Klage på avslag om tilskudd fra Norsk kulturminnefond: Prosjekt 150657 Sorenskrivergården, Sørum kommune, Akershus

Saken gjelder Sorenskrivergården i Sørum kommune, Akershus. Bygningen er bevaringsverdig og eier av en av leilighetene i bygget søkte Norsk kulturminnefond om tilskudd til restaurering av tre vinduer og en ytterdør. Fondet avslo søknaden. Avslaget var begrunnet i at fondet må foreta en streng prioritering av innkomne søknader. Fondet legger vekt på å tildele midler til et representativt utvalg kulturminner. Søknaden nådde ikke opp i prioriteringen fondet må foreta. Klima- og miljøverndepartementet opprettholdt kulturminnefondets vedtak.

Vi viser til brev av 15. april 2015 med klage på kulturminnefondets vedtak av 26. mars 2015 om ikke å innvilge støtte til istandsetting av vinduer og ytterdør på Sorenskrivergården i Akershus fylke.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. Klima- og miljødepartementet har heller ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 26. mars 2015.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Inga M.E. Flikkeid søkte 30. oktober 2014 om 14 700 kroner støtte til restaurering av vinduer i Sorenskrivergården på Sørum. Beløpet utgjorde 30 % av totalkostnadene på 49 000 kroner. Klager hadde for egen kostnad restaurert fire vinduer og søkte om tilskudd til restaurering av ytterligere tre vinduer og en ytterdør.

Sorenskrivergården og deler av tomten er bevaringsverdig i henhold til reguleringsplan for området. I følge reguleringsbestemmelsene skal eldre bygningsdeler skiftes ut i minst mulig grad. Bygningen er modernisert, men har beholdt sitt opprinnelige preg, bl. a. ved at vinduene er bevart.

Etter delegasjon vedtok direktøren i Norsk kulturminnefond 26. mars 2015 å avslå søknaden. Dette ble meddelt søker ved brev av 27. mars s.å.  I sin begrunnelse viste kulturminnefondet til at det er prisverdig at søker vil sette i stand vinduer og dør med tradisjonelle teknikker men at fondet har begrenset med økonomiske midler som skal fordeles med hensyn til geografi, type kulturminner og ulike målgrupper blant søkerne. Fondet viser til at man på grunn av en stor søkermasse har måttet foreta en streng prioritering og etter en konkret vurdering av saken funnet at det ikke var grunnlag for å prioritere søknaden.

Avslaget ble påklaget av Ann Flikkeid på vegne av Inga M.E. Flikkeid i brev av 15. april 2015. Norsk kulturminnefond behandlet klagen i styremøte den 27. januar 2016, og opprettholdt avslaget. Saken er oversendt til behandling i Klima- og miljødepartementet i brev av 1. februar 2016.

Klagers anførsler

Klager viser til det ikke er mulig å kjøpe nye vinduer eller dør til huset fordi huset er vernet og at man har forholdt seg til bestemmelser for vernede bygninger.  Klager sier at man har tolket det slik at man var pliktig å benytte fagfolk, teknikker og materialer som er forenlig med byggets tidsperiode. Det vises til kulturminneloven §§ 16 og 17 om pålegg om utbedring av skade på fredet bygning og vedlikehold av fredet bygning.  Klager understreker at det var påkrevet å utbedre vinduene for å skape en energivennlig bolig. Halvparten av vinduene ble restaurert høsten 2014. Det ble derfor søkt om støtte til restaurering av resterende vinduer og inngangsdør.

Norsk kulturminnefonds merknader

Kulturminnefondet viser til at vinduene er viktige bygningselementer for å ta vare på bygningens autentisitet, og er et avgjørende element for å ta vare på bygningens særegenhet. Det vises til at søker allerede har bekostet restaurering av noen vinduer og søker om tilskudd for å ferdigstille arbeidet med vinduene. Søknaden viser at eier forholder seg til at bygningen er bevaringsverdig og gjennomfører tiltakene slik at husets kulturminneverdi blir ivaretatt.

Kulturminnefondet må imidlertid foreta en grundig prioritering mellom søknader de mottar. I den sammenheng tas det hensyn til geografisk, sosial-, etnisk-, nærings- og tidsmessig fordeling. Fondet fant ikke grunnlag for å prioritere denne søknaden.

Etter en ny, konkret behandling av saken finner ikke kulturminnefondet at det er fremkommet nye momenter som kan begrunne at søknaden prioriteres. Kulturminnefondet mener at dokumentasjonen i søknaden, sammen med opplysninger i klagen, ikke gir grunnlag for å endre tidligere vurdering.

Departementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse i henhold til revidert forskrift gjeldende fra 1. oktober 2013.

I vurdering av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter som klager fremmer.

Kulturminnefondet må foreta en streng prioritering av søknadene de mottar, som følge av begrensete midler til fordeling. I prioriteringen legger fondet vekt på å tildele midler til et representativt utvalg kulturminner. Dette er i tråd med nasjonale mål for kulturminneforvaltningen og forskrift for Norsk kulturminnefond. Departementet har ingen innvendinger mot at fondet på denne bakgrunn valgte å ikke prioritere denne søknaden.

Klima- og miljødepartementet kan for øvrig ikke se at det foreligger feil ved saksbehandlingen eller lovanvendelsen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Konklusjon

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken, og har etter en helhetsvurdering ikke funnet grunn til å omgjøre kulturminnefondets vedtak av 26. mars 2015.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Siri Kloster
seniorrådgiver

Kopi til:
Norsk kulturminnefond
Bergmannsgata 17
7374 RØROS