Kautokeino kommune- innsigelse til reguleringsplan for vei til Naranas

Vi viser til fylkesmannens oversendelse av saken ved brev av 13.01.03.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2 nr 2 oversendt Miljøverndepartementet til avgjørelse fordi det foreligger innsigelse fra Sametinget til vedtatt reguleringsplan. Innsigelsen er begrunnet med at den planlagte veien vil komme i konflikt med et helhetlig samisk kulturmiljø.

Departementet stadfester reguleringsplanen for vei til Naranas. Departementet legger i avgjørelsen vekt på den betydning tiltaket har for lokal næringsutvikling. Departementet viser videre til at det ikke er funnet alternativer som etter en helhetlig vurdering av de ulike interessene synes å gi en totalt sett bedre løsning. Innsigelsen er med dette ikke tatt til følge.

Bakgrunn for saken

Naranas er i kommuneplanens arealdel lagt ut til område for råstoffutvinning. Kommuneplanen ble godkjent av Miljøverndepartementet i 1994. Det ble i kommuneplanen ikke fastsatt hvor veien inn til anlegget skal gå. Tiltakshaver ønsker å starte utvinning av natursteinen Màze-kvartsitt på Naranas, og kommunen har utarbeidet og vedtatt reguleringsplan for vei inn til steinbruddet.

Veien er planlagt som enfelts grusvei i fire meters bredde, med dimensjonerende hastighet på 40 km/t. Det skal ikke være drift i steinbruddet om vinteren, og veien skal derfor ikke brøytes.

Veien har i reguleringsplanprosessen blitt foreslått i tre ulike traséer, hvorav to har blitt lagt ut til offentlig ettersyn og ett av disse alternativene ble vedtatt i kommunestyret 26.09.02. Det vedtatte alternativet er igjen blitt foreslått med tre ulike veilinjer ved Heammonjávvi, men det er kun den vedtatte veilinjen som har vært utlagt til offentlig ettersyn.

Alle de foreslåtte alternativene er konfliktfylte, og departementet har derfor ansett det som viktig å veie de ulike alternativene opp mot hverandre. Departementet betegner de ulike alternativene som henholdsvis alternativ 1, 2 og 3, samt 2a og 2b. Disse betegnelsene er også brukt av fylkesmannen og er dermed kjent for partene.

De ulike alternativene

Alternativ 1

Dette alternativet innebærer en oppgradering av den eksisterende anleggsveien fra Gievdneguoika og sørvestover til Gaskabeaivarri og Naranas. Veien er på ca 14 km, og er i dag ikke kjørbar med personbil eller lastebil. Transport ut og inn skjer med terrengbil eller traktordumper.

Alternativet har ikke blitt lagt ut til offentlig ettersyn, og det har derfor ikke kommet inn formelle innsigelser til dette alternativet. Områdestyret har varslet at de vil komme med innsigelse, ettersom veien vil krysse tre trekkleier og skjærer igjennom et viktig vinterbeiteområde. Fylkesmannens miljøvernavdeling har også gitt uttrykk for at alternativet er uønsket. Veien er etter det Riksantikvaren kjenner til ikke registrert med hensyn til automatisk fredete kulturminner, og det er mulig at flere kulturminner er berørt av veien.

Det foregår i dag utvinning på Gaskabæivarri, som ligger langs eksisterende vei, nord for den vedtatte traséen i alternativ 2. Dersom det blir satt i gang utvinning av naturstein også på Riebanvarri som ligger enda lenger nord, vil dette alternativet gi fordeler ved at ca 5 km av eksisterende vei uansett må opparbeides.

Tiltakshaverne ønsker ikke dette alternativet på grunn av lengden på veien, med dertil høye drifts- og transportkostnader. Tiltakshaverne anfører også at sikkerhetsmessige grunner taler mot dette alternativet, fordi det blir lang vei til legehjelp i Kautokeino.

Oppgradering av veien er beregnet til å koste 7,3 mill kr eks mva.

