Høring - utkast til forskrift om planlegging og utøvelse av den sivile land-, luft- og kysttransportberedskap

1. INNLEDNING

Som ledd i moderniseringen av beredskapsordningene innen samferdselssektoren, foreslår Samferdselsdepartementet å nedlegge dagens Transportberedskapsorganisasjon (TBO), og erstatte denne med en mer fleksibel transportberedskapsstruktur tilpasset dagens trussel- og sårbarhetsbilde, slik det bl.a. framkommer i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet og St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid.

Nedenfor følger en orientering om bakgrunnen for forslaget og beskrivelse av dagens ordning og regelverk (kap. 2). Videre følger omtale av forslaget til ny transportberedskaps-struktur (kap. 3) og en drøfting av administrative og økonomiske konsekvenser ved dette (kap. 4). Deretter gjennomgås merknader til enkelte bestemmelser (kap. 5). Til sist følger forslag til forskrift som skal regulere den nye transportberedskapsstrukturen (kap. 6).

2. BAKGRUNN

Bakgrunnen for forslaget er behovet for å tilpasse organiseringen av transportberedskapen til det nye trusselbildet. Samferdselsdepartementet var en av oppdragsgiverne bak prosjektet ”Beskyttelse av samfunnet 4 – sårbarhetsreduserende tiltak innen transport (BAS4)”, som ble gjennomført ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og avsluttet i juni 2003. FFI konkluderte med at Samferdselsdepartementets forberedte transportberedskaps-organisasjon, TBO, ikke var egnet som kriseorganisasjon.

TBO ble opprettet ved kongelig resolusjon av 18. juli 1952, og reguleres i forskrift om planlegging, organisering og utøving av den sivile vegtransport- og kysttransportberedskap, fastsatt av Samferdselsdepartementet 8. juni 1979 med hjemmel i lov av 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings og beredskapstiltak § 24 jf. kgl. res. av 8. juni 1979, og lov av 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel, § 22.

TBO skal etter Samferdselsdepartementets nærmere bestemmelser være ansvarlig for:

• sivile veg- og kysttransporter for sivile og militære formål
• kjøretøysreparasjoner for militære og sivile formål.

TBO kan etableres gjennom kongelig resolusjon. Ved etablering av TBO vil organisasjonen sentralt bli ledet av Transporthovedledelsen (THL), som er departementets utøvende organ med ansvar for å tilrettelegge og samordne den samlede virksomhet innen TBO. THL består av 39 utpekte personer i departementet, samt medlemmer fra landsdekkende transportselskaper. Fem av fylkene har status som Transportlandsdelsledelse (TLL), med ansvar for samordning i landsdelen. Innen hvert fylke ledes TBO av en Transportfylkesledelse (TFL) som etableres av fylkeskommunen. Under hver TFL er det tilsluttet et antall transportbedrifter innen gods- og/eller persontransport, organisert som Transportsentraler (TS’er), samt prioriterte verksteder.

TBO har en lite fleksibel struktur. Den er også lite tilpasset dagens beredskapsmessige utfordringer. Den omfatter heller ikke hele transportsektoren, ved at bl.a. luftfart ikke er en del av organisasjonen.

På denne bakgrunn foreslår Samferdselsdepartementet å avvikle TBO fra 1. juli. Samtidig foreslår departementet å opprette en ny struktur for transportberedskap, regulert i en ny forskrift med hjemmel i yrkestransportloven, luftfartsloven og forsyningsloven. Gjeldende forskrift, samt instrukser og direktiver i Håndbok for Transportberedskapsorganisasjonen av 1998 foreslås opphevet i forbindelse med iverksettelsen av ny forskrift. Dette omtales i kap. 3.

3. DEN NYE TRANSPORTBEREDSKAPSSTRUKTUREN

Den nye transportberedskapsstrukturen vil bestå av Samferdselsdepartementet og departementets rådgivende beredskapsforum, og av fylkeskommunene og de av fylkeskommunene utpekte transportselskap og verksteder. Samferdselsdepartementet og fylkeskommunene skal tilrettelegge for at det er en transportberedskap ved større kriser i fred, ved beredskap og krig.

Den nye transportberedskapsstrukturen skal bygge på prinsippene om ansvar, likhet og nærhet. Strukturen skal bygge på gjeldende ansvarsforhold og den organisasjon som Samferdselsdepartementet, fylkeskommunen og tilknyttede operatører til enhver tid har.

Det er viktig at fylkeskommunen kjenner til potensielle transportbrukere og aktuelle operatører, og at disse kjenner til hverandre. I en lokal/regional krise skal fylkeskommunene etter anmodning fra førstelinjeaktører (politi mv.) bistå med faglige råd og sin transportkompetanse. Hovedregelen er imidlertid at transportbruker selv tar kontakt med operatørene for gjennomføring av transportoppdrag. Ved større eller nasjonale kriser kan Samferdselsdepartementet gi pålegg til operatører og verksteder om å utføre visse transportoppgaver.

Fylkeskommunene må også inneha kunnskap om i hvilke kriser det kan være aktuelt med ekstra transportkapasitet. Det vil derfor bli lagt stor vekt på risiko- og sårbarhetsanalyser som verktøy for å sikre en effektiv og fleksibel sivil transportberedskap tilpasset det til enhver tid gjeldende trusselbilde. Slike analyser vil også bli gjennomført på nasjonalt nivå av Samferdselsdepartementet.

Overordnet myndighet – Samferdselsdepartementet

Den nye strukturen bygger på at ansvaret for sivil transportberedskap er i Samferdselsdepartementet. Departementet ivaretar koordinering og samarbeid med de øvrige sivile og militære beredskapsmyndighetene på sentralt og regionalt nivå.

Det rådgivende forum for sivil transportberedskap

Med det formål å bistå Samferdselsdepartementet i transportfaglige spørsmål, samt å sikre nødvendig samordning på tvers av transportsektorene, foreslår departementet å etablere Det rådgivende forum for sivil transportberedskap. Forumet forutsettes ledet av Samferdselsdepartementet, og skal ha sekretariat i departementet. Forumet skal være et rådgivende fagorgan, bestående av etater og virksomheter innen transport (Statens vegvesen, Jernbaneverket og Avinor AS), samt enkelte større operatører innen veg-, bane-, sjø- og luftfartssektorene. Fylkeskommunen kan inviteres til å delta ved behov. Forumet skal ikke ha beslutningsmyndighet og forutsettes ikke tillagt operative oppgaver. Det legges opp til årlige møter, for øvrig kan hele eller deler av forumet innkalles ved behov.

Myndighet for og utøvelse av regional transportberedskap – fylkeskommunen og transportnæringen

Fylkeskommunen har ansvaret for å tilrettelegge for transportberedskapen i fylket. Fylkeskommunen skal sikre et velfungerende nettverk som også kan fungere i krisesituasjoner, gjennom å medvirke til at politi, fylkesmann, Forsvaret og andre kjenner de viktigste transportaktørene i fylket og hva disse kan bidra med. På samme måte vil fylkeskommunen gjennom sin kontakt med næringen bidra til økt bevisstgjøring om sikkerhet og beredskap. Målet er at aktørene vil stå sterkere rustet til å handle raskt i kriser med transportbehov. Virkemidler for å oppnå et slikt styrket nettverk er deltakelse i fylkesberedskapsrådet, øvelser og egne kontaktmøter.

I en fredskrise er det sannsynlig at politiet henvender seg direkte til transportørene ved behov, uten at fylkeskommunen er involvert. Hovedprinsippet i den nye strukturen er da også at markedsmekanismene skal fungere så langt det er mulig, og at operatører og verksteder skal utføre sine oppgaver med minst mulig endringer i forhold til vanlig drift. Fylkeskommunen skal i utgangspunktet kun handle på anmodning fra andre myndigheter, som politiet, fylkesmannen og Forsvaret. Fylkeskommunen skal bidra med transportfaglige råd, basert på sin kunnskap fra det daglige arbeidet innen samferdsel, samt på forespørsel formidle kontakt med operatører eller verksteder.

Fylkeskommunen skal ha oversikt over de største og viktigste transportselskapene innen gods- og persontransport i fylket, samt sentrale verksteder. Selskapene tilsluttes strukturen på frivillig basis, slik ordningen også er i dag. Med hjemmel i yrkestransportloven, forsyningsloven og luftfartsloven, kan selskapene pålegges oppgaver etter nærmere bestemmelser fra Samferdselsdepartementet. Pålegg med hjemmel i lov og forskrift vil i første rekke være aktuelt i kriser der markedet ikke lenger løser transportbehovene på tilfredsstillende måte.

Selv om det skjer en økende sentralisering innen transportbransjen, er det viktig at fylkeskommunene opprettholder kontakt med transportnæringen i fylket. Flere selskaper opererer imidlertid over fylkesgrensene, og et samarbeid mellom fylkeskommunene kan være aktuelt bl.a. i forhold til utarbeidelse av oversikter, kontaktmøter, risiko- og sårbarhetsanalyser mv. Det er likevel den enkelte fylkeskommune som har transportberedskapsansvaret i det enkelte fylket.

4. ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER

Departementet antar at forslaget til ny forskrift om planlegging og utøvelse av den sivile

land-, luft- og kysttransportberedskap vil ha minimale administrative konsekvenser. Samferdselsdepartementet har også i dag det overordnede ansvar for samferdselsberedskapen, og ivaretar kontakt med sivile og militære beredskapsmyndigheter, etater, virksomheter og fylkeskommuner. Fylkeskommunenes administrative oppgaver anses ikke å øke i forhold til i dagens ordning.

Forslaget forventes ikke å innebære vesentlige økonomiske konsekvenser. Blant annet vil fylkeskommunene som i dag kunne søke departementet om tilskudd til utgifter ved kontaktmøter, øvelser mv. med transportnæringen.

Hovedprinsippet for betaling er at bestiller/bruker av en tjeneste skal betale for tjenesten. Departementet vil ev. kompensere skjønnsmessig for merkostnader som påløper operatører og verksteder ved pålegg gitt i henhold til lov og forskrift. Dette kan også omfatte ev. indirekte kostnader som påløper operatørene og verkstedene så lenge kostnadene ikke oppveies av motsvarende fordeler.

Økt bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser innen samferdselsberedskapen, både på sentralt og regionalt nivå, samt fokus på nytte-kostnadsanalyser, kan gi grunnlag for tiltak av administrativ eller økonomisk art i framtiden. Samferdselsdepartementet vil følge opp og vurdere dette i den ordinære budsjettprosessen.

5. MERKNADER TIL BESTEMMELSENE

Nedenfor følger merknader til de enkelte bestemmelsene i utkast til forskrift.

Til § 1 Formål og virkeområde

Bestemmelsen angir forskriftens formål og virkeområde. I første ledd er begrepet ”nødvendig beredskap” benyttet. Begrepet sikrer fleksibiliteten i beredskapsarbeidet ved at departementet til enhver tid skal kunne tilpasse beredskapen til de gjeldende utfordringer og trusler som råder. I tredje ledd understrekes at operatører og verksteder skal gjennomføre sin drift uten endringer så langt det er mulig også i krisesituasjoner. Av dette følger at kjøp og salg av tjenester skjer i tråd med markedsmekanismene (jf. § 17, første ledd).

Til § 2 Definisjoner

Bestemmelsens bokstav a) definerer hva som ligger i den nye transportberedskapsstrukturen. Begrepet ”struktur” er valgt, da det ikke lenger er snakk om en fast organisasjon, men i større grad et nettverk av de aktører som har en rolle innen den sivile transportberedskap. I begrepet ligger også en større fleksibilitet, da aktørenes tilslutning kan endres, etter tilpasning til gjeldende risiko- og sårbarhetsbilde. Ved å gå bort i fra begrepet ”organisasjon”, markeres også et skille i forhold til TBO.

I § 2 bokstav b) gis det en definisjon av begrepet ”operatører”. Med ”operatører” menes flere ulikartede aktører, også grupper som ikke hovedsakelig har transportfunksjoner. ”Operatører” er videre en betegnelse som i dag benyttes av flere bransjer og anses således kjent blant aktørene.

Til § 3 Overordnet myndighet

Bestemmelsen omhandler Samferdselsdepartementets rolle som ansvarlig myndighet for den sivile transportberedskapen.

I henhold til annet ledd skal koordinering med andre departementer i krisesituasjoner skje på departementsnivå. Justis- og politidepartementet har en samordningsfunksjon for sikkerhet og beredskap i sivil sektor og kan få en samordningsrolle i kriser. Forsvarsdepartementet har tilsvarende viktige rolle i beredskap og krig. Nærings- og handelsdepartementet er en viktig samarbeidspartner innen bl.a. logistikk, og det forutsettes samarbeid med Olje- og energidepartementet i tilknytning til drivstoffrasjonering. Samferdselsdepartementet ivaretar også kontakten mot det regionale nivået, i første rekke ved fylkeskommunene.

I henhold til tredje ledd skal departementet oppnevne og lede Det rådgivende forum for sivil transportberedskap. Det rådgivende forum for sivil transportberedskap er nærmere beskrevet under punkt 3 i høringsnotatet og regulert i kapitel III i utkast til forskrift.

Til § 4 Myndighet for regional transportberedskap

Med regional transportberedskap menes fylkeskommunal transportberedskap. Fylkeskommunen er ansvarlig for å tilrettelegge for transportberedskapen i fylket. Fylkeskommuner kan samarbeide om oppgaver de finner hensiktsmessige, f.eks. kontaktmøter, ROS-analyser mv.

