Høring – Endringer i politiloven, straffeprosessloven og forvaltningsloven
Høring | Dato: 26.07.2007 | Justis- og beredskapsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Justis- og politidepartementet
Felles høring - Endringer i politiloven, straffeprosessloven og forvaltningsloven
Justisdepartementet viser til vedlagte høringsnotat av 20.07.07 vedrørende forslag til endringer i politiloven, straffeprosessloven og forvaltningsloven.
Det bes om høringsinstansenes syn på et eller flere av de omtalte forslagene innen mandag 22. oktober 2007.
Høringsuttalelsene sendes til Justisdepartementet, Politiavdelingen, Postboks 8005
Dep, 0030 Oslo. Det er ønskelig at høringsuttalelsene i tillegg til vanlig papirversjon
oversendes på e-post til adressen postmottak@jd.dep.no.
En liste over høringsinstansene følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om det er behov for å forelegge forslaget for underliggende etater.
Høringsbrevet og utredningen er også tilgjengelig på Justisdepartementets internettsider.
Med hilsen
Sylvia Peters
seniorrådgiver Eirik Lindstrøm
rådgiver
Vedlegg
- Høringsnotat datert 20.07.07
- Utredningen ”Rettslige problemstillinger knyttet til observasjon som metode i politiforskningen”
- Liste over høringsinstansene
Innhold
1. Innledning.
2. Oversikt over forslagene
3. Nærmere om de enkelte forslagene
3.1 Endring i politiloven kapittel II a om fiktiv identitet
3.1.1 Bakgrunn for forslaget
3.1.2 Gjeldende rett
3.1.3 Nærmere om forslaget
3.1.4 Departementets vurdering
3.2 Adgang til dispensasjon fra taushetsplikt for bruk av observasjon som metode ved politiforskning
3.2.1 Bakgrunn for forslaget
3.2.2 Gjeldende rett
3.2.3 Nærmere om forslaget
3.2.4 Departementets vurdering
3.3 Presisering av forskriftshjemmelen i straffeprosessloven § 183 om elektronisk overvåking i politiarrest
3.3.1 Bakgrunn for forslaget
3.3.2 Gjeldende rett
3.3.3 Nærmere om forslaget
3.3.4 Departementets vurdering
4. Økonomiske og administrative konsekvenser
Høringsnotat – Endringer i politiloven, straffeprosessloven og forvaltningsloven
I dette høringsnotatet foreslås enkelte endringer i politiloven, straffeprosessloven og forvaltningsloven. Forslagene er ikke innbyrdes avhengig av hverandre, men har en såpass nær sammenheng at de sendes på felles høring.
I korte trekk omfatter dette høringsbrevet følgende forslag til endringer:
a) Endring i politiloven kapittel II a om fiktiv identitet. Delegasjon av saksforberedelse og oppfølgingsoppgaver fra Politidirektoratet (POD) til Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos)
b) Adgang til dispensasjon fra taushetsplikt for bruk av observasjon som metode ved politiforskning.
c) Presisering av forskriftshjemmelen i straffeprosessloven § 183 for å tydeliggjøre at elektronisk overvåking kan reguleres i forskrift om bruk av politiarrest.
Forslagene er omtalt nærmere i punkt 3 nedenfor.
3.1 Endring i politiloven kapittel II a om fiktiv identitet
POD har argumentert for at det er ønskelig å overføre det politifaglige og administrative ansvaret for deler av området fiktiv identitet til Kripos. Politidirektoratet har derfor anmodet departementet om å gi nærmere forskrifter der det åpnes for at enkelte oppgaver knyttet til fiktiv identitet kan delegeres til Kripos.
Lov om politiet (politiloven) av 4. august 1995 nr. 53 inneholder i kapittel II a regler om fiktiv identitet. Regelverket legger gjennomgående ansvaret og beslutningsmyndigheten i disse sakene til Politidirektoratet. Politilovens § 14i inneholder hjemmel for Kongen til å gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i kapitlet.
