Innsigelse til detaljregulering for alpinanlegg i Hakøybotn, nedre del - Tromsø kommune

Bakgrunn

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev datert 31. mars 2021 fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark, mottatt detaljregulering for Arctic Center, Håkøybotn, planid. 1875, i Tromsø kommune, for behandling etter plan- og bygningsloven § 12-13 andre ledd. Saken er oversendt departementet på grunn av uløst innsigelse fra Sametinget.

Arbeidet med planene for alpinanlegget ved Hakøybotn har pågått siden 1980-tallet. Det opprinnelige konseptet for Arctic Center Hakøybotn var å tilrettelegge for er et helårs reiselivsanlegg med stor kapasitet for overnatting og bespisning knyttet opp til en rekke naturbaserte aktiviteter. Reguleringsplanen for område 1515 ble godkjent av Miljøvern­departementet den 13. juni 2008, men ble ikke realisert. I 2013 godkjente kommunen etablering av et vannmagasin for småkraft i området som var avsatt til fremtidig bunnstasjon for alpinanlegget. Formålet med foreliggende plan er å utarbeide et oppdatert plangrunnlag for den nedre delen av alpinanlegget med justert bunnstasjon, heiser og nedfarter. Parallelt med denne planprosessen pågikk det en planprosess for en alpinlandsby (planid. 1879). I møte den 30. september 2020 besluttet kommunestyret å ikke vedta planen for alpin­landsbyen.

Det ble i 2018 gjennomført arkeologisk feltarbeid jf. Sametingets rapport 2018; "Finnheia. Kulturminneundersøkelser Rávdnjevággi/Finnheia". Dette resulterte i avgrensning av en stor, sammenhengende kulturminnelokalitet med boplasser og reingjerdeplasser. Det var tidligere registrert gammetufter og en reingjerde­plass, men disse var ikke nøyaktig kartfestet. Det automatisk fredete kulturminnet (id 240989) i Rávdnjevággi/ på Finnheia er en samisk sommerboplass. Boplassen kan knyttes til samiske reindriftsfamilier med svensk statsborgerskap som gjennom generasjoner brukte Kvaløya og kysten som sommerbeite. Som følge av endringer av den norsk-svenske Reinbeitekonvensjonen i 1919, ble beboerne nektet adgang til boplassen etter 1922, som etter dette har ligget urørt. Tvangsflyttingen fikk store konsekvenser for de berørte og deres etterkommere, for lokalsamfunnene de var en del av, og for den reindriftssamiske kulturarven og kunnskapen om beitelandet.

Det er i alt registrert rundt 20 tufter etter gammer og andre bygningstyper innenfor boplassen, i tillegg til spor etter telt-/lavvosteder, ildsteder, kilder, kjøle-/melkegroper, og en rekke spor etter reingjerder. Mange av sporene på boplassen er vanskelig lesbare i dag uten god kunnskap. Ryddete flater, svake voller, overgrodde steiner og grunne nedgravinger er likevel klare og verdifulle kulturminner i landskapet. Boplassen i Rávdnjevággi/ på Finnheia er vurdert å være et svært verdifullt samisk kulturminne, med en usedvanlig godt dokumentert historie fra den siste tiden boplassen var i bruk.

Sommerboplassen ligger i et levende samisk landskap. Området er viktig for reindrifta også i dag. Det brukes hele året på grunn av allsidigheten i beite og den sentrale beliggenheten mellom kyststripen og fjellområdene.

Sametinget fremmet i brev av 31. august 2018 innsigelse til planid. 1875, begrunnet i hensynet til kulturminneområdet på Finnheia. Sametinget viser til at sommerboplassen er et automatisk fredet kulturminne av nasjonal verdi, og at de foreslåtte tiltakene vil endre det opprinnelige landskapet. Sametingets utgangspunkt er å minimere belastningen på øvre del av planområdet av hensyn til kulturminnene. Dette innebærer minimering av inngrep som vil virke visuelt skjemmende, og skjerme mot tiltak som kan skade, ødelegge eller endre lokaliteten. Innsigelsen var konkret fremmet til skiheis T2 mot Finnheia, samt det planlagte området for bebyggelse og anlegg med skiheis T4, atkomstvei til høydehus, samt skitrasé.

Mekling ble gjennomført den 4. desember 2020 og 3. februar 2021. Partene ble i møtet 4. desember 2020 enige om atkomstvei og skitrasé, men ikke T2- trekket. Sametinget foreslo å fjerne eller eventuelt korte ned T2. I møtet 3. februar 2021 fremsatte Sametinget krav om nedkorting av T2 til 100 meter nedenfor foreslått toppunkt. Tromsø kommune fastholdt imidlertid at det utfra alpinfaglige vurderinger ikke var aktuelt å korte ned skitrekket, og at en nedkorting vil ha liten betydning i forhold til skjerming av kulturminneområdet. Det ble heller ikke oppnådd enighet om driftsvegen.