I henhold til bestemmelsens annet og tredje ledd skal fylkeskommunen ikke være førstelinje ved kriser, politiet har ved slike tilfeller det operative ansvaret. I fredstid skal fylkeskommunen søke samarbeid med øvrige beredskapsmyndigheter, som politimester og fylkesmann, samt mot transportnæringen. I en krise skal fylkeskommunen i utgangspunktet kun handle på anmodning/forespørsel fra beredskapsmyndighetene. I forskriftsutkastet er betegnelsen ”politimyndigheter” benyttet. Departementet ønsker høringsinstansenes synspunkter på begrepsbruken, ev. forslag til et annet begrep.

Fylkeskommunen skal på anmodning bidra med transportfaglige råd, basert på sin transportkunnskap, samt på anmodning formidle kontakt med operatører og verksteder. I formidlingskravet ligger at fylkeskommunen ikke selv skal ha en aktiv rolle innenfor transportplanleggingen, men ved behov knytte ulike aktører sammen, og henvise dem til rette vedkommende eller myndighet.

Etter fjerde ledd kan fylkeskommunen innkalles til Det rådgivende forum for sivil transportberedskap. Fylkeskommunen vil ikke inngå som fast medlem, men innkalles ved behov. Det rådgivende forumet skal først og fremst bestå av etater og virksomheter innen transport.

Til § 5 Alminnelige plikter

Denne bestemmelsen fastslår de alminnelige oppgaver fylkeskommunen skal ivareta i forbindelse med transportberedskap. Oppgavene innebærer i stor grad en videreføring av tidligere transportberedskapsoppgaver i henhold til gjeldene rett, men bestemmelsene som følger av bokstav a) og b) er nye.

Etter § 5 bokstav a) skal fylkeskommunene utarbeide og oppdatere risiko og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) innen transportberedskap, etter nærmere retningslinjer fastsatt av departementet. ROS-analyser er et velegnet verktøy for å tilpasse transportberedskapen til de regionale utfordringer, både ved å avdekke hvilke typer kriser som kan utløse transportbehov, hvilke typer transportbehov det dreier seg om og hvordan organiseringen gjøres mest hensiktsmessig. Departementet vil gi nærmere retningslinjer for kravene til ROS-analyser. Retningslinjene vil bl.a. basere seg på resultatene fra et pilotprosjekt i Hordaland fylkeskommune som gjennomføres våren 2005.

Etter § 5 bokstav b) skal det være en årlig gjennomgang av transportberedskapsbehovene i fylket. Politiet, fylkesmannen og/eller andre etater, virksomheter og operatører gis med dette en årlig anledning til å komme med innspill til justeringer. Bestemmelsen skal ikke forstås slik at det er et krav om å gjennomføre årlige ROS-analyser fylket.

Etter § 5 bokstav c) skal fylkeskommunene ha tilgjengelig oversikt over aktuelle transportselskap (innenfor gods- og persontransport) og verksteder som antas å ha en beredskapsmessig betydning, både i fredskriser, ved beredskap og krig. Det kan søkes om fritak eller utsettelse for fremmøte ved mobilisering for personell i selskaper og verksteder og fritak for rekvisisjon av kjøretøy/fartøy, jf. § 5 bokstav d).

I TBO ble de tilsluttede verkstedene delt inn i tre prioriteringsgrupper etter antatt betydning ved beredskap og krig, og det var forberedt prioritetsbevis hos fylkeskommunene. Denne inndelingen foreslås ikke videreført i den nye strukturen. Nytt forslag er at fylkeskommunene skal ha en oversikt over de verksteder som er viktige for de største operatørene i fylket, og som kan forutsettes å dekke sivile og militære behov for kjøretøyreparasjoner. Hvis den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at det er behov for en bredere ordning med prioritetsinndeling, og Forsvaret anmoder om det ut i fra sine behov, vil Samferdselsdepartementet gi nærmere retningslinjer til slik prioritetsinndeling jf. § 18.

Bestemmelsen i § 5 bokstav d) er en videreføring av gjeldende ordning hvor fylkeskommunene administrerer fritaksordningene for personell og kjøretøy/fartøy. Fylkeskommunene administrerer fritaksordningene ut mot operatørene og verkstedene. Fritaksordningen for personell tilsier at personell som ikke lett kan erstattes i sivile stillinger, kan få fritak eller utsettelse for fremmøte ved mobilisering. Ordningen med fritak for rekvisisjon av kjøretøy/fartøy bygger på at spesielle sivile yrkesgrupper, etater og bedrifter som er livsviktige for det sivile samfunn i størst mulig grad skal beholde sine kjøretøy ved beredskap eller mobilisering. Forsvaret har varslet at det arbeides med en forenkling av omtalte fritaksordninger.

