Ordningen innebærer at alle norske borgere og andre personer som er hjemmehørende i Norge, gis rett til innsyn i dokumenter eller opplysninger i dokumenter som er registrert om dem mellom 8. mai 1945 og fram til overvåkingsinstruksen av 25. november 1977.  For perioden 25. november 1977 til 8. mai 1996 vil innsyn være betinget av at innhentingen, registreringen eller bruken av opplysningen manglet hjemmel i gjeldende lovbestemmelser, forskrift eller instruks.

Innsynsretten innebærer også at det for perioden etter 25. november 1977 kan gis innsyn i saker hvor det er iverksatt telefonkontroll, men hvor det etter en vurdering av de nå tilgjengelige dokumenter kan synes tvilsomt  om vilkårene for å foreta kontrollen forelå.

For hele perioden er innsyn betinget av at det ikke foreligger unntak fra innsynsretten.

I tillegg til innsyn for den enkelte selv, kan også en slik rett gis til nærstående til en død person.

Innsyn vil bli gitt ved kopi av de aktuelle dokumenter sendt rekommandert til søkers bopelsadresse.

Innsynsretten kan igjen danne grunnlag for en økonomisk kompensasjon i de tilfeller hvor vedkommende har lidd alvorlig skade som følge av overvåkingspolitiets virksomhet, begrenset oppad til kr. 100 000,-. Det skal ved utmålingen legges vekt på overvåkingens eller registreringens art, bruk, omfang, varighet og sannsynlige skader for den enkelte. Enhver ulovlig overvåking eller instruksstridig registrering eller bruk, vil således ikke føre til en erstatning.

For nærstående som er gitt rett til innsyn, vil det være den som det er gitt innsyn på vegne av, som må ha lidd alvorlig skade. Den nærstående vil således overta retten til erstatning som er gitt til den som har lidd alvorlig skade.

Enkelte typer opplysninger er unntatt fra innsyn:

• Det skal ikke gis innsyn såfremt dette vil kunne skade Norges forhold til en fremmed stat.
• Det skal ikke gis innsyn såfremt sikkerhetsmessige hensyn tilsier at det ikke er berettiget at slikt innsyn gis.
• Det skal ikke gis innsyn såfremt personvernmessige hensyn tilsier at det ikke er berettiget at slikt innsyn gis.
• Det skal ikke gis innsyn i opplysninger som oppgir kilder eller navn på tjenestemenn i overvåkingspolitiet eller dommere.
• Det skal ikke gis innsyn i opplysninger som er av en slik karakter at innsyn kan skade forholdet til samarbeidende tjenester eller i opplysninger om metoder når dette kan skade overvåkingstjenestens pålagte oppgaver, medmindre dokumentet er innhentet ved en ulovlig metode.

Det skal gis delvis innsyn i et dokument, hvis det kan gis på en slik måte at opplysninger av de ovennevnte beskyttelsesverdige grunner skjermes fra innsyn.

Det er oppnevnt et organ, innsynsutvalget, til å behandle søknadene om innsyn og erstatning.

Det er også opprettet et klageorgan til å behandle klager på innsynsutvalgets vedtak.

Søknaden må være skriftlig og poststemplet  innen 31. desember 2002 og inneholde:

Navn på søker
Søkers adresse
Søkers fødselsdato

I tillegg kan søknaden inneholde opplysninger om tidligere bopelsadresser og grunnen til at søker mener at det kan være registrert opplysninger om ham/henne, noe som vil kunne føre til en raskere saksbehandling.

Søknad fra nærstående til en død person må begrunnes med hensyn til hvorfor det bes om innsyn.

Søknad om erstatning  kan først sendes etter at innsyn er gitt. En slik søknad må begrunnes med hensyn til hvilken skade som menes å foreligge. Søknad om erstatning må sendes Innsynsutvalget innen 3 måneder etter at innsyn er gitt.

Klage på innsynsutvalgets vedtak må sendes innen 2 måneder etter at vedtak er mottatt.

Alle henvendelser rettes til:

Innsynsutvalget

Postboks 8891
Youngstorget 0028 Oslo

Telefon: 22 24 08 94
Telefaks: 22 24 08
innsynsutvalget@jd.dep.no

Lovteksten: Midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven)