Hovedlinjer og hovedmål

Hovedlinjene for den vedtatte og helt nødvendige omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 ligger fast. Målet med omleggingen er å etablere et moderne forsvar med en betydelig forbedret operativ evne, som kan løse et bredere spekter av oppgaver – oftest sammen med allierte styrker – raskere og mer effektivt enn i dag.

Dette forutsetter en grunnleggende omlegging av Forsvaret, og gjennomføringen av denne skal utgjøre hovedfokus for Forsvarets virksomhet i perioden 2002-2005. En slik umiddelbar og omfattende omlegging er en forutsetning for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver, både på kort og lengre sikt. Omleggingen er derfor den overordnede utfordring for Forsvaret i perioden. Dette innebærer blant annet å få kontroll over driftsutgiftene og oppnå en utflating av veksten i disse. I tillegg må Forsvaret sikre nødvendig operativ kompetanse og virksomhet for å kunne utføre et bredt spekter av mulige fremtidige oppgaver.

De sentrale innsparingsmålene for omleggingen ligger fast. Omleggingen krever en rekke helt sentrale endringer i Forsvarets omfang og organisasjon, som skal gjennomføres så raskt som praktisk mulig. Innen angitte tidsfrister skal all virksomhet ved de enheter som er vedtatt nedlagt, opphøre, og nye enheter skal være fullt operative. Antall årsverk i Forsvarets militære organisasjon skal reduseres med minimum 5000 i forhold til antallet 1. september 2000. Omfanget av bygningsmassen skal reduseres med minimum 2 mill. kvadratmeter. Eiendommer, bygg og anlegg, samt materiell som ikke skal benyttes i den nye strukturen, skal være utfaset og i størst mulig grad avhendet. Samlet skal driftsutgiftene for Forsvaret reduseres med minimum 2 mrd. kr pr. år, sammenlignet med et alternativ uten omlegging.

Iverksettelsen av omleggingen er allerede godt i gang. Det har imidlertid vært nødvendig å legge frem nye forslag for Stortinget for å sikre en helhetlig og troverdig forsvarspolitikk. De tiltak som iverksettes gjennom dette skriv, forutsettes å gi innsparinger på omkring 5,6 mrd. kr i omleggingsperioden 2002-2005 i forhold til kostnadene ved tidligere vedtatt struktur.

Den sikkerhetspolitiske utvikling etter den kalde krigen har medført at det er større sammenfall mellom nasjonale og internasjonale sikkerhetsutfordringer, også med hensyn til hva slags styrker som kreves. Forsvarets styrker skal ha kvalitet, reaksjonsevne og evne til å operere sammen med allierte styrker. Dette forutsetter høy operativ og teknisk kompetanse. Høy kompetanse er en kritisk faktor for å sikre Forsvaret størst mulig fremtidig fleksibilitet. Opprettholdelse og utvikling av kompetanse vil derfor bli høyt prioritert.

Vedlegg 1

Operasjonene i Afghanistan illustrerer én type utfordringer vårt forsvar må være forberedt på å møte. Den videre satsing på styrker og kapasiteter for å forebygge, bekjempe og begrense effekten av terrorisme må skje ut fra et helhetlig perspektiv og i et forsvarlig tempo. Omleggingen som nå er i gang, vil generelt bidra til å styrke Forsvaret i anti-terrorsammenheng. Det vil bli aktuelt å foreta investeringer som er spesielt relevante i en slik sammenheng så tidlig som mulig.

Det er helt grunnleggende å innrette Forsvaret slik at det er relevant i forhold til alle oppgaver som kan være aktuelle, og at det er tilpasset behov som allierte har og de forventninger Norge blir møtt med. For å oppnå dette må Forsvaret være moderne, alliansetilpasset og oppgavebasert, hvilket igjen forutsetter at omleggingen av Forsvaret gjennomføres med nødvendig trykk og omfang.

Strukturmål

Romertallsvedtak VI

Det foretas følgende justeringer i Forsvarets styrkestruktur:

1. Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke (FISTH) inngår som en del av Brigade 12.
2. 20 selvstendige infanterikompanier tas ut av strukturen.
3. De resterende tre landgangsfartøyene tas ut av strukturen.

Forsvarets struktur og organisasjon skal endres på en grunnleggende måte. Strukturutviklingen skal være basert på den planlagte strukturen i 2005, som fikk tilslutning i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-02).

Økonomiske rammer for Forsvaret i perioden 2002-2005

Samlet forsvarsramme i planperioden

ROMERTALLSVEDTAK II

Stortinget legger til grunn en ramme på kroner 118,039 mrd. kroner for forsvarsbudsjettet i perioden 2002-2005.

ROMERTALLSVEDTAK XI

Investeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet kan:

1) Starte opp nytt investeringsprosjekt som presentert under nye eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekter i foreliggende proposisjon, innen de kostnadsrammer som er anført.

2) Endre tidligere godkjente prosjekter som anført i foreliggende proposisjon, herunder endrede kostnadsrammer.

I tidligere ref. a), pkt. 2.4, ble FMO bedt om å planlegge omleggingen av Forsvaret med basis i en totalramme på 114 mrd. 2001-kr for fireårsperioden 2002-2005. Det ble samtidig signalisert at denne rammen ikke var tilstrekkelig til å finansiere den forsvarsstrukturen som Stortinget hadde vedtatt, og at en ville komme tilbake til spørsmålet om forholdet mellom økonomiske rammer og Forsvarets utgifter.

FMO skal videreføre den påbegynte omleggingen av Forsvaret med basis i en totalramme på 118,039 mrd. 2002-kr for perioden 2002-2005. Det presiseres at rammen på 118,039 mrd. kr gjelder for hele programområdet 04.00 Militært Forsvar. FD vil således komme tilbake med eksakt FMO-ramme for de enkelte budsjettår. FMO skal legge til grunn nedenstående fordeling av rammen på budsjettårene (mrd. kr):

1 Den angitte rammen for 2002 er eksklusive overføringer fra 2001- til 2002-budsjettet og tilleggsbevilgningen i forbindelse bl.a. med Forsvarets engasjement i Afghanistan, jf. Innst. S. nr. 119, jf. skriv fra FD av 7. mai 2002 (2002/(00252-8/FD III) og redegjørelsen under 2.2 i det følgende.

Det vises til at det innenfor den tildelte forsvarsrammen legges opp til betydelige rammeøkninger de to siste årene - og særlig det siste året - i planperioden. Dette vil innebære at flere større materiellprosjekter først vil kunne sluttføres mot slutten av planperioden og i den påfølgende planperiode, med den konsekvens at enkelte nye strukturelementer blir operative senere enn opprinnelig forutsatt.

For å oppnå balanse mellom forsvarsstruktur og finansiering av denne, foretas følgende endringer i vedtatt struktur og andre finansieringstiltak (mrd. kr):

¹ >Det legges uansett opp til kontraktsinngåelse i 2002 som opprinnelig planlagt.

² >Regjeringen foreslo at støtten til Det frivillige skyttervesen skulle termineres f.o.m. 2003. Termineringen var forutsatt å gi en innsparingseffekt på 84 mill. kr og var en del av pakken for å kunne finansiere forsvarsstrukturen. Stortinget har vedtatt at støtten til Det frivillige skyttervesen skal videreføres, og forutsatt at denne støtten skal finansieres av den rammeøkning som Regjeringen hadde foreslått til investeringer i Heimevernet i 2002 (55 mill. kr), og ved å redusere basistilskuddet til FFI med 30 mill. kr. Når det gjelder bruk av rammeøkningen på 55 mill. kr som Regjeringen hadde foreslått brukt til investeringer i Heimevernet vises det til omtalen i siste avsnitt i det følgende under 2.9 Kap 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg.

Oppdrag FMO

Tidligere erfaringer har vist at det kan oppstå uønskede forsinkelser i planleggingen og gjennomføringen av større og komplekse prosjekter. For å unngå at det oppstår slike uønskede forsinkelser – og slik at Forsvaret kan fullføre den nødvendige omleggingen i tide – ber FD spesielt om at FMO vektlegger og tar nødvendige skritt i inneværende års budsjett og tilknyttet 2003-budsjettet, for å sikre at kritiske materiellprosjekter blir innfaset som forutsatt i strukturen i henholdsvis 2004 og 2005. Prosjektene må planlegges og gjennomføres slik at forpliktelser dersom hensiktsmessig kan inngås allerede i 2003. FMO må iverksette tiltak for å sikre at prosjektene bemannes med nødvendig kompetanse og kapasitet.

Rammeendringer på forsvarsbudsjettet i 2002

FMO ble i tidligere ref. b) tildelt en økonomisk ramme på 26 978,971 mill. kr, inklusive 1 242,385 mill. kr til norske styrker i utlandet. FMO er senere i skriv fra FD av 7. mai 2002 (00252-8/FD III) tildelt til sammen 1 723,431 mill. kr i overføringer fra 2001 til 2002-budsjettet, samt tilleggsbevilgning til militær deltagelse i Afghanistan og nasjonale sikringstiltak mot terrorisme på til sammen 545,932 mill. kr.

FMO tildeles med dette ytterligere en netto rammeøkning i 2002 på 1 043,082 mill. kr som følge av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). FMO disponerer dermed en økonomisk ramme i 2002 på til sammen 30 291,416 mill. kr. Et vesentlig poeng er å unngå at disse tilleggene medfører økt overføringsbehov.

Driftsbudsjettet
Driftsbudsjettet for 2002 økes netto med 413 mill. kr med forutsetning om at følgende hovedtiltak gjennomføres:

• Økning på 373 mill. kr ved tilførsler til lagre i ny struktur/utrustning.
• Økning på 195 mill. kr til styrking av trenings- og øvingsaktiviteten i 2002.
• Reduksjon på 99,918 mill. kr i bevilgningen til norske styrker i utlandet.
• Reduksjon på 55 mill. kr ved at antall vernepliktige som gjennomfører førstegangstjenesten, reduseres med inntil 10 prosent av årsklassen.

Investeringsbudsjettet

Investeringsbudsjettet for 2002 økes med 630 mill. kr og konkrete investeringsprosjekter innenfor Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet skal styrkes med økte midler og forsert fremdrift, jf. pkt. 2.9 kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg. Midlene fordeles slik:

• Hæren 345 mill. kr
• Sjøforsvaret 230 mill. kr

• Heimevernet 55 mill. kr.

Rammeendringene og de nye totalrammene i henhold til forannevnte er vist på kapittel og post i vedlegg 1, (ny) spesifikasjon av tildelte midler, som erstatter vedlegg (b) i ref. b).

Kap. 1731 Hæren

Tildelingen på kapitlet økes med netto 107 mill. kr på post 01. Kapitlet styrkes med 140 mill. kr for å kunne tilfredsstille beredskapskravene for materiallager (drivstoff/reservedeler/teknisk materiell og ammunisjon) og i noen grad forsere driftsanskaffelser. Tiltakene forutsettes å øke tilgjengeligheten til Hærens materiell, og dermed gi bedre mulighet for øving/trening. Som følge av at rekvisisjonsstyrken skal reduseres, blir kapitlet redusert med 33 mill. kr til dette formålet.

Kap. 1732 Sjøforsvaret

Tildelingen på kapitlet økes med netto 86 mill. kr på post 01. En økning på 70 mill. kr er avsatt til å sikre økt trenings- og øvingsaktivitet, herav 35 mill. kr til økte reservedelslagre for mineryddere ved gjennomføring av aktivitet i NATOs minerydderstyrke i nord (MCMFORNORTH). I tillegg økes tildelingen med 30 mill. kr til reservedelslagre for mineryddere med sikte på å ivareta oppdraget for Forsvarets innsatsstyrker/Sjø (FIST-S), og til å øke Sjøforsvarets drivstofflagre. Som følge av at rekvisisjonsstyrken skal reduseres, blir kapitlet redusert med 14 mill. kr til dette formålet.

Kap. 1733 Luftforsvaret

Tildelingen på kapitlet økes med netto 195 mill. kr på post 01. En økning på 203 mill. kr tildeles med det siktemål å øke tilgjengelighet til Luftforsvarets materiell og lagre. Dette forutsettes å bedre muligheten for trening. Hoveddelen av den økte tildelingen forutsettes brukt til innkjøp av drivstoff til oppfylling av beredskapslagre. For øvrig skal en del av økningen brukes til innkjøp av ammunisjon og reservedeler. Som følge av at rekvisisjonsstyrken skal reduseres, blir kapitlet redusert med 8 mill. kr til dette formålet.

Kap. 1734 Heimevernet

Tildelingen på kapitlet økes med 95 mill. kr på post 01. Midlene skal i sin helhet brukes til tiltak som bidrar til å øke trenings- og øvingsaktiviteten i Heimevernet.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Tildelingen på kapitlet økes med 30 mill. kr på post 01. Midlene skal brukes til anskaffelse av reservedeler m.m. for å sikre nødvendig flytimeproduksjon. Dette forutsettes å styrke trenings- og øvingsaktiviteten i Redningstjenesten.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

Tildelingen på kapitlet reduseres med 99,918 mill. kr på post 01. Det vises i denne forbindelse til FDs brev av 19. mars 2002 til FO om bl.a. iverksetting av tiltak ved endringer av forsvarsbudsjettet for 2002 ved behandlingen av St.prp. nr. 55 (2001-2002). Fordi tidsaspektet er av betydning for å oppnå budsjetteffekt, ba FD i dette skrivet FO om å iverksette tiltak vedrørende forslaget til ovennevnte innsparinger på kap. 1792 i 2002, og dermed ikke vente til at formelle vedtak forelå. Departementet fremholdt i brevet at FD er innforstått med at dette bl.a. vil innebære at den norske bataljonen i KFOR reduseres med et geværkompani.

Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Tildelingen på kapitlet styrkes med 630 mill. kr på post 45, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Til godkjente investeringsprosjekter knyttet til Hærens virksomhet (lette terrengkjøretøy, observasjonsutstyr, investeringer i Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H) m. m.) gis det økte tildelinger på til sammen 345 mill. kr.

Til godkjente investeringer knyttet til Sjøforsvarets virksomhet gis det økte tildelinger på til sammen 230 mill. kr. 200 mill. kr av disse er øremerket utbetaling forbindelse med kontraktsinngåelse for Skjold-klasse MTB-er.

Regjeringen foreslo for 2002 en rammeøkning på 55 mill. kr på kap. 1760 post 45 til investeringer i HV, bl.a. til sikring av mobiliseringsvåpen. Disse midlene har Stortinget forutsatt i stedet skal brukes til å sikre finansieringen av støtten til Det frivillige skyttervesenet i 2003-2005. FD ber FO fremskynde til 2002 andre prosjekter/tiltak som er forutsatt gjennomført i 2003-2005. Dette har som effekt at 55 mill. kan frigjøres til å finansiere støtte til Det frivillige skyttervesenet i 2003-2005. For å finansiere støtten til Det frivillige skyttervesen 2003 må det frigjøres 28 mill. kr. FD ber om forslag til slike prosjekter/tiltak så raskt som mulig. For øvrig vises det til at Stortinget mener at bruk av kammerlåser ikke er den mest effektive eller hensiktsmessige måten å forebygge eventuelle fremtidige ulykker i Heimevernet på.

Oppdrag FMO

Innarbeid og følg opp endringer som anvist i punktene 2.2-2.9. Frem anbefaling til dekning av 84 mill. kr for støtte til Det frivillige skyttervesen i 2003-2005.

Terrorisme og mottiltak

Forutsetninger og merknader

Etter 11. september 2001 er forebygging og bekjempelse av internasjonal terrorisme blitt en viktig del av Forsvarets oppgaver. Det er en målsetting at Forsvaret skal ha evne til å bidra til å forebygge terrorisme, til at effekten av eventuelle terrorangrep som gir masseødeleggelseseffekt, begrenses, samt til å kunne bekjempe terrorisme nasjonalt og internasjonalt. FD og FO vil gjennomføre en løpende dialog om hvordan dette best kan oppnås innenfor tilgjengelige rammer.

Oppdrag FMO

Innen tilgjengelige rammer sikre størst mulig fleksibilitet, tilpasningsevne og tilgjengelighet på militære kapasiteter for effektivt å kunne bidra til forebygging, bekjemping og begrensning av effektene av internasjonal terrorisme.

Bidra til å ivareta nødvendig kompetanseutvikling og bidra til kompetanse- og informasjonsutveksling nasjonalt og internasjonalt for å forebygge, bekjempe og begrense effekten av internasjonal terrorisme.

Oppdrag FB

Bidra til kompetanseutvikling og -formidling knyttet til beskyttelse og sikring for å forebygge og begrense skader av eventuelle terroranslag mot bygg og anlegg/ infrastruktur. Bidra til informasjonsformidling slik at effekten av terrorangrep begrenses.

Oppdrag FFI

Bidra til kompetanseutvikling og -formidling knyttet til forebygging og begrensning av effekten av internasjonal terrorisme.

Organisasjons- og strukturendringer i FMO

Strategisk ledelse og kommandostruktur

Integrert strategisk ledelse

Forutsetninger og merknader

Stortinget har besluttet at Forsvarssjefen og de strategiske funksjonene i Forsvarets overkommando integreres i Forsvarsdepartementet. Samtidig skal det opprettes en Forsvarsstab av begrenset størrelse til støtte for Forsvarssjefen i hans rolle som sjef for Forsvarets militære organisasjon.

Disse organisatoriske endringene for den strategiske ledelsen av Forsvaret, skal gjennomføres tidligst mulig og senest innen 31. desember 2004. Forberedelsene til og gjennomføringen av Stortingets beslutning, både hva gjelder integreringen av Forsvarssjefen i Forsvarsdepartementet og opprettelsen av Forsvarsstaben, skal skje i et integrert arbeide mellom Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando. Forberedelsene til og nedleggelsen av Forsvarets overkommando blir ikke en del av det integrerte arbeidet. De to arbeidene må imidlertid koordineres i tilstrekkelig grad.

Det integrerte arbeidet innledes med at det lages forslag til organisering, mandat og fremdriftsplan for arbeidet. Eventuelle presiseringer, endringer og tillegg til iverksettingsbrevet som en konsekvens av dette innledende arbeidet foretas etter vanlige prosedyrer.

Oppdrag FMO

• Bidra i et integrert arbeide med Forsvarsdepartementet som forbereder og gjennomfører Stortingets beslutning om en integrert strategisk ledelse og opprettelsen av en Forsvarsstab. I første omgang må FMO bidra med å lage forslag til organisering, mandat og fremdriftsplan for arbeidet.
• Nedlegge Forsvarets overkommando sett i sammenheng med at Forsvarssjefen integreres i Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben etableres.

Lokalisering

Forutsetninger og merknader

Det tas sikte på at det integrerte departementet og Forsvarsstaben skal samlokaliseres i utkanten av Akershus festning.

Oppdrag FMO

Bidra til utarbeidelsen av hensiktsmessige løsninger for departementet og Forsvarsstaben.

