Hovedtariffavtalen i staten 1. mai 2008 - 30. april 2010 - Lokale forhandlinger pr. 1. august 2008
Brev | Dato: 07.07.2008 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Mottaker:
- Samtlige forhandlingssteder i staten
- Statsministerens kontor
- Riksrevisjonen
Vår referanse: 200703218
I Hovedtariffavtalen (HTA) for perioden 1. mai 2008 - 30. april 2010, er det avtalt at det med virkning fra og med 1. august 2008 skal gjennomføres lokale forhandlinger. Dette brevet omtaler gjennomføring av de lokale forhandlingene.
I Hovedtariffavtalen (HTA) for perioden 1. mai 2008 - 30. april 2010, er det avtalt at det med virkning fra og med 1. august 2008 skal gjennomføres lokale forhandlinger.
Dette brevet omtaler gjennomføring av de lokale forhandlingene. Brevet er også lagt ut på http://www.regjeringen.no/lonnsoppgjor.
1) Bakgrunn
Etter HTA pkt. 2.3.3 Årlige lokale forhandlinger, skal det føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,4 % av lønnsmassen pr. dato med virkning fra 1. august 2008. Av dette er 1,3 % sentralt avtalte avsetninger og 0,1 % (resirkulerte midler) som forutsettes tilført av virksomhetene.
De sentralene partene har avtalt at Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) beregner avsetningen for forhandlingene på det enkelte forhandlingssted, slik det fremgår av vedlegg 1.
I HTA er det gitt føring om at kvinner bør få en større andel av avsetningen i de lokale forhandlinger enn pro rata tilsier. Det bør legges spesiell vekt på å vurdere forholdet mellom kvinners og menns innplassering i/og mellom stillingskoder ut fra tilsvarende kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar. Videre skal utdanningsgrupper1 som er vanskelig å rekruttere og beholde prioriteres. Arbeidstakere som har permisjon med lønn omfattes av forhandlingene, og skal vurderes lønnsmessig. Dette gjelder også arbeidstakere som har gjeninntrådt etter foreldrepermisjon uten lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 12-5, eller omsorgspermisjon uten lønn, jf. fellesbestemmelsene § 20 nr. 6.
Dersom virksomhetene ønsker å skyte inn egne midler, skal arbeidsgivers avgjørelse om dette tas før forhandlingene starter, slik at samtlige parter er klar over den totale økonomiske ramme ved forhandlingsstart. Arbeidsgiver kan ikke ensidig sette betingelser for bruk av de midler som eventuelt skytes inn. En forutsetning for å skyte inn midler, er at virksomheten har budsjettmessig dekning for merkostnadene. Der de lokale partene ikke har avtalt noe annet i forberedende møte, skal forhandlingene følge prosedyrene gjengitt i HTA pkt. 2.2.4.
Utgangspunktet for de lokale forhandlingene er hovedlønnstabellen (A-tabellen) pr. 1. mai 2008, og de justeringer om ble avtalt med virkning fra 1. mai og 1. juli d.å., jf. PM 2008-07 og 2008-08.
2) Forhandlingssted
Lokale forhandlinger skal føres på de steder som har fått delegert forhandlingsfullmakt2. Partene lokalt kan ikke bli enige om andre forhandlingssteder.
Dersom partene på forhandlingsstedet er enige, kan det imidlertid føres forberedende forhandlinger i virksomheter/enheter som ikke er eget forhandlingssted. Resultatet av de forberedende forhandlingene kan ikke iverksettes før godkjenning av partene på forhandlingsstedet foreligger3.
3) Virkningstidspunkt
Det er ikke anledning til – helt eller delvis – å avtale andre virkningstidspunkt enn 1. august 2008.
4) Lønnspolitikk
Statens lønns- og forhandlingssystem forutsetter at de lokale parter har en omforent lønnspolitikk. De sentrale avtaleparter anbefaler at partene lokalt søker å komme fram til en felles plattform om hvordan lønnssystemet skal brukes – og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål. Vi viser i den forbindelse til HTA, pkt. 2.3.1.
Forhandlinger i henhold til HTA pkt. 2.3.3 skal bidra til å fjerne kjønnsbetingede lønnsforskjeller - og ikke opprette nye. De sentrale parter forutsetter derfor at partene lokalt benytter statistisk grunnlag ved lokale forhandlinger som beskriver lønnsmessige forhold knyttet til stillingsnivå og kjønn. Likestillingsloven § 5, som krever at det skal være lik lønn for arbeid av lik verdi mellom kjønnene, forutsetter en bred sammenligning av stillingene. Likestillingsloven setter krav om at lønnen skal fastsettes etter saklige og kjønnsnøytrale normer og prinsipper4. Hvis det er grunnlag for å rette opp lønnsmessige skjevheter i en gruppe hvor flertallet er kvinner, skal også menn i denne gruppen gis opprykk for at lønnsopprykket skal være lovlig i hht. likestillingslovens § 5.