I henhold til § 5 bokstav e) skal fylkeskommunene årlig avholde kontaktmøter for å sikre kontinuitet og gjensidig oppdatert informasjonsutveksling. Slike kontaktmøter er viktige i den nye strukturen. Den nye strukturen forutsetter økt kontakt med bl.a. fylkesmann og politimyndigheter for å styrke nettverket mellom aktørene. I tillegg skal transportberedskapen tilpasses de behov og utfordringer som fylkesmann, politi og Forsvaret definerer, og som vil framgå av framtidige ROS-analyser i fylkene.

Beredskapsøvelser er regulert i § 5 bokstav g). Etter denne bestemmelsen skal fylkeskommunene delta i relevante øvelser på anmodning fra sivile og militære beredskaps- myndigheter. Departementet foreslår med dette å gå bort i fra dagens ordning med faste øvelsesdirektiv som Møte- og øvelsesdirektiv for Transportberedskapsorganisasjonen i fylkeskommunen (1.1.2001-31.12.2004).

Til § 6 Særskilte plikter ved beredskap og krig

Bestemmelsen § 6 bokstav a) omhandler fylkeskommunens særskilte plikter ved beredskap og krig og er utformet med hjemmel i lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings og beredskapstiltak (forsyningsloven) kap. II. Samferdselsdepartementet har med dette hjemmel til å gi pålegg til fylkeskommunen knyttet til forsvarsberedskap. Ved varsel om en opptrapping i trusselbildet, kan det være nødvendig å planlegge og å gjennomføre spesielle tiltak.

Bestemmelsen § 6 bokstav b) er en videreføring av beredskapsbestemmelser med bakgrunn i lov av 15. desember 1950 om særskilte rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold § 3 første ledd. Departementet ønsker høringsinstansenes synspunkter på om denne bestemmelsen fortsatt anses relevant.

Til § 7 Nærmere om avtaler

Det skal normalt ikke være nødvendig å inngå spesielle avtaler for planlegging og utførelse av beredskapsoppdrag, da hovedprinsippet i den nye strukturen er at kjøp av tjenester skjer på vanlig måte (bestiller betaler). Bestemmelsen åpner imidlertid for at fylkeskommunene kan inngå slike avtaler, hvis det ut i fra f.eks. ROS-analyser eller gjennom samarbeid med politiet eller Forsvaret, viser seg at det er behov for særskilt kompetanse eller ressurser som bør sikres gjennom avtaler. Slike avtaler skal kun omhandle operatørenes planleggingsplikt. Fylkeskommunen står ikke ansvarlig for kostnader forbundet med eventuelle oppdrag, jf. § 17 annet ledd.

Til § 8 Dokumentasjon

Etter denne bestemmelsen kan fylkesmannen, gjennom sin tilsynsrolle for beredskapsarbeidet i fylket, og Samferdselsdepartementet, be fylkeskommunene om statusrapporter og annen dokumentasjon på at beredskapsoppgavene følges. Rapporteringsskjemaer etter Møte- og øvelsesdirektiv for Transportberedskapsorganisasjonen i fylkeskommunen (1.1.2001-31.12.2004) vil ikke lenger bli benyttet.

Til § 9 Krav til operatører og til § 10 Krav til verksteder

Som angitt i forskriftens formålsbestemmelse er prinsippet at normale anskaffelsesmetoder skal benyttes så langt det er mulig. Rekvisisjoner og pålegg er kun tenkt benyttet hvis markedsmekanismene svikter.

Til § 11 Reservedelsberedskap

Den tidligere ordningen med reservedelslagring ble avsluttet høsten 2004, og Samferdselsdepartementet er i ferd med å etablere en ny ordning. Både tidligere ordning og forslag til ny ordning omhandler kun reservedeler for motorvogner. Det følger av forslaget til § 11 at man kan bygge opp lagerordninger ved behov. Slike behov vil f.eks. kunne oppstå ved endringer i det sikkerhetspolitiske bildet, eller på anmodning fra Forsvaret.

Til § 12 Drivstoffrasjonering

Olje- og energidepartementet har det overordnede ansvaret for en eventuell drivstoffrasjonering og har tidligere signalisert at denne ordningen ligger i bero. Det følger av § 12 at Samferdselsdepartementet er kontaktpunkt i tilfelle en rasjonering finner sted, og at fylkeskommunene ikke pålegges å planlegge for dette med mindre det gis nærmere retningslinjer.

Til § 13 Formål

Bestemmelsen angir formålet til Det rådgivende forum for sivil transportberedskap, det vises for øvrig til omtalen av forumet i høringsnotatet punkt 3.

Til § 14 Sammensetning

Bestemmelsens annet ledd angir sammensetningen av Det rådgivende forumet for sivil transportberedskap. For å oppnå fleksibilitet, er det sentralt at de aktører som til enhver tid berøres mest av en krise, kan innkalles

Forumet skal ha en faglig rådgivende funksjon og være basert på næringen. Koordineringen med Forsvaret, departementene og andre skjer på andre arenaer på departementsnivå, jf. merknaden til forskriftens § 3.

Samferdselsdepartementet foreslår at luftfartssektoren blir inkludert i forumet for å kunne vurdere alle transportsektorene i sammenheng. Samferdselsdepartementet vurderer det slik at forslaget om å inkludere luftfartssektoren ikke strider mot beslutningen som følger av kongelig resolusjon av 1. august 1980 om disponering av sivile lufttransportressurser ved beredskap og krig. I nevnte kongelige resolusjon framgår det at Forsvarsdepartementet i samråd med Samferdselsdepartementet kan etablere en lufttransportledelse som skal tre i funksjon ved krigsberedskap eller andre ekstraordinære kriseforhold. Lufttransportledelsen skal ha ansvaret for disponeringen av sivile lufttransportressurser (unntatt de sivile fly som måtte være forberedt rekvirert av Forsvaret i fred eller bli rekvirert i krig), og vil være underlagt forsvarssjefen. Etablering av lufttransportledelsen inngår også som et tiltak i Sivilt beredskapssystem (SBS).

Til bestemmelsens tredje ledd om fylkeskommunenes eventuelle deltakelse vises til omtalen av forskriftens § 4 fjerde ledd.

Til § 15 Virksomhet

For å sikre kontinuitet og gjensidig oppdatert informasjonsutveksling, foreslås det at Det rådgivende forum møtes minst en gang årlig, jf. første ledd. Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til slike møter.

Etter bestemmelsens annet ledd kan hele eller deler av forumet innkalles ved behov. Med dette ønsker departementet å sikre fleksibilitet i krisesituasjoner, der de som er mest berørt også er de som blir innkalt for råd og informasjonsutveksling. Med ordlyden ”innkalt” menes ikke nødvendigvis at aktørene sitter fysisk i samme rom, kommunikasjon kan også foregå via telefon, kryptomobiltelefon mv. Ofte vil det være slik at kriseledelsen i en virksomhet bør være i - og håndtere krisen i - sin virksomhet.

Til § 16 Unntak

Innholdet i bestemmelsen er en videreføring av innholdet i § 2 tredje ledd i forskrift

8. juni 1979 om planlegging, organisering og utøving av den sivile vegtransport- og kysttransportberedskap. Det synes hensiktsmessig å videreføre unntaket, da de nevnte aktørene har definerte oppgaver i kriser, beredskap og krig.

Til § 17 Kompensasjon

Hovedprinsippet er at den som bestiller en tjeneste skal betale for den. Bestemmelsen bygger på luftfartsloven § 13-9 andre ledd og skal forstås på samme måte som nevnte bestemmelse.

Bestemmelsens tredje ledd åpner for at Samferdselsdepartementet kan gi skjønnsmessig kompensasjon. Dette vil også kunne omfatte indirekte kostnader.

Til § 18 Utfyllende bestemmelser

I henhold til § 18 kan departementet gi nærmere bestemmelser til presiseringer, utfyllinger og gjennomføring av forskriftens enkelte bestemmelser.

Til § 19 Ikrafttreden mv.

Forskriften foreslås å tre i kraft 1. juli 2005, og med det etableres den nye strukturen for transportberedskap. Samtidig oppheves forskrift av 8. juni 1979 med senere endringer om planlegging, organisering og utøving av den sivile vegtransport- og kysttransportberedskap. I forbindelse med ev. ikrafttredelse av forskriften vil det bli fremmet en kongelig resolusjon som formelt opphever TBO.

