Last ned pdf-format av rundskriv I-5/2011 

Helsehjelp til personer uten fast opphold i riket og personer uten lovlig opphold

 

1. Innledning

Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte 30. juni 2011 en endring i prioriteringsforskriften § 1. Endringen er trådt i kraft. Bestemmelsen avgrenser det personellmessige virkeområdet for pasientrettighetsloven kapittel 2, det vil si hvem som omfattes av rettighetene i dette kapittelet. Endringen klargjør hvilken rett til helsehjelp personer som oppholder seg ulovlig i landet og personer uten fast opphold i landet har.

Prioriteringsforskriften § 1 første ledd fastsetter som hovedregel at alle personer som oppholder seg lovlig i riket, og som enten har fast opphold i riket eller er medlemmer av folketrygden med rett til stønad ved helsetjenester eller har rett til helsehjelp i henhold til gjensidighetsavtale med annen stat, har fulle rettigheter til helsehjelp i riket. Vilkåret som gjelder fast opphold, vil normalt være oppfylt hvis oppholdet har vart, eller skal vare, i minst ett år. Med fulle rettigheter forstås at pasienten omfattes av alle bestemmelsene om rett til helsehjelp i pasientrettighetsloven kapittel 2. Alle personer som omfattes av hovedregelen har samme rett til helsehjelp, og det er ikke adgang til å forskjellsbehandle pga. statsborgerskap el.lign.. 

For personer som ikke omfattes av hovedregelen om full rett til helsehjelp, fastsetter bestemmelsen særlige regler i andre til fjerde ledd. Dette omfatter personer uten lovlig opphold i landet og personer uten fast opphold i riket. Reglene angir hvilken rett denne persongruppen har til helsehjelp, basert på oppholdsgrunnlag, alder og tilstand.

Departementet vil understreke at reglene om taushetsplikt for helsepersonell gjelder på dette området som på andre områder der helsepersonell yter helsehjelp, jf. helsepersonelloven kapittel 5.  
 

2. Nærmere om rettighetene

2.1. Øyeblikkelig hjelp og vurdering

Alle personer som oppholder seg i riket har rett til øyeblikkelig hjelp, uavhengig av oppholdsgrunnlag eller oppholdets lengde. Retten omfatter både kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, og gjelder både somatikk og psykiatri. Videre har alle rett til en vurdering av sin helsetilstand etter. pasientrettighetsloven § 2-2 første, tredje og fjerde ledd, og rett til de opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett til helsehjelp. Vurderingen skal være forsvarlig og skje på grunnlag av henvisningen. Om nødvendig skal supplerende opplysninger innhentes eller pasienten innkalles til undersøkelse.

2.2. Helsehjelp som er helt nødvendig og som ikke kan vente

Bestemmelsen angir at alle personer som oppholder seg i riket har rett til helsehjelp som er helt nødvendig og som ikke kan vente. Retten er uavhengig av andre faktorer, slik som oppholdsgrunnlag og oppholdets lengde, og kommer i tillegg til rett til øyeblikkelig hjelp og rett til vurdering, jf. pkt 2.1 over. Retten omfatter både somatikk og psykiatri.

Vurderingen av hvilke tilstander som ikke kan vente, må gjøres på individuelt medisinsk grunnlag. Forskriften legger til grunn en tidsramme på tre uker. Dersom det anses nødvendig at tilstanden behandles innen dette tidsrommet, har vedkommende rett til helsehjelp.

Forebyggende og rehabiliterende behandling vil normalt falle utenfor retten. Også slik behandling kan imidlertid etter omstendighetene omfattes, dersom behandlingen ikke kan vente. Det samme vil være tilfellet når det gjelder opphold i sykehjem.

2.3. Barn og gravide

Alle barn, det vil si personer under 18 år, som oppholder seg i riket, har tilnærmet full rett til helsehjelp her, uavhengig av oppholdsgrunnlag eller oppholdets lengde. Unntatt er rett til behandling fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 fjerde og femte ledd og fristfastsettelse etter § 2-1 tredje ledd tredje punktum og § 2-2 andre ledd. Videre gis ikke rett til dekning av syketransport etter § 2-6, og ikke rett til fastlege. For øvrig har barn fulle rettigheter til helsehjelp, med mindre hensynet til barnet selv tilsier at helsehjelp ikke skal ytes. Dette vil være en faglig vurdering, og vil for eksempel kunne være tilfeller der helsepersonellet har sikker kunnskap om at barnet snart skal forlate landet, og det vil være uforsvarlig å starte en behandling som ikke kan sluttføres.

Videre er fastsatt at alle gravide som oppholder seg i riket har rett til svangerskaps- og barselomsorg, alternativt abort etter reglene i abortloven. Gjeldende retningslinjer fra Helsedirektoratet skal legges til grunn for den svangerskaps- og barselomsorg som skal ytes.

2.4. Smittevern

Alle personer som oppholder seg i landet har rett til smittevernhjelp i henhold til regelen i smittevernloven § 6-1. Dette omfatter allmennfarlige smittsomme sykdommer, jf. smittevernloven § 1-3 nr.3 og er opplistet i forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer § 1. Dersom det er uklart om personen er rammet av en allmennfarlig smittsom sykdom, vil en rett til vurdering av helsetilstanden følge av prioriteringsforskriften § 1 tredje ledd, jf. pkt.2.1 over.

2.5. Personer underlagt frihetsberøvelse

Alle personer som er underlagt frihetsberøvelse, har rett til nødvendig helsehjelp som ikke bør vente til frihetsberøvelsen er over. Hva som ikke bør vente er en mildere vurdering enn hva som ikke kan vente, jf. pkt. 2.2 over. Dette innebærer for eksempel at også forebyggende og rehabiliterende helsehjelp som hovedregel vil omfattes. Hva som ikke bør vente må ses i forhold til frihetsberøvelsens lengde.

3. Betaling for helsehjelpen

Den vedtatte forskriftsendringen medfører ingen endring i reglene om betaling for helsehjelpen. Dette innebærer at personer som ikke har fast opphold i riket og som ikke er medlemmer av folketrygden eller stønadsberettiget i henhold til gjensidig avtale med annen stat, selv skal dekke kostnaden ved behandlingen fullt ut. Det vises til rundskriv I-2/2008 om Utgifter ved helsehjelp i norske helseinstitusjoner under den offentlige spesialisthelsetjenesten, blant annet for personer som ikke er bosatt i Norge. Her framgår det bl.a. at dersom pasienten ikke har fast bosted eller fast oppholdssted i Norge, men er medlem av folketrygden eller er stønadsberettiget etter gjensidig avtale med annet land, skal regning sendes til Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Det kan ikke kreves forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp og for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som ikke kan vente.

4. Bosted

En persons bosted eller oppholdssted er avgjørende for å fastslå hvilken helseregion eller kommune som er ansvarlig for å tilby hjelpen. For personer som oppholder seg ulovlig i riket eller kun har kortvarig opphold, kan dette medføre særlige vansker, da disse normalt ikke anses for å være bosatt i riket, slik at det blir uklart hvor ansvaret for å yte helsehjelpen skal ligge. Det blir dermed et særlig spørsmål om hvor personen skal anses å være bosatt.

Personer som oppholder seg ulovlig i landet er normalt ikke registrert og ønsker heller ikke å være det. For personer med barn i skolepliktig alder kan den kommunen hvor barna går på skole gi et svar. Ellers antar departementet at det, i mangel av andre holdepunkter, må legges til grunn at vedkommende bor i den kommunen som han/hun oppgir å oppholde seg.

For personer med kortvarig opphold i landet bør faktisk oppholdssted legges til grunn for hvor vedkommende anses bosatt.

5. Foreslått ny forskrift

For øvrig viser departementet til at prioriteringsforskriften § 1 er foreslått opphevet, mens de gjeldende bestemmelsene er foreslått tatt inn i en ny forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, jf. høringsnotat av 4. juli i år (Høringsnotat om samhandlingsreformen – forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter som følge av Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester).

Prioriteringsforskriften § 1, slik den lyder etter endringen 30. juni i år, inkludert departementets merknader vedlegges til orientering.

Med vennlig hilsen

Kari Sønderland e.f.
ekspedisjonssjef          
                                                                                 Liv Telle
                                                                                 seniorrådgiver