Høringsnotat om skattemessige tilpasninger til vedtatte endringer i regnskapsloven

Høringsinstanser

Høringsnotat om skattemessige tilpasninger til vedtatte endringer i regnskapsloven

Vedlagt følger Finansdepartementets høringsnotat av i dag om skattemessige tilpasninger til endringer i regnskapsloven. Notatet inneholder vurdering av behovet for og forslag til endringer i skattereglene som følge av vedtatte endringer i regnskapslovgivningen, jf. endringslov 10. desember 2004 nr. 81, jf. Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) og endringslov sanksjonert 3. juni 2005, jf. Ot.prp. nr. 39 (2004-2005).

Ved endringslov av 10. desember 2004 nr. 81 ble regnskapsloven endret slik at norske regnskapspliktige kan velge å avlegge selskapsregnskap basert på internasjonale regnskapsstandarder (IFRS), slik de er godkjent av EU-kommisjonen i henhold til Europarlamentets- og rådsforordning (EF) nr 1606/2002 og implementert i norsk rett i medhold av særskilt forskrift fastsatt med hjemmel i en ny § 3-9 annet ledd i regnskapsloven. Ved endringslov sanksjonert 3. juni 2005 ble det vedtatt ytterligere endringer i regnskapsloven, som innebærer en begrenset tilnærming til de internasjonale regnskapsstandarder innenfor regnskapslovens system.

Det har vært en forutsetning for begge endringer i regnskapslovgivningen at de endrede regnskapsregler ikke skal ha skattemessige effekter. Endringene skal være skattemessige nøytrale. Dette har også vært forutsetningen for de vurderinger og forslag til skattemessige tilpasninger som fremlegges i høringsnotatet.

Departementet antar at effektene av de endrede regnskapsreglene med hensyn til skattemessig tidfesting av inntekter og fradrag, i stor utstrekning kan nøytraliseres ved uttrykkelig lovfesting av skatterettslige regler som allerede anses å følge av gjeldende rett. Det samme gjelder regnskapsreglenes betydning for spørsmålet om skattemessig aktiveringsplikt eller fradragsrett for kostnader. I det vesentlige foreslås lovfestet at inntekter må være innvunnet og kostnader må være pådratt før tidfesting basert på regnskapsreglene er aktuelt. Videre foreslås presisert at regnskapsreglene om balanseføring eller fradragsføring av kostnader knyttet til erverv av driftsmidler mv. bare har betydning i den utstrekning aktiveringsplikt ikke følger av den særlige skatteregel i skatteloven § 6-1 første ledd første punktum.

Ovennevnte utgangspunkter etter gjeldende rett har til dels vært omdiskutert i teori og praksis. Forslaget om faktisk pådragelse som vilkår for skattemessig tidfesting av kostnader, innebærer bl.a. at Høyesteretts avgjørelse av 14. desember 2004 (Shell-dommen) ikke vil bli å legge til grunn for fremtiden.

Eneste vesentlige avvik fra nøytralitetsforutsetningen er et forslag om at banker og finansieringsforetak også ved beskatningen skal benytte markedsverdiprinsippet for sine finansielle instrumenter og varederivater som oppfyller kriteriene i regnskapsloven § 5-8. Dette er et unntak fra det realisasjonsprinsipp som ellers gjelder for beskatning av gevinst og tap på finansielle instrumenter.

De endrede regnskapsregler har også skattemessige effekter i kraft av særlige skatteregler som bygger direkte på regnskapsmessige balansestørrelser. Dette er bl.a. aktuelt etter særlige regler innen rederibeskatning hvor effektene er foreslått nøytralisert ved lovtiltak som bygger på vedtatte selskapsrettslige regler om nøytralisering av selskapenes adgang til å foreta utbytteutdelinger uavhengig av om selskapsregnskap avlegges etter IFRS eller etter regnskapslovens ordinære system. Dette er også aktuelt innen petroleumsbeskatningen hvor effektene foreslås nøytralisert ved særlige forskriftsbestemmelser om at selskapene skal behandle avsatt utbytte som gjeld uansett om regnskap avlegges etter IFRS eller etter regnskapslovens system.

Departementet ønsker både innspill med hensyn til mulige andre identifiserbare endringer i regnskapslovgivningen med skattemessige effekter enn de som er beskrevet i notatet og kommentarer til de fremlagte vurderinger, løsninger og utkast til lovforslag vedrørende de identifiserte endringer. En ber videre om at høringsmerknader, i tillegg til å bli sendt i papirformat, sendes pr. e-post til ” postmottak@finans.dep.no”.

Begge de vedtatte endringer av regnskapslovgivningen skal forutsetningsvis tre i kraft for regnskapsåret 2005. Den formelle ikrafttredelse er lagt til den tid Kongen bestemmer. De skattemessige tilpasninger må derfor forutsetningsvis også tre i kraft for inntektsåret 2005, dvs. fra 1. januar 2005. Lovforslag må således fremmes overfor Stortinget senest tidlig i høst for å kunne bli vedtatt før årsskiftet. For at denne

tidsplanen skal kunne holdes, settes høringsfristen til 15 . august 2005.

Med hilsen

Høringsnotatet kan du lese her (PDF-format)