Høringsbrev
Høringsbrev | | Justis- og beredskapsdepartementet
Alminnelig høring - forslag til endringer i brann- og eksplosjonsvernloven, tolloven og straffeloven 2005
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) sender med dette på alminnelig høring, forslag til endringer i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven, lov 21. des 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) samt endringer i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven 2005).
Deler av lovforslaget gir hjemmel for å kunne implementere Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 98/2013 av 15. januar 2013 om markedsføring og bruk av utgangsstoffer for eksplosiver som omfattes av restriksjoner (bombekjemikalieforordningen) i norsk rett.
Høringsnotatet inneholder også forslag til en endring i tollovens regler om taushetsplikt, for å sikre bedre informasjonsflyt fra tollvesenet til politi- og påtalemyndighet, i tillegg til at det åpnes for å kunne dele informasjon med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Videre foreslås det at strafferammene for de mest alvorlige overtredelsene etter brann- og eksplosjonsvernloven heves til hhv. 2 og 6 år. Det foreslås samtidig en endring av tilsvarende bestemmelser i straffeloven 2005, som ikke er trådt i kraft.
Nærmere om forordningen
Terroraksjonene i Madrid i 2004 og London i 2005 førte til at EU i 2006 utarbeidet en handlingsplan for bekjempelse av terrorisme. I 2008 ble det utviklet en handlingsplan for sikring av eksplosiver som inneholder nærmere 50 ulike forslag til forebyggende og beredskapsmessige tiltak. Forslagene følges opp i EU gjennom nye direktiv og forordninger. Å begrense tilgangen på stoffer som kan brukes til produksjon av eksplosiver har vært sentralt i EUs oppfølging. Forordning (EU) nr. 98/2013 er et av tiltakene som følger av handlingsplanen.
Forordningen ble vedtatt i EU 15. januar 2013. Rettsakten fastsetter harmoniserte regler i hele EU/EØS-området som skal begrense tilgangen til og bruk av stoffer som kan misbrukes til å fremstille eksplosiver, såkalte utgangsstoffer. Formålet er å redusere risikoen for angrep utført ved hjelp av slike eksplosiver, og på denne måten forbedre EU/EØS-borgernes sikkerhet. Forordningen skal også sikre lik kontroll med adgang til disse stoffene i hele EU/EØS-området, og forhindre terrorister og andre kriminelle i å utnytte forskjeller i statenes sikkerhetsregler. Utgangspunktet i forordningen er å begrense tilgangen til 15 kjemiske stoffer for privatpersoner, samt sørge for rapportering av mistenkelige transaksjoner gjennom omsetningskjeden. EØS-statene pålegges å etablere et nasjonalt kontaktpunkt som kan motta meldinger om mistenkelige transaksjoner av disse utgangsstoffene. Det fremgår også av forordningen at eventuelle sanksjoner skal være effektive og proporsjonale i forhold til overtredelsen samt ha en avskrekkende virkning.
Forordningen gir adgang til å innføre enkelte tilpasninger og unntak.
Forslag til lovendringer
Selve forordningen vil bli implementert gjennom en egen forskrift, som etter planen vil sendes på høring i løpet av våren 2014. For å kunne etablere en slik forskrift er det nødvendig å sikre tilstrekkelig hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. Videre er det et behov for enkelte andre endringer i brann- og eksplosjonsvernloven for å sikre et helhetlig regime i forhold til regulering og kontroll med utgangsstoffer som kan brukes til å fremstille eksplosiver. Det foreslås også en endring av Helse- miljø- og sikkerhetsbegrepet (HMS) i brann- og eksplosjonsvernloven til også å omfatte sikring. Dette for å sikre økt årvåkenhet i virksomhetene knyttet til håndtering av farlige stoffer og tiltak for å hindre at stoffene kommer på avveie og havner i urette hender.
I samråd med Finansdepartementet foreslås en endring av adgangen tollmyndighetene har til å utlevere taushetsbelagt informasjon til politi- og påtalemyndighet, samt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det foreslås på denne bakgrunn en endring av tolloven § 12-1 annet ledd bokstav f.
Forordningen forutsetter at landene har regler for å kunne sanksjonere ved overtredelser av forordningens bestemmelser. Det forutsettes at sanksjonene er effektive og proporsjonale i forhold til overtredelsen, samt har en avskrekkende virkning. I høringsnotatet foreslås det at strafferammene for de mest alvorligste overtredelsene etter brann- og eksplosjonsvernloven heves gjennom en forskuttert ikrafttredelse av straffeloven 2005 §§ 190 annet ledd og 191, gjennom en endring av straffebestemmelsen i brann- og eksplosjonsvernloven § 42.
Samtidig foreslås endringer i straffeloven 2005 §§ 190 annet ledd og 191 for å bringe bestemmelsene på linje med endringene som foreslås i brann- og eksplosjonsvernloven § 42.
Gjennomføring i norsk rett
Det følger av forordningen artikkel 19 at rettsakten må være implementert i EU-landene senest 2. september 2014. EØS-komiteen har ikke fattet endelig beslutning om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen på nåværende tidspunkt, men fra norsk side arbeides det med utgangspunkt i at samme dato vil gjelde for EØS/EFTA-landene. Lovforslaget må derfor fremmes for Stortinget i løpet av vårsesjonen. For å rekke dette er høringsfristen noe forkortet. De fleste av departementene er allerede kjent med forordningen og dens konsekvenser for norsk rett gjennom Spesialutvalget for samfunnssikkerhet. Det er også publisert EØS-notater om forordningen, som er offentlig tilgjengelig gjennom Europaportalen.
Andre endringer i brann- og eksplosjonsvernloven
I høringsnotatet foreslås det enkelte andre endringer i brann- og eksplosjonsvernloven, som ikke har en sammenheng med gjennomføring av forordning (EU) nr. 98/2013. Det foreslås å etablere en plikt for kommuner til å evaluere hendelser, for å sikre det forebyggende og beredskapsmessige arbeidet i brannvesenet. Videre foreslås det en hjemmel for at tilsynsmyndigheten skal kunne be om rapportering fra kommunen om alle ressurser, hendelser og evalueringer. Det foreslås også en endring av hvem i kommunen som kan fatte enkeltvedtak når det gjelder tilsyn med byggverk.
Vi ber adressatene selv vurdere om høringsnotatet bør forelegges for berørte underliggende organer eller interesseorganisasjoner på eget område som ikke er oppført på adressatlisten.
Departementet ber om at eventuelle merknader til forslaget er oss i hende senest 24. februar 2014.
Høringsnotatet er tilgjengelig på www.regjeringen.no/jd.
Med hilsen
Hege Johansen
avdelingsdirektør
Lise Kjexrud-Egge
rådgiver