Det er primært oppgaver knyttet til saksforberedelse og etterfølgende bistand/oppfølging overfor den som har fått tillatelse til å benytte fingerte opplysninger, det er aktuelt å delegere. Det foreslås at følgende oppgaver skal kunne delegeres til Kripos:
a) Ansvaret for forberedende saksbehandling (§ 14b, 2. ledd) og etterfølgende bistand (§ 14g, 1-3. ledd) til den som har fått tillatelse.
b) Adgangen til å kreve utlevert opplysninger fra andre offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikten (§ 14d).
c) Ansvaret for å fastsette fiktive opplysninger og underrette folkeregisteret om disse (§ 14e) og ansvaret for å sende underretning til folkeregisteret om opphør av retten til å benytte fiktiv identitet (§ 14h, 5. ledd).
Departementet understreker at det ikke foreslås å delegere avgjørelsesmyndigheten i disse sakene. Det er fremdeles Politidirektoratet som skal avgjøre søknader om tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger og beslutte forlengelse, opphør og tilbakekall av slike tillatelser. Justisdepartementet vil fortsatt være klageinstans. Videre er det i tråd med forarbeidene viktig at man i disse sakene gjennomgående søker å begrense kretsen av personer som vet hvilken identitet en person er blitt tildelt til et minimum. Det vises særlig til Ot. prp. nr. 117 (2001-2002) på side 23.
Når det gjelder ansvaret for forberedende saksbehandling og etterfølgende bistand til den som har fått tillatelse, viser departementet til at dette er oppgaver man i dag antakelig allerede kan delegere innenfor rammene av den ordinære delegasjonsadgang. I forarbeidene til bestemmelsene om fiktiv identitet forutsettes det at politiet skal bistå Politidirektoratet med de saksforberedende oppgaver. Det vises til Ot. prp. nr. 117 (2001-2002) der det på side 23 uttales:
”Departementet foreslår at Politidirektoratet pålegges ansvaret for å utrede disse sakene. Det lokale politidistrikt bør bli pålagt å bistå direktoratet med saksforberedelsen. … Den enkelte polititjenestemann som skal forberede saken for Politidirektoratet, og som har den primære kontakt med søker, må derfor foreta en utredning av vedkommendes liv.”
I forhold til adgangen til å kreve utlevert opplysninger fra andre offentlige myndigheter understreker departementet at dette ikke er noen ny hjemmel for å gjøre ytterligere unntak fra taushetsplikten. Selve hjemmelen for å gjøre unntak foreligger allerede i politiloven § 14d. Det er kun snakk om å gjøre endringer i forhold til hvilke organer innen politiet som skal kunne be om å få utlevert de aktuelle opplysningene. Det er ikke gitt at en delegasjon som denne rent faktisk vil innebære at flere personer innenfor politiet får tilgang til de taushetsbelagte opplysningene. Etter dagens ordning der opplysningene utleveres til Politidirektoratet, vil disse også kunne bringes videre i den grad de er nødvendige for å forestå saksforberedelsen. Som nevnt er det rimelig at Politidirektoratet gis anledning til å trekke inn sine underordnede organer i saksforberedelsen. Det vises for så vidt til uttalelsen sitert ovenfor, samt til Ot. prp. nr. 117 (2001-2002) der det på side 24 fremkommer:
”Etter departementets forslag skal politiet under saksforberedelsen kunne kreve taushetsbelagte opplysninger fra andre offentlige myndigheter.” (departementets understreking)
Etter departementets syn er det naturlig at det gis anledning til å delegere ansvaret for å fastsette fiktive opplysninger og sende underretninger til folkeregisteret, da dette er oppgaver som har nær sammenheng med den løpende dialog og kontakt Kripos skal ha med søkeren. I tillegg vil en slik ordning faktisk kunne bidra til å redusere kretsen av personer som kjenner både den reelle og fiktive identiteten til den aktuelle personen. Det vises til at det gjennomgående ikke vil være behov for å opprette slike fiktive opplysninger før etter at Politidirektoratet har truffet vedtak om innvilgelse. Politidirektoratet behøver derfor ikke å kjenne til disse opplysningene.
Departementet foreslår å regulere den aktuelle delegasjonsadgangen direkte i politiloven, og ikke i forskrift i medhold av lovens § 14i. I stedet for å endre hver enkelt av bestemmelsene nevnt ovenfor, foreslår departementet å tilføye et nytt fjerde ledd i politilovens § 14b om Saksbehandling og kompetanse. En slik løsning anses praktisk og lovteknisk ryddig, samtidig som det gir den nødvendige oversikt over hvilke oppgaver som kan delegeres videre fra Politidirektoratet til Kripos.
Departementet foreslår at det tilføyes et nytt fjerde ledd i politiloven § 14 b med følgende ordlyd:
”Oppgaver som nevnt i denne bestemmelsens annet ledd, samt oppgaver som nevnt i § 14d, § 14e, § 14g og § 14h femte ledd kan også utøves av Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) etter delegasjonsvedtak fra Politidirektoratet.”
3.2 Adgang til dispensasjon fra taushetsplikt for bruk av observasjon som metode ved politiforskning
Professor Tor-Geir Myhrer har på vegne av Politihøgskolens forskningsavdeling skrevet en utredning om de rettslige problemstillingene knyttet til observasjon som metode i politiforskningen. Med observasjon menes situasjoner hvor forskerne følger polititjenestemenn under utøvelsen av tjenesten, og observerer hvordan tjenesten utføres. I denne rollen som observatør kan den enkelte forsker få tilgang til taushetsbelagt informasjon fra private områder.
I utredningen gjøres det rede for fordelene ved bruk av observasjon som forskingsmetode og at denne metoden er av avgjørende betydning for at en del prosjekter kan gjennomføres. Blant annet vises det til at metoden gir forskere tilgang på flere forskingsdata i deres mest umiddelbare form, samtidig som det ligger en rettssikkerhetsgaranti i at forskere kan gis direkte anledning til å observere, vurdere og beskrive tjenesteutførelsen. Det argumenteres for at de samfunnsmessige behov for slik forskning og de fordeler den bringer med seg, i enkelte tilfeller er tilstrekkelig til å oppveie de ulemper av personvernmessig karakter som metoden innebærer for den enkelte. I utredningen foreslås endringer i politiloven, straffeprosessloven og forvaltningsloven for å klargjøre at det i konkrete enkelttilfeller skal være adgang til å gi dispensasjon fra taushetsplikt for bruk av observasjon som metode ved politiforskning. Politidirektoratet er i all hovedsak enig i utredningens konklusjoner, og har oversendt saken til departementet med anmodning om at den behandles så raskt som mulig.
Søknader til forskingsprosjekter som gjør det nødvendig med dispensasjon fra politiets og påtalemyndighetens taushetsplikt, skal forelegges Rådet for taushetsplikt og forskning, jf. forvaltningslovforskriften § 9 og påtaleinstruksen § 3-5. Dersom Rådet for taushetsplikt og forskning ikke anbefaler søknaden, er det kun Kongen i statsråd som kan gi dispensasjon.
I en rekke tilfeller har Rådet for taushetsplikt og forskning avslått å samtykke til slik dispensasjon for at forskere skal kunne delta som observatører ved politiets håndtering av saker i det private rom, for eksempel familievoldssaker. Rådet for taushetsplikt og forskning mener på generelt grunnlag at de ikke har hjemmel til å samtykke til observasjon som forskingsmetode på private områder, da dette vil komme i konflikt med grunnleggende personvernhensyn.
I utredningen foreslås det å tilføye en ny bestemmelse i politiloven § 13 A som gir uttrykkelig hjemmel for å la andre følge med og observere politiets arbeid både på privat og offentlig sted. Bestemmelsen foreslås gitt følgende ordlyd:
”Hvis ikke taushetsplikt er til hinder og det for øvrig finnes rimelig og forsvarlig, kan andre enn de som utfører tjeneste eller arbeid for politiet, etter politimesterens beslutning gis tillatelse til å følge og observere politiets tjenesteutøvelse på privat og offentlig sted.”
I tillegg forslås endringer i henholdsvis forvaltningsloven § 13d første ledd og straffeprosessloven § 61e første ledd for å klargjøre at forskere kan gis tilgang til taushetsbelagt informasjon gjennom direkte observasjon av primærkildene og ikke kun ved gjennomlesing av dokumenter eller muntlig formidling av informasjon fra forvaltningens tjenestemenn. Forslaget til tilføyelser i bestemmelsene er markert med kursiv nedenfor:
Forvaltningsloven § 13d første ledd:
”Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan departementet bestemme at et forvaltningsorgan kan eller skal gi opplysninger, eller la andre få tilgang til opplysninger til bruk for forsking, og at dette skal skje uten hinder av organets taushetsplikt etter § 13.”
Straffeprosessloven § 61e første ledd:
”Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan riksadvokaten bestemme at underordnet påtalemyndighet kan eller skal gi opplysninger, eller la andre få tilgang til opplysninger til bruk for forsking, og at dette skal skje uten hinder av påtalemyndighetens taushetsplikt etter § 61 a.”
3.2.4 Departementets vurderingBruk av observasjon som metode ved forsking på politiets tjenesteutøvelse reiser vanskelige problemstillinger i forholdet mellom taushetsplikt og personvern. Departementet bemerker at forslagene ikke innebærer en generell tilsidesettelse av reglene om taushetsplikt. Slike forskingsprosjekter skal fremdeles være underlagt strenge kvalitetskrav og være avhengig av blant annet samtykke fra Rådet for taushetsplikt og forsking. Etter forslaget skal det imidlertid ikke lenger være anledning til å foreta en generell avvisning av slike prosjekter under henvisning til at det ikke foreligger lovhjemmel til å gi samtykke. Tillatelse til forskning med bruk av observasjon som metode skal kunne gis etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Terskelen for å godkjenne slike prosjekter, skal imidlertid fortsatt være høy.
Videre understrekes det at forslaget ikke innebærer noen adgang til å observere eller forske på de ”klienter” som kommer i kontakt med politiet. Det er politiets tjenesteutøvelse som er gjenstand for forskning og observasjon.
Endelig vil departementet vise til at forslaget berører det vanskelige spørsmålet om hvorvidt også andre enn forskere skal kunne gis anledning til å observere politiets tjenesteutøvelse. Spørsmålet er særlig praktisk i forhold til pressemedarbeidere. Utredningen tar ikke stilling til dette spørsmålet, men den foreslåtte lovhjemmelen åpner for at observasjon kan tillates også for andre enn forskere. Politidirektoratet argumenterer i sitt brev til departementet for at det er en klar fordel at lovverket åpner for slik observasjon, og anbefaler at det blir opp til direktoratet og riksadvokaten å fastsette retningslinjer for når og av hvem slik tillatelse eventuelt skal gis.
Departementet er innstilt på å vurdere forslagene i utredningen, men ønsker å avvente høringsrunden før man tar endelig stilling i saken.
I utredningen foreslås endringer av taushetspliktsreglene i forvaltningsloven, straffeprosessloven og politiloven. I denne sammenheng gjør departementet oppmerksom på at taushetspliktsreglene i straffeprosessloven og politiloven vil bli avløst av taushetspliktreglene i den nye politiregisterloven. Dersom nærværende høring resulterer i at det skal fremmes forslag til endringer i de nevnte bestemmelsene, kan det derfor bli aktuelt å avvente saken slik at endringsforslagene blir direkte innarbeidet i den nye politiregisterloven. Systematikken i forslagene kan i så fall bli endret slik at de blir tilpasset til systematikken man velger i kapittelet om taushetsplikt i politiregisterloven. Det vises til NOU 2003:21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern, da særlig kapittel 14.
I forbindelse med installeringen av det tekniske utstyret for elektronisk overvåking av politiarrestene, ga Datatilsynet overfor Politidirektoratet uttrykk for at hjemmelskjeden for den elektroniske overvåkingen ikke var klar nok, idet straffeprosessloven § 183 ikke uttrykkelig nevner elektronisk overvåking.
Ved lov 28. juni 2002 nr. 55: Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon mv.) ble straffeprosessloven § 183 om fristen til å fremstille en pågrepet person for varetektsfengsling, endret. Bestemmelsen gir Kongen myndighet til å gi nærmere regler om bruken av politiarrest. I medhold av denne hjemmelen er det utarbeidet forskrift til bruk av politiarrest, der det i kapittel 2 blant annet er gitt nærmere regler om elektronisk overvåking av cellene. Både lovendringen og forskriften trådte i kraft 1. juli 2006.
Departementet foreslår å endre forskriftshjemmelen i straffeprosessloven § 183 første ledd fjerde punktum for uttrykkelig å få frem at elektronisk overvåking kan reguleres i forskrift om bruk av politiarrest. Forslaget anses som en presiserende tilføyelse, og ikke en realitetsendring.
3.3.4 Departementets vurdering
Departementet vil bemerke at verken Datatilsynet eller andre høringsinstanser i forbindelse med høringen av forslaget til forskrift om bruk av politiarrest har gitt uttrykk for betenkeligheter hva gjelder den rettslige forankringen av forskriften. Tvert imot ga flere høringsinstanser, herunder Datatilsynet, utrykk for tilfredshet med at blant annet elektronisk overvåking nå undergis en regulering i forskrifts form. Det var på denne bakgrunn noe overraskende at Datatilsynet på et senere tidspunkt fremsatte den nevnte innsigelsen. Departementet mener i utgangspunktet at forskriftshjemmelen i straffeprosessloven § 183 er tilstrekkelig, men man kan på den annen side være enig i at det kan være hensiktsmessig å nevne uttrykkelig at det i forskriften kan gis regler om elektronisk overvåking. Det foreslås derfor at forskriftshjemmelen i bestemmelsen endres ved at ordene ”herunder om elektronisk overvåking” tilføyes. Straffeprosessloven § 183 første ledd fjerde punktum vil følgelig lyde (endringen i kursiv):
”Kongen kan gi nærmere regler om bruken av politiarrest, herunder om elektronisk overvåking.”
4. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet legger til grunn at forslagene som omfattes av dette høringsnotatet ikke antas å medføre nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser.
Departementene
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Politidirektoratet
Politidistriktene
Økokrim
Kriminalpolitisentralen
Politiets sikkerhetstjeneste
Politiets data- og materielltjeneste
Politihøgskolen
Utrykningspolitiet
Høyesterett
Lagmannsrettene
Oslo tingrett
Bergen tingrett
Stavanger tingrett
Trondheim tingrett
Nord-Troms tingrett
Domstoladministrasjonen
Norsk Journalistlag
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP)
Norske Avisers Landsforening
Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannen)
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den Norske Dommerforening
Politiembetsmennenes landsforening
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Politiets Fellesforbund
Kommunenes Sentralforbund
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Kontoret for fri rettshjelp
Juss-Buss
Rettspolitisk forening
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Forsvarergruppen av 1977
Sametinget
Det juridiske fakultet i Bergen
Det juridiske fakultet i Oslo
Det juridiske fakultet i Tromsø
Norsk Senter for Menneskerettigheter
Amnesty International Norge