Kortversjon av Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

• Last ned kortversjon i pdf-format (0,5 mb) 
• Gå til fullversjon av jobbstrategien  

  

 

Hvorfor en jobbstrategi?

Mennesker med nedsatt funksjonsevne møter store utfordringer når de skal ut i arbeidslivet. Regjeringens jobbstrategi er en målrettet innsats for å få flere i jobb
og færre på stønad.

IA-arbeidet har hatt som mål å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Det målet er foreløpig ikke nådd. I 2. kvartal 2011 var det ifølge Statistisk sentralbyrå 78 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede som ønsket arbeid. 22 000 av dem var under 30 år.

Jobbstrategien er en direkte oppfølging av Soria Moria 2 og delmål 2 i IA-avtalen.

 

Hvem er hovedmålgruppen og hva er målet?

I 2012 retter strategien seg særlig mot unge under 30 år med nedsatt funksjonsevne. Det er innenfor denne aldersgruppen at økningen i tallet på stønadsmottakere er størst. Overgangen mellom skole og arbeid er høyt prioritert i strategien.

Målet med jobbstrategien er å få flere i jobb og færre på stønad. Det vil gi gevinster på flere plan. Det vil bidra til at samfunnet og virksomhetene bedre kan utnytte den kompetansen og arbeidskraften som personer med nedsatt funksjonsevne representerer.

Virksomheter vil ha stor nytte av å ha medarbeidere med større bredde i bakgrunn og livserfaring. Det vil også styrke den økonomiske selvstendigheten og levekårene for hvert enkelt individ.

 

Fire barrierer i arbeidslivet

Regjeringen retter innsatsen mot fire barrierer som kan gjøre det vanskelig for personer med nedsatt funksjonsevner å få jobb. Dette er barrierer som berører både arbeidssøkere og arbeidsgivere.

Diskrimineringsbarrieren. Personer med nedsatt funksjonsevne kan utsettes for diskriminerende holdninger og handlinger når de skal søke arbeid.

Kostnadsbarrieren. Ansettelse kan medføre kostnader, for eksempel ved praktisk og fysisk tilrettelegging, oppfølging og opplæring.

Produktivitetsbarrieren. Det kan være personer i målgruppen som vil ha nedsatt eller variabel arbeidsevne.

Informasjons- og holdningsbarrieren. Mangel på informasjon om virkemidler og holdninger kan hindre ansettelse av arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne.

 

Tiltak i 2012

Tiltak for å redusere diskrimineringsbarrieren
Regjeringen arbeider med:

• Forslag til ny diskrimineringslovgivning som oppfølging av Diskrimineringslovutvalgets innstilling.
• Revisjon av tjenestemannsloven.

 

Tiltak for å redusere kostnadsbarrieren
Regjeringen foreslår:

• Nytt forsøk med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.
• Mentorer som skal drive aktiv oppfølging ute på arbeidsplassen.
• Utvidet forsøk med funksjonsassistanse.
• Tilretteleggingsgarantier for å avklare hva slags støtte arbeidssøkere og arbeidsgivere kan få og når den kan være på plass.

 

Tiltak for å redusere produktivitetsbarrieren

• Bruk av lønnstilskudd ved ansettelse.
• Økt innsats for at flere skal fullføre videregående
  opplæring.

 

Tiltak for å redusere informasjons- og holdningsbarrieren
Regjeringen foreslår:

• Å avsette 500 tiltaksplasser til strategiens målgruppe.
• Egne prosjektleder- eller koordinatorstillinger i hvert fylke, samt i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
• Arbeidslivscoacher i hvert fylke knyttet til arbeidslivssentrene som blant annet skal bistå arbeidsgiverne.
• Midler til informasjonsarbeid og fag- og kompetanseutvikling i NAV.

 

Behov for et felles nasjonalt løft

Gjennomføringen av regjeringens jobbstrategi er avhengig av et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, funksjonshemmedes organisasjoner, NAV, andre offentlige tjenesteytere og den enkelte arbeidssøker.

Skal vi lykkes i dette arbeidet er vi avhengig av at alle gode krefter trekker i samme retning. Ikke minst trenger vi arbeidsgivere som kan stille jobber til disposisjon.