Informasjon om sentrale endringer i spesialisthelsetjenestelovgivningen i forbindelse med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny folkehelselov

1. Innledning - bakgrunn

Stortinget vedtok 17. juni 2010 ny helse- og omsorgstjenestelov (lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester). I den forbindelse vedtok Stortinget også en rekke viktige endringer i spesialisthelsetjenestelovgivningen. I tillegg inneholder helse- og omsorgstjenesteloven i seg selv flere forslag som indirekte har betydning for de regionale helseforetakene og helseforetakene. Det tas sikte på å sette lovendringene i kraft fra 1. januar 2012. Samtidig med helse- og omsorgstjenesteloven vedtok Stortinget også ny folkehelselov (lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid). Hensikten med dette brevet er å redegjøre kort for de mest sentrale lovendringene.

For en grundigere redegjørelse for de ulike forslag viser departementet til lovproposisjonen (Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.) som er publisert på regjeringen.no

Vi gjør oppmerksom på at den vedtatte loven på enkelte mindre punkter avviker noe fra forslaget i lovproposisjonen. Gjeldende versjon av loven er publisert på Lovdata

Som følge av ovennevnte lovendringer gjennomfører departementet nå en høring av forslag til flere nye forskrifter og en rekke forskriftsendringer. Flere av disse vil ha direkte betydning for de regionale helseforetakene og helseforetakene. Høringsfrist er fastsatt til 6. oktober 2011. Departementet vil i det videre kommentere enkelte av disse forskriftsforslagene. Høringsbrev og høringsnotat er publisert på regjeringen.no

For en grundigere redegjørelse for de ulike forslag til ny folkehelselov viser departementet til lovproposisjonen (Prop. 90 L (2010-2011) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)). Også denne lovproposisjonen er publisert på regjeringen.no

Gjeldende versjon av loven er publisert på Lovdata

2. Oversikt over sentrale lovendringer som følge av behandlingen av ny helse- og omsorgstjenestelov

I forbindelse med behandlingen av ny helse- og omsorgstjenestelov vedtok Stortinget som nevnt en rekke endringer i spesialisthelsetjenestelovgivningen. Departementet presiserer at nedenforstående ikke er en uttømmende redegjørelse over lovendringene. For en fullstendig og detaljert gjennomgang av lovendringene vises det til lovproposisjonen, jf. ovenstående link. I det videre gis det kun en kort redegjørelse for de lovendringene som vi antar vil bli oppfattet som mest sentrale for de regionale helseforetakene og helseforetakene.

Tydeliggjøring av sørge for ansvarets innhold

I nytt tredje ledd i spesialisthelsetjenesteloven ( sphlsl.) § 2-1a er det nå presisert at sørge for ansvaret innebærer en plikt til å ”planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes innhold og omfang er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.” Tilsvarende presisering er for den kommunale helse- og omsorgstjenesten inntatt i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (khol.) § 3-1 tredje ledd.

Tydeliggjøring av forsvarlighetskravet

I nytt andre punktum i sphlsl. § 2-2 er det nå presisert at ”Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.” Tilsvarende presisering er for den kommunale helse- og omsorgstjenesten inntatt i khol. § 4-1 første ledd andre punktum.

Nye bestemmelser om individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Det er vedtatt nye bestemmelser om individuell plan, koordinator og koordinerende enhet, jf. sphlsl. § 2-5 nytt andre ledd, ny § 2-5a og ny § 2-5b. Endringene består dels av at tidligere forskriftsregulering er løftet inn i lovs form og dels av endringer i forhold til gjeldende rett. Blant annet er ordningen med pasientansvarlig lege opphevet og erstattet med en koordinatorordning. Arbeidet med individuell plan og koordinators oppgaver må sees i sammenheng med bestemmelsene om koordinerende enhet. Tilsvarende bestemmelser er for den kommunale helse- og omsorgstjenesten inntatt i khol. §§ 7-1, 7-2 og 7-3.

Lovpålagt plikt til samarbeid og samhandling

I en ny bestemmelse er det regionale helseforetakets ansvar for samarbeid og samhandling presisert, jf. sphlsl. ny § 2-1e første ledd. Det fremgår her at det regionale helseforetaket skal ”legge til rette for nødvendig samarbeid mellom ulike helseforetak innad i det regionale helseforetaket, med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner, kommuner eller andre tjenesteytere om å tilby tjenester omfattet av (spesialisthelsetjeneste)loven.” Plikten til samarbeid/samhandling må særlig sees i sammenheng med lovpålagt krav om samarbeidsavtaler, jf. nedenfor. Tilsvarende bestemmelser er for den kommunale helse- og omsorgstjenesten inntatt i khol. § 3-4.