5) Parter
De lokale forhandlinger føres mellom arbeidsgiver på det enkelte forhandlingssted og de tillitsvalgte som representerer hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner, eventuelt underavdelinger av disse, for det forhandlingsområde forhandlingene omfatter.
Norges Farmaceutiske Forening (NFF) har inngått hovedtariffavtale med staten. NFF er part i de lokale forhandlinger som føres i departementsområdene Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Arbeidsgiver skal skriftlig varsle alle forhandlingsberettigede organisasjoner om forhandlingene5.
De sentrale parter tilrår at arbeidsgiver, på et forberedende møte før forhandlingene innledes, avklarer med arbeidstakerorganisasjonene om det er mulig å benytte «hovedsammen-slutningsmodellen» under de lokale forhandlingene. Det er en forutsetning at modellen omfatter samtlige medlemsorganisasjoner under vedkommende hovedsammenslutning på det enkelte forhandlingssted6.
Ordningen innebærer at medlemsorganisasjonene/underavdelingene tilsluttet en og samme hovedsammenslutning opptrer som én part både under forhandlingene og ved en eventuell tvistebehandling7.Organisasjonene avgjør forhandlingsdelegasjonens sammensetning, og hvilken representant som skal lede forhandlingene med arbeidsgiver.
Dersom «hovedsammenslutningsmodellen» nyttes, skal kravene fremmes samlet fra «hovedsammenslutningen» til arbeidsgiver. Når «hovedsammenslutningsmodellen» først er valgt, kan én eller flere organisasjoner ikke trekke seg ut av denne, og opptre som egen part, under forhandlingene eller ved en eventuell tvistebehandling. Vedrørende forhandling om egen lønn, vises det til HTA pkt 2.2.4, 2.ledd, forhandlingsregler. I virksomheter der en organisasjon kun har ett medlem, ivaretas medlemmets interesser i lønnsforhandlinger av en annen organisasjon under egen hovedsammenslutning, eller den vedkommendes organisasjon sentralt peker ut.
6) Virkemidler
Under de lokale forhandlingene er det kun de virkemidler som er omtalt i HTA pkt. 2.3.6 som kan nyttes.
6.1 Hovedregel ved lønnsendringer
De årlige lokale forhandlinger etter HTA pkt. 2.3.3 er hovedhjemmelen for endring av lønn lokalt av besatte stillinger. Krav som er fremmet etter pkt 2.3.4 nr. 1 a og b, men som ikke er ferdigbehandlet/tvisteløst, hindrer ikke partene i å fremme krav om lønnsendring i forbindelse de årlige forhandlingene etter pkt. 2.3.3. Ved de årlige forhandlingene etter pkt. 2.3.3 kan alle relevante argumenter brukes for å underbygge kravet - også argumenter som er nevnt under pkt. 2.3.4. Hovedregelen er at de lønnsendringer som foretas, gis på individuelt grunnlag. FAD gjør imidlertid oppmerksom på at virkemidlene i HTA, pkt. 2.3.6, også kan nyttes for grupper av arbeidstakere8.
6.2 Opprette og endre særavtaler
De sentrale parter er enige om at virkemiddelet «opprette og endre særavtaler»9 kan være forhandlingstema i lokale forhandlinger når:
- særavtalen er sagt opp for revisjon ved utløp og en av partene ensidig bringer inn dette som forhandlingstema
- en av partene fremsetter krav/tilbud om opprettelser av særavtaler i tilfeller der det foreligger et rettslig grunnlag
- det foreligger enighet mellom partene om å bringe inn endring av løpende særavtaler som forhandlingstema.
FAD vil gjøre oppmerksom på at lokale særavtaler som er i strid med HTA, eller sentrale særavtaler, kan være ugyldige. Vi viser forøvrig til PM 10/99 og PM 16/99 om inngåelse av særavtaler m.v.
6.3 Kronetillegg
Hovedtariffavtalen åpner for å bruke fast eller tidsavgrenset kronetillegg som virkemiddel i forhandlingene. Kronetillegg bør primært gis som et engangsbeløp pr. 1. august 2008, eventuelt for en tidsbegrenset periode. FAD anser dette for å være en hensiktsmessig måte å belønne oppnådde resultater og/eller en ekstraordinær arbeidsinnsats over et begrenset tidsrom.
6.4 Omgjøring av stillinger til annen stillingskode
Omgjøring av besatte stillinger til en annen stillingskode er en forhandlingssak10. Dersom partene blir enige om å endre en stilling fra en stillingskode til en annen, går dette til en navngitt arbeidstaker. Dette innebærer at tilsettingsmyndigheten ikke skal behandle endringen.
