Karmøy kommune – innsigelse til reguleringsplan for Midtstokke sør

Saken er oversendt Miljøverndepartementet ved fylkesmannens brev av 25. februar 2003 for avgjørelse etter plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 2. Fylkesmannen har innsigelse til reguleringsplan for Midtstokke sør i hovedsak ut fra hensynet til strandsonen.

Miljøverndepartementet stadfester ikke reguleringsplan for Midtstokke sør. Innsigelsen fra fylkesmannen tas etter dette delvis til følge. Departementet mener det ikke bør bygges på de mest eksponerte områdene, ut fra hensynet til landskapet og allmenn ferdsel langs sjøen. Det sørligste byggefeltet er for eksponert og må tas ut, mens byggegrensen i de to andre feltene må trekkes bakover. Kommunen må endre planen i samsvar med dette. Også formelle forhold knyttet til planbestemmelser og klage fra grunneiere gjør at planen må bearbeides videre.

Bakgrunn for saken

Karmøy kommune ved det faste utvalg for plansaker vedtok 18. desember 1997 å legge forslag til reguleringsplan for Midtstokke sør ut til offentlig ettersyn. Regulerings­forslaget omfatter et areal på 95 dekar der det legges opp til boligutbygging med ca 60 nye boliger. Det var opprinnelig avsatt et grøntbelte langs strandlinjen i varierende bredde fra 15 til 40 meter for å sikre mulighet for ferdsel langs sjøen. Friområdet skal inngå i et sammenhengende friområde langs Karmsundet. Området er angitt til boligformål i kommuneplanens arealdel.

Rogaland fylkeskommune frarådet i brev av 9. juli 1998 at det legges til rette for større boligbygging i denne delen av Kopervik. Fylkeskommunen mener en utvidelse av boligbebyggelsen i tilknytning til Kopervik mot Melstokke ikke vil være i tråd med de rikspolitiske retningslinjene for areal og transport eller med fylkesdelplan for samordning av areal og transport i Haugesund/Karmøy/Tysvær.

Fylkesmannen i Rogaland reiste 5. august 1998 innsigelse til reguleringsforslaget blant annet fordi det ikke tar tilfredsstillende hensyn til strandsonen. Fylkesmannen peker på at det de senere årene har blitt fokusert sterkere på at det gjennom planleggingen skal tas hensyn til natur, friluftsliv og landskap i strandsonen, jfr. St.meld. nr. 29 (1996-97) om regional planlegging og arealforvaltning. Dette anses som viktig for Karmøy, der store deler av strandlinjen er utilgjengelig for allmennheten på grunn av utbygging over lang tid. Fylkesmannen ser det som positivt at det er lagt inn en grønn sone mot sjøen, men mener den er for smal. Det synes å bli vanskelig å passere langs sjøen på grunn av topografiske forhold, og verdien som rekreasjonsområde blir vesentlig redusert med boliger så nær sjøen. Fylkesmannen peker også på at flere av boligområdene er lokalisert eksponert mot sjøen, og dels på høyder i landskapet, slik at kystlandskapet får sterkt endret karakter. Fylkesmannen mener boligområdene nærmest sjøen må tas ut av planen og at høydedrag mot sjøen bør nyttes som grense for byggeområdene.

Fylkesmannen opprettholdt innsigelsen i brev av 29. februar 2000. På medfølgende kartskisse vises den grensen for utbygging fylkesmannen mener bør legges til grunn.

Reguleringsforslaget ble etter visse endringer utlagt til nytt offentlig ettersyn 26. april 2001. Friområdet langs strandlinjen i nord er økt, og området har etter endringen varierende bredde fra ca 20 til ca 100 meter, i gjennomsnitt over 50 meter. Strandlinjen har allmenn verdi i friluftssammenheng og vil inngå i et sammenhengende friområde langs Karmsundet. Friområdet i den søndre halvpart av planområdet er imidlertid så kupert og bestående av bratte skrenter ned i sjøen, at kommunen mener ferdsel kun vil være mulig ved utbygging av veger og gang- og sykkelveger.

Fylkesmannen reiste 20. september 2001 innsigelse til det endrede reguleringsforslaget når det gjelder avgrensningen av byggeområdet mot sjø. Endringen i nord anses tilfredsstillende, men for størstedelen av strandstrekningen har planen fremdeles avvik fra det fylkesmannen har skissert som akseptabelt. Innsigelsen gjelder også flere forhold i tilknytning til reguleringsbestemmelsene m.v.

Kommunen ved det faste utvalg for plansaker vedtok forslaget til reguleringsplan 15. november 2001, med noen endringer i planbestemmelsene, jfr. senere vedtak 31. januar 2002.

Megling i saken ble avholdt 10. april 2002, men det ble ikke oppnådd enighet.

Kommunestyret vedtok forslaget til reguleringsplan 29. oktober 2002 og oversendte saken til fylkesmannen ved brev av 6. desember 2002. I saksfremstillingen vises til at saken har hatt en omfattende behandling der hovedtemaet har vært konflikt mellom kommunen og fylkesmannen om disponering av de sjønære arealene. Det opplyses ellers at det etter høringsfristen har kommet merknader fra enkelte berørte beboere i området, men disse har ikke vært realitetsvurdert. Kommunen mener merknadene kan vurderes etter at departementet har avgjort saken, og planen kan eventuelt endres.

Tor Aanonsen viste i brev av 10. desember 2002 til tidligere klage 29. november 2002, framsatt av flere berørte grunneiere. Det påstås at Karmøy kommune har utelatt grunneiere/beboere fra aktiv medvirkning i prosessen, ikke meddelt politiske vedtak og ikke informert om klageretten. Berørte grunneiere har også tidligere påklaget feil og mangler i saksbehandlingen uten å få respons.

Fylkesmannen anbefaler i sitt oversendingsbrev 25. februar 2003 etter en samlet vurdering at innsigelsen blir tatt til følge. Fylkesmannen viser til at økt fokus på sikring av strandsonen mot utbygging.

Advokat Didrik Ferkingstad ga merknader i brev av 22. mai 2003 til Miljøverndepartementet, på vegne av Anne Elise og Dagfinn Løberg, som er grunneiere til deler av reguleringsområdet og blant initiativtakerne til planen. De ber om at departementet stadfester planen.

Befaring på stedet og tilhørende møte ble avholdt 30. april 2003 med representanter fra kommunen, fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet.

Direktoratet for naturforvaltning uttalte i brev av 15. mai 2003 at de støtter innsigelsen fra fylkesmannen. Direktoratet mener en utbygging i den sørøstre delen av planområdet vil bidra til å redusere landskaps- og friluftskvaliteter i strandsonen i så stor grad at det strider mot nasjonale målsettinger, slik disse også er nedfelt i retningslinjene i fylkesdelplanen for kystsonen i Rogaland. Direktoratet peker på at på grunn av terrengforholdene vil den utbyggingen innsigelsen gjelder medføre drastiske inngrep i strandsonen ved utsprenging av veger og tomter på et høydedrag. Direktoratet viser til at fylkesmannen foreslår en byggegrense innenfor det markerte høydedraget, slik at den eksponerte virkningen unngås. Antall boliger reduseres da fra 60 til 45, men det oppnås en bedre landskapstilpasning og hele boligfeltet vil få tilgang til utsiktspunktene. Selv om sørøstre del av planområdet er relativt utilgjengelig, mener direktoratet det har attraktive friluftskvaliteter.

Miljøverndepartementets vurdering

Det er et nasjonalt mål å begrense byggingen i 100-metersbeltet langs sjøen, av hensyn til allmenn ferdsel og friluftsliv, natur- og landskapskvaliteter. Kommunene har ansvar for å forvalte strandområdene i tråd med nasjonale mål, og ta hensyn til det i sin planlegging.

Det aktuelle området er angitt som boligområde i kommuneplanens arealdel. Reguleringsplanen innebærer oppføring av ca 60 boliger innenfor planområdet. Langs sjøen er det i planen lagt inn et friområde til park og turveg, med varierende bredde. I sørøstre del av friområdet varierer bredden stort sett mellom 25 og 40 meter. Området skal inngå som en del av et sammenhengende grøntbelte langs sjøen. Det er enighet om at det er viktig å sikre allmenn ferdsel langs sjøen i området, og at det derfor bør være et friområde. Det er imidlertid ikke enighet om hvor bredt dette beltet bør være.

På bakgrunn av det nasjonale målet om strandsonen, mener Miljøverndepartementet det er viktig å sikre sammenhengende ferdsel langs sjøen i hele området. Det avsatte grøntbeltet i sørøstre del av området er etter departementets vurdering for smalt til å sikre allmenn ferdsel.

Befaringen viste at det strandarealet innsigelsen gjelder er svært bratt og til dels vanskelig framkommelig. Plasseringen av de ytterste boligene vil kreve omfattende sprenging og vil medføre store og uheldige terrenginngrep. Landskapshensyn er viktig i området, og byggetomtene må derfor innpasses slik at de mest utsatte og dominerende plasseringene nær sjøen unngås.

Miljøverndepartementet mener på denne bakgrunn det ikke bør bygges på de mest eksponerte områdene, ut fra hensynet til landskapet og allmenn ferdsel langs sjøen. Det sørligste byggefeltet er for eksponert og må derfor tas ut, mens byggegrensen i de to andre feltene må trekkes noe bakover.

Miljøverndepartementet er etter dette kommet til at innsigelsen bør tas delvis til følge. Departementet finner likevel ikke å kunne stadfeste planen da det er behov for videre bearbeiding av den.

Kommunen kan ta planen opp til ny behandling og foreta de nødvendige endringer av boligområdene og den tilhørende vegføringen. De boligtomtene som tas ut kan om ønskelig innpasses innenfor de øvrige byggefeltene i planen. Ved den videre bearbeiding av planen må kommunen også ta hensyn til merknader gitt av fylkesmannen i brev av 20. september 2001 vedrørende planbestemmelser og plankart.

Det foreligger klage av 29. november 2002, jfr. brev av 10. desember 2002 fra Tor Aanensen på vegne av flere berørte grunneiere i denne saken. Kommunen har ikke realitetsvurdert disse innvendingene. Departementet viser til at det ikke er klageadgang i reguleringssaker som avgjøres av departementet, jfr. plan- og bygningslovens § 27-3. Synspunktene i klagen må vurderes av kommunen i forbindelse den videre behandling av reguleringsplanen.

Vedtak

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner Miljøverndepartementet ikke å kunne stadfeste Karmøy kommunestyres vedtak om reguleringsplan for Midtstokke sør.

Med hilsen
Børge Brende

Vedlegg:
saksdokumentene i retur

Kopi:
Karmøy kommune
Rogaland fylkeskommune
Direktoratet for naturforvaltning
Tor Aanensen og Einar Haringstad, Midtstokke 4250 Kopervik
Advokat Didrik Ferkingstad, Boks 311, 4291 Kopervik