Innledende bestemmelser

§ 1 Formål

Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende.

§ 2 Virkeområde

Forskriften gjelder ethvert vannforsyningssystem og alt drikkevann i Norge.

Vannforsyningssystem på skip og faste installasjoner til sjøs omfattes, dersom det ikke er særskilt regulert i annet regelverk.

§ 3 Omfang

Forskriften omfatter drikkevann uavhengig av dets opprinnelse, og uavhengig av om det leveres forbruker gjennom distribusjonsnett, fra tankvogn eller tankskip, i flasker eller annen emballasje. Forskriften omfatter videre ethvert vannforsyningssystem og internt fordelingsnett som skal levere drikkevann, og ethvert forhold som kan medføre forurensning av råvann og drikkevann i vannforsyningssystem eller internt fordelingsnett.

Forskriften omfatter ikke vann omfattet av legemiddellovgivningen eller naturlig mineralvann og kildevann.

§ 4 Definisjoner

I denne forskriften forstås ved:

1. Drikkevann:

2. Hygienisk barriere:

Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv, og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko.

3. Vannforsyningssystem:

består av en eller flere av følgende elementer: Vanntilsigsområde, vannkilde, vannbehandling, vannbehandlingsanlegg, transportsystem og driftsrutiner. Vannforsyningssystemet omfatter også vannet. Vanntilsigsområde eller vannkilde er ikke alene et vannforsyningssystem. Internt fordelingsnett er ikke en del av vannforsyningssystemet.

4. Vannverkseier:

Eier av hele eller deler av et vannforsyningssystem som utgjøres av tekniske anlegg, transportsystem og tilhørende driftsorganisasjon.

5. Internt fordelingsnett:

Påkoblingspunkt, ledninger, kraner, beredere, tanker mv., som den enkelte forbruker har for fordeling og oppbevaring av vannet på egen eiendom, og som normalt ikke er vannverkseiers ansvar.

Generelle bestemmelser

§ 5 Bestemmelser om forbud mot forurensning av vannforsyningssystem

Det er forbudt å forurense vannforsyningssystem og internt fordelingsnett dersom dette kan medføre risiko for forurensing av råvann og drikkevann.

Kommunen kan ved forskrift forby virksomhet som kan medføre risiko for forurensning av råvann og drikkevann i vannforsyningssystem og internt fordelingsnett. Fylkesmannen gir slik forskrift når hele eller deler av et vannforsyningssystem ligger i forskjellige kommuner, og Sosial- og helsedepartementet gir forskrift når hele eller deler av et vannforsyningssystem ligger i forskjellige fylker eller på eller i tilknytning til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Vannverkseier skal ved oppslag eller på annen hensiktsmessig måte informere allmennheten om forbudet mot forurensing av vann.

Kommunen kan i det enkelte tilfelle forby enhver virksomhet som kan medføre risiko for forurensing av råvann og drikkevann i vannforsyningssystem og internt fordelingsnett.

§ 6Vannverkseiers ansvar

Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker, herunder annet vannforsyningssystem. Eier av internt fordelingsnett skal påse at drikkevannskvaliteten ikke forringes ut over kravene i §14 når vannet frembys til forbruker.

Drikkevann anses levert til mottaker, jf. første ledd, på følgende steder:

1. For vann levert gjennom ledningsnett; På det sted vannet leveres til en mottaker, herunder annet vannforsyningssystem og internt fordelingsnett, samt på de tappepunkter som vanligvis brukes for drikkevann.
2. For vann i flaske eller annen emballasje med henblikk på frambud; På det sted vannet tappes i emballasjen.
3. For vann brukt i næringsmiddelvirksomheter; På det sted vannet brukes til næringsmiddelformål eller til drikkevann for øvrig.
4. For vann levert fra tank; På det sted vannet forlater tanken.

Vannverkseier skal påse at det etableres og føres internkontroll for etterlevelse av denne forskriften. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art og omfang.

§ 7Opplysningsplikt til mottakerne av vannet

Vannverkseier skal til enhver tid ha relevant informasjon om drikkevannskvaliteten tilgjengelig for mottakere av vannet som ønsker dette.

Vannverkseier skal uoppfordret gi relevant informasjon til mottakerne av vannet om forhold som kan medføre helsemessig risiko samt andre vesentlige endringer i vannkvaliteten. Herunder skal mottaker også holdes løpende orientert i de tilfelle vannforsyningssystemet ikke tilfredsstiller andre krav i forskriften, og årsakene til dette. I nødvendig grad skal mottakere av vannet bli rettledet om mulige forhåndsregler de bør ta.

Tilsynsmyndigheten kan for vannverkeiers regning informere mottakerne av vannet dersom vannverkseier ikke overholder sin opplysningsplikt etter første og annet ledd.

§ 8 Opplysningsplikt til tilsynsmyndighetene og vannverksregisteret

Vannverkseier plikter å legge fram de opplysninger for tilsynsmyndighetene som er nødvendige for at disse skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter denne forskriften.

Ved overskridelse av grenseverdier satt i vedlegg I, tabell 1 – 4, jf. § 14, skal vannverkseier varsle tilsynsmyndighetene slik det er bestemt for de enkelte tiltakstypene.

Vannverkseier plikter å gi de opplysninger som kreves til sentrale myndigheters vannverksregistre.

Godkjenningsbestemmelser

§ 9Godkjenning av vannforsyningssystem

Etablering og drift av følgende vannforsyningssystemer er godkjenningspliktig:

1. vannforsyningssystem som skal levere vann til minst 20 husstander herunder hytter eller minst 50 personer.
2. vannforsyningssystem som leverer vann til næringsmiddelvirksomhet, jf. lov 19. mai 1933 nr. 3, lov 28. mai 1959 nr. 12 og lov 10. januar 1997 nr. 9.
3. vannforsyningssystem som leverer vann til helseinstitusjoner, jf. forskrift 5. juli 1996 nr. 699 eller til skoler/barnehager, jf. forskrift 1. desember 1995 nr. 928.

For å bli godkjent skal vannforsyningssystemet tilfredstille de krav som stilles i denne forskriften.

Godkjenningen kan trekkes tilbake ved brudd på krav som stilles i forskriften eller vilkår som er satt i forbindelse med godkjenningen.

§ 10 Tidspunkt for godkjenning

Ved nyetableringer eller endringer av betydning for hygieniske forhold eller leveringssikkerhet for eksisterende vannforsyningssystem skal planene for valg av vannkilde, utbygging og drift være godkjent før arbeid igangsettes.

Vannforsyningssystem skal i tillegg godkjennes ved driftsstart. Det skal legges vekt på om det ferdige anlegg er i overensstemmelse med godkjente planer, og om anlegget vil fungere hensiktsmessig.

§ 11 Godkjennende myndighet – klage

Kommunen gir godkjenning av vannforsyningssystem som er omfattet av § 9 nr. 1 og 3. Det kommunale næringsmiddeltilsynet gir godkjenning av vannforsyningssystem som er omfattet av § 9 nr. 2.

Fylkesmannen gir godkjenning av hele eller deler av et vannforsyningssystem som nevnt i

§ 9 nr. 1 som berører flere kommuner.

Sosial- og helsedepartementet eller den det bemyndiger gir godkjenning av hele eller deler av vannforsyningssystem som nevnt i § 9 nr. 1 som berører flere fylker, og vannforsyningssystem på kontinentalsokkelen.

Kommunestyret eller særskilt klagenemnd avgjør klager over det kommunale næringsmiddeltilsynets vedtak etter første ledd. Fylkesmannen avgjør klager over kommunens vedtak etter dette ledds 1. punktum og etter 1. ledd. Sosial- og helsedepartementet avgjør klager over fylkesmannens vedtak etter annet ledd. Kongen avgjør klager over departementets vedtak etter tredje ledd.

Før godkjenning gis skal det innhentes uttalelse fra det kommunale næringsmiddeltilsyn og medisinsk-faglig rådgiver. For installasjoner i petroleumsvirksomheten skal uttalelse fra medisinsk-faglig ansvarlig lege ligge ved søknad om samtykke.

