Høring - Utkast til forskrift om løsning av tvister mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven

Høringsinstanser

Utkast til forskrift om løsning av tvister mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven

Lov av 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 1. juli 2006.

Etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 første ledd skal det inngås avtaler om felles lokale kontorer mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene. Kontorene skal ivareta oppgaver for etaten og kommunens oppgaver etter sosialtjenesteloven kapittel 5 (økonomisk stønad), jf. loven § 13 annet ledd. Opplysning, råd og veiledning vil være en del av kommunens oppgaver ved behandling av søknader om økonomisk stønad.

Avtalen mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal inneholde bestemmelser om lokalisering og utforming, organisering og drift, og bestemmelser om hvordan kontoret skal samhandle med representanter for kontorets brukere og med kommunens øvrige tjenestetilbud.

Det kan tas inn i avtalen at også andre kommunale tjenester skal inngå i kontoret, jf loven § 13 annet ledd, og det kan avtales at stat og kommune kan utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder, jf. loven § 14 annet ledd. Arbeids- og inkluderings­departementet vil gi forskrift om rammene for slik delegasjon.

Etter loven § 14 fjerde ledd kan departementet gi forskrift om løsning av tvister mellom etaten og kommunene. Det fremgår av Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen at hovedformålet med en tvisteløsningsordning er å sikre at de felles lokale kontorene blir etablert. Tvister vil da angå de avtalevilkår som skal gjelde mellom partene. Reglene for tvisteløsningsordningen må imidlertid også utarbeides til å gjelde generelt når det oppstår uenigheter mellom statsetaten og kommunen.

Det vedlagte utkastet til forskrift om løsning av tvister mellom Arbeids- og velferds­etaten og kommunene, legger opp til en tvungen løsning ved en sentral, parts­sammensatt tvisteløsningsnemnd, men først etter at partene har prøvd mekling lokalt ved fylkesmannen.

Hvis partene ikke klarer å komme til enighet om en avtale, skal tvisten bringes inn for fylkesmannen til mekling. Hvis det anses nødvendig for å kunne oppnå en avtale, vil fylkesmannen kunne gi sin vurdering av saken under møtet og foreslå en meklings­løsning (avtale). Fører ikke mekling fram, skal saken gå til nemndsbehandling. Har fylkesmannen foreslått en løsning på tvisten som en eller begge partene har forkastet, skal dette forslaget ikke følge saken til tvisteløsningsnemnda. Den partssammensatte nemnda skal behandle saken med utgangspunkt i partenes skriftlige framstilling av saken.

Nemnda vil ikke ha kompetanse til å bestemme at andre kommunale tjenester enn lovens minimumsløsning, nemlig økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven kapittel 5, skal inngå i det felles kontoret. Nemnda vil måtte fastsette de bestemmelser avtalen skal inneholde, jf. loven § 14 første ledd. Der uenigheten mellom partene bare gjelder enkelte avtalevilkår, vil nemndas kompetanse være begrenset til å fastsette disse som et supplement til det partene har avtalt.

Tvist om at også andre kommunale tjenester skal inngå i kontoret, og hvilke tjenester dette skal være, vil kunne bringes inn for fylkesmannen til frivillig mekling. Det samme gjelder uenighet om avtalen skal inneholde bestemmelser om å utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder (delegasjon). Oppstår det tvist mellom partene etter at avtalen er inngått eller vedtatt av nemnda, kan også uenighet om gjennomføring eller praktisering av avtalen bringes inn for fylkesmannen etter ønske fra partene. På denne måten ivaretar forslaget til forskrift også et mer generelt behov for bistand til løsning av tvister som kan oppstå i samarbeidet om det lokale NAV-kontoret.

Forskriften legger opp til at partene skal kunne inngå en avtale etter loven der det er mulig, og at en tvungen løsning kun blir benyttet når dette er nødvendig for å sikre at et felles lokalt kontor blir etablert for alle landets kommuner. Det er lagt vekt på å sikre likeverdighet mellom partene i nemndsbehandlingen, jf. forskriften § 5 annet ledd.

Etableringen av felles lokale kontorer vil skje suksessivt fram til 2010. Behovet for mekling og nemndsbehandling vil avhenge av i hvilken grad partene ikke klarer å inngå avtaler i denne perioden. Meklingsordningen vil, slik den er foreslått i utkastet til forskrift, kunne få et større sakstilfang enn den tvungne nemndsbehandlingen. Behovet for tvungen løsning ved nemndsbehandling vil vise seg over tid, idet dette vil være et resultat av at partene ikke har kommet til enighet ved avtale, til tross for gjennomført mekling. Forskriften legger således opp til at det bare i unntakstilfeller vil bli behov for en tvungen nemndsbehandling. Administrative og økonomiske konsekvenser knyttet til nemndsbehandling antas å bli beskjedne.

Forskriften er avgjørende for å sikre gjennomføring av NAV-reformen i alle kommuner.

Det er viktig at forskriften fastsettes så tidlig som mulig, og vi ber derfor om uttalelse innen 21. februar 2007. Det er ønskelig at uttalelsen også sendes pr. e-post til am@aid.dep.no.

Med hilsen

Utkast til forskrift om løsning av tvister mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven

§ 1 Virkeområde
Denne forskriften gjelder for løsning av tvister som hindrer inngåelse og gjennomføring av avtale om felles lokale kontorer mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 siste ledd.

Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal ha felles lokale kontorer som dekker alle landets kommuner. Kontoret skal ivareta oppgaver for etaten og kommunens oppgaver etter sosialtjenesteloven kapittel 5 om tildeling av økonomisk stønad, jf. loven § 13.

Det felles lokale kontoret skal opprettes ved avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen, jf. loven § 14 første ledd.

For å sikre at det opprettes felles lokale kontorer for alle landets kommuner, skal fylkesmannen mekle i tvist mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen når uenighet mellom partene hindrer at avtale blir inngått. Oppnås ikke enighet ved mekling, fastsettes de avtalevilkårene det tvistes om av en tvisteløsningsnemnd.

§ 2 Mekling
Tvistesak fremmes for fylkesmannen av Arbeids- og velferdsetaten eller av kommunen. Et interkommunalt organ eller en vertskommune som har fått delegert myndighet fra annen kommune, vil og kunne fremme tvistesak for fylkesmannen og opptre som part i saken.

Saken fremmes skriftlig og begge parter skal gi sin skriftlige framstilling av saken før mekling.

Fylkesmannen mekler i møte med begge partene til stede. Når det anses hensiktsmessig for å oppnå enighet mellom partene, vil fylkesmannen kunne gi sin vurdering av saken under møtet.

§ 3 Gjenstand for mekling
Det skal mekles for å oppnå en avtale som bestemmer lokalisering og utforming, organisering og drift av kontoret og hvordan kontoret skal samhandle med representanter for kontorets brukere og med kommunens øvrige tjenestetilbud.

Det kan også mekles for å oppnå avtale om at andre kommunale tjenester enn økonomisk stønad skal inngå i kontoret og hvilke tjenester dette skal være, jf. loven § 13 annet ledd.

Det kan også mekles for at avtalen skal inneholde bestemmelser om å utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder, jf. loven § 14 annet ledd.

Oppstår det uenighet mellom partene ved gjennomføring av avtalen, kan partene prøve å oppnå enighet ved mekling for å hindre oppsigelse av avtalen.

§ 4 Tvisteløsningsnemnd
Finner fylkesmannen at mekling ikke fører til enighet, avsluttes meklingen. Saken sendes senest innen tre uker til tvisteløsningsnemnda for avgjørelse. Det sendes samtidig kopi av disse saksdokumentene til KS og Arbeids- og velferdsdirektoratet til orientering.

Nemnda tar stilling til de forhold som partene ikke har inngått avtale om, jf. § 3 første ledd.

Saker etter § 3 annet til fjerde ledd kan ikke behandles av nemnda.

§ 5 Tvisteløsningsnemndas oppnevning og sammensetning
Tvisteløsningsnemnda skal ha en leder og to faste medlemmer med personlige stedfortredere.

Kongen oppnevner nemndas leder med stedfortreder. KS og Arbeids- og velferdsdirektoratet oppnevner ett medlem hver med stedfortredere. Nemnda oppnevnes for fire år av gangen.

Nemndas leder og stedfortreder må fylle kravene etter domstolsloven § 54 annet ledd.

Godtgjørelse til nemndas leder og medlemmer fastsettes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

§ 6 Saksbehandling mv.
Tvisteløsningsnemnda mottar tvistesak fra fylkesmannen etter at mekling mellom partene ikke har ført fram.

Nemnda behandler tvisten på grunnlag av de skriftlige fremstillinger som partene har gitt. Nemnda kan be partene om ytterligere dokumentasjon dersom det er nødvendig for sakens opplysning.

Nemndas vedtak skal, eventuelt supplert med bestemmelser avtalt mellom partene, oppfylle krav til avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen etter loven § 14 første ledd.

Nemnda skal årlig avgi rapport til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om nemndas virksomhet.

§ 7 Vedtaksførhet
Tvisteløsningsnemnda er vedtaksfør når leder og begge medlemmer eller deres stedfortredere er til stede.

Nemndas vedtak fattes ved alminnelig flertall. Det skal føres protokoll.

§ 8 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder for tvisteløsningsnemndas saksbehandling.

§ 9 Vedtakets virkning
Tvisteløsningsnemndas vedtak, eventuelt supplert med bestemmelser avtalt mellom partene, har virkning som en avtale og gjelder inntil partene inngår avtale som erstatter denne.

§ 10 Sakskostnader
Hver av partene dekker egne sakskostnader ved mekling og ved behandling i tvisteløsningsnemnda.

Kostnader til nemndas leder og medlemmer med stedforetredere dekkes av departementet

Arbeids- og velferdsdirektoratet
Departementene
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Kommunene
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Næringslivets Hovedorganisasjon
Sivilombudsmannen
Sosial- og helsedirektoratet
.