Informasjon til kommunene om økonomisk sosialhjelp

For tiden opplever vi prisøkning på en rekke varer og også et høyere rentenivå enn vi er vant til. Mange medieoppslag forteller om folk som sliter økonomisk, også personer som tidligere ikke har hatt behov for hjelp. Arbeids- og velferdsdirektoratet har nylig sendt en undersøkelse til kommunene. Undersøkelsen vil gi direktoratet og departementet bedre kunnskap om situasjonen og bedre grunnlag for å vurdere utviklingen. Jeg takker kommunene for all velvilje i forbindelse med undersøkelsen.

Både i 2022, i regjeringens budsjettforslag for 2023 og budsjettavtalen for 2023 som nylig ble inngått mellom regjeringspartiene og SV på Stortinget, er det tatt store grep for å ivareta de mest utsatte. For eksempel er bostøtteordningen midlertidig utvidet, og de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp ble oppjustert ekstraordinært som følge av økte levekostnader. For 2023 er det blant annet enighet om økt bostøtte, økning av barnetillegget til arbeidsavklaringspenger, dagpenger og kvalifiseringsstønad og en engangsutbetaling til personer som mottar uføretrygd med minstesats.

Det er kommunene som best kjenner sin befolkning, og jeg er trygg på at NAV-kontorene håndterer situasjonen med økte priser på en god måte. På bakgrunn av den særlig vanskelige situasjonen mange er i nå, er det viktig for meg å være sikker på at alle NAV-ansatte føler seg trygge på handlingsrommet de har til å vurdere hver enkelt søknad om økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp skal alltid sikre søkeren et nøkternt, men forsvarlig livsopphold. De statlige satsene er ment å bidra til en likeartet praksis på landsbasis. De skal likevel kun brukes som et veiledende utgangspunkt for utmålingen. NAV-kontoret må foreta individuelle og skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak. Satsene kan ikke erstatte de individuelle vurderingene. Dette er ikke minst viktig i en situasjon der nødvendige livsoppholdsutgifter øker for mange. Det er viktig at kommunen i samarbeid med mottakeren vurderer om økte utgifter innebærer at behovet for stønad øker. De ansatte i Nav har gjennom lovverket store muligheter til å utøve skjønn i hver enkelt sak de behandler. For å underbygge det vil jeg sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet innføre en ny veileder tilpasset dagens situasjon.

Jeg vil i tillegg orientere om at Forbruksforskningsinstituttet SIFO, på oppdrag fra departementet, skal utrede grunnlaget for de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp. Utredningen vil inngå i en vurdering av nivået og innretningen på de statlige veiledende satsene. Rapporten vil bli levert departementet mot slutten av neste år og vil deretter bli vurdert og diskutert blant annet med KS.

Frivillige organisasjoner gjør en svært viktig jobb, og deres tilbud kan være et godt supplement til det offentlige tilbudet. Jeg er likevel opptatt av at det er det offentliges ansvar å hjelpe folk som har behov for det. Det er også viktig at folk er kjent med tilbudet og ved behov benytter seg av NAV-kontorenes tjenester. NAV har kompetanse og erfaring med å hjelpe folk som er i en vanskelig livssituasjon. Departementet har derfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere om de kan informere mer offensivt om tilbudet. Jeg ville sette pris på om også kommunene vurderer behovet for økt informasjon om de sosiale tjenestene, slik at disse blir oppsøkt av de som trenger det.

Jeg vil avslutningsvis benytte anledningen til å takke kommunene og de ansatte ved NAV-kontorene for det viktige arbeidet dere gjør, ikke minst i krevende tider som det vi nå står i.

Med hilsen

Marte Mjøs Persen