Statsforvalteren tilrår i sin oversendelse av saken til departementet at innsigelsen fra Sametinget ikke tas til følge. Den negative virkningen av skitrekket på kulturminnelokaliteten fremstår etter statsforvalterens syn som liten. Plasseringen av toppunktet er en forutsetning for funksjonaliteten til alpinanlegget. Oppfølging av planbestemmelsene skal sikre at hensyn til terreng og vegetasjon blir ivaretatt. Statsforvalteren viser også til at planen er en fortsettelse av en prosess hvor det helt siden 1980-tallet har vært politisk flertall for å få på plass et alpinanlegg i Håkøybotn. Alpinanlegget anses som viktig for næringsutviklingen i kommunen, og for å gi innbyggere og besøkende et tilbud de ikke har i dag.

Sametinget har i brev av 28. april 2021 kommet med utdypende informasjon om historikken knyttet til sommerboplassen og planene for alpinsenteret. Sametinget viser til at skitrekk T2 ble planlagt på et tidspunkt da sommerboplassen var mangelfullt utredet. Det forventes at kulturminneundersøkelsene fra 2018 og dagens kunnskap om at dette er en kulturminne-lokalitet med svært høy verneverdi, blir lagt til grunn for vurderinger av skitrekket. Skitrekket vil etter Sametingets vurdering vesentlig kunne forringe opplevelsesverdien av besøket på sommerboplassen sommerstid, og veien over myrene vil gi økt tilgjengelighet og kunne medføre økt slitasje og skade på kulturminnene. Sametinget fremhever at planene er blitt stykket opp, og at dette er uheldig. Det vises til at Tromsø kommunestyre har sagt nei til planene om hytteby, men at Arctic Center ikke har skrinlagt planene og omtaler alpinlandsbyen som en nødvendighet for å kunne finansiere alpinanlegget. Sametinget har bedt om mindre tilpasninger av en plan som vil komme til å endre landskapet fullstendig om/når den blir realisert.

Møte i saken ble gjennomført digitalt 18. juni 2021 og befaring 17. august 2021. På møte og befaring deltok representanter fra Tromsø kommune, Sametinget, Klima- og miljødeparte­mentet, Riksantikvaren og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I tillegg var forslagsstiller og konsulent fra Arctic Center representert.

Klima- og miljødepartementet (KLD) ga den 6. september 2021 uttalelse i saken. KLD vurderer at sommerboplassen på Finnheia er et samisk kulturmiljø av nasjonal verdi. KLD anbefaler at det gjøres avbøtende tiltak for å sikre formidling av kulturhistorien på en måte som også reduserer risikoen for skade på boplassen ved økt ferdsel. I Riksantikvarens tilrådning til KLD den 26. august 2021 fremgår det at planbeskrivelsen ikke er oppdatert i forhold til kulturminneundersøkelsene fra 2018, noe som burde vært gjort.

KLD viser til at Sametingets krav om bestemmelser som sikrer minst mulig inngrep i terrenget, samt planforslagets rekkefølgebestemmelser om rigg- og marksikringsplan, er bekreftet fra tiltakshaver og kommunen på befaring den 17. august 2021, og brev fra Arctic Center datert 18. august 2021. Her går det frem at behovet for inngrep i terrenget vil være beskjedent fordi terrenget er jevnt fra naturens side. KLD legger til grunn at planbestemmelsene følges opp, og at terrenginngrepene i forbindelse med utbyggingen begrenses til et minimum, herunder at rigg- og anleggsområder ikke anlegges mellom kulturminnet og tiltaksområdet.

KLD vurderer at heistrekket vil være lite synlig fra sommerboplassen, og at støy fra heistrekket vil være begrenset. KLD vurderer at den økte ferdselen ikke vil være en stor trussel mot kulturminneverdiene. Det er allerede eksisterende stier og skiløyper som går utenom boplassen, og heistrekk T2 vil føre alpin- og brettkjørere nedover og vekk fra sommerboplassen.

KLD legger videre vekt på at det allerede foreligger godkjente reguleringsplaner. Det er også vektlagt at anlegget vil gi et fritidstilbud til befolkningen i området. Etter en helhetlig vurdering tilrår KLD at innsigelsen fra Sametinget ikke tas til følge.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurdering

Departementet skal ta stilling til om Tromsø kommunes vedtak av detaljregulering for alpinanlegg ved Hakøybotn kan godkjennes, eller om det i så stor grad er i konflikt med nasjonale eller vesentlige regionale interesser at vedtaket må endres. Departementet kan i den forbindelse gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd, jamfør plan- og bygnings­loven § 12-13 andre ledd.

Etter plan- og bygningsloven § 3-1 bokstav b) skal planer etter loven sikre verdifulle landskap og kulturmiljøer. Etter samme bestemmelse bokstav c) skal planer sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Det fremgår av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fra 2019, at kulturhistoriske verdier, kulturmiljø og landskap skal identifiseres og tas hensyn til i planleggingen. Videre skal det tas hensyn til samiske kulturminner. Samiske kulturminner og kulturmiljøer er automatisk fredete hvis de er fra 1917 eller tidligere. Etter kulturminneloven § 3, er det et generelt forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Forbudet gjelder også tiltak som vil skjemme dette på en utilbørlig måte.

Innsigelsen fra Sametinget er begrunnet i hensynet til sommerboplassen, med fare for økt ferdsel og skjending av kulturminneområdet og landskapet rundt. Planen innebærer ikke et direkte inngrep i automatisk fredete kulturminner, siden reguleringsplanen i sin helhet ligger utenfor kulturminne­lokaliteten. Det må likevel vurderes om synligheten og økt ferdsel fra skitrekk T2 vil være utilbørlig skjemmende eller fremkaller fare for skade på kulturminnene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurderer at sommerboplassen vil bli visuelt påvirket av alpinanlegget som helhet. Den allerede godkjente delen av alpinanlegget opp mot Botnfjellet og Lille Blåmann, vil imidlertid gi en langt større visuell påvirkning på boplassen, enn skitrekk T2.Toppunktet på T2 vil ligge ca. 100 meter nedenfor avgrensningen av kulturminnelokaliteten og ca. 150 meter fra nærmeste kulturminne. Området mellom lokaliteten og heistrekket heller svakt nedover og har spredte trær. Departementet vurderer i likhet med Klima- og miljø­departementet at heistrekk T2 vil være lite synlig fra kulturminnet, og at støyen vil være begrenset.

Departementet vurderer samtidig at å korte ned skitrekket med 100 meter, slik Sametinget har bedt om, vil ha liten effekt på den visuelle opplevelsen og mulig økt ferdsel inn i kulturminneområdet. Dette er også i tråd med Klima- og miljø­departementets vurdering. Samtidig vil en slik nedkorting ha negative konsekvenser for anleggets funksjonalitet og kobling mellom de ulike løypene og heisene. Ulempene ved å flytte avstigningspunktet 100 meter lenger ned, vurderes som større enn fordelene.

Etablering av skitrekk T2 med tilhørende driftsveg kan tenkes å gi noe økt ferdsel inn mot sommerboplassen, både sommer og vinter. Under befaringen ble det blant annet observert bålrester i området. Departementet vurderer at uønsket økt ferdsel kan motvirkes med informasjon. Sammenholdt med at brukere av alpinanlegget ledes vekk fra sommer­boplassen, og at det allerede er skiløyper og stier i området, vurderer departementet at forholdet til ferdsel og fare for skade kan håndteres med god veiledning og oppfølging.

Sametinget har også innsigelse til forslag til driftsveg under skitrekket. Det er gitt  bestemmelser i planen som skal sikre at terrenginngrepene begrenses til et minimum. Departementet legger til grunn at opparbeidelse av driftsveien gjøres mest mulig skånsomt, i tråd med planbestemmelsene, og at vegen kun skal legge til rette for tilsyn og vedlikehold av anlegget. Departementet legger videre til grunn at rigg- og anleggsområdet plasseres slik at det gir minst mulig skade, og at det ikke anlegges mellom sommerboplassen og tiltaksområdet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har etter dette kommet frem til at regulerings­planen godkjennes i samsvar med kommunens vedtak. Departementet har også vektlagt at alpinanlegget vil gi et nytt fritidstilbud til befolkningen i området.

Naturmangfoldloven § 7 pålegger offentlige myndigheter å synliggjøre planens virkninger for naturmangfold. Det framgår av planbeskrivelsen at naturtypen gråor-heggeskog med arter av nasjonale forvaltningsinteresse er registrert langs Nordelva. Hoveddelen av dette området er regulert til friområder uten inngrep. Kryssinger over elva vil være i form av bruer for å skåne naturområdene langs elva så mye som mulig. Øvrige deler av planområdet består av større myrområder og bjørkeskog. Departementet viser til at det er bestemmelser i planen som skal sikre hensyn til terreng og vegetasjon.

Vedtak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner detaljregulering for alpinanlegg i Hakøybotn nedre del, planid 1875, vedtatt av Tromsø kommunestyre 28. april 2020 med plankart og bestemmelser datert 25. mars 2020.

For kunngjøring av planen gjelder plan- og bygningsloven § 12-12 andre ledd.
 

Med hilsen

Nikolai Astrup

 

Kopi:
Arctic Center
Klima- og miljødepartementet
Riksantikvaren
Sametinget
Tromsø kommune