§ 12Krav til dokumentasjon ved søknad om godkjenning av vannforsyningssystem

Søknad skal inneholde dokumentasjon som omfatter alle forhold som kan ha innvirkning på kvalitet og kvantitet av drikkevann.

Vannsverkseier skal legge fram forslag til steder og frekvenser for prøvetaking og analyse av råvann som benyttes til fremstilling av drikkevann, og tilsvarende forslag vedrørende behandlet vann som minst tilfredsstiller minimumskravene i vedleggene til denne forskriften. Forslaget skal bygge på en risikovurdering av forholdene i vannforsyningssystemet.

Den framlagte dokumentasjon skal vise hvordan vannverkseier vil sikre at vannforsyningssystemet planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens krav.

Spesielle bestemmelser

§ 13 Leveringssikkerhet og beredskap

Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold.

Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig.

§ 14 Krav til kvalitet med videre

Drikkevann skal, når det leveres til mottakeren, jf. § 6, være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre risiko for helseskade i vanlig bruk.

Drikkevann skal minst oppfylle kvalitetskravene i vedlegget til denne forskriften.

Egen vannforsyning til en enkelt husholdning (for eksempel vann fra privat brønn) skal være hygienisk betryggende. For denne type vannforsyning gjelder vedlegget til forskriften som veiledende norm.

§ 15Materialvalg og dimensjonering av transportsystem og vannbehandlingsanlegg

Materialer i transportsystem og vannbehandlingsanlegg med videre som direkte eller indirekte kommer i kontakt med vann i vannforsyningssystem, må ikke kunne avgi stoffer til vannet som kan medføre helserisiko eller som kan føre til en uakseptabel endring i vannets sammensetning, herunder en forringelse av vannets sensoriske egenskaper.

Transportsystem og vannbehandlingsanlegg skal være tilstrekkelig dimensjonert slik at

1. vannbehandlingen fungerer tilfredsstillende og kravene til drikkevannskvalitet overholdes også ved maksimalt vannforbruk og under perioder med ugunstigste råvannskvalitet
2. kravene til tilfredsstillende vannkvalitet og –mengde kan opprettholdes under reparasjons- og vedlikeholdsarbeider, filterspyling, renhold med mer.

§ 16 Vannkilde og vannbehandling

Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e)for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, herunder erverve nødvendige rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse.

Vannbehandlingsprosessene skal være tilpasset den aktuelle råvannskvalitet, forholdene i tilsigsområdet, materialene i og utformingen av transportsystemet.

For å sikre hygienisk betryggende drikkevann, skal eier av godkjenningspliktig vannverk gjennom valg av vannkilde(r), beskyttelse av denne (disse) og etablering av vannbehandling sørge for at det til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. En av disse skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Godkjenningsmyndigheten kan, så fremt det kan vises at summen av virkningen av beskyttelse av vannkilden og forholdene i grunnen til sammen er hygienisk betryggende, i den enkelte sak bestemme at vann fra grunnvannskilde ikke behøver desinfiseres eller behandles som nevnt.

§ 17Godkjenning av vannbehandlingsprodukter

Vannbehandlingsprodukter til drikkevann skal være godkjent av Statens næringsmiddeltilsyn, som skal føre en oppdatert liste over godkjente produkter. Godkjenningen gjelder i inntil 10 år eller inntil Statens næringsmiddeltilsyn finner det nødvendig å endre eller oppheve godkjenningen på bakgrunn av ny kunnskap og for å beskytte helse.

Vannbehandlingsproduktet og stoffene i produktet skal ha vært vurdert toksikologisk og ha vært gjenstand for vitenskapelig vurdering nasjonalt eller internasjonalt.

Bruk av vannbehandlingsprodukter skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle i forbindelse med godkjenning etter § 9. Virksomheter som ikke skal godkjennes etter § 9, skal sikre tilsvarende helsemessig trygg bruk av vannbehandlingsproduktene.

Virksomheten skal sikre at rester av vannbehandlingsproduktene og nedbrytningsproduktene ikke gjenfinnes i drikkevann som stilles til rådighet for brukeren i høyere konsentrasjoner enn nødvendig ut fra formålet med bruk av dem, eller i konsentrasjoner som direkte eller indirekte kan medføre helsefare.

