Høring - videreføring og endring av utlånsforskriften

Med hjemmel i finansforetaksloven § 1-7 fastsatte Finansdepartementet 9. desember 2020 en forskrift om finansforetakenes utlånspraksis (utlånsforskriften). Forskriften skal bidra til finansiell stabilitet ved å stille krav til finansforetakenes utlånspraksis for å forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og finansforetak, og videreførte eksisterende krav til bankenes utlånspraksis. Finansdepartementet gjorde enkelte endringer i forskriften 9. desember 2022, herunder at kravet til stresstest av kundens betjeningsevne ble endret, og at forskriften ble utvidet til også å gjelde lån med annet pant enn bolig. Forskriften gjelder til 31. desember 2024.

Det følger av Finanstilsynets tildelingsbrev for 2024 at Finanstilsynet skal gi råd til Finansdepartementet om innrettingen av utlånsforskriften etter 31. desember 2024 innen 23. august 2024. Departementet ba Finanstilsynet om å redegjøre for hvordan forskriften har fungert med høyere renter, hvordan den regionale differensieringen har fungert, og hvordan større og mindre banker, låntagere og andre aktører har tilpasset seg reglene. Videre ba departementet Finanstilsynet om å vurdere hvordan endringene fra 1. januar 2023 har fungert, og om endringer i annet regelverk påvirker behovet for regulering av utlåns­praksis.

Finanstilsynet har gitt sin vurdering i brev og høringsnotat av 23. august 2024. Etter Finanstilsynets vurdering tilsier hensynet til finansiell stabilitet at det fortsatt bør settes rammer for bankenes utlånspraksis. Finanstilsynet foreslår å videreføre gjeldende krav til belåningsgrad, betjeningsevne, maksimal gjeld i forhold til inntekt (gjeldsgrad) og avdragsbetaling. Videre anbefaler Finanstilsynet at fleksibilitetskvotene videreføres på dagens nivå. Finanstilsynet foreslår at en ny utlånsforskrift fastsettes uten opphørsdato, men at den bør evalueres jevnlig.

Finansdepartementet ber om eventuelle merknader til Finanstilsynets forslag i høringsnotatet innen 4. oktober 2024. Departementet ber særlig om høringsinstansenes vurdering av om forslaget er godt tilpasset målet om å forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og finansforetak.

Departementet ber også om høringsinstansenes vurdering av hvordan forslaget kan påvirke andre viktige mål, som at folk skal kunne bo i en egnet bolig i hele landet (jf. Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga), og at staten skal legge til rette for at den enkelte får de barna de ønsker og kan ta vare på dem på en god måte (jf. mandatet for utvalget om fødselstall og velferdsordninger for barnefamilier, som regjeringen fastsatte 9. august i år). Vi ønsker derfor innspill med særlig henblikk på å sikre bygging av nye boliger i hele landet og mulighetene for familier med flere barn til å lånefinansiere kjøp av egnet bolig i trygge og stabile bomiljø.

For å avgi høringsuttalelse, bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser som ligger på regjeringen.no ved å klikke «Send inn høringssvar». Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser på Finansdepartementets nettsider. Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for å forelegge høringsbrevet for eventuelle underliggende enheter eller etater, medlemmer, organisasjoner mv.

Med hilsen

Høringsnotat.pdf

Alle departementene

Akademikerne

Boligprodusentene

Den norske advokatforening

Econa

Eiendom Norge

Finans Norge

Finansforbundet

Finansieringsselskapenes forening

Forbrukerrådet

Forbrukertilsynet

Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Hovedorganisasjonen Virke

Huseiernes landsforbund

Konkurransetilsynet

KS

Landsorganisasjonen i Norge

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Norges Bank

Norges Bondelag

Norges Eiendomsmeglerforbund

Norske Boligbyggelags Landsforbund SA

Næringslivets Hovedorganisasjon

Regelrådet

Sparebankforeningen i Norge

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund