Vår ref.: I-1031 B SAJ/INR

Ved flerlingegraviditeter er det i dag teknisk mulig å avslutte livet til ett eller flere fostre mens det gjenværende eller de gjenværende fostrene kan utvikle seg videre. Det har oppstått usikkerhet i fagmiljøet om det er rettslig adgang til å foreta slik selektiv fosterreduksjon. Sosial- og helsedepartementet finner det nødvendig å klargjøre tolkningen av lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd (abortloven) på dette punktet. Problemstillingen var ikke aktuell på den tiden loven ble vedtatt, og er følgelig ikke drøftet i lovens forarbeider.

Abortloven bruker betegnelsen svangerskapsavbrudd, noe som ikke er en treffende betegnelse ved selektiv abort, der kvinnen fortsatt vil være gravid med ett eller flere foster.

Sosial- og helsedepartementet har forespurt Justisdepartementets lovavdeling om forståelsen av abortloven i spørsmål om selektiv abort ved flerlingegraviditet. Lovavdelingen skriver i brev av 19. desember 00:

"Problemstillingen ble vurdert i NOU 1991:6 (s. 79 og s. 122-123). Utvalget mente at om et av fostrene har en tilstand som i seg selv ville gitt grunnlag for abort om det var kun ett foster, kunne abortnemndene uten lovendring innvilge selektiv fosterreduksjon med hjemmel i lov om svangerskapsavbrudd § 2, tredje ledd bokstav c (såkalt eugeniske indikasjoner.) Aslak Syse sier seg enig i dette i Abortloven, Juss og verdier (1993), se side 298. Lovavdelingen støtter denne forståelsen. Det er ikke rimelig å forstå loven slik at kvinnen må velge å avslutte hele svangerskapet, slik at også et friskt foster aborteres, der lovens vilkår er oppfylt for å abortere ett av fostrene. (..) Loven kan ikke tolkes slik at rettsstillingen til fosteret eller mor er annerledes ved en flerlingegraviditet enn der det kun er ett foster."

Sosial- og helsedepartementet viser til dette. Abortloven må således tolkes slik at det minst drastiske inngrepet velges, og ikke slik at begrepet svangerskapsavbrudd utelukkende betyr å avbryte svangerskapet for alle fostrene.

Selektiv fosterreduksjon innebærer et inngrep som vil medføre en viss risiko for at også det eller de friske fostrene aborteres. Det er derfor svært viktig at kvinnen får god informasjon om risikoen ved de ulike mulighetene hun står overfor, enten et reduksjonsinngrep blir utført eller ikke.