Oppdrag FB

Bidra til utarbeidelsen av en hensiktsmessig EBA-løsning for departementet og Forsvarsstaben.

Landforsvaret

Regionfelt Østlandet

Forutsetninger og merknader

Stortinget har vedtatt å etablere et regionalt skyte- og øvingsfelt på Gråfjellet i Åmot kommune.

Oppdrag FMO

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med FB innenfor en kostnadsramme på 1 879 mill. kr. Oppdraget endrer følgende i ref. b), S-39: Legg til under kolonne "oppdrag": Kostnadsramme 1 879 mill. kr. Legg til under kolonne "deloppdrag/milepæler 02": Fremdrift/milepæler 2. halvår som tilsvarer en utbetaling på 66 mill. kr.

Oppdrag FB

I samarbeid med FMO planlegg og gjennomføre prosjektet innenfor en kostnadsramme på 1 879 mill. kr.

Styrkestruktur i Hæren - Brigade 12

Forutsetninger og merknader

Det vises til tidligere ref. a) pkt. 3.1.1 og 3.4.1. Hærens styrkestruktur skal videreutvikles og moderniseres for å dekke styrkekomponenter som etterspørres av NATO og samtidig særegne nasjonale behov.

Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H) skal inngå som en del av Brigade 12. En slik løsning innebærer en justering av organisasjonen og materielloppsettet i Brigade 12. Deler av dagens Brigade 12 erstattes av FIST-H.

Oppdrag FMO

Juster dagens Brigade 12 når det gjelder organisasjon og materielloppsett slik at Hærens del av Forsvarets innsatsstyrker (FIST-H) inngår som en del av brigaden. Brigade 12 skal utvikles som en selvstendig brigade. Brigaden skal organiseres slik at den har mulighet til raskt å deployere en betydelig manøverstyrke over større avstander. Denne manøverstyrken må kunne deployeres luftveien alene. Dette innebærer at det må sikres tilgang til tilstrekkelig lufttransport.

Fortsett arbeidet for å knytte Telemark bataljon og eventuelle andre elementer opp mot en alliert enhet for internasjonale operasjoner.

Oppdrag FB

Utred i samarbeid med FMO behovet for, planlegg og bygg nødvendig infrastruktur slik at Hæren kan gjennomføre omorganiseringen.

Styrkestruktur i Hæren - 20 feltkompanier

Forutsetninger og merknader

Det vises til tidligere ref. a) pkt. 3.4.1. 20 selvstendige infanterikompanier skal tas ut av styrkestrukturen.

Oppdrag FMO

Avslutt planleggingen vedrørende opprettelse av 20 selvstendige feltkompanier i territorialforsvaret, jf. ref. b), S-23. Overfør adekvat materiell til andre avdelinger. Utranger øvrig materiell snarest og senest innen 31. desember 2002. Avhend materiellet og utranger EBA snarest og senest innen 31. desember 2003.

Oppdrag FB

Avhend overflødig bygningsmasse i forbindelse med utfasing av 20 feltkompanier snarest mulig.

Styrkeproduksjon i Hæren – Haslemoen

ROMERTALLSVEDTAK VII

Haslemoen leir legges ned senest 31. juli 2004.

Forutsetninger og merknader

Det vises til tidligere ref. a) pkt. 3.4.2. og 3.9.1. Som følge av Stortingets beslutning om å opprette et utdannings- og kompetansesenter for Hærens kamptropper med et kampinspektorat lokalisert til Østerdal garnison, trappes aktiviteten på Haslemoen gradvis ned. Skyte- og øvingsfeltet skal beholdes, bl.a. for å bevare handlefrihet med hensyn til anvendelsen av feltet på sikt.

Oppdrag FMO

Legg ned virksomheten på Haslemoen snarest og senest innen 31. juli 2004. Utranger leiren fra samme dato. Skyte- og øvingsfeltet beholdes.

Oppdrag FB

Støtt avviklingen av Haslemoen leir og avhend leiren .

Årlig trening i Heimevernet

Forutsetninger og merknader

Det innføres ikke et system med passiv rulleføring der de eldste årsklassene i HV (39-44 år) holdes passivt i rullene og ikke kalles inn til årlig trening. De beregnede innsparingene ved tiltaket opprettholdes, men skal realiseres på en annen måte slik at HVs samlede militære kapasitet blir høyest mulig.

Oppdrag FMO

Etabler snarest et differensiert treningsmønster for Heimevernet, slik at de forutsatte innsparinger realiseres.

Utviklingen av Heimevernet

Forutsetninger og merknader

Heimevernet er en viktig ressurs innenfor Norges sikkerhets- og beredskapsarbeid. Avdelinger og mannskaper skal gis trening og utstyr som gjør dem i stand til å håndtere ulike typer oppgaver. Økt vekt på samarbeid med andre militære og sivile aktører i anti-terrorberedskap innebærer bl.a. en større vekt på spesialstyrker enn i dagens organisasjon, og en kvalitetshevning av HVs befal.

På bakgrunn av at HV utgjør det territorielle landforsvar skal HVs oppgaver, organisering og struktur gjennomgås. Resultatet av arbeidet skal legges frem for Stortinget på egnet måte i løpet av planperioden.

Oppdrag FMO

Viderefør arbeidet med å styrke de av HVs enheter som har spesialutdannelse rettet mot anti-terror, sabotasje o.l.

Støtt departementet i gjennomgangen av Heimevernets oppgaver, organisering og struktur, blant annet gjennom arbeidet med LTD 2004, herunder FSJs militærfaglige utredning 2003 (FSJ MFU 2003).

Oppdrag FB

Støtt departementet og FMO med EBA-utredninger bl.a. gjennom arbeidet med MFU 2003 og LTD 2004.

Sikring av Heimevernets våpen

Forutsetninger og merknader
Kammerlåser skal ikke benyttes for å forebygge misbruk av HV-personellets våpen som oppbevares i de enkelte hjem.

Oppdrag FMO
Det skal i perioden frem til og med 2005 ikke kjøpes inn kammerlåser til Heimevernets våpen. Innskjerp overfor HV-nemndene deres ansvar hva angår godkjenning av HV-personell. Etabler rutiner for et forbedret samarbeid mellom HV-nemndene, lokale myndigheter, sivilt og militært helsevesen og politiet i forbindelse med den løpende kontroll av den enkelte HV-soldats skikkethet og mulighet for å kunne oppbevare våpen hjemme under ivaretakelse av nødvendig sikkerhet.

Sjøforsvaret

Understøttelse/stasjonering av MTB-våpenet

ROMERTALLSVEDTAK VIII

Olavsvern videreføres som base under Haakonsvern orlogsstasjon.

Forutsetninger og merknader

Det vises til tidligere ref. a) pkt. 3.5.2. MTB-våpenet skal administreres og driftes fra Haakonsvern orlogsstasjon. Olavsvern orlogsstasjon er vedtatt nedlagt, men skal videreføres som base under Haakonsvern orlogsstasjon. For Sjøforsvaret samlet sett, er det en målsetting at operativ tilstedeværelse i nord skal øke.

Oppdrag FMO

Hauk-klassen MTB-er skal driftes på den mest kostnadseffektive måte. Stasjonering av Hauk-klassen MTB-er skal også ivareta fremtidig kompetanseutvikling og styrke-produkjson for Fridtjof Nansen-klassen fregatter og Skjold-klassen MTB-er.

Legg ned Olavsvern som orlogsstasjon snarest og senest innen 31. desember 2002.

Viderefør Olavsvern som base under Haakonsvern orlogsstasjon.

Oppdraget erstatter følgende i ref b): S-43, delmål/milepæler 02, 1. kulepkt.

Oppdrag FB

I samarbeid med FMO utred behovet for, planlegg og bygg nødvendig EBA-infrastruktur på Haakonsvern (se for øvrig pkt. 4.3.6).

Avhend overflødig EBA tilknyttet Olavsvern orlogsstasjon.

KNM Horten

ROMERTALLSVEDTAK IX

Utfasingen av KNM Horten utsettes til senest 31. desember 2005.

Forutsetninger og merknader

Det vises til tidligere ref. a) pkt. 3.5.1. Utfasingen av KNM Horten kan utsettes til senest 31. desember 2005. Det er behov for å utsette utfasingen av KNM Horten på grunn av den tekniske tilstanden på Oslo-klassen fregatter.

Oppdrag FMO

Utsett utfasingen av KNM Horten. Utfasingen skal være gjennomført senest 31. desember 2005.

Oppdraget erstatter følgende i ref. b): S-43, delmål/milepæler 02, 1. kulepkt.

Prosjekt Viking

Forutsetninger og merknader

Ut fra en helhetlig vurdering legges det ikke opp til at Norge skal delta i det videre arbeid i prosjekt Viking.

Oppdrag FMO

Frem anbefaling om nøyaktig tidspunkt for terminering av norsk deltakelse i Viking-prosjektet innen utgangen av 2002. Anbefalingen må sees i sammenheng med den planlagte oppdateringen av ULA-klassen fra 2010 og utover. Uavhengig av tidspunkt, skal en innsparing på 47 mill. kr tas inn i løpet av perioden 2003-2005.

Utfasing av tre landgangsfartøyer

Forutsetninger og merknader

Det vises til tidligere ref. a) pkt. 3.5.1. Videreføring av landgangsfartøyene prioriteres ikke i omleggingen av Forsvaret. De resterende tre landgangsfartøyene tas derfor ut av strukturen og avhendes.

Oppdrag FMO

Utfas de tre gjenværende landgangsfartøyene og tilknyttet EBA av strukturen snarest og senest innen 31. desember 2002. Avhend materiellet snarest og senest innen 30. juni 2003.

Oppdraget erstatter følgende i ref. b): S-57, delmål/milepæler 02, 1. og 2. kulepkt.

Oppdrag FB
Avhende eventuell overflødig EBA knyttet til landgangsfartøyene.

Fregattdokk på Haakonsvern orlogsstasjon

ROMERTALLSVEDTAK V

Det investeres i ny og utvidet fregattdokk ved Haakonsvern.

Forutsetninger og merknader

Forsvarets dokk ved Haakonsvern orlogsstasjon må tilpasses for å kunne håndtere vedlikeholdet av Fridtjof Nansen-klassen fregatter samt Svalbard-klassen kystvaktfartøy. Disse fartøyene må vedlikeholdes enten ved denne dokken eller ved kjøp av tjenester fra det sivile.

Oppdrag FMO
Planlegg ombygging av eksisterende dokk ved Haakonsvern orlogsstasjon, med oppstart tidligst i løpet av 2004, og innenfor en ramme på 235 mill. kr. Ombyggingen skal i perioden finansieres ved a) at prosjektet forskyves ut i tid – 85 mill. kr, b) ved at det ikke bygges vedlikeholdshall for plastfartøyer – 130 mill. kr og c) ved en reduksjon i omfanget av minejaktsystemet Hugin – 20 mill. kr. FMO skal iverksette disse tiltakene.

Oppdrag FB
Fortsett planleggingen vedrørende bygging av fregattdokk på Haakonsvern orlogsstasjon. Utvidelse av dokken forskyves med ett år sammenlignet med tidligere planer slik at den ferdigstilles i løpet av 2006.

Nye missiltorpedobåter (Skjold-klassen)

Forutsetninger og merknader

Det vises til tidligere ref. a) pkt. 3.1.1. Stortinget har vedtatt anskaffelse av 6 Skjold-klasse MTB-er. Kontraktsforhandlingene startes så snart som praktisk mulig, med den målsetting at første utbetaling skal skje i løpet av høsten 2002.

Oppdrag FMO

Viderefør prosjekt 6081 – Ny MTB-struktur. Iverksett snarest mulig kontraktsforhandlinger for Skjold-klasse MTB-er med forbehold om Stortingets samtykke. Utarbeid og fremsend prosjektdokumentasjon og gjør de nødvendige forberedelser for godkjenning av prosjekt 6300 – Skjold-klasse MTB ved utarbeidelse av innspill til St.prp. nr. 1 (2002-2003), evt. til utarbeidelse av en egen proposisjon om prosjektet høsten 2002.

Oppdraget supplerer følgende i ref. b): S-48, delmål/milepæler 02.

Oppdrag FB

I samarbeid med FMO, utred behovet for, planlegg og bygg nødvendig EBA-infrastruktur for å kunne innfase Skjold-klasse MTB-er i strukturen.

Kystradar Sør

Forutsetninger og merknader

Kystradarkjeden i Sør-Norge (Kystradar Sør) skal ikke oppgraderes. Radarkjeden vil derfor bli nedlagt.

Oppdrag FMO

Avslutt planleggingen vedrørende oppgradering av Kystradar Sør. Legg ned kystradarstasjonene i Sør-Norge snarest og senest i løpet av 2003.

Utarbeid forslag vedrørende avhending av anleggene og fremsend dette til FD innen 31. desember 2002.

Oppdrag FB
Avhend overflødig EBA snarest mulig etter utrangering.

Maritim overvåkningssentral

Forutsetninger og merknader

Det skal ikke opprettes en maritim overvåkningssentral (MOVS). Den funksjon som MOVS var tenkt å ivareta vil eventuelt kunne dekkes på alternative måte, for eksempel gjennom etablering av en felles billedoppbygningssentral (FOBOS). Opprettelse av en slik sentral forutsetter bidrag fra flere berørte departementer.

Oppdrag FMO

Avslutt planleggingen vedrørende etablering av maritim overvåkningssentral.

Oppdrag FB
Avslutt planleggingen vedrørende etablering av maritim overvåkningssentral.

Luftforsvaret

Transport- og tankflykapasitet

Forutsetninger og merknader

Det vises til tidligere ref. a) pkt. 3.1.1. Det skal utredes interims- og permanente alternativer for å løse Forsvarets fremtidige behov for transport- og tankflykapasitet.

Oppdrag FMO

Fortsett utredningene for å identifisere operativt tilfredsstillende og kostnadseffektive løsninger for Forsvarets totale behov for tankfly- og transportflykapasitet, samt støtt etter eventuelt nærmere oppdrag FD i tilsvarende arbeid. Dette skal sees i sammenheng med arbeidet med virksomheten på Gardermoen, Rygge og Kjeller. Virksomheten ved de nevnte enhetene videreføres inntil videre.

Oppdrag FB
I samarbeid med FMO gjennomfør EBA-utredninger/-planlegging.

Rygge, Gardermoen og Kjeller

Forutsetninger og merknader

Det skal snarest tas en prinsippavgjørelse om Luftforsvarets totale virksomheter på Gardermoen, Rygge og Kjeller. Dette skal blant annet sees i sammenheng med arbeidet med å løse Forsvarets fremtidige behov for transport- og tankflykapasitet.

Oppdrag FMO

Støtt departementet med vurderinger i arbeidet med å ta en prinsippavgjørelse om Luftforsvarets totale virksomheter på Gardermoen, Rygge og Kjeller.

Oppdrag FB
I samarbeid med FMO gjennomføre EBA-utredninger/-planlegging.

NASAMS II

Forutsetninger og merknader

Det vises til tidligere ref. a) pkt. 3.7.3. Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS) skal oppgraderes for å tilpasse utstyret til et mobilt konsept innenfor rammen av allierte operasjoner. Prosjektet skal være fullført innen utgangen av 2007.

Prosjektets nye kostnadsramme, inkludert avsetning til usikkerhet, er økt fra 804 til 980 mill. kr under post 45.

Oppdrag FMO

Sluttfør forhandlinger med leverandøren og fremsend anmodning om fullmakt til å inngå kontrakt innen 31. desember 2002.

Oppdraget supplerer delmål/milepæler 02 ref. b): S-72, og angitt kostnadsramme (post 45) endres til 980 mill. kr.

Oppdrag FB
Støtt FMO med EBA-utredninger/-planlegging .

Erstatning av F-16 MLU

Forutsetninger og merknader

Det vises til tidligere ref. a) pkt. 3.1.1. En videreføring av kampflyvåpenet er avgjørende for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver i fremtiden. Stortinget har vedtatt en fremtidig forsvarsstruktur som omfatter 48 kampfly og at anskaffelse av nye kampfly skal forberedes.

Oppdrag FMO

Viderefør deltagelsen i Joint Strike Fighter-programmet. Støtt FD i arbeidet med å legge til rette for norsk industriell deltagelse i programmet. Oppretthold dialogen med alternative kandidater.

Oppdrag FB
Støtte FMO med EBA-utredninger/-planlegging samt anskaffelse/avhending av EBA.

FLO

ROMERTALLSVEDTAK X

Stortinget samtykker i at det etableres en investerings- og utviklingsorganisasjon innen Forsvarets logistikkorganisasjon slik regjeringen anbefaler.

Forutsetninger og merknader

Gjennomføringen av FLO fase 2 skal forseres med ett år. Det vil si at den felles investerings- og utviklingsorganisasjonen skal være ferdig etablert innen utgangen av 2002 og ikke innen 2003 som opprinnelig ble lagt til grunn. Det skal etableres en "lett" IUO, jf. tidligere ref. a) og c).

Det skal videre igangsettes et arbeid for å forberede en forsering av fase 3. Dette arbeidet forutsettes gjennomført i nært samarbeid med departementet i forhold til eventuell behandling i Stortinget.

Retningslinjer

For å unngå at det utvikles konkurrerende fagtekniske miljøer i FLO, skal det innenfor IUO ikke bygges opp ren fagteknisk kompetanse. Restforvaltningenes fagtekniske ekspertise, som blant annet også benyttes til drift, vedlikehold og etterforsyning av materiell, skal gjøres disponibel for IUO i matriseorganiserte prosjektorganisasjoner, og ved horisontal samhandel i tråd med styringskonseptet.

Effektiviseringspotensialet ved etableringen av IUO, uten den tekniske fagkompetansen inkludert, er sammen med tiltakene fra fase 1 beregnet til ca. 3 800 mill. kr over 10 år i forhold til situasjonen før september 2000.

Oppdrag FMO

Avslutt fase 1 innen utgangen av 2002, jf. ref. b), pkt. V 13, del 2.

Etabler en felles, lett IUO innen utgangen av 2002.

Sjef FLO/IUO skal direkte underlegges sj FLO, støttet av en stab med kjernekompetanse på utvalgte områder. Lederne for de fremtidige prosjektprogrammene (PPGene) skal direkte underlegges Sjef FLO/IUO.

Sjef FLO/IUO, hans stab og lederne for PPGene bør fysisk samlokaliseres i Oslo-området. Lokaliseringen bør være i tilknytning til ett av de stedene der hovedtyngden av prosjektvirksomheten foregår i dag. Valg av lokalisering skal baseres på en grundig analyse av alle relevante momenter, herunder økonomiske vurderinger og forhold som knytter seg til eiendommer, bygg og anlegg. Før det fattes en endelig avgjørelse om lokalisering, skal det legges frem et begrunnet forslag for departementet.

FMO skal bidra til departementets strategiske vurdering av virksomhetsområdet informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) med det formål å klargjøre hvilken rolle Forsvaret skal ha i fremtiden, blant annet i forhold til Totalforsvaret. Vurderingen skal gi premisser for organisering og dimensjonering av IKT-tjenesten i Forsvaret, herunder FLO/IKT.

FMO skal bidra til departementets vurdering av alternative tilknytningsformer (forvaltningsbedrift, statsforetak, aksjeselskap med videre) som en integrert del av arbeidet med den videre organisering av alle elementene i FLO (FLO fase 2 og 3).

Oppdrag FB

Støtt FMO med EBA-utredninger/-planlegging.

Bortsetting av virksomhet

Forutsetninger og merknader

I tidligere ref. a) ble FO gitt i oppdrag å innføre konsept og metode for bortsetting innen 30. juni 2002. I FDs skriv av 3. april 2002 (ref. 2000/01741-56/FD III) gir departementet sin tilslutning til konsept og metode. Samtidig ble FO gitt i oppdrag å utarbeide en fremdriftsplan innen 1. juli 2002. Disse forholdene ligger fast.

Retningslinjer

Det vises til tidligere ref. a), pkt. 4.12 og ref. b). FMO skal innta en offensiv holdning for å ta i bruk bortsetting som virkemiddel i omstillingen og moderniseringen av Forsvaret. Dette innebærer at det skal avsettes nødvendige ressurser for umiddelbart og fortløpende å kunne utrede aktuelle områder for bortsetting.

Oppdrag FMO

FMO skal snarest mulig og senest innen 1. november 2002 videreutvikle fremdriftsplanen med forslag til nye konkrete områder for bortsetting.

Oppdrag FB

Bidra til FMOs arbeid med bortsetting av virksomhet.

Spesielle formål og virksomhet

Justering av retningslinjene for gjenkjøp

Forutsetninger og merknader

Økt bruk av forskningssamarbeid, flernasjonale ordninger samt bruk av lease/leie fremfor direkte nasjonale kjøp, kan på lengre sikt gjøre tradisjonelt gjenkjøp mindre utslagsgivende for industrien enn i dag. Retningslinjene for gjenkjøp er derfor justert til: "FD kan, når det er hensiktsmessig, fravike kravet om gjenkjøp. Gjenkjøpsforpliktelsen skal som hovedregel tilsvare anskaffelsesverdien av det aktuelle produktet." (Endringene i kursiv).

Oppdrag FMO

Frem som tidligere de prosjekter som kan bli omfattet av gjenkjøpsbestemmelsene, for FD.

Befalsordningen

Forutsetninger og merknader

FD vil gjennomføre en bred gjennomgang av dagens befalsordning, jf. pkt. 4.13.2 i ref. a) og V 22 i ref. b), med sikte på å utvikle et system mer tilpasset det nye forsvarets behov. Befalsorganisasjonene vil bli involvert i dette arbeidet, som skal sluttføres i løpet av høsten 2002.

Oppdrag FMO

Bidra til departementets gjennomgang av befalsordningen, jf. ref. b), V 22.

Praktiseringen av verneplikten

Forutsetninger og merknader

I omstillingsperioden skal rekvisisjonsstyrken dimensjoneres slik at det gir en innsparing på 469 mill. kr relativt til gjeldende planverk.

Verneplikten skal praktiseres slik at den på best mulig måte ivaretar Forsvarets behov.

Oppdrag FMO

Baser virksomheten i omstillingsperioden på at rekvisisjonsstyrken dimensjoneres slik at det gir en innsparing på 469 mill. kr relativt til gjeldende planverk.

FMO skal i sitt perspektiv- og produksjonsplanleggingsarbeid gå inn for å maksimere de effektiviserings- og innsparingsmuligheter – samt de muligheter for hevet kvalitet på det vernepliktige personellet – som muliggjøres ved at Forsvarets behov skal være styrende for praktiseringen av verneplikten.

Det vernepliktige og utskrevne befalets oppgaver og funksjoner i det fremtidige forsvar

Forutsetninger og merknader

FD har nedsatt en arbeidsgruppe som fokuserer på mulige oppgaver og funksjoner for vernepliktig og utskrevet befal i lys av Forsvarets nye styrkestruktur og innretting, jf. pkt. 4.13.2 i ref. a). Departementet legger opp til at Stortinget orienteres om resultatet av utredningen senest høsten 2003 i forbindelse med budsjettforslaget for 2004.

Oppdrag FMO

Bistå med nødvendige faktaopplysninger til arbeidsgruppen.

Statushevende tiltak for vernepliktige

Forutsetninger og merknader

Det vises til tidligere ref. a) pkt. 4.15. Det skal vurderes tiltak som kan heve de vernepliktiges status, inkludert tiltak rettet mot kvalitet og innhold av førstegangstjenesten, samt økonomiske godtgjøringer.

Oppdrag FMO

Bidra til den videre vurderingen av tiltak som kan heve de vernepliktiges status.

En tredje kategori verneplikt

Det vises til tidligere ref. a) pkt. 4.15. FD og Justisdepartementet har sett på mulighetene for å etablere en tredje kategori verneplikt, jf. pkt. 4.15.3 i ref. a). Regjeringen anser at en tredje kategori tjeneste vil være kostbar og komplisert å administrere. Ordningen kan også medføre store forstyrrelser i arbeidslivet eller i samfunnet for øvrig. Det er derfor ikke hensiktsmessig å videreføre utredningene om en tredje kategori verneplikt.

Tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret

Forutsetninger og merknader

Det skal arbeides aktivt for å øke kvinneandelen i Forsvaret.

Oppdrag FMO

Bidra til arbeidet med, og iverksett tiltak for, å øke kvinneandelen i Forsvaret.

Forsvarsbygg

Forutsetninger og merknader

Det vises til tidligere ref. a) pkt. 4.9. FD tar sikte på innføring av kostnadsdekkende husleie fra 2003, som blant annet innebærer:

• Investeringsmidler for EBA inngår i husleien fra og med 2003-budsjettet.
• Investeringsmidlene vil dekke husleieelementene avskrivning og utvikling. Pga. Forsvarets store EBA-investeringer i perioden 02-05 vil også en stor del av investeringsmidlene bli gitt som et ekstraordinært investeringsbidrag.
• Investeringsprosjektene presenteres for Stortinget under kapittel 2463. Dagens presentasjonsmåte videreføres, dvs. at prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kr legges frem for godkjenning av Stortinget, mens prosjekter med kostnadsramme mellom 25 og 100 mill. kr godkjennes av FD og gis ikke spesiell omtale.
• Forsvarsbygg får ansvar for fremsendelse av forprosjekter og rapportering av fremdrift på enkeltprosjekter.
• FBs fond vil bli gjennomgått og revidert i forbindelse med utarbeidelse av budsjett for 2003.
• Nivå på husleiens ulike elementer for 2003 fastsettes i horisontal samhandel mellom FB og FMO i den videre budsjettprosess.
• FD vurderer nødvendig justering av budsjettets kapittelstruktur for å reflektere overgangen til denne ordningen.
• Overgang til denne ordningen vil ikke medføre verken økning eller reduksjon i hvor store midler som stilles til disposisjon for EBA, det handler kun om å flytte midler mellom kapitler og poster.

• Strategiske helhetsplaner skal bidra til å oppnå gode EBA-løsninger til lavest mulig kostnad og å få til omfattende arealreduksjoner (2 mill. kvm innen 2005). De strategiske helhetsplanene har vist at de fleste garnisoner, baser og stasjoner har stort potensiale for konsentrasjon og mer effektiv drift. Arbeidet med helhetsplanene videreføres, og gjennom helhetsplanene vil alle EBA-prosjekter bli kvalitetssikret. Hensikten er å etablere langsiktige og gode EBA-løsninger slik at Forsvarets garnisoner, baser og stasjoner skal være optimale produksjonssteder, tilrettelagt for en mest mulig rasjonell og økonomisk drift. Videre skal de enkelte bygg og anlegg bidra til trivsel, motivasjon og rekruttering.

Oppdrag FMO

I budsjettet for 2003, som blir å betrakte som et overgangsår, fremmer FMO omtale av EBA-investeringsprosjekter.

FMO skal, i samarbeid med FB, finne løsninger på den praktiske gjennomføringen av omleggingen til kostnadsdekkende husleie.

I samarbeid med FB finne løsninger på den praktiske gjennomføringen av de fremtidige investeringer for FMO.

Oppdrag FB

FB skal, i samarbeid med FO, finne løsninger på den praktiske gjennomføringen av omleggingen til kostnadsdekkende husleie.

Nivå på husleien i 2003 bestemmes i horisontal samhandel med FMO.

I samarbeid med FMO finne løsninger på den praktiske gjennomføringen av de fremtidige investeringer for FMO.

Forsvarets forskningsinstitutt

Forutsetninger og merknader

FFIs basisbevilgning skal søkes redusert med minimum 30 mill. kr totalt i perioden 2003-2005.

Det legges opp til å gjennomføre en grundig vurdering av FFIs omfang og virksomhet, jf. pkt. 4.5.3 i ref. a). Vurderingen vil omfatte instituttets støtte til Forsvarets politiske og militære ledelse i forbindelse med den langsiktige planleggingen og utviklingen av Forsvaret, og arbeidet med konkrete materiell- og teknologiprosjekter. Dette innebærer en gjennomgang av blant annet instituttets forskjellige satsningsområder, forholdet mellom oppdragsinntekter og basisbevilgning, og FFIs tilknytningsform i forhold til departementet.

Oppdrag FMO

Støtt departementet i arbeidet med å utrede FFIs fremtidige omfang og virksomhet.

Oppdrag FFI
Identifisér, i samarbeid med FD og FMO, tiltak som åpner for reduksjoner i basisbevilgningen på minimum 30 mill. kr totalt i perioden 2003-2005.

Støtt departementet i arbeidet med å utrede FFIs fremtidige omfang og virksomhet.

Utfordringer på lengre sikt og forholdet til arbeidet med Langtidsdokument 2004

Den pågående omstilling innebærer først og fremst en dramatisk reduksjon i omfanget av Forsvarets fredsorganisasjon og styrkestruktur. Dette er helt nødvendig for å skape balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. Imidlertid vil utviklingen av Forsvarets rammevilkår gå stadig raskere. Bare gjennom å ligge i forkant av utviklingen, og vise kontinuerlig vilje og evne til endring, kan vi sikre at Forsvaret forblir et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel. Forsvaret vil derfor i fremtiden måtte være i kontinuerlig utvikling.

Selv når de pågående omstillingsprosesser er gjennomført, vil derfor arbeidet med å forbedre Forsvaret måtte videreføres. Tre hovedområder vil stå i fokus for arbeidet med neste langtidsplan for Forsvaret:

• Forsvarets styrkestruktur skal moderniseres videre, nye strukturelementer må innføres, bestående strukturelementer må videreutvikles og de enkelte elementers evne til å operere sammen med andre må styrkes – i denne sammenheng blir det spesielt viktig å etablere et større innslag av nettverksbasert forsvar og på en proaktiv måte ta høyde for den stadig akselererende teknologiske utvikling.
• Forsvarets produksjonsprosesser må rasjonaliseres betydelig, spesielt må støttevirksomheten og styrkeproduksjonen gjøres mer kostnadseffektiv, både gjennom å utnytte de muligheter som ligger i ny teknologi og nye organisasjonsformer, og gjennom å redusere denne virksomhetens omfang i tråd med reduksjonene av og endringene i Forsvarets spisse ende.
• Forsvaret må omskapes til en endringsvillig organisasjon, som raskt og dynamisk kan tilpasse seg nye rammevilkår.

Målet med ovennevnte er å utvikle og opprettholde et forsvar som er moderne, oppgavebasert, alliansetilpasset og bærekraftig, også på lengre sikt.

For å legge til rette for en slik utvikling, har FD og FO allerede – gjennom en felles og integrert prosess – igangsatt arbeidet med neste langtidsplan for Forsvaret (Langtidsdokument 2004 – LTD 04). Arbeidet skal i første omgang, innen 15. september d.å., munne ut i departementets føringer til FSJs militærfaglige utredning 2003, som inngår i LTD 04-arbeidet, og som skal ferdigstilles 15. juni 2003. LTD 04 skal deretter fremmes for Stortinget senest 15. februar 2004, med sikte på behandling i løpet av vårsesjonen. Departementet ser frem til et fortsatt fruktbart samarbeid på dette felt.

Med hilsen

Fridthjof Søgaard (e.f.)
ekspedisjonssjef

Anders Melheim
avdelingsdirektør

Kopi:
FD I, FD II og FD IV
Riksrevisjonen