Karmøy kommune - innsigelse til reguleringsplan for Nyhavn, del av gnr 65 bnr 1 og 13 (strandsone)

Miljøverndepartementet viser til brev fra Fylkesmannen i Rogaland av 26.11.08, samt befaring den 12.2.2009 i ovennevnte sak.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2 nr. 2 oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til planen.

Miljøverndepartementet stadfester ikke reguleringsplan for Nyhavn, del av gnr 65, bnr. 1 og 13 – Karmøy kommune. Miljøverndepartementet mener at en regulering til boliger i dette området er i strid med gjeldende strandsone-politikk og vil svekke allmennhetens tilgang til strandsonen.  

Miljøverndepartementet tar innsigelsen fra fylkesmannens miljøvernavdeling til følge.

Bakgrunn for saken
Kommunestyret i Karmøy vedtok 3.11.2008 reguleringsplan for Nyhavn, del av gnr. 65/1, 13. Planformålene er boligformål, småbåthavn, trafikkområde og friområde. Området er satt av til friområde i gjeldende kommuneplan.

Arealer som foreslås omdisponert til boligformål er utbygd med en nedlagt sildolje-fabrikk. Bygningene og området bærer preg av manglende vedlikehold over lang tid. Kommunen mener at en omregulering av området som tillater boligbygging vil bidra til å forskjønne området og gjøre det mer tilgjengelig for allmennheten. Planen forutsetter at eksisterende bygninger rives.

Fylkesmannens miljøvernavdeling
Fylkesmannens innsigelse er begrunnet i at området er vist som friområde i gjeldende kommuneplan og i tidligere reguleringsplan for området. Videre begrunnes innsigelsen i hensynet til grønnstruktur, landskap og allmenne interesser i strandsonen. Det pekes også på at arealet er lokalisert i 100-metersbeltet. Miljøvernavdelingen viser også til at området ligger i kort avstand fra kommunesenteret og konsentrerte boligområder.
 
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for naturforvaltning peker på at det er lagt inn en passasje mellom sjøen og bygningene, noe som bidrar til noe bedre tilgjengelighet langs strandsonen. Det sjønære arealet øst for veien vil imidlertid i stor grad bli beslaglagt av bebyggelsen, både direkte og indirekte på grunn av privatiseringseffekten boliger vil ha for de nærliggende områdene. Selv om resterende friområde blir oppgradert og forskjønnet, vil området bli vesentlig mindre og tilgjengelig areal egnet for opphold og aktiviteter ved sjøen blir dermed redusert.

DN støtter fylkesmannens vurdering av at en omdisponering til boligbygging vil være et tilbakeskritt når det gjelder hensynet til allmennhetens interesser i strandsonen og nære friluftsområder. Forhold som at området blir benyttet som friluftsområde i dag, at det nære sjøarealet er flatt og lett tilgjengelig, at området har en liten badebukt og en ”100-metersskog” mellom veien og boligbebyggelsen mot vest, tilsier at området har et potensial som et allsidig friluftsområde med muligheter for tilrettelegging. DN mener at en oppgradering av friområdet vil bidra til økt bruk av flere brukergrupper. Som et nært friluftsområde vil det ha særlig stor betydning for brukergrupper med mindre aksjonsradius som barn og unge, eldre og folk med nedsatt funksjonsevne. I tettsteder og byer med betydelig press på arealene er det særlig viktig å ta vare på de nære friluftsarealene med stor betydning i hverdagen, både for dagens innbyggere og for fremtidige generasjoner.

At området i flere tiår har vært regulert som friområde, viser at den bakenforliggende tanken har vært å holde området allment tilgjengelig. Kommunen har likevel signalisert at dette ikke er et område som er planlagt sikret som friområde. Selv om kommunen på dette tidspunkt ikke er villig eller har mulighet til å erverve eller på annen måte sikre områdets status som friområde, vil en omdisponering og utbygging av boliger frata kommunen en framtidig mulighet til å realisere intensjonen med friområdet.

Miljøverndepartementets vurderinger

Miljøverndepartementet viser til at det er strenge føringer for bygging i 100-metersbeltet langs sjøen, og arealpolitikken er skjerpet under nåværende regjering.

I Soria Moria-erklæringen er det uttalt at regjeringen vil stanse nedbyggingen av strandsonen, og legger opp til en sterkere geografisk differensiering der vernet er strengere i områder med sterk konkurranse om strandsonen. I St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det uttalt at Regjeringen ønsker en tydeligere og mer langsiktig strandsonepolitikk. Videre gir ny plandel i plan og bygningsloven et klart signal til kommunene om en strengere praksis for bygging nær sjøen. 

Miljøverndepartementet ser at planområdet har behov for opprydning og forskjønning, men mener at det viste forslaget til boligbygging ikke er rette tilnærming for å tilrettelegge området for allmennheten. Muligheten for i fremtiden å sikre området til friluftsliv vil bli avskåret dersom det blir utbygd med boliger som vist. En utbygging slik planen legger opp til vil gjøre området mindre, og tilgjengelig areal egnet for opphold og aktiviteter ved sjøen reduseres. En eventuell utbygging på Nyhavn bør legges i bakkant av eiendommen slik at det sikres et stort sammenhengende friområde ut mot sjøen.

Forvaltning av strandsonen bør ha et langsiktig perspektiv, der strandarealer som ligger nært befolkningskonsentrasjoner gjøres tilgjengelig også for kommende generasjoner.

Miljøverndepartementet tar etter dette innsigelsen fra fylkesmannens miljøvernavdeling til følge.

Vedtak
I medhold av plan- og bygningsloven § 27-2 i plan og bygningsloven av 14. juni 1985 finner Miljøverndepartementet ikke å kunne stadfeste Karmøy kommunes vedtak av 3.11 2008 om regulering av GNR.65, BNR. 1 og 13, Nyhavn, Karmøy kommune.  

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved dette brevet.

Med hilsen

Erik Solheim
   
Kopi: Fylkesmannen i Rogaland
          Rogaland fylkeskommune
          Direktoratet for naturforvaltning
          Karmøy kommune