Høringsbrev

Høring av arbeidsgrupperapport om forslag til ny ordning for arbeidsgiveres rapportering

Innledning
Finansdepartementet sender med dette på høring en arbeidsgrupperapport med forslag til ny felles kommunikasjonsordning for arbeidsgiveres rapportering om ansettelser, lønn og trekk – Elektronisk dialog med arbeidsgivere (EDAG). EDAG vil være en felles innrapporteringsløsning for arbeidsgivers rapportering til skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Arbeidsgruppens sluttrapport ble oversendt Finansdepartementet 17. februar 2011.
Rapporten med vedlegg – som utgjør denne sakens høringsdokument - er tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmesider, se www.regjeringen.no/nb/dep/fin/ dok/hoeringer.html?id=1832. Papirversjon er tilgjengelig ved henvendelse til Finansdepartementet ved Skattelovavdelingen.

Bakgrunn for tiltaket
Forenkling for næringslivet er et prioritert område, og regjeringen legger betydelig vekt på å redusere næringslivets administrative byrder. En vesentlig andel av næringslivets administrative kostnader er knyttet til rollen de har som arbeidsgivere, og en utredning gjort av Brønnøysundregistrene for Nærings- og handelsdepartementet indikerer at det kan være et betydelig potensial i bedre og mer samordnende løsninger på dette området.

For å se på mulighetene for en ny felles ordning for kommunikasjon mellom arbeidsgiver og offentlige myndigheter, ble en forstudie innledet i 2009. Forstudien resulterte i en rapport 19. november 2009, som ble gjort offentlig tilgjengelig. Kommentarene til rapporten var gjennomgående positive, og forstudien og kommentarene har dannet grunnlag for det videre arbeidet.

Forstudien ble i 2010 fulgt opp av et forprosjekt, se omtale i Finansdepartementets Prop. 1 S (2009-2010) side 81 og Finansdepartementets Prop. 1 S (2010-2011) side 82. Arbeidsgruppen i forprosjektet har bestått av deltakere fra skatteetaten, NAV og SSB. I tillegg har Brønnøysundregistrene vært involvert i arbeidet. Rapporten fra arbeidsgruppen omhandler forslag til en ny ordning med utgangspunkt i skissen fra forstudien, forslag til nødvendige regelendringer og en foreløpig vurdering av samfunnsmessige og administrative konsekvenser.

Nedenfor følger et sammendrag av hovedforslagene i rapporten. Finansdepartementet har ikke tatt stilling til alle forslagene før det sendes ut på høring, men mener at rapporten danner et godt grunnlag for å arbeide videre med sikte på å etablere en rapporteringsordning som er bedre og enklere både for næringslivet og det offentlige. Høringen og høringsinstansenes innspill vil være en viktig del av denne prosessen.

Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen har underveis hatt god kontakt med arbeidsgivere, regnskapsførere og leverandører av lønnssystemer for å finne en hensiktsmessig og praktikabel løsning. Arbeidsgruppen har også sett hen til Danmark, som i 2008 innførte en liknende ordning kalt eIndkomst.

Den nye ordningen har tre hovedbegrunnelser:
- Den er ledd i et systematisk arbeid for å redusere oppgavebyrden for arbeidsgivere overfor det offentlige.
- Den skal bidra til økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i etatene.
- Den skal legge grunnlag for bedre tjenester fra det offentlige overfor inntektsmottakere og arbeidsgivere.

Forslaget går i hovedtrekk ut på at arbeidsgiver rapporterer ett sett med pliktige opplysninger om hver enkelt ansatt, og dette gjøres i hovedsak som en integrert del av avlønningsprosessen, men minimum en gang per måned. Opplysningene avgis på én felles oppgave for arbeidsgiver (EDAG-oppgave), som sendes til en database via en mottakssentral. Det foreslås å benytte Altinn som mottakssentral. EDAG-oppgaven er ment å dekke det vesentligste av etatenes behov for opplysninger på området, og arbeidsgiver skal ikke måtte gjenta rapportering av informasjon som allerede er gitt. EDAG-oppgaven vil således erstatte flere av de oppgaver og skjemaer arbeidsgiver i dag må levere, herunder lønns- og trekkoppgaven (LTO), terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, årsoppgaven for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til LTO, melding til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, deler av NAVs skjema for inntekts- og skatteopplysninger og opplysninger til bruk for SSBs arbeid med å lønnsstatistikker.