6. FORSLAG TIL NY FORSKRIFT

UTKAST TIL FORSKRIFT OM PLANLEGGING OG UTØVELSE AV DEN SIVILE

LAND-, LUFT- OG KYSTTRANSPORTBEREDSKAP

Fastsatt av Samferdselsdepartementet xx. juli 2005 med hjemmel i lov av 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak § 24 jf. § 2, lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport § 37 og lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 13-9

Kap. I Innledende bestemmelser

§ 1 Formål og virkeområde

Forskriftens formål er å gi grunnlag for å sikre en nødvendig nasjonal sivil transportberedskap under fredskriser, beredskap og krig.

Forskriften gjelder fylkeskommuner, operatører, verksteder og importører og forhandlere av transportmateriell eller deler til transportmateriell. 1Jf. lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport § 10 og lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart kap. 1

Operatører og verksteder skal så langt det er mulig utføre sine oppgaver ved krise, beredskap og krig med minst mulig endringer i forhold til vanlig drift.

§ 2 Definisjoner

1. Med transportberedskapsstrukturen menes ordningen av de aktører som har en særskilt rolle innen den sivile transportberedskap, og som samordner kapasitet innen den nasjonale transportberedskap. Strukturen omfatter Samferdselsdepartementet, Det rådgivende forum for sivil transportberedskap og fylkeskommuner, samt utpekte operatører og verksteder.
2. Med operatører menes løyvehavere 2Jf. lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport kap. 2 og andre som eier eller bruker motorvogner for gods- eller persontransport, målepliktig fartøy, luftfartøy og landingsplass og statens jernbanetrafikkselskap eller jernbanetrafikkselskap der statens jernbanetrafikkselskap eier over halvparten av selskapet.

Kap. II Planlegging og utøving av transportberedskapsoppgaver under fredskriser, beredskap og krig

§ 3 Overordnet myndighet

Departementet har det overordnede ansvaret for å sikre og tilrettelegge for en nødvendig nasjonal sivil transportberedskap.

Departementet skal ivareta kontakten med sivile og militære beredskaps- og forsyningsmyndigheter, etater, virksomheter og fylkeskommuner.

Departementet skal oppnevne og lede Det rådgivende forum for sivil transportberedskap. 3Jf. kap. III

§ 4 Myndighet for regional transportberedskap

Fylkeskommunen har ansvar for å sikre og tilrettelegge for en nødvendig og regionalt tilpasset sivil transportberedskap i fylket.

Fylkeskommunen skal samarbeide med fylkesmann, politimyndighet, transportnæringen og andre sivile og militære myndigheter for en best mulig koordinert sivil transportberedskap.

Fylkeskommunen skal bidra med transportfaglige råd, og på anmodning fra departement, fylkesmann, politimyndighet eller andre sivile eller militære myndigheter formidle kontakt med operatører og verksteder. 4Jf. § 5 bokstav c)

Fylkeskommunen kan ved behov innkalles til møte med Det rådgivende forum for sivil transportberedskap. 5Jf. kap. III

§ 5 Alminnelige plikter

Fylkeskommunen skal:

1. Utarbeide og oppdatere risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for transportberedskapen i fylket etter nærmere retningslinjer.
2. Årlig avklare fylkets transportberedskapsbehov basert på ROS-analyser.
3. Utpeke og føre oversikt over de operatører og verksteder, herunder deres personell og transportmateriell, som kan tilsluttes transportberedskapsstrukturen. 6Saml lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings og beredskapstiltak § 24 bokstav f), jf. § 2 bokstav i)
4. Administrere fritaks- og utsettelsesordninger etter nærmere retningslinjer. 7Jf. Forskrift 9. august 1974 nr. 6 om fritak mv. ved mobilisering og Tjenestereglement for Forsvaret undergruppe 523, og Teknisk Håndbok TH 100-12 om Rekvirering og mobdisponering av sivile kjøretøy av 2003<br >
5. Årlig avholde kontaktmøter med operatører og andre samarbeidsparter.
6. Delta i fylkesberedskapsrådet. 8Jf. forskrift 21. september 1979 nr. 9789 om instruks for fylkesmennenes beredskapsarbeid
7. Delta i beredskapsøvelser etter anmodning fra departement, fylkesmann, politimyndighet eller Forsvaret.

§ 6 Særskilte plikter ved beredskap og krig

Fylkeskommunen skal etter pålegg fra departementet:

1. Iverksette planlegging og gjennomføring av tiltak som ledd i utbyggingen av landets forsvarsberedskap, jf. forsyningsloven kap. II, § 26 bokstav c).
2. I samarbeid med arbeidskraftmyndighetene vurdere behovet for tilføring av arbeidskraft til operatører, verksteder og delelager. 9Jf. lov av 15. desember 1950 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold § 3, 1. ledd

§ 7 Nærmere om avtaler

Fylkeskommunen kan etter behov inngå nærmere avtaler med operatører og verksteder for planlegging og utførelsen av beredskapsoppdrag. Fylkeskommunen skal orientere Departementet om slike avtaler.

§ 8 Dokumentasjon

Fylkeskommunen skal på anmodning fra Departementet eller fylkesmann fremlegge dokumentasjon på at pliktene i henhold til forskriften er ivaretatt.

§ 9 Krav til operatører

Operatører skal under ekstraordinære forhold være forpliktet til å stille transportkapasitet til disposisjon etter pålegg fra Departementet. 10Jf. kap. IV § 17

§ 10 Krav til verksteder

Verksteder skal under ekstraordinære forhold være forpliktet til å stille reparasjons- og lagerkapasitet til disposisjon etter pålegg fra Departementet. 11Jf. kap. IV § 17

§ 11 Reservedelsberedskap

Departementet kan etter nærmere avtale pålegge importører og forhandlere av reservedeler å opprette beredskapslagre av reservedeler for motorvogner, målepliktig fartøy, luftfartøy og jernbane.

§ 12 Drivstoffrasjonering

Departementet har myndighet til egentildeling av drivstoff, og kan ved behov delegere slik adgang til operatører. 12Olje- og energidepartementet har det overordnede ansvar for drivstoffberedskapen, jf. Instruks for Beredskapsorganisasjonen for drivstofforsyningen av 1. mai 2003

Kap. III Det Rådgivende Forum for sivil transportberedskap

§ 13 Formål

Det rådgivende forum for sivil transportberedskap er et rådgivende organ for Departementet og berørte myndigheter med det formål å tilrettelegge for en nasjonal sivil transportberedskap.

§ 14 Sammensetning

Det rådgivende forum for sivil transportberedskap ledes av Departementet som også er sekretariat.

Det rådgivende forum for sivil transportberedskap skal være sammensatt av representanter fra etater, virksomheter og operatører, samt ved behov fra verksteder.

Fylkeskommuner kan innkalles til møte ved behov. 13Jf. kap. II, § 4, 4. ledd

§ 15 Virksomhet

Det rådgivende forum for sivil transportberedskap møtes årlig etter innkalling fra Departementet.

Hele eller deler av Det rådgivende forum for sivil transportberedskap kan innkalles ved behov.

Kap. IV Forskjellige bestemmelser

§ 16 Unntak

Transporter som gjennomføres med egne kjøretøyer/fartøyer av Forsvaret, Sivilforsvaret, politiet, Beredskapsorganisasjonen for drivstofforsyningen og helsevesenet (ambulansetjenesten) er unntatt ansvar og plikter etter denne forskrift.

§ 17 Kompensasjon

Pålagte eller avtalebestemte oppdrag ved fredskriser, beredskap og krig utføres av operatører og verksteder omfattet av denne forskrift mot betaling fra vedkommende bruker eller bestiller av tjenesten.

Fylkeskommunen er ikke ansvarlig for eventuelle utgifter operatører og verksteder pådrar seg ved utførelsen av pålagte eller avtalebestemte oppdrag. Slike utgifter dekkes etter nærmere avtale av vedkommende bruker eller bestiller av oppdraget.

Medfører et pålegg vesentlige kostnader for den det er rettet mot, og disse ikke oppveies av motsvarende fordeler, skal Departementet fastsette et rimelig vederlag for dette.

§ 18 Utfyllende bestemmelser

Departementet kan gi nærmere bestemmelser til presisering, utfylling og gjennomføring av denne forskriften.

§ 19 Ikrafttreden m.m.

Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2005.

Samtidig oppheves forskrift av 8. juni 1979 med senere endringer om planlegging, organisering og utøving av den sivile vegtransport- og kysttransportberedskap.

Avinor AS

Bertel O. Steen A/S

Departementene

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Flyselskapenes Landsforening

Forsvarets logistikkorganisasjon, driftsdivisjon Log ops

Fylkeskommunene

Fylkesmennene

Harald A. Møller AS

Jernbaneverket

Kystdirektoratet

Kysteskadren

Logistikk- og transportindustriens Landsforening

Luftfartstilsynet

MAN Last og Buss AS

Norges Lastebileier-Forbund

Norsk Scania AS

NSB AS

Oslo kommune, Samferdselsetaten

Rederienes Landsforening

Statens jernbanetilsyn

Statens Vegvesen

Transportbedriftenes Landsforening

Vernepliktsverket

Volvo Norge AS