselskap har innenfor de vekt- og prisgrenser som er angitt i annet ledd enerett til regelmessig å formidle mot vederlag lukket, adressert innenriks brevpost og til å formidle i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet.Eneretten omfatter ikke formidling av bøker, kataloger, aviser og blad, selv om disse sendes i lukket og adressert form.

Frem til og med 31. desember 2005 omfatter eneretten brevpost med vekt inntil 100 gram og med pris inntil tre ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev innenfor første vektklasse (20 gram). Fra og med 1. januar 2006 omfatter eneretten brevpost med vekt inntil 50 gram og med pris inntil to og en halv ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev innenfor første vektklasse (20 gram).

Vedlegg: Direktiv 02/39/EF (engelsk versjon) samt gjeldende postlov og postforskrift.

Utkast til endringer i postregelverket - høring

Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Justisdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Utenriksdepartementet

Advokatfirmaet Coopers Lybrand DA
Akademikernes Fellesorganisasjon
ASG Norway AS
Budbilforeningen, v/adv. Per Chr. Frich
Cargo International AS
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den norske Fagpresses Forening
DHL International AS, Oksenøyv. 10
Distribusjonssentralen AS
Fellestransport AS
Flyselskapenes Landsforening
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbruker-Kontakt AS
Foreningen Norsk Ukepresse
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
IL-X Transportservice AS
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Landslaget for Lokalaviser
Landsorganisasjonen i Norge
Linjegods AS
Longyearbyen lokalstyre v/ Sigmund Spjelkavik
Mediabedriftenes Landsforening
Nor-Cargo AS
Norges Markedsføringsforbund
Norges Speditørforbund
Norges Taxiforbund
Norpost
Norsk Direkte Markedsføringsforening
Norsk Kommuneforbund,
Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund
Norsk Postordreforening
Norsk Presseforbund
Norske Transportbedrifters Landsforening
NSB Gods AS
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Budbil Forening, c/o Adv. firma Eckhoff, Fosmark CO. DA
Pakke-Trans AS
Posten Norge AS
Post- og teletilsynet
Statskonsult
Telenor AS
TNT Norge AS
TollpostGlobe AS
Transportbrukernes Fellesorganisasjon
Transportbedriftenes Landsforening
TS Forum Norge
UPS United Parcel Service Norway AS,
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund