Instruks AI - 3/2024 Avklaring av praksis etter Norges anerkjennelse av Palestina

1.    Innledning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) viser til departementets instruksjonsadgang etter statsborgerloven § 28 første ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolkning, skjønnsutøvelse og prioritering av saker.

Denne instruksen fastsetter at søkere som er borgere av Palestina ikke lenger skal anses som statsløse søkere ved behandling av søknader etter statsborgerloven. Instruksen fastsetter også at søknader fra palestinere som var til behandling 28. mai 2024 skal få sine søknader behandlet etter de gunstige regler som gjelder for botid etter statsborgerloven § 16 og ferdigheter i norsk muntlig etter statsborgerforskriften § 4-1, etter dispensasjonshjemmelen i statsborgerloven § 19.

 

2.    Bakgrunn

Det vises til brev fra UDI av 6. juni 2024, der UDI redegjør for konsekvenser av Norges anerkjennelse av Palestina 28. mai i år. UDI mener at personer som er registrert på Vestbredden, Gaza eller i Øst-Jerusalem, og som kan dokumentere dette med palestinsk pass med ID-nummer og eventuelt ID-kort, skal anses som borgere av staten Palestina. UDI mener videre at personer som regnes som borgere av denne staten ikke lenger vil kunne få innvilget statsborgerskap etter de gunstigere reglene om krav til botid i Norge som gjelder for statsløse, all den tid de ikke lenger er statsløse. UDI opplyser at de har ca. 120 søknader til behandling som kan bli påvirket av Norges anerkjennelse av Palestina som stat. Enkelte av disse fyller kravet om oppholdstid kun dersom de regnes som statsløse. UDI ber departementet ta stilling til om søknader som kunne vært innvilget før 28. mai, nå skal avslås fordi søkeren ikke lenger regnes som statsløs, og dermed ikke lenger fyller gunstig krav til botid i statsborgerloven.

 

3.    Vurdering

Med bakgrunn i den territorielle avgrensingen som er lagt til grunn for Norges anerkjennelse av staten Palestina, vil personer som er registrert i sivilregisteret på Vestbredden, i Gaza eller Øst-Jerusalem og er tildelt et nisifret personnummer, anses å være borger av Palestina.

I enkeltsaker vil det i utgangspunktet være av avgjørende betydning for om en søker regnes som palestinsk statsborger at vedkommende har palestinsk pass med et nisifret ID-nummer som ikke begynner på 00, eller unntaksvis palestinsk ID-kort.

Vilkårene for statsborgerskap må være oppfylt på vedtakstidspunktet. Ca. 120 personer som var statsløse da de søkte om statsborgerskap, kan, etter anerkjennelsen av Palestina som stat, være i den situasjon at de ikke lenger skal regnes som statsløse. Enkelte av disse vil ikke fylle vilkårene for statsborgerskap hvis de nå skal regnes som borgere av Palestina. Mange kan i lengre tid ha hatt en berettiget forventning om at deres søknad ville bli innvilget, og AIDs vurdering er at det vil være svært urimelig at anerkjennelsen av Palestina skal føre til at disse personene som lå an til å få norsk statsborgerskap nå skal få avslag. Departementet mener derfor UDI bør benytte dispensasjonsadgangen i statsborgerloven § 19, som fastsetter at dersom særlig sterke grunner foreligger, kan det i den enkelte sak til gunst for søkeren gjøres unntak fra vilkårene for erverv av statsborgerskap. Det er ikke behov for at UDI rapporterer inn disse positive vedtakene etter statsborgerloven § 19.

4.    Instruks

Personer som anses som borgere av Palestina omfattes ikke av statsborgerlovens særregler for statsløse eller særreglene som fremgår av instruks G-08/2016.

Det dispenseres etter statsborgerloven § 19 for borgere av Palestina som søkte om statsborgerskap før 28. mai i år, slik at de får sine søknader behandlet som om de fortsatt er statsløse.

 

Med hilsen

Toril Melander Stene 

avdelingsdirektør                                            Truls Knudsen 

                                                                           utredningsleder