Departementet viser til tidligere rundskriv om Opptrappingsplanen for psykisk helse og satsingen på informasjonsspredning, senest i rundskriv I-1/2001 og I-2/2001 om bruken av de øremerkede midlene.

Mange kommuner har en økende bevissthet om betydningen av informasjon knyttet til arbeidet med psykisk helse. Formålet med dette rundskrivet er å bidra til at kommunene og spesialisthelsetjenesten informerer aktivt om tilbud og tjenester for mennesker med psykiske problemer. Rundskrivet omtaler den nasjonale informasjonssatsingen på feltet og det pågående arbeidet med å understøtte ulike informasjonstiltak i kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten knyttet til psykisk helse.

1 Innledning

Steineutvalgets innstilling (NOU 1997: 2) sier at "Informasjon er det pasienter og pårørende har forstått, ikke det som blir sagt." Informasjonsplikten overfor pasienter og pårørende er understreket i de nye helselovene og anses å være et vesentlig element i faglig forsvarlig tjenesteutførelse.

Klager på mangelfull informasjon og kommunikasjon i helse- og sosialtjenesten, er en gjenganger. Mye dreier seg om mangelfull informasjon fra tjenesteyter til tjenestemottaker. Tjenesteutøverne må selv innarbeide gode rutiner for informasjon og kommunikasjon som en del av et større kvalitetssystem.

For den som blir psykisk syk og de pårørende er det ofte en ekstra belastning å møte omgivelsenes holdninger til sykdommen. Mangel på informasjon og kunnskap om psykiske lidelser bidrar til mye ugrunnet frykt i befolkning – ikke minst hos naboer til omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser. God informasjon og positive møter med naboene har vist seg å gi et bedre naboklima.

Psykisk helsearbeid inneholder tjenester og tilbud fra mange ulike sektorer og tjenestesteder. God intern informasjon og kommunikasjon er viktig i forhold til den tilliten kommunen eller virksomheten blir møtt med i lokalsamfunnet som tjenesteyter.

2 Bestemmelser om informasjonsplikt og rettigheter i lovverket

Pasientrettighetsloven (kap 3.§§3-2 til 3-6) beskriver de mest sentrale rettighetene til informasjon for pasienter og nærmeste pårørende. Her heter det blant annet at pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risiki og bivirkninger. Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring, kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.

Spesialisthelsetjenesteloven (lov 2. juli 1999 nr 61) § 2-8 pålegger eier av helseinstitusjon å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter etter pasientrettighetsloven. Det er viktig at informasjonens form og innhold er tilpasset pasientens alder, modenhet, kultur- og språkbakgrunn.

Lignende bestemmelser finnes i kommunehelsetjenesteloven (lov 19. november 1982 nr. 66) som i § 1-3 setter opplysningsvirksomhet som en av kommunehelsetjenestens oppgaver. Videre slår lovens § 1-2 fast at kommunen ved sin helsetjeneste skal fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen.

I denne sammenheng vises det også til sosialtjenesteloven § 4-1 : "Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke gi slik hjelp, skal den så vidt det er mulig sørge for at andre gjør det."

Etter Kommuneloven §4 har kommunene en generell plikt til å gi aktiv informasjon.

Den aktive informasjonen vil være særlig viktig i forhold til konkrete planer og tiltak i regi av kommunen eller spesialisthelsetjenesten.

3 Målsettinger

Overfor den som er psykisk syk og deres pårørende vil informasjon være grunnleggende for at kommunene og spesialisthelsetjenesten skal utvikle og gjennomføre riktige tjenester og tiltak. Godt informasjonsarbeid bør benyttes sammen med andre virkemidler for å oppnå høy brukertilfredshet og god måloppnåelse.

Overordnede mål
Det overordnede målet med informasjonsspredningen er å bidra til økt åpenhet og mer kunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser. Informasjon om psykisk helse er viktig for å begrense psykiske problemer og lidelser. Samfunnet kan spare store ressurser både menneskelig og økonomisk. For den syke og deres nærmeste vil god informasjon være viktig for å mestre situasjonen.

