Kommuneplanens arealdel for Lunner kommune - stadfesting etter markaloven

Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen i Oppland 28. mars 2015 av kommuneplanens arealdel for Lunner kommune for stadfesting etter markaloven.

Klima- og miljødepartementet stadfester Lunner kommunes vedtak 24. oktober 2013. 

Departementet har spesielt vurdert planbestemmelsene for hytteområdet Strykenenga som fastsetter at bebygd areal ikke skal overstige 80 m² inkludert uthus eller garasje, samt planens åpning for utvidelse av Solobservatoriet. Når det gjelder Strykenenga har departementet lagt vekt på at over to tredjedeler av hyttene allerede er større enn 80 m². En eventuell utvidelse av de gjenstående hyttene vurderes ikke å ville medføre negative konsekvenser av betydning for naturopplevelse, friluftsliv eller idrett. Når det gjelder Solobservatoriet har departementet lagt vekt på at en utvidelse av virksomheten vil bidra til å fremme og legge til rette for friluftsliv og naturopplevelse og således fremme markalovens formål.

Sakens bakgrunn

Lunner kommune fikk 1. februar 2012 tillatelse fra departementet etter markaloven § 6 første ledd til igangsetting av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Kommunens søknad omfattet to tiltak innenfor markagrensen: Tilrettelegging for omfattende vedlikehold og bygningsmessige utvidelser av Solobservatoriet på Harestua, samt utlegging av hytteområde på vestsiden av Harestuvannet (Strykenenga) som område for "Bebyggelse og anlegg". Departementet motsatte seg ikke utredning av en begrenset utvidelse av bygningsmassen på Solobservatoriet i kommuneplanprosessen, men forutsatte i vedtaket at utvidelsen skal legge til rette for økt aktivitet og kunnskap som bygger opp under markalovens formål.  Departementet motsatte seg heller ikke at det i kommuneplanen ble gitt bestemmelser om det nevnte hytteområdet, men forutsatte at det ikke legges opp til nybygging av hytter og at bestemmelsene holder seg innenfor markalovens rammer.

Lunner kommune vedtok kommuneplanens arealdel for 2013-2024 i møte 24. oktober 2013.

Kommunen oversendte planen til Klima- og miljødepartementet via Fylkesmannen i Oppland 12. september 2014. Departementet mottok planen med Fylkesmannens tilråding i brev 28. mars 2015.

Klima- og miljødepartementet har også i brev hhv. 9. mai og 26. mai 2015 fra Fylkesmannen i Oppland fått oversendt Lunner kommunes vedtak 19. mars 2015 av reguleringsplan for Solobservatoriet på Harestua for stadfesting etter markaloven. Departementet vil ta stilling til reguleringsplanen i eget vedtak, men bruker noe av informasjonen mottatt i anledning reguleringsplanen som grunnlag for vurderingene av Solobservatoriet i vedtaket her. Dette gjelder spesielt Fylkesmannens oversendingsbrev og planbeskrivelsen utarbeidet av Multiconsult datert 18. desember 2014.

Fylkesmannens vurdering

Fylkesmannen opplyser i sitt oversendelsesbrev til departementet at kommunen gjennom planen åpner for en utvidelse av byggeområdet ved Solobservatoriet på Harestua. Stedet er i dag et kurs- og opplysningssenter med aktiviteter rettet mot skoleklasser innen tema som økologi, astronomi og fysikk. Fylkesmannen opplyser også at kommunen har konsekvensutredet forslaget til arealbruk og i denne sammenheng gjort en vurdering av naturmangfoldloven §§ 8-12. For området ved Solobservatoriet mener kommunen ifølge Fylkesmannen at kunnskapsgrunnlaget er svakt og at nærmere undersøkelser av naturmangfoldet må gjøres før utbygging kan gjennomføres.