Ved omgjøring av stillingskode er det kun de koder som er nedfelt i hovedtariffavtalens gjennomgående lønnsplan, eller den enkelte etatslønnsplan, som skal benyttes. Stillingskoder på lønnsplaner for andres departementsområder kan bare benyttes etter forhåndssamtykke fra FAD.
Omgjøring av en stillingskode til en annen, kan være aktuelt dersom det har skjedd vesentlige/reelle endringer i en stillings arbeids- og/eller ansvarsoppgaver. Omgjøring av en stillingskode til en annen for å få en bedre lønnsmessig utvikling, er ikke i samsvar med HTA.
FAD vil minne om at omgjøring av besatte stillinger som resultat av omorganisering og ny stillingsstruktur, i hovedsak må skje under de årlige lokale forhandlingene, hvis ikke vilkårene i HTA pkt 2.3.4 er oppfylt.
Lederstillingene i hovedtariffavtalen omfattes av forhandlingene. FAD anser det imidlertid som uheldig med omgjøring til lederstillinger ved forhandlinger11. Som hovedregel bør lederstillinger kunngjøres for å sikre den nødvendige konkurranse. Dersom noen har rettskrav på en nyopprettet stilling, vil den måtte betraktes som allerede besatt og skal ikke kunngjøres, og lønnsfastsettelsen skjer med hjemmel i pkt. 2.3.8. Hvorvidt en arbeidstaker har rettskrav på en stilling, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. En slik vurdering må gi svar på om vedkommendes arbeidsoppgaver helt eller i det vesentlige er videreført i den nyopprettede stillingen.
6.5 Lønnsendring for ledernivå – HTA pkt 2.3.3, 5. og 6. ledd
Etter HTA pkt 2.3.3, 5. ledd er det øverste leder på forhandlingsstedet som avgjør om lønnsendring for neste ledernivå skal avtales etter denne bestemmelsen, etter at saken er drøftet med organisasjonene. Bestemmelsen kan tas i bruk for bare noen av nevnte ledere. Dersom de lokale parter på forhandlingsstedet er uenige hvilke ledere ”neste ledernivå” omfatter, tar arbeidsgiver spørsmålet opp med sitt fagdepartement som igjen fremmer saken overfor FAD. Virkningstidspunktet for lønnsendringen kan ikke fravikes, men arbeidsgiver på det enkelte forhandlingssted må selv vurdere om lønnsendingen skal foretas før, samtidig med eller i etterkant av de ordinære 2.3.3-forhandlingene. Arbeidsgiver bør drøfte dette spørsmålet med organisasjonene i det forberedende møtet etter HTA pkt 2.3.1. Lønnsendringen skal nedfelles i egen protokoll mellom partene. Eventuell uenighet om lønnsendring kan ikke tvisteløses. Arbeidsgivers siste tilbud/ krav skal gjelde.
Etter HTA pkt 2.3.3, 6. ledd er det nærmeste overordnede myndighet som avgjør om lønnsendring for øverste leder skal avtales etter denne bestemmelsen, etter at saken er drøftet med organisasjonene på samme nivå. Med hensyn til virkningstidspunkt, protokoll og tvisteløsning, så gjelder det samme som er uttalt foran vedr. 5. ledd.12
7) Fagarbeider med fagbrev
Stillingskode 1203 Fagarbeider med fagbrev er forbeholdt de stillinger der det kreves relevant fagbrev for å utføre stillingens oppgaver.
8) Uorganiserte arbeidstakere
Forhandlingene omfatter både organiserte og uorganiserte arbeidstakere, jf. HTA pkt 1.1.2 nr 1 og St.prp. nr. 68 (2007-2008) romertallsvedtak nr IV. Det er arbeidsgiver som i første rekke må påse at arbeidstakere, uavhengig av organisasjonstilknytning, får den lønn de etter sine oppgaver og arbeidsutførelse bør ha.
9) Midlertidig tilsatte på eksternt finansierte midler
Tjenestemenn som er midlertidig tilsatt for å utføre eksternt finansierte oppdrag, omfattes av HTA og dermed av de lokale forhandlingene13.
10) Stillinger som ikke omfattes av HTA
Stillinger i lederlønnssystemet og i lønnssystemet for dommere i tingrettene og lagmannsrettene er tatt ut av HTAs virkeområde og omfattes dermed ikke av de lokale forhandlinger.
Stillinger som er overenskomstlønnet omfattes ikke av HTA – og derfor heller ikke av de
lokale forhandlingene.14
11) Kostnadsberegning
Avsetningen for det enkelte forhandlingsområde er angitt for 12 måneder og er eksklusive arbeidsgiveravgift, feriepengetillegget mv. Kostnadene ved de lokale forhandlingene beregnes derfor med årsvirkning (tabell A, kolonne 2). Budsjettvirkningen for 2008 utgjør imidlertid 5/12 av avsetningen som er angitt i vedlegg 1.