Departementet har i samarbeid med brukerorganisasjoner og organisasjoner på feltet psykisk helse utarbeidet en overordnet informasjonsstrategi "Noe å snakke om...?" 1999-2006. Arbeidet med å iverksette strategien er godt i gang, (se vedlegg I; Hva skjer i informasjonssatsingen 2001 og 2002? og vedlegg II; Overordnet informasjonsstrategi).

Overordnede informasjonsutfordringer
Selv om mange kommuner og spesialisthelsetjenester har kommet langt med hensyn til informasjonsarbeid, vil fortsatt mange virksomheter ha utviklingsmuligheter på feltet. Departementet mener det er spesielt viktig å legge vekt på følgende føringer:

• Å ta utgangspunkt i informasjonsmottakerens situasjon, som innebærer at vi spør brukerne (mottakerne) om hva de faktisk etterspør. Brukerne er forskjellige. Informasjonen må tilpasses individets behov og forutsetninger (jfr Pasientrettighetsloven). Brukere har ofte mye kunnskap om egen situasjon som må aktivt etterspørres. Ansatte som er i direkte kontakt med brukere, har ofte denne kunnskapen, men den blir sjelden systematisert og/eller etterspurt fra høyere nivåer i tjenesten. Informasjonsformidlingen i tjenesten kan gjøres til eget tema på morgenmøter eller allmøter. For mellomledere og ledere kan spontane besøk på tjenestesteder, uformelle samtaler og enkle analyser av brev og saker fra brukerne og brukerorganisasjonene, gi nyttige innspill. Brukerundersøkelser blir stadig oftere brukt dels for å evaluere, men også for å skaffe kunnskap om brukerne.

• Å bruke informasjon strategisk. En strategisk tilnærming på informasjonsarbeidet gir mindre fokus på informasjonsproduksjon og mer på måloppnåelse. Hva må til for å nå kommunenes mål innen psykisk helse – og hvordan kan informasjon brukes som et virkemiddel for å nå disse målene? Dette kan handle om å styrke samarbeidsrelasjonene mellom for eksempel kommunen og en lang rekke interessenter som brukerne, brukerorganisasjonene, frivillig sektor (kultur- og fritidstilbud) spesialisthelsetjenesten (samarbeid og rolle- og oppgaveavklaring) og andre offentlige instanser (f.eks trygdekontor og A-etat).

4 Målgrupper

Departementet mener at det er spesielt viktig å bedre informasjonen og kommunikasjonen med:

• Personer som er psykisk syke
• De som bor (pårørende) og arbeider (tjenesteytere) i forhold til personer som er psykisk syke
• Brukerorganisasjonene

Departementet har også som mål å se effekter av informasjonssatsingen i befolkningen generelt.

De færreste informasjonskampanjer har hatt generelle og langvarige effekter hos folk flest. De som lykkes best, kombinerer informasjon gjennom massemedier og informasjon gitt i målgruppenes sosiale nettverk.

Tall fra Norsk Gallup (to undersøkelser høsten 2000) viser at:

• 55 prosent av et representativt utvalg i befolkningen mener at det er stort behov for å bedre den psykiske helsen i samfunnet
• Sju av ti er engasjert i psykisk helse.

• Ni av ti sier seg helt eller delvis enig i at psykisk sykdom er noe folk flest har for lite kunnskap om.
• En av to oppgir at de søker informasjon som kan gjøre dem i stand til å bedre den psykiske helsen for egen eller andres del.
• Mer enn halvparten sier seg enig i at det er vanskelig å få tak i informasjon om psykisk helse.

I forhold til befolkningen som målgrupper er det viktig å:

1. skape oppmerksomhet om temaet hos grupper som ikke allerede er involvert og opptatt av psykisk helse.
2. gjøre mer informasjon tilgjengelig for personer som er involvert og opptatt av psykisk helse.

Departementet vil sammen med ulike samarbeidsparter sette temaet på den nasjonale dagsorden, og også stimulere til lokale aktiviteter. Dette vil gi oppmerksomhet, men dette alene er ikke tilstrekkelig for å oppfylle målsettingene. Involvering er et stikkord for å lykkes. Det kan best skje i et nasjonalt og lokalt samspill – og her vil den lokale mobiliseringen være avgjørende.