Fylkesmannen opplyser videre at planbestemmelsene for eksisterende boliger i Marka åpner for fasadeendringer, men ikke utvidelse av grunnflate eller høyde, og til at planbestemmelsene for Strykenenga i Marka, som er avsatt til eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse, fastsetter at bebygd areal ikke skal overstige 80 m²inkludert uthus eller garasje. Uthus eller garasje skal ikke overstige 25 m². Det tillates kun en fritidsbolig pr eiendom. Nye tiltak skal ikke etableres nærmere vassdrag enn den avstand eksisterende hytte har til vassdraget. Avstand mellom hytte og uthus skal ikke oversige 5 meter.

Fylkesmannen mener forslaget til ny kommuneplan for Lunner ivaretar verdiene i Marka og at forslaget er innenfor markalovens rammer. Fylkesmannen anbefaler at departementet stadfester planen.

Klima- og miljødepartementets vurdering

Etter markaloven § 6 skal kommunens endelige vedtak om arealdel av kommuneplan som vedrører Marka, stadfestes av departementet før planen får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Departementet kan gjøre de endringer i planen som anses nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål.

Klima- og miljødepartementet skal derfor ta stilling til om Lunner kommunes vedtak av kommuneplanens arealdel skal stadfestes. Det betyr at departementet skal avgjøre om kommunedelplanens tiltak innenfor Marka skal tillates.

Markalovens hovedformål er å tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett i Marka. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et riktig variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.

Innenfor Markalovens geografiske virkeområde gjelder et generelt byggeforbud, jf. markaloven § 5. I utgangspunktet rammer dette forbudet også utvidelser av eksisterende hytter.

Det generelle byggeforbudet danner utgangspunkt for alt planarbeid i Marka, jf. Ot.prp. nr. 23 (2008-2009) side 40. I markaloven § 7 er det gjort unntak fra byggeforbudet for nærmere bestemte tiltak som det uten hensyn til byggeforbudet kan planlegges for (tiltak i landbruket, stier og løyper, idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens formål samt infrastrukturtiltak). Blant annet på bakgrunn av uttalelser forarbeidene er det likevel etter departementets syn klart at loven må forstås slik at den også åpner for planlegging av andre tiltak enn de som er nevnt i § 7. Vurderingen må skje ut fra konkrete omstendigheter i den enkelte sak, der hensynet til lovens formål vil være avgjørende.

Ifølge naturmangfoldloven § 7 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfold så langt det er mulig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket.

Hytteområdet Strykenenga

I Innst. O nr. 58 (2008-2009), uttaler energi- og miljøkomiteen på side 11:

”Til forskjell fra LNF-områder utenfor Marka, kan det innenfor rammene av § 6 ikke vedtas planer for spredt bebyggelse eller vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse i Marka etter plan- og bygningslovens § 20-4 annet ledd bokstav c. Dette vil ikke være i tråd med lovens formål. Flertallet legger imidlertid til grunn at det i samsvar med lovens formål kan gis bestemmelser i plan om spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse innenfor rammene av § 6. Slike bestemmelser kan også anvendes for å presisere hvilke bygningsmessige endringer og eventuelle utvidelser som kan aksepteres i området”.

I innstillingen side 13 uttaler energi- og miljøkomiteen videre:

”Komiteens f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at det må tas hensyn til etablerte lokalsamfunn og tradisjonelt hytteliv i Marka. Loven skal ikke være til hinder for vedlikehold, hensiktsmessig modernisering og andre bygge- og anleggstiltak som er nødvendig for å opprettholde disse etablerte lokalsamfunnene eller enkelt hytteliv på et tilfredsstillende nivå.”

Det må derfor også legges til grunn at det i en viss utstrekning er anledning til å planlegge for bygningsmessige endringer og utvidelser i tilknytning til eksisterende bebyggelse i Marka.

Det aktuelle hyttefeltet består i henhold til opplysninger fra Fylkesmannen i Oppland og Lunner kommune (e-post 28. september 2015) av i underkant av 40 fritidseiendommer. 6 av fritidseiendommene er ubebygd, men disse er ikke avsatt som byggeområde i arealplanen og har arealformål LNF. Disse kan dermed i utgangspunktet ikke bebygges, jf. også byggeforbudet i Marka. 7-9 eiendommer har mindre enn 80 m² BYA i dag. De øvrige hyttene har BYA 80 m² eller større.

Planbestemmelsene som er vedtatt av Lunner kommune vil innebære at det ved ønske om eventuell utvidelse av hyttene som er under 80 m² vil være tilstrekkelig å søke kommunen om tillatelse etter markalovens § 14. Uten slike planbestemmelser vil utvidelse kreve at det innvilges dispensasjon etter markalovens § 15 fra markalovens byggeforbud. Vilkårene for dispensasjon er strengere enn for tillatelse etter § 14.

En hyttestørrelse på 80 m² inkludert uthus er forholdsvis stort sammenlignet med det som tillates andre steder i Marka. Departementet registrerer imidlertid at over to tredjedeler av de til sammen 33 hyttene i byggeområdet Strykenenga allerede er like store eller større enn planbestemmelsene åpner for. Planbestemmelsene vil dermed kun ha reell betydning for de 7-9 hyttene som i dag har mindre BYA enn 80 m². Hytteområdet ligger i ytterkanten av Marka nær større veier, bebyggelse og andre tekniske inngrep. Hyttene ligger i et avgrenset område inntil Harestuvannets vestside, med riksvei 4 tett inntil hytteområdet på vestsiden. Markagrensen går på andre siden av Harestuvannet (østsiden). Harestua sentrum og Harestua stasjon ligger nord for hyttefeltet, i nordenden av vannet, mens Stryken stasjon ligger sør for hytteområdet, ved sørenden av vannet. Beliggenheten i Markas randsone i et område som allerede er forholdsvis sterkt berørt av tekniske inngrep tilsier en noe romsligere vurdering av hva som kan tillates enn lenger inne i Marka. 

I tillatelsen til oppstart av arbeidet med kommuneplanens arealdel påpekte departementet at hytteområdets beliggenhet inntil Harestuvannet krevde at kommunen må ta særlige hensyn til landskapsvirkning og allmennhetens tilgang til Harestuvannet. Departementet legger til grunn at planbestemmelsene ivaretar disse hensynene på tilstrekkelig vis, blant annet gjennom vilkåret om at nye tiltak ikke skal etableres nærmere vassdrag enn den avstand eksisterende hytte har til vassdraget og kravet om maksimal mønehøyde på fem meter målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå rundt bygningen til overkant møne.

Departementet kan på denne bakgrunn ikke se at en eventuell utvidelse av de 7-9 hyttene i dette området innenfor det planbestemmelsene tillater, vil medføre negative konsekvenser av betydning for formålene markaloven skal ivareta, det vil si naturopplevelse, friluftsliv eller idrett.

Strykenenga består av hytteområde i skogsmark grensende til Harestuvannet. Det er ikke registrert spesielt verdifulle arter eller naturtyper i området. Departementet vurderer at kunnskapsgrunnlaget i saken er tilstrekkelig.

Departementet mener det er liten sannsynlighet for at eventuelle mindre utvidelser av hyttene i samsvar med planbestemmelsene skal medføre noen risiko for skade på verdifullt naturmangfold. § 9 kommer derfor ikke til anvendelse, og departementet kan heller ikke se at de øvrige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 er relevante i saken.

Solobservatoriet

Det fremgår av Ot. Prp. nr. 23 (2008-2009) side 37 at eksisterende næringsvirksomhet i Marka som hovedregel ikke kan utvides. En utvidelse av bygningsmasse for kurs- og opplysningsvirksomhet er ikke omfattet av tiltakene som er nevnt i markaloven § 7. Som det fremgår foran må imidlertid loven forstås slik at den ut fra konkrete omstendigheter i den enkelte sak likevel åpner for planlegging av andre tiltak enn de som er nevnt i § 7, såfremt tiltakene er i samsvar med lovens formål.

Solobservatoriet er i dag et kurs- og opplysningssenter med aktiviteter rettet mot skoleklasser innen tema som økologi, astronomi og fysikk. I følge kommunens konsekvensutredning er dette Norges største astronomiske anlegg.

Av departementets beskrivelse av Solobservatoriet i tillatelsen til igangsetting av arbeidet med kommuneplanen i Lunner kommune fremgår det at Solobservatoriet siden 1987 "har vært et kurs- og opplysningssenter i astronomi for skoleverket spesielt og publikum generelt. Det var drevet av universitetet i Oslo fram til 1. september 2008. I dag drives stedet av Tycho Brahe Instituttet, som er et allmennyttig aksjeselskap. Det fremkommer videre at det er lagt til rette for overnatting for grupper på Solobservatoriet, både for skoleklasser og andre. Solobservatoriets virksomhet er i hovedsak rettet inn mot astronomi, men også økologi og naturbruk er fokusområder."

Fylkesmannen opplyser i sitt oversendelsesbrev 9. mai av reguleringsplanen for Solobservatoriet at observatoriet siden 1987 har vært et kurs- og opplysningssenter i astronomi for skoleverket spesielt og publikum generelt. Stedet består i dag av Soltårnet med solobservatorium, Kikkerthuset med stor stjernekikkert, diverse verksteder, to brakker av svært enkel standard for forelesninger, overnatting og fellessamling og noen mindre bygninger.  For å sikre videre drift er det ifølge Fylkesmannen nødvendig med oppgradering, da bygningsmassen ikke har tilfredsstillende standard og kapasiteten er sprengt. Ønsket oppgradering omfatter en utvidelse knyttet til formidling, overnatting og parkering.

I arealplanen er det avsatt et areal på 22 daa til utvidelse av virksomheten. Arealet inkluderer også eksisterende virksomhet.  Kommunen viser i planbeskrivelsen til departementets forutsetning i tillatelsen til oppstart av arbeidet med kommuneplan om at utvidelsen skal legge til rette for økt aktivitet og kunnskap som bygger opp under markalovens formål.

I konsekvensutredningen vurderes en utbygging av virksomheten som et positivt tiltak som vil gagne mange, fremme friluftsliv ved at flere får anledning til å bruke området og fremme kunnskap om naturen. Tiltaket vurderes å være i tråd med formålet i markaloven. 

Det fremgår av planbeskrivelsen for reguleringsplanen for Solobservatoriet, som departementet har fått tilsendt for stadfesting, at Romeriksåsene generelt er et meget viktig friluftsområde og at det er løyper i området samt grusveier som er merket som sykkelveger. Det opplyses at det er planer om en natursti fra Harestua til Solobservatoriet som stort sett vil gå etter eksisterende stier, der det legges opp til poster med informasjon og oppgaver. Stien vil være åpen for alle.  

Etter departementets syn vil en utvidelse av virksomheten ved Solobservatoriet være positiv for markalovens formål om å fremme og tilrettelegge for friluftsliv og naturopplevelse. Departementet legger i vurderingen spesielt vekt på at observatoriets virksomhet er rettet inn mot formidling, kurs og opplevelser innen naturfag, både for skoleklasser og allmennheten. Videre mener departementet at virksomheten kan bidra til at flere bruker områdene i nærheten av Solobservatoriet til tur og annet friluftsliv. Departementet viser blant annet til den planlagte naturstien.

I konsekvensutredningen som er utarbeidet i anledning kommuneplanen uttales at naturmangfoldet i området ikke er tilstrekkelig kartlagt slik at kunnskapsgrunnlaget vurderes til ikke å være godt nok og kravene i naturmangfoldloven §§ 8-12 ikke er oppfylt. Det uttales i konsekvensutredningen at det må påregnes kartlegging av naturmangfold før eventuell utbygging.

Området rundt Solobservatoriet består hovedsakelig av skog. I Artskart er lavarten Huldrestry, som er rødlistet som sterkt truet (EN), registrert funnet innenfor planområdet i 1969. Det er ikke registrert andre spesielt viktige arter eller naturtyper i eller i umiddelbar nærhet av observatoriet, verken i Naturbase eller Artskart.

Det fremgår av planbeskrivelsen for reguleringsplanen for Solobservatoriet, som departementet har fått tilsendt for stadfesting, at det ble foretatt en naturfaglig kartlegging i området 23. juni 2014 av biolog Finn Gregersen. Hele planområdet, samt sidearealet ut til 500 meter fra planområdets ytterkanter, ble undersøkt i henhold til Miljødirektoratets håndbøker.

Gubbeskjegg som er rødlistet som nær truet (NT) ble funnet på flere trær i en trerekke i kant av en ås i øst, etter det departementet forstår utenfor planområdet. Ut over dette ble ingen rødlistearter funnet. Huldrestryen ble ikke gjenfunnet og det opplyses at lokaliteten mest sannsynlig er ødelagt av hogst. Det er ingen kvaliteter i området som tilsier at det er vitale forekomster av huldrestry der i dag. Det ble gjennom kartleggingen heller ikke registrert områder som faller inn under kriteriene for naturtypekartlegging i produksjonsskogen som planområdet og skogen rundt inngår i, men det opplyses at beitemarka rundt bruket Pipern (utenfor planområdet) kan være en mulig naturtype naturbeitemark med lokal verdi (C). 

Det fremgår videre av planbeskrivelsen at arealinngrepene knyttet til ny bebyggelse ikke vil påvirke verdifullt naturmangfold. Beitemarka ved Pipern berøres ikke. Utbyggingen vil øke besøket, men ifølge planbeskrivelsen er det lite sannsynlig at bruk av området vil påvirke forekomsten av den rødlistede lavarten gubbeskjegg negativt. Det uttales i planbeskrivelsen at det er vanskelig å se for seg at menneskelig aktivitet knyttet til området skal medføre økt belastning på økosystemer og naturen. Den største påvirkningen på økosystemet og naturen i området i dag er skogbruket, som fortsetter som i dag.

Departementet anser at kunnskapsgrunnlaget i saken her er tilstrekkelig jf. naturmangfoldloven § 8. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § tillegges derfor liten vekt. Prinsippene i naturmangfoldloven § 10 om samlet belastning er vurdert. Annen påvirkning på naturmangfoldet i området er primært forårsaket av skogsdrift. Byggetiltakene denne saken gjelder anses imidlertid ikke å påvirke verdifullt naturmangfold.

Prinsippene om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver etter naturmangfoldloven § 11 og lokalisering mv. etter naturmangfoldloven § 12 får mindre betydning i saken, da det ikke pålegges kostnader for tiltakshaver i departementets vedtak, og det heller ikke er aktuelt med vurderinger av alternativ plassering av Solobservatoriet. Heller ikke forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5 anses å bli påvirket av beslutningen.

Konklusjon

Departementet finner etter en konkret vurdering at det kan tillates etter markaloven at det til arealplanen knyttes bestemmelser for hytteområdet Strykenenga som fastsetter at bebygd areal ikke skal overstige 80 m²inkludert uthus eller garasje. Videre finner departementet at det kan tillates etter markaloven at arealplanen åpner for en utvidelse av virksomheten på Solobservatoriet.

Vedtak

I medhold av markaloven § 6 andre ledd stadfester Klima- og miljødepartementet Lunner kommunes vedtak 24. oktober 2013 om kommuneplanens arealdel for 2013-2024.

 

Med hilsen                                                                        

 

Øivind Dannevig (e.f.)
avdelingsdirektør

Hege Feiring
seniorrådgiver 

Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til: 
Lunner kommune
Solobservatoriet