Høring om endringer i advokatforskriften

Høringsbrev om endringer i advokatforskriften – Gjennomføring av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av faglige kvalifikasjoner for advokater og rettshjelpere, m.m.

1. INNLEDNING
Justis- og politidepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift 20. desember 1996 nr 1161 forskrift til domstolloven kapittel 11 (advokatforskriften). De fleste endringene har sin bakgrunn i gjennomføring av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av faglige kvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) i advokatforskriften.

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet erstatter direktiv 89/48/EØF om godkjenning av diplomer for høyere kompetansegivende utdanning av minst tre års varighet med virkning fra 20. desember 2007. Direktivet trådte i kraft i EFTA/EØS-området 1. juli 2009.

Justisdepartementets forslag til mindre endringer i advokatforskriftens kapittel 9, gjennomgås i punkt 3 nedenfor. Kort oppsummert foreslås det at henvisningen til direktiv 89/48/EØF i advokatforskriften § 9- 3 siste ledd og § 9- 5 erstattes med en henvisning til yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Videre foreslår departementet at det inntas en bestemmelse om at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet (Tilsynsrådet), innen en måned etter at søknad er innkommet, bekrefter mottakelsen av denne og gir tilbakemelding om eventuell manglende dokumentasjon.

Justisdepartementet har vurdert yrkeskvalifikasjonsdirektivet, og har kommet til at direktivet ikke utløser et behov for endringer i advokatforskriften utover de som foreslås her.

I tillegg til endringene som følger av implementeringen av direktivet, foreslås det at medlemmene av Tilsynsrådets styre får personlig oppnevnte varamedlemmer i stedet for numeriske.

2. KORT OM DIREKTIVET
Yrkeskvalifikasjonsdirektivet ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet 7. september 2005 og trådte i kraft i medlemsstatene 20. oktober 2007. EØS-komiteen besluttet 26. oktober 2007 å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Stortinget samtykket til dette 12. februar 2008.

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet kommer til anvendelse for EØS-borgere som ønsker å praktisere et lovregulert yrke i en annen EØS-stat (vertsstaten) enn den hvor de har tilegnet seg sine yrkeskvalifikasjoner (hjemstaten). Yrkeskvalifikasjonsdirektivet har til hensikt å forenkle den enkeltes mulighet for å få sine kvalifikasjoner anerkjent i en annen EØS-stat.

Link til yrkeskvalifikasjonsdirektivet:
http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.douri=OJ:L:2005:255:0022:0142:EN:PDF

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet berører blant annet advokater og rettshjelpere. Dette høringsnotatet inneholder et forslag til hvordan direktiv 2005/36/EF kan gjennomføres i advokatforskriften.

Vi gjør oppmerksom på at advokatforskriften kapittel 9 og 10 har innarbeidet våre forpliktelser etter direktiv 89/48/EØF, direktiv 98/5 EF og direktiv 77/249/EØF. Direktiv 98/5/EF er et særdirektiv som omfatter retten til å etablere seg som advokat på permanent basis i en annen EØS-stat enn den EØS-stat hvor rettigheten ble ervervet. Formålet med direktiv 98/5/EF er å gjøre det enklere både å etablere seg som advokat på permanent basis i annen EØS-stat samt å utvide adgangen til å oppnå advokatbevilling i vertslandet. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet erstatter ikke direktiv 98/5/EF som vil gjelde fullt ut, se preamblet til yrkeskvalifikasjonsdirektivet punkt 42. Direktiv 77/249/EØF er også et særdirektiv som i henhold til yrkeskvalifikasjonsdirektivets preambel 42 også vil gjelde fullt ut. Nevnte direktiv regulerer midlertidig tjenesteyting. Direktivet har som mål å lette den faktiske gjennomføringen av advokaters adgang til å yte tjenester i annen EØS-stat på midlertidig grunnlag.

Som følge av at begge de ovennevnte særdirektivene gjelder fullt ut og allerede er innarbeidet i advokatforskriften kapittel 9 og 10, har departementet vurdert at det kun er noen få endringer som er nødvendig for å innarbeide yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

3. FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER

3.1. Oppdatering av land og profesjonelle titler i advokatforkriften § 9-1
Det foretas en oppdatering av advokatforskriftens § 9-1 hva gjelder henvisninger til land og profesjonell tittel som følge av at flere land har blitt en del av EU siden forskriften sist ble endret.

3.2. Henvisning til direktiv 89/48/EØF erstattes med henvisning til gjeldende yrkeskvalifikasjonsdirektiv i advokatforskriftens § 9-3 siste ledd første punktum og § 9-5.
Justisdepartementet foreslår at henvisningen til direktiv 89/48/EØF i advokatforskriftens § 9-3 siste ledd første punktum og § 9-5 erstattes med henvisning til yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Dette til tross for at det normalt er ønskelig å innarbeide innholdet i direktivet direkte i forskriftsteksten. Valgte løsning er ønskelig fordi advokatforskriften i dag benytter denne løsningen, og en henvisning til yrkeskvalifikasjonsdirektivet vil derfor følge det sporet som allerede er valgt. Søkeren kan konsultere direktivteksten på sitt morsmål og få best mulig oversikt over sine rettigheter.

I dag har forskriftens § 9-3 siste ledd første punktum følgende ordlyd:

”For øvrig gjelder bestemmelsene om krav til utdannelsen og de øvrige kvalifikasjoner og til den nødvendige dokumentasjon mv. i EØS-avtalen vedlegg VII punkt 1, jf. rådsdirektiv 21. desember 1988 om en generell ordning for godkjenning av diplomer for høyere yrkeskompetansegivende utdanning av minst tre års varighet (Rdir. 1989/48/EØF) i EØS-tilpasset form.”

Justisdepartementet forslår at henvisningen til direktiv 1989/48/EØF i § 9-3 endres til:

”…, jf. direktiv 7. september 2005 om godkjenning av faglige kvalifikasjoner (dir. 2005/36/EF) i EØS-tilpasset form”.

Advokatforskriften § 9-5 lyder:

”For andre tilfeller der domstolloven eller annen lov krever juridisk embetseksamen, kan juridisk utdannelse fra annen EØS-stat godtas i den utstrekning og på de vilkår som følger av EØS-avtalen vedlegg VII punkt 1, jf. rådsdirektiv 21. desember 1988 om en generell ordning for godkjenning av diplomer for høyere yrkeskompetansegivende utdanning av minst tre års varighet (Rdir. 1989/48/EØF) i EØS-tilpasset form, eller overenskomst av 24. oktober 1990 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om nordisk arbeidsmarked for personer med yrkeskompetansegivende, høyere utdannelse av minst tre års varighet.”

Justisdepartementet forslår at henvisningen til direktiv 1989/48/EØF i § 9-5 endres til:

”… jf. direktiv 7. september 2005 om godkjenning av faglige kvalifikasjoner (dir. 2005/36/EF) i EØS-tilpasset form, …”

De ovennevnte endringene vil ikke føre til noen materielle endringer av betydning.

3.3. Forslag om å innta bestemmelse i advokatforskriften om melding ved mottatt søknad mv.
Det fremgår av yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 51 nr. 1 at:

”The competent authority of the host Member State shall acknowledge receipt of the application within one month of receipt and inform the applicant of any missing document.”

Advokatforskriftens § 9-6, tredje ledd, som regulerer spørsmålet om behandling av søknader, lyder: ”Søknader skal avgjøres senest innen fire måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt. For så vidt gjelder søknad om bevilling etter § 9-3 tredje ledd nr. 1, gjelder dette avgjørelser om attest som nevnt i § 9-3 tredje ledd.”

Bestemmelsen regulerer ikke at Tilsynsrådet skal bekrefte mottatt søknad og undersøke om det er mangler ved søknaden innen en måned etter mottagelse. Justisdepartementet mener dette bør fremkomme av advokatforskriften.

Det fremgår videre av yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 51 nr. 2 at:

”The procedure for examining an application for authorization to practice a regulated profession must be completed as quickly as possible and lead to a duly substantiated decision by the competent authority in the host Member State in any case within three months after the date on which the applicant's complete file was submitted. However, this deadline may be extended by one month in cases falling under Chapters I and II of this Title.”

Advokatforskriften § 9-6 oppstiller en fire måneders frist. Advokater og rettshjelpere omfattes av yrkeskvalifikasjonsdirektivets kapittel I, avdeling III som artikkel 51 er en del av. Det er således anledning til å sette frist på behandling til i alt å være fire måneder i henhold til artikkel 51 nr. 2. Når advokatforskriften i dag har en fire måneders frist, anser Justisdepartementet det som unødvendig å endre den innarbeide fristen. Departementet mener imidlertid at det bør inntas et tillegg i forskriften hvor det klarere fremgår at Tilsynsrådet så snart som mulig skal behandle søknaden og senest innen fire måneder.

Departementet foreslår å innta et nytt første punktum i § 9-6 tredje ledd samt en presisering av at søknadene skal behandles så snart som mulig.

Paragraf 9-6 tredje ledd foreslås endret til:

”Tilsynsrådet skal bekrefte mottakelse av søknaden innen en måned etter at den er mottatt, og informere søkeren om eventuelle manglende dokumenter. Søknader skal avgjøres så snart som mulig, og senest innen fire måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt. For så vidt gjelder søknad om bevilling etter § 9-3 tredje ledd nr. 1, gjelder dette avgjørelser om attest som nevnt i § 9-3 tredje ledd.”

Endringene som foreslås er understreket.

3.4. Forslag om å endre oppnevning av varamedlemmer til Tilsynsrådets styre fra numeriske til personlige

I dag fremgår det av advokatforskriftens kapittel 4, § 4-1 at ”Tilsynsrådets styre består av tre medlemmer med numeriske varamedlemmer; en praktiserende advokat som leder, samt to styremedlemmer hvorav den ene skal være statsautorisert revisor”. Styremedlemmenes ulike kvalifikasjonskrav gjør det imidlertid nesten umulig å finne varamedlemmer som kan fungere for alle tre styremedlemmer. Det forslås derfor at bestemmelsen i § 4-1 endres, slik at det skal oppnevnes personlige varamedlemmer til styret for Tilsynsrådet. Disiplinærnemnden for Advokater og Advokatsbevillingsnemnden, som også har medlemmer med ulike kvalifikasjonskrav, har personlige varamedlemmer, og det er ikke noen grunn til at dette skal være annerledes for Tilsynsrådet.

Paragraf 4-1 foreslås derfor endret til

”Tilsynsrådets styre består av tre medlemmer med personlige varamedlemmer; en praktiserende advokat som leder, samt to styremedlemmer hvorav den ene skal være statsautorisert revisor”.

Endringen som foreslås er understreket.

4. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Justisdepartementet kan ikke se at de foreslåtte endringene vil gi økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

5. HØRINGSFRIST

På bakgrunn av videre oppfølging ift. ESA er det nødvendig med noe kortere høringsfrist enn vanlig. Vi ber om eventuelle merknader til forslaget innen tirsdag 5. oktober 2010.

Merknader bes sendt til:
Justis- og politidepartementet
Sivilavdelingen
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo

Det bes om at merknadene i tillegg sendes per e-post (i word-format) til Trude Sørby Einersen på adressen: trudee@jd.dep.no.

Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om det er nødvendig å forelegge saken for underordnede organer som ikke er særskilt nevnt på listen.

Spørsmål kan for øvrig rettes til Trude Sørby Einersen på e-post eller på tlf. 22 24 55 67.

Med hilsen

Håvard Bekkelund                    Trude Sørby Einersen 
avdelingsdirektør                      rådgiver
 



Utkast til forskrift om endring i advokatforskriften
Fastsatt ved kgl.res. x måned 2010 med hjemmel i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 220 femte ledd. Fremmet av Justis- og politidepartementet.

                                                           I

I forskrift 20. desember 1996 nr 1161 forskrift til domstolloven kapittel 11 (advokatforskriften) gjøres følgende endringer:

§4-1 første ledd skal lyde

    Tilsynsrådets styre består av tre medlemmer med personlige varamedlemmer; en praktiserende advokat som leder, samt to styremedlemmer hvorav den ene skal være statsautorisert revisor, jf. domstolloven § 225 annet ledd.

§ 9-3 siste ledd skal lyde:

    For øvrig gjelder bestemmelsene om krav til utdannelsen og de øvrige kvalifikasjoner og til den nødvendige dokumentasjon mv. i EØS-avtalen vedlegg VII punkt 1, jf. direktiv 7. september 2005 om godkjenning av faglige kvalifikasjoner (dir. 2005/36/EF) i EØS-tilpasset form. For søkere fra nordiske land gjelder alternativt kravene i overenskomst 24. oktober 1990 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om nordisk arbeidsmarked for personer med yrkeskompetansegivende, høyere utdannelse av minst tre års varighet.

§ 9-5 skal lyde:

§ 9-5. Godkjennelse av utenlandsk juridisk utdannelse ved lovbestemt krav om juridisk embetseksamen

    For andre tilfeller der domstolloven eller annen lov krever juridisk embetseksamen, kan juridisk utdannelse fra annen EØS-stat godtas i den utstrekning og på de vilkår som følger av EØS-avtalen vedlegg VII punkt 1, jf. direktiv 7. september 2005 om godkjenning av faglige kvalifikasjoner (dir. 2005/36/EF) i EØS-tilpasset form, eller overenskomst av 24. oktober 1990 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om nordisk arbeidsmarked for personer med yrkeskompetansegivende, høyere utdannelse av minst tre års varighet.

§ 9-6 tredje ledd skal lyde:

Tilsynsrådet skal bekrefte mottakelse av søknaden innen en måned etter at den er mottatt og informere søkeren om eventuelle manglende dokumenter. Søknader skal avgjøres så snart som mulig, og senest innen fire måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt. For så vidt gjelder søknad om bevilling etter § 9-3 tredje ledd nr. 1, gjelder dette avgjørelser om attest som nevnt i § 9-3 tredje ledd. 

                                                               II

Endringene trer i kraft xx. oktober 2010.

Liste over høringsinstanser
Arbeidsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Finansdepartementet
Advokatbevillingsnemnden
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Disiplinærnemnden for advokater
Domstoladministrasjonen
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter
Kommunenes sentralforbund
Norges Juristforbund
Norsk Bedriftsforbund
Næringslivets hovedorganisasjon
Rettshjelperforeningen
Riksrevisjonen
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet