Høring – endringer i prioritetsrekkefølgen i finansforetaksloven § 20-32 - gjennomføring av BRRD art. 48(7)
Høring | Dato: 07.02.2023 | Finansdepartementet
Finansdepartementet sender med dette på høring Finanstilsynets forslag til endringer i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 20-32 om prioritetsrekkefølge ved krisehåndtering eller avvikling av finansforetak.
1. Bakgrunn
Reglene i finansforetaksloven kapittel 20 og tilhørende forskriftsregulering om soliditets- og solvenssvikt i banker, kredittforetak og finanskonsern gjennomfører EUs krisehåndteringsdirektiv (direktiv (EU) 2014/59 («BRRD»), som endret gjennom direktiv (EU) 2019/879 («BRRD2») i norsk rett. Finansforetaksloven § 20-32 angir prioritetsrekkefølgen for kreditorer ved krisehåndtering eller avvikling av finansforetak. Bestemmelsen gjennomfører EUs kreditorhierarkidirektiv (direktiv (EU) 2017/2399), og trådte i kraft 1. juli 2021.
Det følger av finansforetaksloven § 20-32 nr. 5 til 7 at ansvarlig kapital har lavere prioritet enn øvrige fordringer. Det følger videre av bestemmelsen at fondsobligasjonslån og ansvarlige lån omfattet av overgangsordninger rangerer likt («pari passu») med lån som oppfyller vilkårene for å kvalifisere som hhv. annen godkjent kjernekapital (AT1) og tilleggskapital (T2).
Formålet med de foreslåtte endringene er å tydeliggjøre at fordringer som kan tilskrives poster som inngår i ansvarlig kapital, skal ha lavere prioritet enn øvrige fordringer. Det skal redusere såkalt infeksjonsrisiko som kan oppstå dersom foretakene beholder instrumenter som ikke lenger kvalifiserer som ansvarlig kapital («legacy»-instrumenter) på balansen etter utløpet av overgangsordninger. Med infeksjonsrisiko menes risikoen for at «legacy»-instrumenter har bestemmelser i låneavtalene som kan medføre at andre instrumenter ikke lenger kvalifiserer som ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (senior etterstilt obligasjonsgjeld).
Norske lovendringene som gjennomførte EUs bankpakke (CRR 2, CRD 5 og BRRD 2), trådte i kraft 1. juni 2022, men artikkel 48 (7) i det reviderte krisehåndteringsdirektivet (BRRD 2) ble i den forbindelse ikke omfattet av forslaget som ble sendt på høring, og denne bestemmelsen er derfor heller ikke gjennomført i norsk rett.
Det følger av BRRD/BRRD2 artikkel 48(7) at:
«Member States shall ensure that, for entities referred to in points (a) to (d) of the first subparagraph of Article 1(1), all claims resulting from own funds items have, in national laws governing normal insolvency proceedings, a lower priority ranking than any claim that does not result from an own funds item.
For the purpose of the first subparagraph, to the extent that an instrument is only partly recognised as an own funds item, the whole instrument shall be treated as a claim resulting from an own funds item and shall rank lower than any claim that does not result from an own funds item.»
Finanstilsynet foreslår at artikkel 48 (7) gjennomføres i norsk rett ved at det tas inn en ny kategori i prioritetsrekkefølgen i finansforetaksloven § 20-32 som omfatter «legacy»-instrumenter som ikke lenger omfattes av overgangsregler. Finanstilsynet foreslår at slike «legacy»-instrumenter gis prioritet mellom instrumenter nevnt i nr. 4 (senior etterstilt obligasjonsgjeld) og gjeldende nr. 5 (tilleggskapital inkl. lån omfattet av overgangsordninger), se forslag til nytt første ledd nr. 5. Videre foreslås det i et nytt annet ledd en presisering knyttet til «legacy»-instrumenter som er omfattet av overgangsordninger. Den foreslåtte presiseringen i nytt annet ledd innebærer at «legacy»-instrumenter som delvis kan medregnes i ansvarlig kapital, i sin helhet skal skrives ned eller konverteres tilsvarende som instrumenter som fullt ut kan medregnes i ansvarlig kapital. Endelig foreslås det en presisering i et nytt tredje ledd som sier at prioritetsrekkefølgen som angis i finansforetaksloven § 20-32, gjelder uavhengig av om instrumentene har avtalefestede prioritetsbestemmelser som tilsier noe annet.
I tillegg til merknader til Finanstilsynets gjennomføringsforslag ber Finansdepartementet særlig om innspill til de forventede økonomiske konsekvensene av forslaget. Finanstilsynet viser i høringsnotatet bl.a. til at tilsynet har begrenset kunnskap om konsekvensene av endringene, og oppfordrer høringsinstansene til å bidra med informasjon om nåværende og potensielle fremtidige «legacy»-instrumenter.
2. Høringsfrist
Den enkelte høringsinstans bes vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner e.l.
Høringsfrist er 22.mars 2023. For å avgi høringsuttalelse, gå til høringen på www.regjeringen.no og bruk den digitale løsningen for høringsuttalelse ved å klikke på «Send inn høringssvar». Her kan man registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Alle kan avgi høringsuttalelse, men merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert sammen med øvrige høringsuttalelser på våre nettsider.
Med hilsen
Jens Christian Werring-Westly e.f.
avdelingsdirektør
Marie Meling
seniorrådgiver