Administrative bestemmelser

§ 18Tilsyn

Det kommunale næringsmiddeltilsyn fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes med hjemmel i næringsmiddellovens § 4.

Statens næringsmiddeltilsyn fører med hjemmel i næringsmiddellovens § 4, og kommunen fører med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven § 4a-2, tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes på skip og ferger i innenriksfart.

Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven §§ 4a-1 og 4a-2.

Sosial- og helsedepartementet fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes på kontinentalsokkelen med hjemmel i næringsmiddellovens § 4 og kommunehelsetjenestelovens §§ 4a-1.

§ 19 Virkemidler etter næringsmiddelloven og kommunehelsetjenesteloven

Dersom vannverkseier eller andre ikke oppfyller sine plikter etter denne forskriften, kan det gis pålegg. Slike pålegg gis av det kommunale næringsmiddeltilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn etter bestemmelsene i næringsmiddelloven § 4 og av kommunestyret eller den det bemyndiger etter kommunehelsetjenestelovens § 4a-8.

Om myndigheten til å ilegge tvangsmulkt og kreve stansning gjelder bestemmelsene i næringsmiddelloven §§ 6 og 6A samt kommunehelsetjenesteloven § 4a-9 og § 4a-10.

Næringsmiddellovens og kommunehelsetjenestelovens klageregler gjelder. Før fylkesmannen fatter vedtak i klagesak etter kommunehelsetjenesteloven, skal det innhentes uttalelse fra fylkeslegen.

§ 20Unntaksbestemmelser for vannforsyning under ekstraordinære forhold

Kommunen kan i en alvorlig nødssituasjon etter uttalelse fra medisinsk-faglig rådgiver og det kommunale næringsmiddeltilsyn bestemme at det fortsatt skal leveres vann fra et vannforsyningssystem, selv om kravene til vannkvalitet i eller i medhold av § 14 ikke er oppfylt. Unntaket skal være tidsbegrenset og forutsetter at drikkevannsforsyningen ikke kan sikres på annen måte og at overskridelsen ikke medfører uakseptabel fare for folkehelsen.

Fylkesmannen fatter slik bestemmelse som nevnt i første ledd for så vidt gjelder vannforsyningssystemer som berører flere kommuner.

Sosial- og helsedepartementet fatter slik bestemmelse som nevnt i første ledd for så vidt gjelder vannforsyningssystemer som berører flere fylker.

Om hastevedtak gjelder reglene i kommunehelsetjenesteloven § 4a-3 andre ledd.

Begrunnet vedtak etter første eller andre ledd skal meddeles berørte næringsmiddelvirksomheter, fylkeslegen og Staten næringsmiddeltilsyn, med opplysning om varigheten av unntaket. Likeledes skal næringsmiddelvirksomheter og øvrige forbrukere informeres om unntaket.

Den myndighet som fatter vedtak om unntak, bestemmer hvilke tiltak som må settes i verk for at vannet skal være egnet til drikke eller annet næringsmiddelformål.

§ 21 Dispensasjon

Sosial- og helsedepartementet kan i særskilte tilfeller dispensere fra denne forskriften. Slikt vedtak må ikke stride mot forpliktelser som følger av EØS-avtalen.

§ 22 Straff

Bestemmelser om straff i lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler mv. § 9 og lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 4a-11 kommer til anvendelse ved overtredelse av forskriften eller av vedtak truffet med hjemmel i forskriften.

§ 23Ikrafttreden og overgangsbestemmelser

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2002.

Fra samme dato oppheves forskrift 1. januar 1995 om vannforsyning og drikkevann med mer.

Godkjenning i henhold til forskrift 1. januar 1995 vil fortsatt være gjeldende også etter denne forskriften. Utbygging, utvidelse og endring av eksisterende vannforsyningssystem forutsetter likevel godkjenning etter denne forskriftens § 9.

Inntil 31. desember 2002 tillates det at de mikrobiologiske parametre og tilhørende metoder for undersøkelse av disse som er angitt i forskrift 1.1.1995 nr. 68 om drikkevann og vannforsyning mv., nyttes for vurdering av drikkevannets mikrobiologiske kvalitet.