Selv om befolkningen er målgruppe, er det viktig å konsentrere informasjonsinnsatsen mot noen bestemte grupper. Departementet vil – og ønsker at særlig kommunene også skal – satse spesielt på:

• Barn og deres nettverk
• Ungdom og deres nettverk
• Unge voksne i utdanning og arbeidsliv – og deres nettverk
• Ansatte og ledere i arbeidslivet

Overfor disse målgruppene bør det legges vekt på informasjon som kan forebygge psykiske plager og problemer, og som kan styrke inkluderingen i samfunnslivet av personer som er psykisk syke.

5 Informasjonstiltak

God informasjon og kommunikasjon med den enkelte bruker og pårørende, er det sentrale. Informasjon til allmennheten om tjenestetilbudet med alt fra allmenne til spesialiserte tjenester, bør også gjøres tilgjengelig. En kombinasjon av skriftlig informasjon og internettsider, vil bidra til at man når mange målgrupper.

Departementet har i informasjonssatsingen lagt opp til en årlig informasjonskampanje, Verdensdagene for psykisk helse. Departementet vil også i samarbeid med brukerorganisasjonene og representanter fra kommuner, spesialisthelsetjenestene og fylkeslegene, utvikle støttemateriell og verktøy til bruk i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Maler og modeller for informasjon vil bli gjort tilgjengelig på nettet i satsingsperioden. Se også vedlegg I.

Verdensdagene for psykisk helse

Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober er en internasjonal dag for oppmerksomhet og kunnskapsspredning om psykisk helse. De siste årene har dagen blitt utvidet til å gjelde en hel uke, (uke 41). Verdensdagene er blitt markert med mer enn 500 arrangementer over hele landet de siste årene, og utgjør en betydelig del av departementets informasjonssatsing.

Verdensdagene gir muligheter for å involvere og engasjere innbyggere i alle aldre. Svært mange kommuner deltar aktivt sammen med brukerorganisasjoner og spesialisthelsetjenester. Kommuner som ikke er kommet i gang med dette, oppfordres til å samarbeide med brukerorganisasjonene med tanke på Verdensdagene i de kommende år. Mental Helse Norge og Rådet for psykisk helse koordinerer arbeidet med Verdensdagene 2001. Det er opprettet et nett av fylkeskontakter, som bidrar med informasjon og støtte innen sine regioner. Temaene i år er Ungdom og psykisk helse og arbeid og psykisk helse.

Skolene og fritids- og kultursektoren vil også være gode og naturlige samarbeidspartnere i alt fra seminarer, turstier og kinoforestillinger med aktuelle filmer om psykisk helse. Lokalt næringsliv, A-etat og ansattes fag- og interesseorganisasjoner bør også kunne bidra i forhold til arbeidslivstematikken.

Satsingen på Verdensdagene er planlagt til og med år 2006.

6 Bruk av øremerket tilskudd

De øremerkede tilskuddene til kommunene og spesialisthelsetjenesten bør vurderes i forhold til informasjonstiltak. Det behøver ikke koste mye å forbedre informasjonen til og kommunikasjonen med viktige målgrupper. Ofte handler dette om å sette informasjon på dagsorden internt og i møter med brukerne. En aktiv bruk av lokalpressen/etermedier vil også være gratis og kan gi positiv oppmerksomhet om psykisk helse.

Noen ressurser – og da særlig i forbindelse med Verdensdagene for psykisk helse – bør vurderes satt av fra de øremerkede tilskuddene.

Med hilsen
Andreas Disen e.f.
ekspedisjonssjef

Tonje Houg
rådgiver

Kopi:
Kommunal- og regionaldepartementet
Barne- og familiedepartementet
Statens helsetilsyn
Mental Helse Norge
Voksne for Barn
Landsforeningen for pårørende
Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser
Angstringen
Stiftelsen for Psykiatrisk Opplysning
Rådet for psykisk helse