Høring - utkast til lov om folkehøgskoler

Høringsnotat - UTKAST TIL LOV OM FOLKEHØGSKOLER

1. Bakgrunn for loven

Det juridiske rammeverket for folkehøgskolen er lov av 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar, forskrift av 27. desember 1991 og forskrift av 20. desember 1996 vedrørende tilskudd, regnskap, revisjon og kontroll.

Endring av generelle juridiske rammebetingelser i forvaltning generelt og opplæring spesielt, og endring og utvikling i skoleslaget, har nødvendiggjort en gjennomgang av det juridiske rammeverket for folkehøgskolen med tanke på revisjon og forenkling av lov og forskrifter.

Regjeringen oppnevnte 10. mars 2000 et utvalg til å utrede folkehøgskolens rolle og plass i utdanningssystemet og samfunnet. Utvalget ble også bedt om å vurdere behov for og foreslå endringer i folkehøgskolens juridiske og økonomiske rammeverk. Utvalget la fram sin utredning 2. mai 2001, NOU 2001: 16 Frihet til mangfold - Om folkehøgskolens rammevilkår.

Utvalget mener at folkehøgskolen skal

• beholde sin pedagogisk frihet, uten eksamen og krav til pensum gitt av utenforliggende instanser
• fortsatt legge vekt på allmenndanning og folkeopplysning og bidra aktivt til gjennomføring av Kompetansereformen ved å utvikle kortkurstilbud rettet mot lokalsamfunnet, arbeidslivet og grupper som har behov for fleksibel og tilrettelagt opplæring
• være aktive i forhold til samfunnet og andre skoleslag når det gjelder å fremme kunnskap om og forståelse for demokrati, det flerkulturelle samfunnet og menneskerettigheter
• være kulturelle kraftsentere gjennom å formidle møte med levende og folkelig kultur, og ved å gi elevene impulser til å bli aktive deltakere i kulturlivet

Når det gjelder kvalitetsutvikling og evaluering, mener utvalget at

• ansvaret for dette skal ligge på den enkelte skole
• det innføres krav om at folkehøgskolene etablerer ordninger for selvevaluering som ledd i arbeidet med kvalitetssikring
• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet skal foreta en evaluering av kvalitetssikringssystemet minst hvert tredje år

Presisering av kvalitetssikring henger sammen med den generelle utviklingen i utdanningssystemet, og utvalgets forslag om at tilsynsmannsembetet skal avvikles.

Utvalget foreslår at en egen lov om folkehøgskoler opprettholdes, og at den omfatter følgende punkter:

• Formål
• Vilkår for godkjenning og tilskudd
• Prinsipper for tilskudd og rapport- og kontrollsystem
• Styre, daglig ledelse av skolene og rådsorganer
• Om disiplinærforhold og reaksjonsmuligheter
• Om brudd på lovens bestemmelser

Når det gjelder offentlig tilskudd, foreslår utvalget at det i sin helhet skal håndteres av staten, og ikke som i gjeldende lov fordeles med 5/6 på stat og 1/6 på fylke.

Utredningen ble sendt på høring 30.05.01 med svarfrist 1. oktober 2001. Det kom inn ca. 80 høringsuttalelser, og vel 20 av disse hadde ingen merknader.

Det er i høringsrunden generell tilslutning til utvalgets prinsipielle syn på skoleslaget og plassering i utdanningslandskapet.

Det er videre massiv oppslutning om utvalgets forslag om fortsatt å forankre skoleslaget i egen lov.

Det foreliggende lovutkastet bygger i det alt vesentlige på prinsipp og forslag i utredningen. I spørsmål om tilskuddsmodell deler utvalget seg i et flertall og et mindretall. Departementets lovutkast tar utgangspunkt i flertallsforslaget. Utvalgets forslag om å la hele tilskuddet håndteres av staten er tatt til følge.

I forhold til gjeldende lov representerer utkastet en klar reduksjon og forenkling, og vektlegger primært vilkår for godkjenning og tilskudd. Prinsippet med selvevaluering og ekstern evaluering setter fokus på kvalitetsutvikling.

2. Administrative og økonomiske konsekvenser

Det foreliggende lovutkast innebærer, blant annet ved avvikling av tilsynsmannsembetet, en reduksjon i departementets administrative forvaltningsoppgaver overfor folkehøgskolene. Ansvaret for kvalitetsutvikling legges på den enkelte skole. Dette er foreslått gjennomført ved årlige, offentlig tilgjengelige selvevalueringer, og periodiske eksterne evalueringer som Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet skal ha ansvar for.

Den enkelte skole gis større frihet til å organisere administrasjon og ledelse, og lovhjemling av interne råd faller bort.

Fylkenes økonomiske engasjement i folkehøgskolen er forslått opphevd, og det offentlige tilskuddet foreslås i sin helhet håndtert av staten. Dette representerer en administrativ forenkling.

De endringer som er foreslått i de juridiske og økonomiske rammevilkår forutsettes gjennomført innenfor nåværende budsjettramme. Forslaget får derfor ingen økonomiske konsekvenser. Dersom endret tilskuddsmodell innebærer overgangsordninger, vil dette kunne kreve økt ramme i overgangsperioden.

3. Utkast til lov om folkehøgskoler

Forslag til lovtekst:

§ 1 Lovens formål

Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøgskoler i Norge.

Folkehøgskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter

denne lovs § 2 kan bruke folkehøgskolenavnet.

Merknader til § 1:

Staten skal forvalte det offentlige tilskuddet. Offentlig tilskudd er i dag delt med 5/6 på stat og 1/6 på fylkeskommune. Det er bare skoler som får offentlig tilskudd som har rett til å bruke folkehøgskolenavnet, og det er et krav at folkehøgskole skal være med i skolens offisielle navn.

Forslag til lovtekst:

§ 2 Vilkår for godkjenning

Departementet godkjenner en skole for tilskudd. For at en skole skal kunne godkjennes, må følgende vilkår oppfylles:

• Skolen skal være et eksamensfritt supplement til det offentlige utdanningssystemet
• Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet, og minst 85 prosent av elevene på hovedkurset må bo på internatet
• Skolen skal ha minst 35 elever i gjennomsnitt over fire år
• Skolen skal ha minst ett hovedkurs av varighet minimum 16.5 uker, og minst 50 prosent av den samlede virksomheten skal komme fra hovedkurs
• Skolen skal ha en pedagogisk og administrativ ledelse
• Skolen skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Elever og tilsatte skal være sikret representasjon og rettigheter. Styret skal føre tilsyn med skolens drift, og tilsette og si opp skolens personale. Et mindretall kan klage på vedtak. I spørsmål som gjelder verdigrunnlag, mål og disiplinærsaker er skoleeier klageinstans. I forvaltningssaker er departementet eller den departementet delegerer forvaltningsansvaret til klageinstans. Videre gjelder kapitlene IV, V og VI i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningslova)

• Eier står for daglig drift og fastsetter hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift
• Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling, og årlig utarbeide en selvevalueringsrapport som er offentlig tilgjengelig. De tilsatte og elevene skal sikres medvirkning i selvevalueringsprosessen. Rapporten skal sendes til den instans som står for den løpende kontroll av virksomheten. Departementet har ansvaret for at det blir gjennomført eksterne evalueringer av skolenes prosedyrer for selvevaluering og kvalitetsutvikling
• Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være av en slik karakter at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv

Merknader til § 2:

Loven er ikke en rettighetslov, men definerer de vilkår som må være oppfylt for at godkjenning for tilskudd skal kunne vurderes. Vilkårene for godkjenning er de formelle kriterier som kjennetegner en folkehøgskole, og som derfor må være oppfylt for at staten skal kunne godkjenne skoler for tilskudd. I tillegg må det være rom i budsjettet for tilskuddet.

Til strekpunkt 1 og 2:

Formell eksamen er ikke forenlig med tilskuddsberettiget folkehøgskoledrift, og internatet betraktes som en integrert del av skolenes læringsprogram.

Til strekpunkt 4:

Folkehøgskolene kan ikke være rene kortkurssenter, og hoveddelen av virksomheten må komme fra kurs av varighet minimum 16.5 uker. Dette punktet opphever ikke gjeldende dispensasjoner gitt i forhold til kravet om at minst 50 % av den samlede virksomheten skal komme fra hovedkurs.

Til strekpunkt 5:

Departementet mener det er opp til skolene og skoleeierne å bestemme ledelsesstrukturen på de enkelte skolene.

Til strekpunkt 6 og 7:

Bestemmelsen om at skolen skal ha et styre som er ansvarlig for skolens drift, er et av vilkårene for godkjenning for tilskudd. Innenfor betingelsen av at demokratiske rettigheter for elever og tilsatte blir ivaretatt, avgjør skoleeier selv sammensetningen av styret. Elevers og tilsattes rettssikkerhet er ivaretatt gjennom klageadgangen, som også gjelder eventuelle lokale styringsmodeller. Selv om det på grunn av folkehøgskolens spesielle form og arbeidsmåte er nødvendig å vurdere behovet for et råd som kan ta avgjørelser i saker som gjelder både pedagogiske og sosiale spørsmål ved skolene, lovhjemles ikke et slikt organ. I likhet med spørsmålet om skolens ledelse, må også dette avgjøres av den enkelte skole.

Til strekpunkt 8:

Prosedyrer for selvevaluering er et vilkår for tilskudd. Det er selve utviklingsaspektet som skal vektlegges i dette arbeidet. Skolene skal gjennomføre en årlig selvevaluering som skal være offentlig tilgjengelig. Departementet har ansvaret for at det blir gjennomført eksterne evalueringer av skolenes arbeid med kvalitetsutvikling.

Forslag til lovtekst:

§ 3 Bortfall av tilskudd

Dersom vilkår for godkjenning og tilskudd ikke lenger oppfylles, faller tilskuddet bort.

Merknad til § 3:

Tilskuddet er betinget av drift som oppfyller de kriterier loven definerer, blant annet et minimumsomfang, og faller bort om kriteriene ikke blir oppfylt.

Forslag til lovtekst:

§ 4 Tilskudd

Tilskuddet er i hovedsak aktivitetsbasert. Tilskuddsmodellen fastsettes i forskrift.

Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen.

Merknader til § 4:

Tilskuddet er i hovedsak aktivitetsbasert, og tilskuddsmodellen gir prinsipper for beregning av tilskudd innenfor den bevilgede ramme. Selve tilskuddsmodellen vil bli beskrevet i forskriften. Bevilgningen til folkehøgskolen er en rammebevilgning som relateres til elevtall og tilgang og avgang på skoler.

Forslag til lovtekst:

§ 5 Forskrifter

Departementet kan gi nærmere forskrifter om kursordninger og kontroll.

Merknad til § 5:

Det er nødvendig at departementet har forskriftskompetanse på operasjonalisering av tilskuddsmodellen, de formelle rammer og krav omkring kursvirksomheten og praktisk utforming av kontroll.

Forslag til lovtekst:

§ 6 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra 1. januar 2003.

Forslag til lovtekst:

§ 7 Opphevelse av andre lover

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, oppheves lov av 8. juni 1984 nr 64 om folkehøgskolar.

VEDLEGG 1:

Utkast til lov om folkehøgskoler

§ 1 Lovens formål

Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøgskoler i Norge.

Folkehøgskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter

denne lovs § 2 kan bruke folkehøgskolenavnet.

§ 2 Vilkår for godkjenning

Departementet godkjenner en skole for tilskudd. For at en skole skal kunne godkjennes, må følgende vilkår oppfylles:

• Skolen skal være et eksamensfritt supplement til det offentlige utdanningssystemet
• Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet, og minst 85 prosent av elevene på hovedkurset må bo på internatet
• Skolen skal ha minst 35 elever i gjennomsnitt over fire år
• Skolen skal ha minst ett hovedkurs av varighet minimum 16.5 uker, og minst 50 prosent av den samlede virksomheten skal komme fra hovedkurs
• Skolen skal ha en pedagogisk og administrativ ledelse
• Skolen skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Elever og tilsatte skal være sikret representasjon og rettigheter. Styret skal føre tilsyn med skolens drift, og tilsette og si opp skolens personale. Et mindretall kan klage på vedtak. I spørsmål som gjelder verdigrunnlag, mål og disiplinærsaker er skoleeier klageinstans. I forvaltningssaker er departementet eller den departementet delegerer forvaltningsansvaret til klageinstans. Videre gjelder kapitlene IV, V og VI i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningslova)

• Eier står for daglig drift og fastsetter hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift
• Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling, og årlig utarbeide en selvevalueringsrapport som er offentlig tilgjengelig. De tilsatte og elevene skal sikres medvirkning i selvevalueringsprosessen. Rapporten skal sendes til den instans som står for den løpende kontroll av virksomheten. Departementet har ansvaret for at det blir gjennomført eksterne evalueringer av skolenes prosedyrer for selvevaluering og kvalitetsutvikling
• Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være av en slik karakter at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv

§ 3 Bortfall av tilskudd

Dersom vilkår for godkjenning og tilskudd ikke lenger oppfylles, faller tilskuddet bort.

§ 4 Tilskudd

Tilskuddet er i hovedsak aktivitetsbasert. Tilskuddsmodellen fastsettes i forskrift.

Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen.

§ 5 Forskrifter

Departementet kan gi nærmere forskrifter om kursordninger og kontroll.

§ 6 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra 1. januar 2003.

§ 7 Opphevelse av andre lover

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, oppheves lov av 8. juni 1984 nr 64 om folkehøgskolar.

VEDLEGG 2:

LOV 1984-06-08 nr 64: Lov om folkehøgskolar.

DATO: 08.06.1984 nr. 64
DEPARTEMENT: KUF (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet)
PUBLISERT: ISBN 82-504-1420-9
IKRAFTTREDELSE: 01.08.1985
SIST-ENDRET: L17.07.1998 nr. 61 fra 01.08.1999
ENDRER:

INNHOLD

linkurl_blankLov om folkehøgskolar.
linkurl_blank§ 1. Skoleslag og namn.
linkurl_blank§ 2. Føremål.
linkurl_blank§ 3. Godkjenning av nye skolar og vilkår for driftstilskott.
linkurl_blank§ 4. Styre.
linkurl_blank§ 5. Tilsyn - Tilsynsmannen.
linkurl_blank§ 6. Dagleg leiing av skolen.
linkurl_blank§ 7. Lærarråd.
linkurl_blank§ 8. Personalråd.
linkurl_blank§ 9. Elevråd.
linkurl_blank§ 10. Elevane - aldersgrense.
linkurl_blank§ 11. Om sakshandsaming av disiplinærsaker.
linkurl_blank§ 12. Skoletida.
linkurl_blank§ 13. Kompetanse.
linkurl_blank§ 14. Arbeidsområda for undervisningspersonalet i folkehøgskolen.
linkurl_blank§ 15. Kvalifikasjonskrav til personalet.
linkurl_blank§ 16. Tilsetjing, oppseiing m.m.
linkurl_blank§ 17. Driftstilskott.
linkurl_blank§ 18. Eigedoms- og ansvarstilhøve.
linkurl_blank§ 19. Føresegner.
linkurl_blank§ 20. Brigde i lov av 8. juni 1973 nr. 49 om lærarutdanning.
linkurl_blank§ 21. Iverksetjinga av lova.

Lov om folkehøgskolar.

Jfr. tidlegare lover 14 juni 1918 nr. 1, 28 juli 1949 nr. 19, 8 juli 1954 nr. 3.

§ 1.Skoleslag og namn.

Lova gjeld folkehøgskolar som etter § 3 er godkjende for offentleg tilskott, og dermed har fått rett til å heite folkehøgskole.

§ 2.Føremål.

Folkehøgskolen skal i samsvar med sine tradisjonar fremje allmenndanning på ulike alders- og utdanningssteg. Innan dei rammer dette gjev, fastset skoleeigar verdigrunnlag og målsetjing.

§ 3.Godkjenning av nye skolar og vilkår for driftstilskott.

Departementet avgjer kva for skolar som skal godkjennast for tilskott etter denne lova, jfr. § 17. I einskilde unntakstilfelle kan ein, ut frå denne lova, utan å godkjenne som folkehøgskole, gje tilskott til einskilde skoletiltak som ikkje i alle tilhøve oppfyller dei krava som er sette i eller i samhøve med lova, men som har folkehøgskolekarakter og som fremjer folkehøgskoleføremål.

For skolar som i 4 påfølgjande år i gjennomsnitt har hatt mindre enn 35 elevar, fell offentleg tilskott bort.

Departementet kan i serhøve gjere unntak frå dette vilkåret.

§ 4.Styre.

Kvar skole skal ha eit styre som er det øvste ansvarlege organ og som fører tilsyn med skoledrifta. Styret har ansvaret for at skolen vert driven i samsvar med lov, føresegner og målsetjing.

Styret er sammansett som følgjer:

Representantar valde av skoleeigar.
Ein representant vald av elevane ved skolen.
Ein representant vald av dei tilsette ved skolen.
Ein representant utpeika av Kyrkje- og undervisningsdepartementet.
Rektor.

Elevrepresentanten blir vald for 1 år om gongen, dei andre for 4 år, alle med vararepresentantar.

Styret vel sjølv formann og nestformann.

Eit mindretal i styret kan klage på vedtak. I spørsmål som gjeld verdigrunnlag og endeleg målsetjing, er skoleeigar klageinstans.

I forvaltningssaker, med unntak av disiplinærsaker, jfr. § 11, er departementet klageinstans.

§ 5.Tilsyn - Tilsynsmannen.

Kongen nemner opp ein tilsynsmann for folkehøgskolen. Tilsynsmannen skal på vegner av departementet gje råd til og føre tilsyn med skolane.

§ 6.Dagleg leiing av skolen.

A) Rektor er den pedagogiske og administrative leiar av skolen. Rektor skal sørge for at skolen vert driven i samsvar med gjeldande lov, føresegner og målsetjing.

B) I tillegg til rektor skal det ved kvar skole vere ein undervisningsinspektør, som er rektors næraste medarbeidar i den daglege leiinga av skolen.

§ 7.Lærarråd.

Kvar skole skal ha eit lærarråd der rektor, undervisningsinspektør, lærarar i minst halv stilling og internatleiar er medlemer.

§ 8.Personalråd.

Kvar skole skal ha eit personalråd der alle tilsette i minst halv stilling er medlemer.

§ 9.Elevråd.

Kvar skole skal ha eit elevråd på minst 5 medlemer med varamedlemer.

§ 10.Elevane - aldersgrense.

Elevane skal ha fylt 17 år før 1. januar i skoleåret.

Skolar som ønskjer det kan fastsetje ei høgare aldersgrense.

Det er høve til å ta opp elevar som er opptil eitt år under aldersgrensa, etter føresegner gjevne av departementet.

Departementet kan og gje løyve til å drive folkehøgskole med ei aldersgrense på 16 år, men då utan høve til å ta opp elevar som er under denne aldersgrensa.

§ 11.Om sakshandsaming av disiplinærsaker.

Lærarrådet handsamer større disiplinærsaker og gjer vedtak om bortvising og utvising. Vedtak om bortvising og utvising krev minst 2/3 fleirtal av røystane i lærarrådet.

Eleven skal få høve til å forklare seg munnleg for lærarrådet før vedtak om bortvising eller utvising vert gjort.

Når det gjeld bortvising eller utvising av elevar som ikkje er myndige, skal den eller dei som har foreldreansvaret vere orientert på førehand.

Vidare gjeld kapitlane IV, V og VI i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningslova).

Styret for skolen er ankeinstans i bortvisings- og utvisingssaker.

§ 12.Skoletida.

Kvar skole skal ha eit hovudkurs på minst 16,5 undervisningsveke. Skolane kan elles skipe til kurs av ulik lengd.

I den tida det er hovudkurs, må størstedelen av elevkapasiteten vere på hovudkurset.

§ 13.Kompetanse.

Folkehøgskolen er ein pensum- og eksamensfri skole. Departementet kan fastsetje, i samarbeid med mottakarinstitusjonar, kvar og korleis folkehøgskolen gjev kompetanse i yrkessamanhengar og utdanningssituasjonar.

§ 14.Arbeidsområda for undervisningspersonalet i folkehøgskolen.

Arbeidet for undervisningspersonalet i folkehøgskolen femner om undervisning, sosialpedagogisk arbeid og pedagogisk utviklingsarbeid.

§ 15.Kvalifikasjonskrav til personalet.

Styret for skolen vurderer om det innafor ramma av alminnelege arbeidsrettslege reglar bør stillast krav om serlege føresetnader hos personalet ut frå fastsett verdigrunnlag og målsetjing, jfr. § 2, og ut frå den samla arbeidssituasjonen, jfr. § 14.

Departementet kan gje føresegnar om kompetansekrav for undervisningspersonalet i folkehøgskolen.

For andre stillingar fastset styret sjølv krava.

Endret ved lov 17 juli 1998 nr. 61 (i kraft 1 aug 1999 iflg. res. 27 nov 1998 nr. 1096).

§ 16.Tilsetjing, oppseiing m.m.

Styret for skolen tilset, seier opp og gjev permisjon til personalet, etter innstilling frå rektor. Ved tilsetjing av rektor er det skoleeigar som innstiller. Rektor kan gje permisjon og tilsetje vikar for inntil 6 månader.

Ledige stillingar i halv post eller meir, som går over heile året, skal lysast ut offentleg.

§ 17.Driftstilskott.

Til drift av godkjende skolar yter det offentlege eit driftstilskott, jfr. § 3.

Utgiftene vert delte med 5/6 på staten og 1/6 på fylket.

Dersom eit fylke under arbeidet med godkjenning av ny skole finn det vanskeleg å tilrå godkjenning, kan departementet samtykke i at den delen av utgiftene som fylket skal bere kan skaffast til vegar på annan måte.

Driftstilskottet er bygd opp av desse elementa

1. tilskott til kapitalutgifter
2. tilskott til lærarløn
3. tilskott til andre driftsutgifter.

Tilskottet under b) og c) vert gjeve etter satsar pr. elev.

Til spesielle utgifter kan det gjevast serskilt tilskott.

Satsane for driftstilskottet vert justert kvart år, med utgangspunkt i løns- og kostnadsutviklinga.

§ 18.Eigedoms- og ansvarstilhøve.

Skoleeigar er ansvarleg for at det er dekning for dei økonomiske skyldnadene skolen tek på seg. Han skal difor godkjenne budsjett og større økonomiske disposisjonar.

Skoleeigar er ansvarleg for at skolen har naudsynlege lokal til drifta.

Skoleeigar rår sjølv over skoleanlegg og eigedomar.

Tilskott som ikkje er nytta etter føresetnaden kan krevjast tilbakebetalt.

§ 19.Føresegner.

Departementet gjev nærare føresegner om:

1) Skiping av skolar, jfr. § 3.

2) Administrasjonsordninga sentralt og lokalt med instruksar for:

• styret for skolen, jfr. § 4
• statens tilsynsmann for folkehøgskolen, jfr. § 5
• rektor, jfr. § 6
• lærarråd, jfr. § 7
• personalråd, jfr. § 8
• elevråd og elevmøte, jfr. § 9.

3. Kursordningar og skoleår, jfr. §§ 10 og 12.
4. Rettar og pliktar for elevar og tilsette med instruksar for:

• lærar
• undervisningsinspektør
• internatleiar
• vaktmeister
• skolesekretær.

5. Driftstilskott, jfr. § 17.
6. Kompetanse og evaluering, jfr. § 13.

§ 20.Brigde i lov av 8. juni 1973 nr. 49 om lærarutdanning.

Lov av 8. juni 1973 nr. 49 om lærarutdanning § 14 skal lyde: - - -

§ 21.Iverksetjinga av lova.

Lova tek til å gjelde frå den dagen Kongen fastset.

Frå same tid vert lov av 28. juli 1949 nr. 19 om folkehøgskular oppheva.

HØRINGSINSTANSER UTKAST TIL LOV OM FOLKEHØGSKOLER ALMINNELIG HØRING

AOF
Departementer
Det norske universitets- og høgskoleråd
Elevorganisasjonen
Fjernundervisning
- NKI
- NKS
Folkehøgskoler
Folkehøgskoleorganisasjoner
- Folkehøgskolerådet
- Norsk folkehøgskolelag
- Noregs kristelege folkehøgskolelag
Fylkeskommuner
Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon
HC-organisasjoner
- Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
- Norsk forbund for utviklingshemmede
- Norsk foreldrelag for funksjonshemmede
- Rådet for funksjonshemmede
Høgskolene
Kommunenes Sentralforbund
Kristne Friskolers Forbund
Landsorganisasjonen i Norge
Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner (LNU)
Likestillingsombudet
Lærerforbundet
Norsk Lærerlag
Norsk Skolelederforbund
Norsk språkråd
Norske Privatskolers Landsforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Opplæringsrådene
Politiske partier
Rådet for fagopplæring i arbeidslivet
Sametinget
Skolenes Landsforbund
Statens lånekasse for utdanning
Statens utdanningskontorer
Studentorganisasjoner
Universiteter
Voksenopplæringsforbundet
VOX Voksenopplæringsinstituttet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund