Klima, digitalisering og likestilling: Dette er målene til den nye Europakommisjonen

27. november ble den nye Europakommisjonen stemt inn av Europaparlamentet. Det har allerede siden 16. juli vært klart at tyske Ursula von der Leyen skulle overta lederrollen etter daværende kommisjonspresident Jean-Claude Juncker. Parlamentets høringer av de foreslåtte kommissærene har tatt tid, noe som har ført til at den nye kommisjonen ble godkjent en måned på overtid. Presidenten og de 26 kommissærene ble stemt inn med 461 stemmer, altså godt over halvparten av de folkevalgte stemmene.

Von der Leyen har lagt fram et ambisiøst politisk program for de neste fem årene, som bygger på medlemslandenes strategiske agenda for EU i perioden 2019-2024, vedtatt på EUs toppmøte i juni. 

Von der Leyens politiske program har seks hovedprioriteringer:

• Et europeisk grønt skifte
• En økonomi som virker for borgerne
• Et Europa rustet for den digitale tidsalder
• Verne om den europeiske levemåten
• Et sterkere Europa i verden
• Et styrket europeisk demokrati

- Vi deler Ursula von der Leyens ambisjoner om det grønne skiftet, sosial inkludering, økt konkurranseevne, digitalisering, videreutvikling av det indre markedet, og ikke minst: Forsvar av rettsstat og demokrati, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide i Stortinget tidligere i høst.

- Vi ser også behovet for at Europas stemme blir tydeligere på den internasjonale arenaen, slik von der Leyen har tatt til orde for. Vi har felles verdier og interesser å forsvare.

Et europeisk grønt skifte

Kommisjonspresidenten har som ambisjon at Europa skal bli verdens første klimanøytrale kontinent. Kommisjonens første oppgave blir å legge frem en «Green Deal for Europe», som er ventet 11. desember. Den skal følge opp forpliktelsene i Paris-avtalen, styrke Europas konkurransekraft og omstille Europa til et lavutslippssamfunn. EUs «Green Deal» skal inkludere et mer ambisiøst utslippsmål på klima, samt en klimalov med et mål om klimanøytralitet i 2050. Dette skal følges av en investeringsplan i form av en klimabank basert på den europeiske investeringsbanken (EIB), samt etableringen av en mekanisme som skal sikre rettferdig omstilling i de regionene som vil møte de tøffeste omstillingene. Næringsliv, kommuner og regioner samt sivilt samfunn og skoler skal også inviteres med i et bredere partnerskap gjennom en europeisk klimapakt.

Les også: Norges klimaavtale med EU

En annen ambisjon under ‘A European Green Deal’ er å bli verdensledende innen sirkulær økonomi og ren teknologi. For å nå klimamålene er det viktig at ressurser brukes mer effektivt gjennom bruk og resirkulering. Det vil derfor utarbeides en handlingsplan for sirkulær økonomi med fokus på bærekraftig bruk, spesielt innen ressurskrevende sektorer som tekstil- og anleggsbransjen.

I tillegg har Von der Leyen en ambisjon om å innføre en karbontoll som skal forhindre karbonlekkasje.

Les mer: EUs klima-arbeid: Hva betyr det for Norge? 

Les mer: EU-delegasjonens halvårsrapport miljø og klima, våren 2019 

En økonomi som virker for borgerne

Europakommisjonen har som mål at EUs kapitalmarkedsunion og bankunion ferdigstilles og at euroen styrkes. Von der Leyen ønsker også å øke bruken av fleksibiliteten i Stabilitets- og vekstpakken. Det ventes en ny strategi for små og mellomstore bedrifter, samt en større grad av støtte til for virksomheter som er modne for å skalere opp. Ambisjonene på skatteområdet er store, blant annet når det gjelder de pågående diskusjonene for å finne en langsiktig internasjonal løsning for beskatning av multinasjonale selskap i en digitalisert økonomi. Økt innsats for å motvirke skattesvindel og skatteunndragelse står også høyt på dagsordenen. En prioritert oppgave vil dessuten være en gjennomgang av energiskattedirektivet.

Les mer: Stabilitets- og vekstpakken

EU vil ha et mer sosialt Europa. Kommisjonen vil blant annet jobbe for å motvirke barnefattigdom og foreslå en «barnegaranti». Statistikker viser at ett av fire barn i EU lever i fattigdom, og den nye barnegarantien er ment å sikre alle barn tilgang til blant annet utdanning og helsetjenester. EU vil også styrke dagens europeiske ungdomsgaranti. Denne skal hjelpe unge inn på arbeidsmarkedet, noe som siden finanskrisen har vært vanskelig i mange europeiske land.

Von der Leyen har også definert likestilling som en grunnleggende europeisk verdi og utpekt EUs første likestillingskommissær, maltesiske Helena Dalli. I løpet av kommisjonens første 100 dager skal den legge fram forslag som skal sikre større åpenhet om lønn som et første skritt for å minske forskjeller i lønn og pensjon mellom kvinner og menn. Samtidig skal det legges fram en strategi for likestilling mellom kjønn. Von der Leyen ønsker også å sluttføre arbeidet med nye direktiver om ikke-diskriminering utenfor arbeidslivet og kvinners representasjon i bedriftsstyrer.

Da von der Leyen ble valgt som Europakommisjonens første kvinnelige president, la hun stor vekt på at hun skulle sette sammen et balansert kollegium – både når det kommer til kjønn, geografi og politisk tilhørighet. Den nye kommisjonen består 11 kvinner og 15 menn, og presidenten har lovet at det vil være lik kjønnsrepresentasjon på alle nivåer i kommisjonen innen slutten av femårsperioden.

Les mer: Norges likestillings- og ikke-diskrimineringssamarbeid med EU

Les mer: Forbruker-, likestillings- og familiepolitikk – hva skjer i Brussel? (August 2019)

Et Europa rustet for den digitale tidsalder

EU har satt seg som mål at Europa skal føre an i den digitale utviklingen og bli mindre avhengig av teknologi og digitale tjenester fra resten av verden. Ved å styrke egne næringer innen kunstig intelligens og automatisering, skytjenester, tingenes internett, 5G, blokkjede og kvantedatamaskiner, ønsker EU å kunne påvirke spillereglene for den globale internettøkonomien.

Den neste digitale agendaen vil ventelig bestå av flere reformer for digitale tjenester, kunstig intelligens og datadeling. Etikk og anvendelse av teknologi for å løse vår tids største samfunnsutfordringer, slik som klimaendringene, vil stå sentralt i Kommisjonens arbeid.

Les mer: Ny kommisjon godkjent, digitale tjenester, ePrivacy og EUs datastrategi

Les mer: Her er Norge og EØS/EFTA-landenes innspill til prioriteringer for det indre marked etter 2019

Verne om den europeiske måten å leve på

Flere demokratimålinger (blant annet BTI og V-Dem) dokumenterer en svekkelse av rettsstaten og demokratiets tilstand i flere EU-land. Rettsstatsprinsippene er en forutsetning for demokrati og grunnleggende menneskerettigheter. Rettsstaten er også en forutsetning for at det indre markedet og annet regelverksbasert samarbeid skal fungere.  En viktig prioritering for den nye kommisjonen er å bygge videre på Junckers arbeid med å styrke rettsstatsprinsippet i EU. Tidligere i år la Juncker-kommisjonen fram en tredelt strategi som knytter overføringer fra EUs budsjett til landenes overholdelse av rettsstatsprinsipper. Forslaget støttes av Parlamentet, men er foreløpig ikke vedtatt av medlemslandene i Rådet.

Les mer: Hva gjør EU for å beskytte rettsstaten?

Von der Leyen varsler ønsker også en ny start for arbeidet med langsiktige løsninger for migrasjons- og asylpolitikken. Hun varsler at det vil bli lagt fram en «En ny pakt for migrasjon og asyl». Byrdefordeling mellom EU-landene må være en del av løsningen, og asylpolitikken må være felles. I tillegg ønsker kommisjonspresidenten å fremskyve timeplanen for å styrke den europeiske grense- og kystvakten (tidligere Frontex).

EUs innsatser i opphavs- og transittland for migranter, kamp mot menneskesmuglere, effektiv grensekontroll, oppdatering av regler for retur, samt å legge til rette for lovlig migrasjon skal sees i sammenheng. Når det gjelder indre sikkerhet, mener presidenten at den den europeiske påtalemyndigheten (EPPO) må få et styrket mandat for å mer effektivt kunne etterforske og forfølge grensekryssende terrorisme.

Et sterkere Europa i verden

For å kunne stå imot stadig mer komplekse sikkerhetsutfordringer, ønsker kommisjonen å styrke sin EUs rolle som "forsvarsunion". Dette skal gjøres ved å styrke det europeiske Forsvarsfondet og opprette et nytt generaldirektorat for ‘Forsvarsindustri og ytre rom’. 

Multilateralt samarbeid, samt styrking av den internasjonale rettsorden skal fortsatt være utgangspunktet for Europa som global aktør. I tillegg har kommisjonen ambisjoner om å sikre EUs ledende rolle i global handel, å reformere Verdens handelsorganisasjon, samt å jobbe for å styrke EUs agenda for åpen og rettferdig handel.

Les mer: Utenriksministerens redegjørelse i Stortinget om viktige EU- og EØS-saker 24. oktober

Les mer: Stortingsmelding om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid

Les også: Seminar om multilateralisme, fred og sikkerhet ved Norges hus i Brussel

Et styrket europeisk demokrati

Kommisjonen har som ambisjon å etablere en «Konferanse for Europas framtid», som skal foreslå forbedringer og sikre større åpenhet fram mot neste europaparlamentsvalg i 2024. I tillegg skal kommisjonen legge fram en ‘European Democracy Action Plan’ som skal identifisere trusler mot europeiske valg, samt skape mer åpenhet om valgprosesser og hvordan valgkampanjer er finansiert.

Von der Leyen ønsker også å styrke folkets stemme - Europaparlamentet.  I dag er det kun kommisjonen som har rett til ta initiativ til lovendringer. Von der Leyen skriver i sin politiske erklæring at hun stiller seg positiv til at også parlamentet skal ha denne retten. I tillegg ønsker hun å gi parlamentet full medbestemmelse på områdene klima, energi, sosialpolitikk og avgiftspolitikk.

Arbeidsstruktur

Sammen med seg i kollegiet har Ursula von der Leyen tre første («executive») visepresidenter, fem visepresidenter og 18 kommissærer. Av disse er 2 tidligere statsministere, 18 tidligere ministere, 8 er tidligere kommissærer og 9 er tidligere medlemmer av Europaparlamentet.

Se oversikt over hele kollegiet her.