Høring om forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger
Høring | Dato: 19.01.2017 | Kunnskapsdepartementet
Høring - Forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger -
Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til forskrift om felles rammeplan for de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene på høring. I tillegg sendes forslag til nytt styringssystem for disse utdanningene på høring, med samme frist. Målet med forskriften og nytt styringssystem er å sikre at sektormyndighetene, utdanningene og tjenestene det utdannes til, får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene.
Kunnskapsdepartementet planlegger en høringskonferanse om forslaget til nytt styringssystem. Invitasjon til konferansen sendes ut i løpet av kort tid.
1. BAKGRUNNEN FOR FORSLAGET OM NYTT STYRINGSSYSTEM
I februar 2012 overleverte Kunnskapsdepartementet Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd – Samspill i praksis til Stortinget. Et sentralt budskap i meldingen er at utdanning og forskning må fremskaffe kunnskap og kompetanse som er innrettet mot tjenestenes behov. For å lykkes med denne målsettingen er det nødvendig å sikre et bedre samspill mellom tjenestene og utdanningene. I behandlingen av meldingen ga Stortinget sin tilslutning til en rekke forslag for å styrke kvaliteten og relevansen i de 19 helse- og sosialfagutdanningene som meldingen beskriver. Blant annet vises det i stortingsmeldingen til Stjernø-utvalget som anbefalte å avvikle ordningen med rammeplaner under forutsetning av at nødvendige nasjonale kompetansekrav til kandidatene fastsettes på annen måte. I meldingen varslet departementet også at det ville erstatte de nåværende rammeplanene med en felles forskrift for alle de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene på universitets- og høyskolenivå. Det nye foreslåtte styringssystemet skal sikre nødvendige kompetansekrav og gir dermed grunnlag for avvikling av dagens ordning med særskilte rammeplaner for helse- og sosialfagutdanningene. Det nye styringssystemet beskrives nærmere i et eget avsnitt.
Stortingsmeldingen trakk frem følgende begrunnelser for at de nåværende rammeplanene bør avvikles:
- Helse- og velferdstjenestene har ikke god nok innflytelse på det faglige innholdet i helse- og sosialfagutdanningene.
- Tjenestene oppfatter utdanningene som statiske.
- Kompetansen til nyutdannede kandidater imøtekommer ikke i tilstrekkelig grad tjenestenes forventninger og behov.
- Rammeplanene vektlegger innsatsfaktorer, mens de siste årenes utvikling av høyere utdanning vektlegger resultater og kandidatenes sluttkompetanse.
Det vises i meldingen til at helse- og sosialfagutdanningene må sørge for at studentene forberedes på arbeidsoppgavene og arbeidsmåtene i fremtidens helse- og velferdstjenester. Videre er det behov for bedre styring og bedre mekanismer på nasjonalt nivå for å sikre at forventningene oppfylles.
Departementet har fulgt opp arbeidet med stortingsmeldingen ved å gi oppdrag til Universitets- og høgskolerådet (UHR), og ved å samarbeide tett med sektordepartementene Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan helse- og sosialfagutdanningene bør organiseres og styres.
Resultatene fra oppdragene til UHR er oppsummert i rapportene:
- UHR-prosjektet Felles innhold i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene
- Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning. Praksisprosjektet
På bakgrunn av stortingsmeldingen, rådene fra UHR og samarbeidet med de andre departementene har Kunnskapsdepartementet konkludert med at departementets styring av helse- og sosialfagutdanningene bør endres. Endringene fremkommer i vedlagte forskrift og rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Innholdet beskrives nærmere i dette høringsnotatet.
I dette høringsnotatet vises det både til rammeplaner og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk:
- Universitets- og høyskolelovens § 3-2 annet ledd gir Kunnskapsdepartementet hjemmel til å regulere enkelte utdanninger gjennom rammeplaner. Det fremgår av loven at "Departementet kan fastsette nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger". Det er ikke nærmere angitt hvordan rammeplanene skal utvikles. Rammeplanene har i de senere årene vært i stadig utvikling. Eksisterende rammeplaner for helse- og sosialfagutdanninger med tilhørende forskrift, har angitt mål og formål med utdanningene, utdanningenes omfang og innhold og gitt retningslinjer for organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer. De siste årene har rammeplanene blitt gitt som egen forskrift, de har blitt mer overordnede og hatt mer oppmerksomhet på læringsutbytte. Rammeplanene skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at utdanningene fremstår enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av institusjon. Åtte av helse- og sosialfagutdanningene reguleres i dag av hver sin rammeplan, mens blant annet ingeniørutdanningene og noen av lærerutdanningene reguleres av felles rammeplaner. De øvrige elleve helse- og sosialfagutdanningene som er beskrevet i St. meld. 13, er ikke regulert av rammeplaner.
- Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er en del av Norges oppfølging av Bologna-prosessen. Det norske kvalifikasjonsrammeverket er tuftet på det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Hensikten med det europeiske kvalifikasjonsrammeverket er å gjøre det enklere å sammenligne utdanningskvalifikasjoner på tvers av landegrenser. Utdanninger som er beskrevet etter kvalifikasjonsrammeverkets oppbygging, beskriver hvilke læringsutbytter en kandidat skal oppnå etter endt utdanning.
2. BESKRIVELSE AV NYTT STYRINGSSYSTEM OG ETABLERING AV PROGRAMGRUPPER
Med det nye styringssystemet fjernes dagens rammeplaner for de åtte helse- og sosialfagutdanningene, og erstattes av en overordnet felles rammeplan for alle de 19 helse- og sosialfaglige grunnutdanningene. De åtte utdanningene som har egne rammeplaner i dag, er utdanningene til barnevernspedagog, bioingeniør, ergoterapeut, fysioterapeut, radiograf, sosionom, sykepleier og vernepleier. I tillegg til de åtte utdanningene med rammeplaner gjelder det nye systemet også de elleve utdanningene som ikke har egne rammeplaner. Dette er audiograf-, ernærings-, farmasøyt (provisor- og reseptar-), medisin-, odontologi-, optiker-, ortopediingeniør-, psykolog-, tannpleier- og tannteknikkutdanningen.
Ved at rammeplaner for åtte enkeltutdanninger fjernes og erstattes av en felles rammeplan for alle reduseres også departementets direkte styring av de åtte helse- og sosialfagutdanningene.
I det nye systemet legges det opp til styring på tre nivåer:
1. Lov. Styring av utdanningene gjennom rammeplaner hjemlet i universitets- og høyskoleloven videreføres. Kunnskapsdepartementet har gjennom loven det overordnede ansvaret for utdanningene. Utdanningsinstitusjonene vil i det nye systemet fremdeles ha ansvar for det faglige innholdet og kvaliteten i de enkelte utdanningene, jf. uhl. § 3-3.
2. Forskrift. Det fastsettes en felles forskrift for rammeplan for alle grunnutdanningene. Rammeplanen fastsetter felles formål og felles innhold på et overordnet nivå for alle de 19 utdanningene. Forskriften blir betydelig mindre detaljert enn dagens rammeplaner og den vil kun dekke forhold som angår alle helse- og sosialfagutdanningene.
3. Retningslinjer. Retningslinjene for hver enkelt utdanning skal beskrive formålet med utdanningen og beskrive læringsutbytter i form av forventet sluttkompetanse for ferdige kandidater slik kravet er utformet i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk . Sluttkompetansen beskrives i form av læringsutbytter inndelt i kriteriene: kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.
Hensikten med den nye felles rammeplanen og nasjonale retningslinjer er at utdanningene selv, tjenestene og sektormyndighetene det utdannes til, får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene.
Det skal etableres egne program¬grupper som får ansvar for å utvikle og senere revidere retningslinjene for den utdanningen programgruppen har ansvar for. Programgruppene skal settes sammen slik at retningslinjene de utformer og reviderer, bygger på tjenestenes kompetansebehov, sentrale politiske føringer og forskningsbasert kunnskap.
3. PROGRAMGRUPPENES SAMMENSETNING
Det skal nedsettes én programgruppe per utdanning. Programgruppene skal settes sammen slik at de best mulig kan ivareta formålet med retningslinjene, oppgavene og kravene fastsatt i rammeplanen. Programgruppene må samlet ha inngående kunnskap om:
• Brukernes behov
• Tjenestene
• Den enkelte utdanning
• Oppdatert forskning innenfor fagområdet eller fagområdene for utdanningen
Programgruppene skal bestå av representanter fra utdanningene, representanter fra relevante helse- og velferdstjenester, studenter og eventuelle andre aktører. Normalt skal representantene oppnevnes for fire år om gangen, med mulighet for reoppnevning på nye to år. Studentrepresentantene oppnevnes for to år om gangen, med mulighet for reoppnevning for to nye år. Dersom en representant slutter i det arbeidsforholdet som var grunnlaget for representasjonen, eller en student slutter på studiet som oppnevningen gjelder for, oppnevnes det en ny representant som sitter ut den perioden den opprinnelige representanten var oppnevnt for.
Programgruppene skal være i dialog med relevante brukergrupper om retningslinjene.
4. ORGANISERING
Arbeidet med retningslinjene organiseres de første to til tre årene som et prosjekt i Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Prosjektet styres av en styringsgruppe på ekspedisjonssjefnivå fra disse fire departementene.
Styringsgruppen har ansvar for å utforme endelig organisering av prosjektet og sikre at programgruppene har dialog på tvers for å forsterke samhandling mellom utdanningene. Det er ikke endelig besluttet om retningslinjene skal fastsettes som forskrifter. Det skal utvikles retningslinjer for alle de 19 helse- og sosialfagutdanningene. I første omgang prioriteres de åtte utdanningene som i dag har rammeplaner. Disse utdanningene er barnevernspedagog, bioingeniør, ergoterapeut, fysioterapeut, radiograf, sosionom, sykepleier og vernepleier.
Programgruppene får sekretariatsbistand fra et prosjektsekretariat som opprettes av Kunnskapsdepartementet. Prosjektsekretariatets oppgaver er blant annet administrativ støtte til gjennomføring av programgruppemøtene, møter med brukerne, eventuelt konferanser og løpende nettinformasjon om programgruppenes arbeid.
5. RAMMEPLANEN
Det nye styringssystemet består av forskriften og retningslinjene for hver av de 19 helse- og sosialfagutdanningene. Forskriften beskriver den nye felles rammeplanen for alle de 19 helse- og sosialfagene med følgende fem paragrafer:
Formålsparagrafen fastsetter mål med utdanningene og overordnede krav.
Paragraf 2 om læringsutbytte fastsetter det som skal være felles læringsutbytte for alle de 19 helse- og sosialfagutdanningene. Høringsforslaget til felles innhold er utviklet på grunnlag av rapporten Felles innhold som UHR har laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Krav til læringsutbytte skal være felles for alle de 19 utdanningene. De ulike programgruppene spesifiserer i retningslinjene krav til innhold i hver enkelt utdanning. Utdanningsinstitusjonene innarbeider dette i sine lokale programplaner, og har ansvar for at studentene oppnår det overordnede læringsutbyttet.
Paragraf 3 setter krav til praksis. Som grunnlag er blant annet rapporten Kvalitet i praksis brukt.
Paragraf 4 legger føringer på utvikling av nasjonale retningslinjer og oppfølgingen av disse.
Paragraf 5 fastsetter når de øvrige paragrafene innføres.
6. FREMDRIFTSPLANEN
I tabellen under gis det en kort oversikt over de viktigste aktivitetene og fristene i det videre arbeidet med forskriften og retningslinjene. Hensikten med fremdriftsplanen er primært å vise overfor utdanningsinstitusjonene når de må forberede seg på å revidere og ferdigstille programplanene til sine helse- og sosialfagutdanninger som følge av programgruppenes nye retningslinjer. Se punktene 8 og 9. De øvrige punktene er informasjon om hvilke prosesser Kunnskapsdepartementet og programgruppene jobber med frem til retningslinjene er klare til utsending til institusjonene.
| Aktivitet | Tidsrom | ||
| Nåværende rammeplanstyrte utdanninger | Utdanninger uten rammeplaner | ||
| 1 | Høring av forskrift og mandatet | Januar – april 2017 | Januar – april 2018 |
| 2 | Oppnevning av programgrupper | Januar – april 2017 | |
| 3 | Avslutning av høringsarbeidet | April – mai 2017 | |
| 4 |
Etablering av programgruppene og utarbeiding av retningslinjene |
Mai – november 2017 | Mai – november 2018 |
| 5 |
Etablering av prosjektsekretariatet i KD |
Mai 2017 | |
| 6 | Programgruppene sender retningslinjene på høring | Desember 2017 (tre måneders høringsfrist) | Desember 2018 (tre måneders høringsfrist) |
| 7 |
Programgruppene bearbeider høringsinnspillene og fullfører retningslinjene Prosjektsekretariatet sender ut retningslinjene til utdanningsinstitusjonene |
Mars – april 2018 | Mars- april 2019 |
| 8 | Utdanningene reviderer programplanene etter føringer fra retningslinjene | Mai – november 2018 | Mai – november 2019 |
| 9 | Iverksetting av reviderte programplaner | Høsten 2019 | Høsten 2020 |
Høringsnotatet er tilgjengelig på www.regjeringen.no. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id2527734. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert.
Høringsfristen er fredag 21. april 2016.
Med hilsen
Toril Johansson (e.f.)
ekspedisjonssjef
Fredrik Dalen Tennøe
avdelingsdirektør
Vedlegg:
Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Akademiet for yngre forskere
Akademikerforbundet
Akershus fylkeskommune
Ansgar Teologiske Høgskole
Arbeids- og sosialdepartementet
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Association of Norwegian Students Abroad
Atlantis Medisinske Høgskole
Aust-Agder fylkeskommune
Barne- og likestillingsdepartementet
Barrat Due musikkinstitutt
Bergen Arkitekthøgskole
Bjørknes høyskole
Buskerud fylkeskommune
Campus Kristiania Markedshøyskolen
CERES
Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag
Den norske Forleggerforening
Den Norske Jordmorforening
Den Norske Jordmorforening
Den norske legeforening
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Den norske tannlegeforening
Den norske veterinærforening
Det norske Diakonforbund
Det teologiske Menighetsfakultet
Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning
Dysleksi Norge
Econa
Fellesorganisasjonen
Finansdepartementet
Finnmark fylkeskommune
Fjellhaug Internasjonale Høgskole
Folkehelseinstituttet
Forandringsfabrikken
Forskerforbundet
Forskerforbundet
Forsvarets etterretningshøgskole
Forsvarets høgskole
Forsvarsdepartementet
Forum for fagskoler - Abelia
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Telemark
Fylkesmannen i Troms
Fylkesmannen i Vestfold
Fylkesmannen i Østfold
Handelshøyskolen BI
Hedmark fylkeskommune
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord
Helse- og omsorgsdepartementet
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Hordaland fylkeskommune
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskolen i Volda
Høgskolen i Østfold
Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling
Høgskulen på Vestlandet
Høyskolen Diakonova
Høyskolen for Ledelse og Teologi
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
KOMPETANSE NORGE
Krigsskolen
Kriminalomsorgsdirektoratet
Kulturdepartementet
Kunsthøgskolen i Oslo
Landbruks- og matdepartementet
Lovisenberg diakonale høgskole
Luftkrigsskolen
Lærernes Yrkesforbund
Musikkteaterhøyskolen
Møre og Romsdal fylkeskommune
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
helse og fysisk aktivitet Nasjonalt senter for mat
Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag
Naturviterne
Nettverk for private høyskoler
NLA Høgskolen
Nord universitet
Nordland fylkeskommune
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Norges Dansehøyskole
Norges Diabetesforbund
Norges Døveforbund
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Handelshøyskole
Norges Handikapforbund
Norges Handikapforbund
Norges idrettshøgskole
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges musikkhøgskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norgesuniversitetet
Noroff høyskole
Norsk barnebokinstitutt
Norsk ergoterapeutforbund
Norsk ergoterapeutforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Gestaltinstitutt AS Høgskole
Norsk høgskole for helhetsterapi
Norsk Lektorlag
Norsk presseforbund
Norsk psykologforening
Norsk psykologforening
Norsk Radiografforbund
Norsk Radiografforbund
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk studentorganisasjon
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Sykepleierforbund
Norsk tjenestemannslag
Nærings- og fiskeridepartementet
Olje- og energidepartementet
Oppland fylkeskommune
Organisasjon for norske fagskolestudenter
Oslo kommune
Parat
Politihøgskolen
Regionale komiteer for med. og helsefaglig forskningsetikk REK sør-øst
Riksrevisjonen
Rogaland fylkeskommune
Rådet for psykisk helse
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Sametinget
Samferdselsdepartementet
Samfunnsviterne
Samfunnsøkonomene
Samisk høgskole
Senter for internasjonalisering av utdanning
Sjøkrigsskolen
Skolelederforbundet
Skolenes landsforbund
Skrivekunstakademiet
Sogn og Fjordane fylkeskommune
STAFO
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens helsetilsyn
Statens helsetilsyn
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Steinerhøyskolen
Steinerskoleforbundet
Stipendiatorganisasjonene i Norge
Studieforbundet Solidaritet
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening
Telemark fylkeskommune
Troms fylkeskommune
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Universitets- og høgskolerådet
Universitetssenteret på Svalbard
Utdanningsdirektoratet
Utdanningsforbundet
Utdanningsforbundet
Utenriksdepartementet
Vest-Agder fylkeskommune
Vestfold fylkeskommune
VID vitenskapelige høgskole
Westerdals - Oslo School of Arts Communication and Technology
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Østfold fylkeskommune