Høring – utredning om gjennomføring av direktiv (EU) 2019/1937 (varslingsdirektivet) i norsk rett
Høring | Dato: 17.06.2022 | Justis- og beredskapsdepartementet
Høring – utredning om gjennomføring av direktiv (EU) 2019/1937 (varslingsdirektivet) i norsk rett
Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring en utredning fra Advokatfirmaet Lund & Co om gjennomføring av direktiv (EU) 2019/1937 (varslingsdirektivet) i norsk rett.
Varslingsdirektivet ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union 23. oktober 2019. Direktivets formål er å styrke håndhevelsen av EU-retten ved å verne personer som varsler om brudd på særskilt angitt EU-rett. Direktivet innebærer blant annet at det skal etableres varslingsordninger ved en rekke private og offentlige virksomheter, samt utpekes eksterne kompetente myndigheter for å ta imot og håndtere varsler om overtredelser av EU-lovgivning på konkrete opplistede områder, herunder anskaffelsesrett, finansielle tjenester, transportsikkerhet, miljøvern, forbrukerbeskyttelse og personvern. Direktivet omfatter en vid personkrets som varsler i en arbeidsrelatert sammenheng.
Direktivet er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Spørsmålet om direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen, og behovet for eventuelle tilpasninger, er fortsatt under vurdering.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ga 2. juli 2021 Advokatfirmaet Lund & Co i oppdrag å utrede direktivet. Det ble angitt at utredningen blant annet skulle analysere direktivet og hvilke forpliktelser som fulgte av dette. Videre skulle utredningen analysere forholdet mellom direktivet og gjeldende norske regler, herunder vurdere om det er behov for endringer i norske regler om varsling, samt hvilke endringer som i så fall er nødvendige. Utredningen skulle også inneholde forslag til lov- og forskriftsendringer.
Advokatfirmaet Lund & Co leverte sin utredning til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 28. februar 2022. Justis- og beredskapsdepartementet følger opp det videre arbeidet med direktivet.
Utredningen foreslår at varslingsdirektivet gjennomføres i en egen, ny lov om EØS-varsling, supplert med forskrifter på enkelte punkter. Utredningen tar til orde for direktivnære gjennomføringsbestemmelser, og forslaget innebærer i all hovedsak en minimumsgjennomføring av direktivets krav.
Direktivet pålegger statene å utpeke en eller flere kompetente myndigheter som skal ha ansvaret for å motta, gi tilbakemelding og følge opp varsler (ekstern varslingskanal). Statene har stor handlefrihet på dette punktet. I utredningen punkt 9.2.1 drøftes det om varslene bør kanaliseres til én myndighet som foretar en foreløpig vurdering av varselet og sender det videre til riktig sektormyndighet, eller om de enkelte sektormyndighetene bør utpekes til å motta eksterne varsler etter EØS-varslingsloven på sine områder. Utredningen tar til orde for at det utpekes én myndighet som får ansvar for å ta imot og følge opp varsler. Det foreslås ikke et konkret organ, men det gis uttrykk for at det vil være ressursbesparende å peke ut en eksisterende myndighet i stedet for å opprette en ny. Datatilsynet og Arbeidstilsynet nevnes i utredningen som organer som peker seg ut fordi de allerede har kompetanse på varsling.
Det bes særlig om høringsinstansenes syn på om det bør utpekes én sentral ekstern varslingskanal, eller om de enkelte sektormyndighetene bør ha egne varslingskanaler. Dersom det skal utpekes én varslingskanal, bes det om høringsinstansenes syn på hvilket organ dette eventuelt bør være. Videre bes det om høringsinstansenes syn på hvilken rolle en slik sentral varslingskanal skal ha i oppfølgningen av innkomne varsler, både når det gjelder eventuelle materielle vurderinger av varslene, i saksbehandlingen og oppfølgning av den som har varslet, og arbeidsfordelingen mellom en sentral varslingskanal og berørte sektormyndigheter.
Høringsinstansene bes også om å uttale seg om økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene.
Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget bør forelegges underliggende etater eller andre som ikke står på listen.
Frist for å sende inn høringssvar er 16. september 2022.
Høringsuttalelser bør fortrinnsvis avgis digitalt på regjeringen.no under «Send inn høringssvar». Her kan man registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Alle kan avgi høringsuttalelse, men merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.
Med hilsen
Ida Sørebø e.f.
avdelingsdirektør
Jon Lunde
lovrådgiver
Departementene
Statsforvalterne
Sysselmesteren på Svalbard
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsretten
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Bioteknologirådet
Bispedømmene
Datatilsynet
Den norske Helsingforskomité
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Digitaliseringsdirektoratet
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Diskrimineringsnemda
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Folkehelseinstituttet
Forbrukertilsynet
Forsvarsbygg
Helsedirektoratet
Høyesterett
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Jernbanedirektoratet
Klima- og forurensningsdirektoratet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Krisesentersekretariatet
Kystverket
Lagmannsrettene
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Luftfartstilsynet
Miljødirektoratet
Nasjonalt ID-senter
Petroleumstilsynet
Politidirektoratet
Regelrådet
Regionale Helseforetak
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksantikvaren
Riksmekleren
Riksrevisjonen
Senter for et aldersvennlig Norge
Sjøfartsdirektoratet
Skattedirektoratet
Skatteetaten
Språkrådet
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statens barnehus
Statens helsetilsyn
Statens jernbanetilsyn
Statens kartverk
Statens sivilrettsforvaltning
Statens vegvesen
Statistisk sentralbyrå
Statsbygg
Tingrettene
Tolletaten
Trygderetten
Tvisteløsningsnemnda
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Norges Institusjon for menneskerettigheter
Sametinget
Sivilombudet
Statlige høgskoler (inkl. vitenskapelige høgskoler)
Universitetene
Fylkeskommunene
Kommunene
Longyearbyen lokalstyre
Abelia
Akademikerne
Amnesty International Norge
Apotekforeningen
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeidsmiljøsenteret
Arbeidssamvirkenes Landsforening
Arkitektbedriftene i Norge
Befalets Fellesorganisasjon
Byggenæringens Landsforening
De samarbeidende organisasjoner
Den Norske Advokatforening
Den norske dommerforening
Den norske jordmorforening
Den norske kirke – Kirkerådet
Den norske legeforening
Den norske revisorforening
Driftsoperatørforum
Elevorganisasjonen
Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg
Fagforbundet
Fellesforbundet
Fellesorganisasjonen
Finans Norge
Flyktninghjelpen
Forskningsstiftelsen FAFO
Forum for barnekonvensjonen
FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Frischsenteret
Frivillighet Norge
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gatejuristen
Hovedorganisasjonen Virke
HR Norge
Huseiernes Landsforbund
ICJ-Norge
IKT-Norge
Industri Energi
Institutt for samfunnsforskning
Islamsk Råd Norge
Juridisk rådgivning for kvinner
Juristforbundet
Jussbuss
Jussformidlingen
Jusshjelpa i Nord-Norge
KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
Kirkens Bymisjon
Kristne Friskolers Forbund
KS – Kommunesektorens organisasjon
Kvinnefronten
Kvinnegruppa Ottar
Landsorganisasjonen i Norge
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Likestillingssenteret KUN
LIM – likestilling, integrering, mangfold
Maskinentreprenørenes Forbund
NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Nordlandsforskning
Norges Bondelag
Norges Bygg- og eiendomsforening
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Fleridrettsforbund
Norges frivillighetssentraler
Norges Handikapforbund
Norges Huseierforbund
Norges Hytteforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Lastebileier-Forbund
Norges Politilederlag
Norges Rederiforbund (Rederiforbundet)
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norges Taxiforbund
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening v/Den norske legeforening
Norsk Barnevernlederorganisasjon
Norsk Barnevernsamband
Norsk Bonde- og småbrukarlag
Norsk brannvernforening
Norsk Eiendom
Norsk Flygelederforening
Norsk Flygerforbund
Norsk Flytekniker Organisasjon
Norsk Folkehjelp
Norsk Journalistlag
Norsk Kabinforening
Norsk Kommunalteknisk forening
Norsk kritikerlag
Norsk Kvinnesaksforening
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Lektorlag
Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk Psykologforening
Norsk Regnesentral
Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk Skuespillerforbund
Norsk sosiologforening
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag
Norsk Yrkeshygienisk Forening
Norske arkitekters landsforbund
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norske Meierifolks Landsforening
Norske Reindriftssamers Landsforbund
Norske Samers Riksforbund
Norskog
Næringslivets Hovedorganisasjon
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
OBOS
Oslo Economics
Parat
Pensjonistforbundet
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
Press – Redd Barna Ungdom
Private Barnehagers Landsforbund
Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Rådet for psykisk helse
Rådgivende Ingeniørers Forening
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Samarbeidsrådet for yrkesopplæring
Samfunns- og næringslivsforskning
Samfunnsbedriftene
Simployer
SINTEF
Skolelederforbundet
Skolenes Landsforbund
SMB Norge
Sparebankforeningen i Norge
Steinerskoleforbundet
Stiftelsen barnas rettigheter
Stiftelsen Kirkens familievern
Stiftelsen Rettferd
Stiftelsen Rogalandsforskning
Stine Sofies Stiftelse
Transportbrukernes Fellesorganisasjon
Transportøkonomisk institutt
Uføres Landsorganisasjon
Unge funksjonshemmede
Ungt Entreprenørskap
UNHCR Stockholm
UNICEF Norge
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Utdanningsforbundet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund