Instruks om avklaring av praksis om botidskravet for statsløse

1. Innledning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) viser til departementets instruksjonsadgang etter statsborgerloven § 28 første ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolkning, skjønnsutøving og prioritering av saker.

Denne instruksen fastsetter at det er ordlyden i statsborgerloven § 16 som er avgjørende for botidskravet for statsløses rett til statsborgerskap.

2. Bakgrunn

Statsborgerloven § 16 fastsetter krav om tre års botid for voksne statsløse, men det gjelder samtidig et krav om å oppfylle kravene for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven for å ha rett til statsborgerskap.

Botidskravet for permanent oppholdstillatelse ble i 2020 hevet fra tre til fem år for de som har fått innvilget beskyttelse eller oppholdstillatelse av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, og deres familiemedlemmer.

I Prop. 130 L (2020-2021) er det gitt uttrykk for en forståelse av gjeldende rett som innebærer at statsløse må oppfylle botidskravet for permanent oppholdstillatelse, selv der dette overskrider det som fremgår av statsborgerloven § 16. UDI har praktisert bestemmelsen på bakgrunn av denne forståelsen.

3. Vurdering

AID mener at de uttalelsene Prop. 130 L (2020-2021) er etterarbeider med begrenset rettskildemessig vekt. Uttalelsen er heller ikke nærmere begrunnet. Departementet har dermed foretatt en ny vurdering av tolkningen av statsborgerloven § 16 for å klargjøre praksis.

I vurderingen har AID blant annet lagt vekt på at Stortinget ved vedtakelse av statsborgerloven tok uttrykkelig stilling til at botiden skal være tre år for voksne statsløse, mens konsekvensen for statsløse personer ikke ble omtalt særskilt i forbindelse med den etterfølgende hevingen av botidskravet i utlendingsloven § 62 annet ledd. Videre er det lagt vekt på at det som følge av motstridende botidskrav i de to regelverkene bør legges til grunn det som er mest gunstig for søkeren, inntil lovgivningen er klargjort.

Departementets vurdering er også at det ikke bør stilles strengere krav til oppholdstid for statsløse barn som omfattes av utlendingsloven § 62 annet ledd enn for statsløse voksne. Det vil være i strid med lovgivers intensjon, slik den kommer til uttrykk i lovforarbeidene.

AIDs vurdering er at UDIs praktisering av botidskravet for statsløse skal gå tilbake til slik den var før utlendingsloven § 62 annet ledd ble endret i 2020.

AIDs fornyede vurdering vil innebære en praksisendring for UDI.

Når det gjelder statsløse født i riket, fremgår rettstilstanden av rundskriv G-2016-8.

4. Instruks

Der utlendingsloven § 62 annet ledd medfører at statsløse har et botidskrav på fem år for å permanent oppholdstillatelse, så er det kravet til botid som fastsettes i statsborgerloven § 16 som skal legges til grunn ved søknad om statsborgerskap. Praksis skal være den samme som før utlendingsloven § 62 annet ledd ble endret i 2020.

For statsløse barn stiller ikke statsborgerloven § 16 noe krav om botid, men også barn må oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse. Kravet om å oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse skal ikke føre til et reelt botidskrav for statsløse barn som overstiger tre år.

Statsløse søkere må oppfylle de øvrige vilkår for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 62, herunder bestemmelsens bokstav a og b.

Med hilsen