Kongelig resolusjon 11.01.02

Godkjenning av fylkesplan for Buskerud 2001-2004

Fylkesplan 2001-2004 har følgende overordnede grep for utvikling i Buskerud:
Avlaste Oslo-kjernen, styrke byene, satse på reiseliv, hyttebygging og kultur, økt kompetanse/utdannelse og styrke kollektivtrafikken.

Det er valgt å legge vekt på følgende områder som kan bidra til en slik utvikling:

• Stedsutvikling, arealbruk og utbyggingsmønster
• Transport og transportsystem
• Kompetanseoppbygging
• Andre innsatsområder

Fylkesplanen har følgende verdigrunnlag: En ønsket utvikling i Buskerud skal være bærekraftig, helsefremmende og spesielt ta utgangspunkt i de utfordringene barn og unge møter.

Regjeringen ser det som positivt at planen er basert på en åpen prosess med aktiv deltakelse fra kommuner, fylkesmannen, statlige etater, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Regjeringen ønsker å gi honnør til den tverrsektorielle tilnærmingen som er valgt for planen, hvor en søker å oppnå et strategisk overordnet grep fremfor en oppsplittet sektorfokusering.

Planen gir en grei beskrivelse av mål og innsatsområder.

KOMMENTARER TIL DE ENKELTE KAPITLENE OG SPØRSMÅL TATT OPP I FYLKESKOMMUNENS OVERSENDINGSBREV FOR PLANEN:

Stedsutvikling, arealbruk og utbyggingsmønstre

I fylkesplanen heter det at Buskerud vil kartlegge arealer i regionen for å bli enige om hvilke arealer som ikke bør bygges ned og i hvilken retning tettstedene skal utvikle seg, samt lage retningslinjer knyttet til fremtidig arealbruk og utbyggingsmønster. Regjeringen ser dette arbeidet som viktig for å oppnå helhetlig arealforvaltning og differensiering av arealpolitikken, der en fører mer effektiv arealbruk innenfor byggesonen i byer og tettsteder, samtidig som en verner om viktige kultur- og nærområder. Det er positivt at det i fylkesplanen legges vekt på å ivareta grønne lunger, barn og unges interesser i by og tettstedsutviklingen og økt utbygging av gang og sykkelveger. Regjeringen peker på at overordnede planer bør definere både hovedtrekkene i grøntstrukturen og utbyggingsmønstre med senterstruktur og transportsystem med kollektivakser; dvs at sammenhengende grøntstruktur bør tillegges vekt som infrastruktur.

Regjeringen oppfordrer videre til et nært og forpliktende samarbeid mellom kommunene i fylket og fylkeskommunen når det gjelder utformingen av arealpolitikken. Regjeringen viser for øvrig til de muligheter og utfordringer som er lagt fram i prosjektet om virkemidler for bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder. Arealpolitikken må legge opp til en god balanse mellom næringsarealer og boligarealer, og næringsarealer må disponeres slik at det gir rom for omstilling i næringslivet. Regjeringen oppfordrer fylkeskommunen til å bidra til et interkommunalt samarbeid i fylkets byregioner, og i andre regioner i Buskerud med felles arbeids- og boligmarked, om planlegging og nødvendig tilrettelegging for en tilstrekkelig og balansert boligbygging.

Regjeringen savner en tydeliggjøring av at det er viktig å gjennomføre en samlet areal- og transportplanlegging som grunnlag for langsiktig god stedsutvikling, arealbruk og utbyggingsmønstre.

Buskerud har i sin strategivurdering lagt vekt på det arbeidet som er gjort i Østlandssamarbeidet med avlastningsstrategi for Oslo-området gjennom en flerkjernestruktur på Østlandet. Fylket ønsker tilbakemelding på om dette er en strategi som statlige myndigheter kan støtte og følge opp gjennom konkrete handlinger. Regjeringen viser til at det er et viktig mål å fremme en balansert regional utvikling for hele landet. I St.meld. nr. 34 (2000–2001) om regional- og distriktspolitikken behandlet i Stortinget 11.06.2001, går det fram at en vil arbeide for en slik utvikling på flere geografiske nivå. En ser i tråd med dette positivt på de initiativ som tas gjennom Østlandssamarbeidet, for å fremme en mer balansert regional utvikling på Østlandet.

Nasjonale interesser angående naturverdier og friluftsliv er utdypet i St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold og St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv, som ligger til behandling i Stortinget. Etablering av et nytt forvaltningssystem som er kunnskapsorientert, og friluftslivet som en vei til høyere livskvalitet, står sentralt. Det er viktig at en i det videre fylkes- og kommuneplanarbeidet legger tilstrekkelig vekt på å ivareta biologisk mangfold og muligheter for naturopplevelse og friluftsliv.

Buskerud har i øvre deler av fylket vektlagt en forsterket satsing på kultur og reiseliv. Det foreslås at overordnede myndigheter tillater en arealpolitikk som innebærer at kommunenes arealplaner i større grad blir godkjent. Det settes også større krav til kommunenes kompetanse på planlegging og hyttebygging slik at interesser knyttet til næringsliv, miljø og identitet blir ivaretatt. Fylket stiller spørsmål ved om denne satsingen er forenlig med krav som stilles i plan- og bygningsloven. Regjeringen vil påpeke at fylkeskommunen har et selvstendig ansvar for å vurdere om kommunale planer er i samsvar med nasjonal politikk og regionale strategier. Dette innebæret at den enkelte kommunale plan må vurderes ut fra en slik helhetlig vurdering, og at en generell senking av terskelen for bruk av innsigelse frarådes. Et viktig tiltak for å unngå unødvendig bruk av innsigelser vil være å konkretisere og kartfeste viktige regionale og nasjonale arealbruks- og verneinteresser i fylkesplanen. Regjeringen støtter forslaget om en fylkesdelplan for hyttebygging. Det forutsettes at spørsmål knyttet til allemannsretten, strandsoner og arealdisponering i naturområder tas opp i denne planen.

Regjeringen viset til rundskriv T-2/2001 fra Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet om arealplanlegging og golfbaner. I rundskrivet ser en på nasjonale mål for arealpolitikken i forhold til golfbaner og det gis anbefalinger om hvordan golfbaner bør håndteres i plansammenheng.

Transport og transportsystem

Regjeringen er positiv til en sterkere satsing på kollektivtransport, samtidig med utbedring av flaskehalser og bedring av trafikksikkerheten. Regjeringen mener videre at gode transport- og kommunikasjonsforhold er viktig for å skape gode rammebetingelser for næringsutvikling og verdiskaping. Regjeringen vil fremme en samferdselspolitikk som sikrer god fremkommelighet og effektive transportkorridorer for befolkning og næringsliv. Dette perspektivet er lite ivaretatt i planen.

Fylket reiser spørsmål om hvordan Buskerud i samarbeid med sentrale myndigheter kan bidra til å nå fylkets målsetninger innen transportområdet. Det vises i den forbindelse til Nasjonal Transportplan (2002-2011) s. 99 der ulike tiltak som bidrar til å begrense veksten i den private bilbruken er skissert. Disse tiltakene vil kunne gjennomføres i samarbeid med lokale og regionale myndigheter. Det vises før øvrig til det igangsatte arbeidet med Nasjonal transportplan 2006-2015.

Regjeringen har merket seg at fylkeskommunen vil satse på å utvikle Drammen havn til godssenter og regionalt logistikknutepunkt, og legger til grunn at dette behandles i sammenheng med det pågående arbeid om regionale havneløsninger for Oslofjordområdet.

Kompetanseoppbygning

Fylket påpeker kompetanseutvikling og styrking av høyere utdanning som en viktig regional utviklingsfaktor. Det reises spørsmål om hvordan staten i samarbeid med næringsliv og regionale myndigheter kan bidra til en slik utvikling. Regjeringen viser til at en forutsetning for at utdanning skal spille en sterkere rolle som utviklingsfaktor er at samspillet mellom utdanningstilbydere og etterspørrere styrkes. Det avsettes derfor årlig betydelige beløp over statsbudsjettet til et kompetanseutviklingsprogram for å styrke dette samspillet.

Andre viktige innsatsområder

Buskerud ønsker også tilbakemelding på områder/tema som de bør arbeide videre med gjennom fylkesplanmelding og videre oppfølging av planen. Regjeringen viser til rundskriv T-2/98 B, Nasjonale mål og interesser i fykesplanleggingen. Spesielt anmodes det om å utarbeide retningslinjer for bruken av arealer og naturressurser i fylket, samt å arbeide videre med avlastningsstrategien for Oslo-området.

Forsvarets virksomhet

Regjeringen vil også påpeke at forsvarets strukturomlegging vil fortsette gjennom planperioden med nødvendige reduksjoner og konsolidering. I Buskerud, særlig i Hønefossregionen, blir nedlagte garnisoner gradvis frigjort for avhending og ny virksomhet og arealbruk. Dette blir en ny utfordring med eiendomsutvikling i regionen i forhold til Oslo-området. Det er fortsatt generelt behov for å legge til rette for militære øvingsområder og å integrere Forvaret i sivil planlegging.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Målsettingen om at sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn skal tas i all samfunnsplanlegging, er blitt aktualisert gjennom de dramatiske hendelsene høsten 2001. Regjeringen vil understreke viktigheten av at sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn blir lagt inn som en viktig premiss i planleggingen av viktige prosjekter i Buskerud.

Avslutning

Det gjøres oppmerksom på at godkjenningen av fylkesplan for Buskerud ikke omfatter konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser følges opp gjennom de årlige budsjettprosessene. Det forutsettes at fylkeskommunen tar kontakt med berørte statlige myndigheter for å sikre gjennomføring av planens strategier og tiltak. Regjeringen vil understreke betydningen av plan- og bygningslovens § 19-6, der det heter at fylkesplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet, og være retningsgivende for kommunal og statlig virksomhet i fylket. Plan- og bygningsloven forutsetter at statlige organer som ønsker å fravike forutsetningene i en godkjent fylkesplan, tar dette opp med fylkeskommunens planmyndigheter. Dersom fylkeskommunen og vedkommende sektormyndighet ikke blir enige, skal saken tas opp med de sentrale planmyndigheter.

Miljøverndepartementet
tilrår:

Fylkesplanen for Buskerud, vedtatt i fylkestinget 14. februar 2001, godkjennes i medhold av plan- og bygningslovens § 19-4, med de merknader og forbehold som er nevnt foran i Miljøverndepartementets foredrag i saken.