Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknaden om tilskudd til prosjekt Thamspaviljongens støtteforening, alias prosjekt Heimatt, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag

Klima- og miljødepartementet viser til klagen datert 21. april 2017 på Norsk kulturminnefonds vedtak datert 23. mars 2017 om å avslå søknaden om tilskudd til å restaurere og gjenreise Thamspaviljongen.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til Norsk kulturminnefonds skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Kulturminnefondets vedtak av 23. mars 2017.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder Thamspaviljongen, Norges paviljong under verdensutstillingen i Chicago i 1893. Klageren er styreleder i Thamspaviljongens støtteforening og søkte på vegne av foreningen om økonomisk støtte til å restaurere og gjenreise paviljongen.

Paviljongen ble produsert ved Norges første ferdighusfabrikk, Strandheim Brug på Orkanger. Den ble bygd som en stavkirke med store vinduer og skulle vise det ypperste av norsk arkitektur og håndverk. Bygningen stod på verdensutstillingen i seks måneder. Den ble seinere flyttet til innvandrermuseet Little Norway, som nå er lagt ned. I den forbindelse ble paviljongen fraktet tilbake til Orkdal. Planen er å sette den opp på Bårdshaug og åpne den på 150 årsdagen for Christian Thams' fødsel. Paviljongen skal da være tilgjengelig for allmennheten, skoler, håndverkere og andre spesielt interesserte, og skal bidra til reiselivsnæringen i området.

Da Kulturminnefondet behandlet søknaden, la det vekt på at bygningen har hatt et langt liv på flyttefot og har en spennende historie. I dag er den demontert og lagret. Fondet mener at dersom den er forsvarlig lagret, burde ikke være fare for at den blir skadet utover de skadene som allerede måtte være påført den. Norsk kulturminnefond gir normalt ikke støtte til å flytte bygninger. Bygningen det her er snakk om, har aldri vært oppført i Norge. Den er prosjektert og planlagt for å være en del av en verdensutstillingen. Etter det har den blitt flyttet rundt i USA.

Kulturminnefondet får inn mange søknader, og fondet har begrensete midler. I denne saken fant ikke fondet noe grunnlag for å fravike den ordinære praksisen med ikke å prioritere støtte til å flytte og gjenreise en bygning som aldri tidligere har vært oppført på tomta den er tenkt flyttet til.

Etter en samlet vurdering av alle sidene av saken, kom Kulturminnefondet fram til at søknaden ikke kunne prioriteres. Den ble derfor avslått.

Klagerens anførsler, datert 21. april 2017

Klageren viser til at Norsk kulturminnefond skal tilgodese et representativt utvalg kulturminner hvor ulike tema skal ivaretas. I den forbindelse viser klageren til at Thamspaviljongen trolig er den eneste norskproduserte paviljongen som er produsert til en verdensutstilling, og som seinere har fått en rundreise i Amerika før den ble tatt med tilbake til det opprinnelige stedet i Norge der den ble produsert. Klageren mener at det gjør den til et unikt kulturminne i geografisk forstand.

Klageren viser videre til at paviljongen har vært et sosialt møtested i innvandrermiljøet i Wisconsin, og at den har vært et identitetsbyggende og kulturelt samlingssted for norske innvandrere til USA, innvandrere som var en del av en felles etnisk identitet som amerikanere.

Han framholder videre at Thamspaviljongen næringsmessig forteller en interessant historie. Den ble produsert ved Norges første ferdighusfabrikk, som også drev eksport til flere verdensdeler: På verdensutstillingen markedsførte den norsk ferdighusproduksjon for noen av de 27 millionene som besøkte messen.

Videre viser klageren til at det var på verdensutstillingen i Chicago at Christian Thams fant produkter og teknologi som han tok med seg hjem til Orkladal, der han restartet Løkkengruva i Meldal ved å etablere vanndrevet kraftproduksjon, elektrisk jernbane og en effektiv tømming av den vannfylte gruva. Dette var starten på Orkla ASA.

Ved Strandheim Brug ble det skapt 300 arbeidsplasser, i tillegg til et par tusen som var knytta til gruvevirksomheten. Strandheim Brug var Orkangers første industribedrift, med mange gode håndverkere, som skapte en industriånd og en tenkemåte som dannet grunnlaget for de utpregede teknologibedriftene i dagens Orkdal.

Klageren viser videre til at Thamspaviljongen var den første stavkirkebygningen tegnet og produsert i nyere tid. Han mener at konstruksjonen og utførelsen er spesielt interessant å sammenlikne med stavkirkene som er bevart fra middelalderen.

Kulturminnefondets merknader, jf. oversendelsen datert 8. desember 2017

Kulturminnefondet viser til at prosjektet gjelder arbeidet med å gjenreise og restaurere en bygning, bygd som en stavkirke ved ferdighusfabrikken på Orkanger. Fondet mener at paviljongens historie er spesiell fordi den formidler mange sider av en interessant og omfattende virksomhet og fordi den er bygd i det dalføret der det nå er ønske om å oppføre den.

Imidlertid har det vært avgjørende for fondets vurderinger at bygningen er tatt ned og flyttet, og at den nå er tenkt satt opp igjen på et nytt sted. Kulturminnefondet følger en praksis om ikke å prioritere prosjekt som går ut på å gjenreise bygninger som blir tatt ned og flyttet fra der de opprinnelig stod.

Selv om denne flyttingen er begrunnet i at bygningen måtte fjernes, og selv om det å bygge den opp igjen på den nye tomta, er godt begrunnet, mener fondet det likevel ikke gir god nok grunn til å fravike en innarbeidet praksis. Fondet har derfor ikke funnet grunnlag for å omgjøre vedtaket.

Klima- og miljødepartementets merknader

Norsk kulturminnefonds vedtak i saker om tildeling av tilskudd kan påklages til Klima- og miljødepartementet.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere synspunktene klageren fremmer.

Med en svært stor søkermengde og begrensete tilskuddsmidler, må Norsk kulturminnefond prioritere strengt. Det innebærer å prioritere ned noen søknader, blant annet søknader som faller utenfor det som er kjerneområdet for tildelinger over Kulturminnefondets budsjett. Dette betyr blant annet at fondet ikke gir støtte til å flytte og gjenreise bygninger.

Klima- og miljødepartementet støtter Norsk kulturminnefonds avgjørelse. Departementet har ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse i denne saken og kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven paragraf 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Mathys Truyen (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi
Kulturminnefondet