Ny felles forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven

Ny forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven trer i kraft 1. januar 2005. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 8. juni 2001 nr. 676 om individuelle planer etter helselovgivningen.

Formål og hovedinnhold

Ny felles forskrift om individuell plan er et ledd i arbeidet med å harmonisere regelverket i helse- og sosialtjenesten. Fra 1. januar 2004 ble retten til individuell plan lovfestet i sosialtjenesteloven § 4-3a. Forskriften er således fastsatt med hjemmel i lov om helsetjenesten i kommunene § 6-2a, lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-5, lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern § 4-1 og lov om sosiale tjenester m.v. § 4-3a.

Hovedformålet med en individuell plan er å sørge for at tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester får nødvendig helhet og sammenheng i tjenestetilbudet.

Forskriften gir nærmere bestemmelser om hvem som har rett til individuell plan, innholdet i rettigheten og hvem som har ansvar for å utarbeide planen. Videre gis utfyllende regler om formålet med utarbeidelse av individuell plan og hva planen skal inneholde. Forskriften inneholder også bestemmelser som henviser til relevante lovregler om samtykke, taushetsplikt og klagerett.

Endringer i forhold til tidligere forskrift om individuelle planer

Forskriften om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven viderefører innholdsmessig den tidligere forskriften om individuelle planer etter helselovgivningen. Helse- og omsorgsdepartementet har foretatt enkelte tekniske justeringer som følge av at retten til individuell plan nå også er lovfestet i sosialtjenesteloven.

På bakgrunn av det forestående arbeidet med oppfølging av NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene (Bernt-utvalget) og det pågående arbeidet med revisjon av lov om psykisk helsevern, har departementet ikke foretatt vesentlige endringer av materiell art.

Departementet gjør imidlertid oppmerksom på følgende endringer:

• Forskriftens virkeområde i § 1 er endret slik at den også omfatter individuelle planer som skal utarbeides etter sosialtjenesteloven.
• Forskriften § 3 er en ny bestemmelse som definerer hvem som skal anses som tjenestemottaker etter forskriften.
• I forskriften § 6 første ledd, siste setning er det presisert at den del av kommunens helse- og sosialtjeneste som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet med individuell plan igangsettes. Plikten gjelder uavhengig av om tjenestemottakeren mottar eller tidligere har mottatt tjenester fra andre deler av tjenesteapparatet.
• Forskriften § 9 om taushetsplikt er utvidet til å omfatte sosialtjenesteloven § 8-8.
• Forskriften § 10 om klage på avgjørelser om rett til individuell plan er utvidet og henviser til klageadgangen etter sosialtjenesteloven §§ 8-6 og 8-7 i tillegg til bestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 7.
• Forskriften § 11 opphever forskrift 8. juni 2001 nr. 676 om individuelle planer etter helselovgivningen

Forskriften er tilgjengelig på www.lovdata.no.

Departementet gjør også oppmerksom på at det er foretatt enkelte justeringer og gjort noen tilføyelser i merknadene til forskriften.

Veileder for individuell plan ble utarbeidet og distribuert i forbindelse med fastsetting av forskrift om individuelle planer i 2001. Sosial- og helsedirektoratet reviderer veilederen i tråd med ny felles forskrift.


Med vennlig hilsen

Jo Flydal
konstituert ekspedisjonssjef

Liv Telle
konstituert avdelingsdirektør

Vedlegg:
Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven m. merknader