Lovpålagt krav om samarbeidsavtaler mellom RHF/HF og kommunene

Etter Stortingets lovvedtak er det nå innført et lovpålagt krav om samarbeidsavtaler mellom RHF/HF og kommunene. Hvilket minimumsinnhold disse samarbeidsavtalene skal ha, hensikten med ordningen, krav om pasient- og brukermedvirkning, samt også enkelte prosessuelle bestemmelser knyttet til ordningen, fremgår av khol. kapittel 6. For spesialisthelsetjenestens del er ordningen lovfestet i sphlsl. ny § 2-1e andre ledd hvor det fremgår at RHF’ene ”skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1. Det regionale helseforetaket kan beslutte at ett eller flere av helseforetakene det eier, skal inngå og være part i slike avtaler.”

Lovfesting av plikt for kommunene til å sørge for tilbud om døgnopphold for pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp

For at kommunene skal kunne tilby gode alternativer til sykehusinnleggelser for pasienter og brukere som har behov for døgnopphold for observasjon, undersøkelse eller behandling, er det i khol. § 3-5 tredje ledd lovfestet at kommunene må etablere tilbud om døgnopphold. Plikten er avgrenset til pasientgrupper hvor et slikt tilbud anses som like bra eller bedre enn innleggelse ved sykehus. Plikten skal fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra de regionale helseforetakene til kommunene i perioden 2012 til 2015. Innføring av døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp i kommunene vil innebære en oppgaveoverføring fra heleforetakene til kommunene. Det tas sikte på at bestemmelsen skal tre i kraft 1. januar 2016. Av sphlsl. § 6-2 nr. 5 fremgår at de lovpålagte samarbeidsavtalene skal inneholde beskrivelse av kommunenes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp.

Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten

I khol. § 11-3 er det fastsatt at departementet i forskrift kan gi ”nærmere bestemmelser om kommuners medfinansieringsansvar for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten, herunder fastsette kriterier for hvilke pasientgrupper eller behandlingsformer som skal omfattes.” Slik forskrift er nå på høring, jf. ovenstående link.

Med kommunal medfinansiering etableres en økonomisk kobling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Kommunene får et økonomisk medansvar for innbyggernes medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Slik skal kommunene få et insentiv til å engasjere seg i sammenhengen mellom bruk av egne ressurser og innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester. Kommunal medfinansiering skal basere seg på ordningen for Innsatsstyrt finansiering, og forskriften viser til ISF-systemet som beregningsgrunnlag for den andel kommunene skal finansiere spesialisthelsetjenesten med.

Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter

I khol. § 11-4 første ledd er det fastsatt at kommunene fra dag en skal ”dekke utgifter for pasienter som er utskrivningsklare, men som oppholder seg i privat eller offentlig institusjon i spesialisthelsetjenesten i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud.”  Av bestemmelsens andre ledd fremgår at kommunene skal inngå samarbeidsavtale med RHF om utskrivningsklare pasienter, jf. khol. § 6-1.

Med hjemmel i bestemmelsens tredje ledd kan departementet i forskrift gi nærmere bestemmelser om ordningens innhold og omfang.  Slik forskrift er nå på høring, jf. ovenstående link. Forskriftsforslaget innebærer en konkretisering og nærmere regulering av det finansieringsansvaret kommunene har for utskrivningsklare pasienter fra dag en, jf. khol. § 11-4 første ledd. Sentrale temaer i forslaget til ny revidert forskrift er når en pasient skal anses som utskrivningsklar, hvilket ansvar tjenestenivåene har for utskrivningsklare pasienter, varsling og tidspunkt for når betalingsplikten inntrer. I tilegg til forskriften skal de lovpålagte avtalene mellom de regionale helseforetakene og kommunene inneholde nærmere avklaringer av håndteringen av utskrivningsklare pasienter, jf. khol. § 6-2 nr. 5.

For spesialisthelsetjenestens del er ordningen lovfestet i sphlsl. ny § 2-6 hvor det av første ledd fremgår at ”Regionalt helseforetak skal inngå samarbeidsavtale med kommunen om utskrivningsklare pasienter, jf. § 2-1e annet ledd.” Med hjemmel i bestemmelsens andre ledd kan departementet i forskrift gi nærmere bestemmelser om ordningens innhold og omfang, jf. ovenfor om departementets forskriftsforslag som nå er på høring.

Fylkesmannen skal være klageinstans og regionalt tilsynsorgan

Klageordningen blir nå regulert i pasient- og brukerrettighetsloven, med tilpasning til reglene om klage i forvaltningsloven. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten skal gjelde for virksomhet og personell med de særreglene som følger av en egen bestemmelse om tilsyn i den nye loven. Fylkesmannen skal være klageinstans og regional tilsynsinstans.

Endringer av meldepliktordningen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3

Meldeordningen etter sphlsl. § 3-3 er vesentlig endret, jf. sphlsl. ny § 3-3. Ordningen skal nå være et rent utviklings- og læringssystem. Ved å flytte meldeordningen fra Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, kan helsepersonell melde om uønskede hendelser uten frykt for sanksjoner. I tillegg er den prøveordningen som ble etablert 1. juni 2010 nå lovfestet. Dette innebærer blant annet at helseforetak vil få en lovpålagt plikt til å varsle om alvorlige hendelser til Statens heletilsyn.

Endringer i reglene om kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg – lovfesting av plikt til systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

I sphlsl. ny § 3-4a er det lovfestet krav til systematisk kvalitetsforbedringsarbeid i alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten. I samme bestemmelse er det også innført krav om at alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten skal drive systematisk arbeid for å styrke pasientsikkerheten. Også någjeldende bestemmelse om kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg er endret, jf. sphlsl. ny § 3-4. Tilsvarende bestemmelse er lovfestet i khol. § 4-2.

Lovfesting av Helsedirektoratets ansvar for å utvikle, formidle og vedlikehold nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer

I sphlsl. ny § 7-3 er Helsedirektoratets ansvar for nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer lovfestet. Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet. Tilsvarende bestemmelse er lovfestet i khol. § 12-5.

Journal- og informasjonssystemer

Av sphlsl. § 3-2 første ledd fremgår det nå at helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven skal ta hensyn til behovet for effektiv elektronisk samhandling ved anskaffelse og videreutvikling av sine journal- og informasjonssystemer. Tilsvarende bestemmelse er for kommunenes del inntatt i khol. § 5-10.

Endring av helseforetaksloven § 2 tredje ledd

Av helseforetaksloven § 2 tredje ledd fremgår at helseforetak yter spesialisthelsetjenester, forskning og undervisning samt andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette, eller som er pålagt i lov. I forlengelsen av dette er det nå vedtatt et tillegg hvor det heter ”… eller avtalt med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.” Tillegget, - ”eller avtalt med den kommunale helse- og omsorgstjenesten”, er tatt inn for å presisere at helseforetak kan yte tjenester på vegne av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Slikt gjensidig samarbeid om utførelsen av oppgaver kan være hensiktsmessig i de avtalene som inngås etter khol. kapittel 6 og sphlsl. § 2-1 e andre ledd.

Tydeliggjøring av ansvaret for å fremme folkehelse og forebygge sykdom og skade

RHF’enes ansvar for å fremme folkehelse og forebygge sykdom og skade er tydeliggjort i sphlsl. § 2-1a, nytt andre ledd. Bestemmelsen forplikter de regionale helseforetakene til å sørge for at spesialisthelsetjenesten bidrar til å fremme folkehelse og forebygge sykdom og skade.
Spesialisthelsetjenestens ansvar for folkehelse og forebyggende arbeid kan konkretiseres i tre hovedområder: Forebygging og helsefremming for personer som kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten, overvåking av sykdom og risikoforhold, herunder bidrag til kommunenes oversikter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven og kunnskaps- og kompetanseutveksling om folkehelse.
Reguleringene må ses i sammenheng med lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og khol. § 3-3.

3. Hovedtrekk i ny folkehelselov

Et hovedmål i samhandlingsreformen er å styrke forebygging og folkehelsearbeid. Dette perspektivet er nå vektlagt både gjennom endringer i spesialisthelsetjenesteloven, i kommunal helse- og omsorgstjenestelov og i folkehelseloven.

Folkehelseloven retter seg mot både kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Lovens formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Kommuner og fylkeskommuner skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og denne oversikten skal være grunnlaget for en identifisering av folkehelseutfordringene lokalt og regionalt. Spesialisthelsetjenestens erfaringsbaserte kunnskap vil være verdifulle bidrag i dette arbeidet, jf sphlsl. § 2-1a, nytt andre ledd. En drøfting av folkehelseutfordringene skal inngå i arbeidet med planstrategier etter plan- og bygningsloven. Videre skal kommunene i arbeidet med kommuneplaner fastsette mål og strategier som er egnet til å møte sine folkehelseutfordringer. Kommunen får også en plikt til å iverksette nødvendige tiltak. 

I folkehelseloven er det også bestemmelser om beredskap og om gjennomføring av Verdens helseorganisasjons internasjonale helsereglement (IHR) som er av relevans for spesialisthelsetjenesten.

4. Avslutning

For mer overordnet informasjon om samhandlingsreformen vises til at det er opprettet et eget nettsted på Helse- og omsorgsdepartementets område på regjeringen.no

På Helsedirektoratets hjemmeside er det også publisert informasjon om samhandlingsreformen

Det vises også til at departementsråd Anne Kari Lande Hasle i Helse- og omsorgsdepartementet leder en sentral koordineringsgruppe hvor flere departementer, KS, fylkesmennene, RHF’ene, NAV og Helsedirektoratet er representert.

Det er også opprettet et nasjonalt nettverk som skal støtte opp under arbeidet med reformen gjennom informasjon og rådgivning til kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner.  Nettverket, ledet av prosjektdirektør Tor Åm, vil også ha som oppgave å overvåke reformarbeidet og rapportere til Helse- og omsorgsdepartementet og koordineringsgruppen. RHF’ene, fylkesmennene, Helsedirektoratet, KS og Kunnskapsdepartementet er representert i det nasjonale nettverket.

Departementet vil oppfordre RHF’ene/HF’ene til å informere ansatte om ovenstående lov- og forskriftsendringer på en egnet måte.

Med vennlig hilsen

Elisabeth Salvesen e.f. fung. ekspedisjonssjef

Frode Myrvold konst. ekspedisjonssjef