Arbeidsgruppen legger til grunn at den samme kretsen som i dag er pliktig til å innberette eller gi oppgaver til en eller flere av etatene, skal ha plikt til å innrapportere til EDAG. Opplysningene som skal innleveres er søkt harmonisert mellom etatene uten at det i prinsippet gjøres endringer i hvilke opplysninger som skal innberettes eller rapporteres.

Departementet gjør imidlertid oppmerksom på at det samlede omfanget av rapporteringsplikten vil bli noe større enn i dag. Dette skyldes dels at opplysningene i noen tilfeller skal rapporteres oftere enn i dag. Dette gjelder eksempelvis opplysninger om forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Videre foreslås det at enkelte opplysninger skal gis om flere personer eller av flere arbeidsgivere enn i dag. Dette gjelder opplysninger til NAV og SSB, der forslaget innebærer at alle arbeidsgivere løpende skal rapportere opplysninger for alle ansatte. I dag er rapporteringsplikten til NAV begrenset til behov i forbindelse med de ansattes krav på ytelser, og for SSB innhentes i dag opplysninger fra et begrenset utvalg på om lag 17 000 respondenter.

For å unngå at denne utvidelse av rapporteringsplikten blir en økt belastningen for arbeidsgiverne, forutsetter ordningen at oppgavene i all hovedsak leveres elektronisk, og at de produseres av lønnsystemer eller andre IT-systemer som arbeidsgiverne benytter. Det vises i rapporten til at det meste av avlønningen i Norge allerede foregår gjennom lønnsystemer. For eksempel er mer enn 97 prosent av lønns- og trekkoppgavene som mottas av skatteetaten, produsert i IT-systemer. For arbeidsgivere som ikke benytter slike systemer, foreslås det å gjøre en internettportal tilgjengelig for rapportering, men det vil også være mulig å levere på papir i en overgangsperiode. Arbeidsgruppen legger til grunn at dagens betalingsfrister for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift videreføres. Når det gjelder de samlede besparelser for arbeidsgiverne, vises det til avsnittet om økonomiske og administrative konsekvenser nedenfor.

Felles innhenting av opplysninger fra arbeidsgivere til de tre etatene forutsetter etablering av fellesfunksjoner for å ivareta helheten i ordningen. Skatteetaten vil være den største brukeren av informasjonen som innhentes, og arbeidsgruppen foreslår at skatteetaten får ansvar for disse fellesfunksjonene. På bakgrunn av at ordningen berører ulike etaters regelverk og ansvarsområder, anser arbeidsgruppen det som mest hensiktsmessig å forankre ordningen i en særskilt EDAG-lov. Det pekes i rapporten blant annet på at en egen EDAG-lov vil gjøre regelverket lettere tilgjengelig og mer forståelig for arbeidsgivere og inntektsmottakere.

Forslaget innebærer en felles innsamling av innrapporterte opplysninger, og berører derfor forholdet til personvernet og personvernlovgivningen. For å ivareta dette, foreslår arbeidsgruppen blant annet at tilgangen til opplysningene skal være lovregulert. Det foreslås samtidig å utvikle en internettjeneste som skal gi hver arbeidstaker oversikt over de opplysningene som er innrapportert om arbeidstakeren. Enkelte forhold, som hvor lenge opplysningene skal lagres, vil bli utredet nærmere. For øvrig viser vi til kapittel 7.14 i rapporten som gir en grundig vurdering av de personvernmessige utfordringene og konsekvensene ved forslaget.

Tiltak som bør undergis særskilt utredning
I kapittel 6.8 og 6.9 i rapporten er det pekt på enkelte mulige regelverksendringer som kan forenkle arbeidsgivernes arbeid med beregning av trekk- og arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser. Videre er det pekt på noen nye løsninger som EDAG åpner muligheten for.

Dette er forslag som vil kunne innebære en forenkling for arbeidsgivere, men som ikke er en nødvendig forutsetning for å innføre ordningen. Dette gjelder blant annet utregning av grunnlag for fordelsbeskatning for elektroniske kommunikasjonstjenester som mobiltelefon (EKOM), og arbeidsgiveravgift på lønn under nedre grense for lønnsinnberetning. Det spesifikke innholdet i eventuelle regelendringer, og hvilke alternativer som foreligger, er så langt ikke fullt utredet med hensyn til praktiske og økonomiske konsekvenser. Finansdepartementet vil eventuelt foreta særskilt utredning og oppfølging av disse forslagene.

Det er også vist til mulighetene for en større omlegging av utleggstrekkinstituttet, som vil innebære forenklinger og forbedringer for både det offentlige, arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Departementet planlegger en egen utredning av dette forslaget i samarbeid med Justisdepartementet, som har lovansvaret på området. Dersom utredningen resulterer i et forslag til omlegging av utleggstrekkinstituttet, vil dette bli gjenstand for alminnelig høring på et senere tidspunkt.

Når det gjelder elektronisk skattekort, se kapittel 6.7, er dette et eget prosjekt som foreslås iverksatt før EDAG innføres. Heller ikke dette er en forutsetning for EDAG, men det vil være en forenkling både for arbeidsgivere og inntektsmottakere. Departementet legger opp til at eventuelle regelverksendringer som følge av en slik løsning blir sendt på alminnelig høring på et senere tidspunkt.

Administrative og økonomiske konsekvenser
EDAG vil ha konsekvenser for arbeidsgivere, for de berørte etatene og for mottakere av lønn, pensjon mv.

For arbeidsgivere indikerer forstudien en årlig besparelse på om lag 500 mill. kroner. En nylig analyse foretatt av PricewaterhouseCoopers AS (PwC) understøtter dette anslaget, jf. kapittel 9.2.1 i rapporten.

For mottaker av lønn, pensjon mv. vil EDAG innebære redusert behov for å dokumentere inntekt og gjennomførte trekk ved henvendelser til det offentlige. I tillegg vil ordningen bidra til bedre informasjonsflyt omkring ansettelser og avlønning mellom arbeidsgivere, inntektsmottakere og myndigheter enn i dag.

Finansdepartementet viser til arbeidsgrupperapportens kapittel 9.2.1, der det fremgår at deler av PwCs konsekvensanalyse bygger på forutsetninger på skatteområdet som ikke er en del av det forslaget som nå sendes på høring. Dette gjelder blant annet forenklingsmulighetene omtalt i rapportens kapittel 6.8. Således innebærer det foreliggende forslaget til EDAG-løsning ikke noen endringer av arbeidsgivernes arbeid med beregning av arbeidsgiveravgift og fordel ved elektroniske kommunikasjonstjenester eller innberetning av skattefrie ytelser mv. Høringsinstansene bør ved denne høringen derfor legge til grunn at disse oppgavene vil bli videreført uendret.

For skatteetaten, NAV og SSB vil innføring av EDAG bidra til å forenkle prosesser, gi grunnlag for riktigere beslutninger og gi grunnlag for nye digitale tjenester.

I første halvår 2011 vil forprosjektet arbeide videre med å kvalitetssikre anslag for kostnader og gevinster. Basert på forprosjektrapporten anslås samlet kostnadsramme for berørte etater til om lag 430 mill. kroner (inkludert en usikkerhetsavsetning på 72 mill. kroner). De største kostnadselementene for EDAG-prosjektet er utvikling, tilpasning av etatenes eksisterende systemer og innførings- og informasjonsaktiviteter. Foreløpige vurderinger viser at etatene samlet sett ikke vil få særlige endrede drifts- og forvaltningskostnader etter innføring av EDAG.

Arbeidsgruppen foreslår at ordningen innføres fra 1. januar 2014. Finansdepartementet vil bemerke at det per i dag er vanskelig å vite om dette vil være mulig. Det vil blant annet avhenge av høringssvarene, det videre utviklingsarbeidet og nødvendig samarbeid med arbeidsgivere og leverandører av lønnssystemer.

Avsluttende bemerkninger
Frist for å avgi høringsuttalelse er 4. juni 2011. Høringsuttalelser kan sendes elektronisk til postmottak@fin.dep.no.

Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for å legge frem høringsbrevet for berørte underinstanser, virksomheter, mv.

Med hilsen

Knut Erik Omholt e.f.
avdelingsdirektør

Johanne Slinning
avdelingsdirektør

Vedlegg