Alternativ 2

Dette er det vedtatte alternativet, som går fra Rv 93 ved Heammonjávvi og opp Gardejohkka til Naranas. Veien blir ca 4 kilometer lang, hvorav vel 2 km vil følge eksisterende anleggsvei. Dette alternativet har den korteste kjøreveien. Veien vil krysse Kautokeinoelven med en bro på ca 80- 90 meter. Broen vil bli lagt over en holme i elven. Det er i planen for dette alternativet satt som vilkår at eksisterende anleggsvei (alternativ 1) skal nedlegges og tilsåes.

Sametinget har fremmet innsigelse fordi anleggsveien vil berøre samiske kulturminner og et samisk kulturmiljø. For reindriften vil alternativ 2, 2a eller 2 b være de beste alternativene, dersom eksisterende anleggsvei nedlegges og såes igjen. Tiltakshaverne ønsker dette alternativet fordi det er kortere vei, som gir lave anleggs-, drifts- og vedlikeholdskostnader.

Alternativet er kostnadsberegnet til 7,5 mill kr inkludert kostnader til nedleggelse av eksisterende vei. Drifts- og vedlikeholdskostnadene er antatt å være vesentlig lavere i forhold til de andre alternativene.

Alternativ 2a

Dette er en variant av det vedtatte alternativet, der veien tar av fra Rv 93 lenger nord, og legges nordøst for begge gårdene istedenfor mellom dem.

Alternativ 2b

Dette er også en variant av det vedtatte alternativet, der veien legges sør for den sørligste av de to gårdene, og med bro i øst - vest retning. Broen vil ved dette alternativet ikke bli lagt over holmen.

Alternativ 3

Veien tar av fra Rv 93 lenger sør for Heammonjávvi, og innebærer at det bygges en bro på ca 175 m. Anleggsveien vil ved dette alternativet bli totalt ca 6 km lang, hvorav ca to km følger eksisterende anleggsvei. Alternativet har vært utlagt til offentlig ettersyn.

Områdestyret for V – F fremmet innsigelse, ettersom veien vil bli lagt gjennom et vinterbeiteområde som i dag er urørt. Veien vil ligge inntil et automatisk fredet fangstanlegg. Riksantikvaren har gitt dispensasjon fra kulturminneloven for dette. Dispensasjonen innebærer at det må foretas arkeologiske undersøkelser.

Alternativet er kostnadsberegnet til 13,7 mill kr, og har på grunn av den lange broen også de høyeste driftskostnadene.

Kommunestyret vedtok alternativ 2 i møte 26.09.02. Kautokeino kommune har gjennom kommuneplanen vedtatt at natursteinsressursene skal utvinnes. Det anses nå som en prioritert oppgave å finne en løsning for adkomst. Utvinning vil gi nye arbeidsplasser og inntekter til kommunen.

Terra Control er driftsansvarlig for steinbruddet i Naranas. De hevder i brev av 15.12.00 til kommunen at konkurransen i markedet er stor, og at det ville være fordelaktig å kunne ha drift fra 15. mai til 15. oktober. De vil foretrekke alternativ 2 blant annet på grunn av den korte veien, at det vil være lettere å kjøre inn maskiner og på grunn av sikkerheten ved at det er kortere vei til legehjelp i Kautokeino.

Fylkesmannen i Finnmark tilrår i sitt oversendelsesbrev av 13.01.03 under tvil at reguleringsplanen stadfestes. Fylkesmannen legger vekt på at området er lagt ut for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel, og at virksomheten forutsetter kjørbar adkomst. Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger andre traséalternativer som ut fra en helhetlig vurdering peker seg ut som et bedre alternativ. Fylkesmannen råder imidlertid til at det inntas bestemmelser om at veien ikke kan benyttes mellom 1. november og 15. mai, og at det skal settes opp bom for å stenge for allmenn ferdsel.

Det ble avholdt mekling 20.09.01. Det ble ikke oppnådd enighet, og fylkesmannen anbefalte kommunen å utrede alternative veitraséer. Det er ikke avholdt videre mekling i forbindelse med innsigelsen til alternativ 3.

Sametinget har fremmet innsigelse til alternativ 2 i vedtak av 06.04.01. Bakgrunnen for innsigelsen er at veien er lagt igjennom to gårder som har stor verneverdi, både som bygningsmiljø og kulturlandskap. Også kulturbiologisk har de to gårdsanleggene stor verdi. Området inngår i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap.

Sametinget finner at alternativ 3 vil være akseptabelt i forhold til samiske kulturminner. Sametinget tilrår i brev av 09.07.02 Riksantikvaren å gi dispensasjon fra kulturminneloven § 8 første ledd for å kunne gjennomføre alternativ 3. Slik Sametinget ser det, vil det være vanskelig å legge en veitrasé til Naranas uten at den kommer i konflikt med samiske kulturminner i området. Alternativet vil i følge Sametingets tilrådning ha langt mindre negative konsekvenser for samiske kulturminner og kulturmiljø enn alternativ 2.

Riksantikvaren har kommet med tilrådning i saken ved høringsuttalelse av 11.04.03. Riksantikvaren anbefaler at reguleringsplanen ikke stadfestes. Riksantikvaren mener at tiltaket vil medføre at et enestående og levende kulturmiljø med to samiske innlandsgårder og en flora utenom det vanlige vil endres på en uakseptabel måte. Det fremheves at det er svært uvanlig at det finnes så mange automatisk fredete bygninger på ett sted, slik tilfellet er på Heammonjávvi. Videre hevdes at kulturmiljøet på Heammonjávvi nærmest er unikt i indre Finnmark. Det vises til at det i kulturmiljøet inngår to gårder med til sammen 24 bygninger som har hatt ulik funksjon blant annet relatert til den ressursutnyttelse som man har drevet med på gårdene. Tolv av bygningene er automatisk fredet. Det understrekes også at den ressursutnyttelsen som er typisk for innlandssamiske gårder, og som i en viss utstrekning fortsatt foregår på Heammonjávvi, har gitt området et spesielt rikt vegetasjonsbilde som av botanikere er omtalt å være av nasjonal verdi.

Riksantikvaren uttaler at veien slik den er vedtatt vil bli lagt gjennom det sammenhengende kulturmiljøet på Heammonjávvi, og dele området i to. Det er stor sannsynlighet for at veien vil komme i konflikt med automatisk fredede kulturminner under markoverflaten som ennå ikke er kjent. Kryssingen med bro over elven vil etter Riksantikvarens syn være utilbørlig skjemmende på kulturmiljøet. Riksantikvaren fremhever videre at bosetting og drift er viktige faktorer for at Heammonjávvi skal opprettholde et levende kulturmiljø, og påpeker at faktorer som støy og støv fra anleggstrafikken kan påvirke bosetting og drift på en negativ måte.

Etter forespørsel fra Miljøverndepartementet har Riksantikvaren kommet med en tilleggsuttalelse til alternativ 2 b i notat av 25.04.03. Riksantikvaren anser dette alternativet for å være like ødeleggende for det helhetlige miljøet som det vedtatte alternativet.

Landbruksdepartementet har avgitt høringsuttalelse ved brev av 07.05.03. Landbruksdepartementet anbefaler at Områdestyrets innsigelse til alternativ 3 tas til følge. En veitrasé i dette området vil gå gjennom et uberørt beiteland som reinbeitedistriktet bruker til å skille flokkene etter at de har passert elven. Det uttales april måned trekker 20 – 30 000 rein gjennom området, og en kryssing med bro over Kautokeinoelven vil virke forstyrrende på reinen og medføre mye ekstraarbeid for reindriftsutøverne.

Landbruksdepartementet understreker videre at reindriften har gitt sterkt uttrykk for at de også vil være svært negative til en oppjustering av eksisterende anleggsvei, alternativ 1. Eksisterende anleggsvei oppleves meget negativt. Veien krysser tre trekkleier og skjærer gjennom et viktig vinterbeite. Problemene antas å øke dersom veien oppgraderes.

Landbruksdepartementet mener videre at det vil være formålstjenlig å utrede ytterligere mer skånsomme alternativer over Heammunjavvi, alternativ 2.

Befaring ble foretatt 13.03.03. Representanter fra Riksantikvaren, Mineralutvikling, Sametinget, Reinbeitedistriktet, Områdestyret, Reindriftsforvaltningen V – F, Statsskog Finnmark, Kautokeino kommune, Fylkesmannen i Finnmark, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet deltok på befaringen.

Miljøverndepartementets vurdering

Saken innebærer at en må avveie de ulike interessene som knytter seg til de alternative veitraséene opp mot den samfunnsmessige nytte som følger av kjørbar vei inn til utvinningsområdet Naranas. Det er blitt utredet og foreslått ulike traséer, men alle alternativene er i konflikt med en eller flere interesser. Det har hittil ikke vært mulig å finne en omforent løsning.

Miljøverndepartementet finner å kunne godkjenne anlegg av vei mellom de to gårdene på Heammonjávvi. Departementet har tidligere godkjent kommuneplan for selve utvinningsområdet på Naranas. Naranas har naturstein av høy kvalitet som har stor verdi og vil kunne bli en viktig inntektskilde i mange år fremover. Ressursgrunnlaget er stort, og anlegget er etter det opplyste stipulert til å være i drift i minst 50 år.

Departementet mener det er viktig å få etablert en mer rasjonell transport av blokker ut fra utvinningsområdet. Den nye vegen, som vil bli atskillig kortere og bedre enn dagens løsning, vil bidra til å sikre en langsiktig og lønnsom drift av anlegget. Departementet legger vekt på de muligheter dette gir for lokal næringsutvikling.

Departementet viser videre til at det ikke er funnet alternativer som etter en helhetsvurdering fremstår som vesentlig bedre enn det alternativet kommunen har valgt, alle forhold tatt i betraktning. Det legges vekt på fylkesmannens tilrådning med uttalelse om at ingen av de andre traséene peker seg ut som bedre, samt at Riksantikvaren heller ikke finner at alternativene 2a eller 2b gir en vesentlig bedre løsning. På denne bakgrunn finner departementet at reguleringsplanen for anleggsveg til Naranas kan stadfestes. Departementet kan ikke se at de negative konsekvensene er av en slik karakter at det er grunnlag for å overprøve kommunens trasévalg.

I henhold til plan- og bygningslovens § 27-2 nr 2 kan departementet etter at kommunen er gitt høve til å uttale seg gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd. Departementet er enig i fylkesmannens vurdering av at veien ikke bør benyttes under vinterbeitet for reinen, i perioden 1. november til 15. mai. Det legges inn en begrensning i reguleringsbestemmelsene om at veien ikke skal kunne benyttes i denne perioden.

For å unngå skader på mulige fredede kulturminner under markoverflaten, skal Sametinget varsles i forbindelse med gjennomføringen av de fysiske tiltakene. Når det gjelder samiske kulturminner er Sametinget rette myndighet etter kulturminneloven § 8. Regulerings­bestemmelsene er justert i samsvar med dette.

Miljøverndepartementet har vært i kontakt med kommunen, som ikke hadde innvendinger mot endringene i reguleringsbestemmelsene.

Vedtak

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner Miljøverndepartementet å kunne stadfeste Kautokeino kommunes vedtak av 26.09.02 om reguleringsplan for veg til Naranas.

Reguleringsbestemmelsene § 2, tredje avsnitt endres til: "Sametinget skal varsles ved oppstart av fysiske tiltak. Skulle det under bygge- eller anleggsarbeid komme fram gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget, jf lov om kulturminner § 8.

I reguleringsbestemmelsene § 3 inntas nytt pkt 3.2:

"Veien kan ikke benyttes i perioden mellom 1. november og 15 mai."

Det stadfestede reguleringskartet med påtegning om stadfestingen og endrede reguleringsbestemmelser følger vedlagt.

Departementet finner etter det opplyste at reguleringsplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

For kunngjøring av stadfestet reguleringsplan vises til bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27-2 nr 3.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.

Med hilsen

Lars Jacob Hiim

Kopi:
Sametinget
Kautokeino kommune
Mineralutvikling AS
Terra Control AS
Landbruksdepartementet
Riksantikvaren
Områdestyret i Vest- Finnmark

Vedlegg:
Saksdokumenter i retur
Stadfestet reguleringskart med bestemmelser