Dersom lønnsendringer i de sentrale justeringene pr. 1. juli 2008 utløser sikringsbestemmelser, dekkes kostnadene av de midler som er avsatt til lokale forhandlinger pr. 1. august 2008.
12) Gjennomføring
De lokale forhandlingene skal sluttføres innen 31. oktober 200815 .
Etter at de lokale forhandlingene er gjennomført, skal det avholdes et evalueringsmøte hvor partene lokalt utveksler erfaringer fra årets forhandlinger.
13) Tvist
Tvister i forbindelse med lokale forhandlinger er nærmere omtalt i Statens personalhåndbok, pkt. 6.4 Arbeidskonflikter/tvister. Forhandlingsresultatet mellom de av partene som måtte være enige kan ikke iverksettes før kjennelse fra Statens lønnsutvalg foreligger.
14) Innsyn i lønnsopplysninger
Statlig sektor er underlagt offentlighetslovens bestemmelser om innsyn, jf. personopplysningslovens § 6 og Særavtale om lønns- og personalregistre § 6 nr 2 og § 7. Dette medfører at en arbeidstaker har i samsvar med offentlighetsloven rett til innsyn i dokumenter som viser en oversikt over lønnsopplysninger til de ansatte i virksomheten, dersom det er utarbeidet slike dokumenter. Slik kan forhandlingsberettigede organisasjoner få innsyn i alle ansattes lønnsopplysninger, herunder andre organisasjonens medlemmer dersom det er utarbeidet et dokument i offentlighetslovens forstand. Det understrekes at ved slik utlevering skal opplysninger om organisasjonsstilknytning ikke fremgå, da dette regnes som en sensitiv personopplysning, jf. Personopplysningsloven § 2 nr. 8.
Protokollen fra forhandlingene vil være omfattet av offentlighetsloven, slik at det kan begjæres innsyn i dokumentet. Opplysningene vil normalt ikke være taushetsbelagte, men dersom innsyn innvilges etter begjæring, og gis i form av at den enkelte får en papirkopi av protokollen. Protokollen skal ikke gjøres tilgjengelig på intranett.16
15) Rapportering
Alle forhandlingsstedene skal rapportere til FAD etter sluttførte forhandlinger. FAD utarbeider og sender skjema til utfylling til alle forhandlingssteder. Spørsmålsskjemaet vil bygge på tidligere skjemaer. Det vil bli sendt eget brev om dette i løpet av høsten/vinteren 2008.
FAD gjør oppmerksom på at resultatet av de lokale forhandlingene for 2008 ikke skal inngå til Statens tjenestemannsregister/ SSB pr. 1. oktober 2008.
Med hilsen
Siri Røine (e.f.) statens personaldirektør |
Per Kristian Knutsen ass. statens personaldirektør |
Vedlegg 1:
Oversikt over økonomiske rammer for forhandlingene (xls-fil)
Oversikt over økonomiske rammer for forhandlingene (pdf-fil)
Oversikt over økonomiske rammer for forhandlingene (ods-fil)
Kopi:
LO Stat
YS Stat
Akademikerne
Unio
Norges Farmaceutiske Forening (NFF)
1 De sentrale parter har ikke definert begrepet utdanningsgrupper. Det forutsettes at prioriteringer her på lik linje med de øvrige føringene diskuteres mellom partene i de forberedende møtene.
2 Jf. HTA vedlegg 2: Forhandlingssteder for lokale forhandlinger.
3 Jf. HTA, pkt. 2.3.2, bokstav e).
4 Likestillingsombudets avgjørelse 2005/6.
5 Jf HA § 31 nr. 1
6 Jf. HTA pkt. 2.1, 2. ledd
7 Jf. HTA pkt. 2.2.6 og 2.3.9.
8 Jf. HTA, pkt. 2.3.6 bokstav i.
9 Jf. HTA pkt. 2.3.6 bokstav e.
10 Jf. HTA pkt. 2.3.6 bokstav c.
11 Jf. PM 20/97, pkt. 6.
12 FAD og hovedsammenslutningen er uenige om tolkningene av 5. og 6. ledd og saken er nå hos Arbeidsretten til behandling.
13 Jf. Tjenestetvistloven § 1, 1. ledd.
14 Se Tjenestetvistloven § 1, 3. ledd og forskrift av 1. juni 2002 som angir hvilke arbeidstakere som ikke omfattes av loven.
15 Jf. HTA pkt 2.3.3, annet ledd.
16 Kilde (utdrag): Datatilsynet, Tillitsvalgtes innsyn i lønnsopplysninger, publisert 2003-05-13.