Del 2

Oversikt over kompetansetiltak og karriereveier

Statlige kompetansemidler støtter opp om kompetansetiltak for ulike grupper av ansatte i kommunale og private barnehager. Noen tiltak er individuelle kompetansetiltak der målgruppen er ulike grupper ansatte i barnehagen, mens andre tiltak støtter opp om de kollektive utviklingsprosessene i barnehagen. Oversikten over kompetansetiltak inneholder omtale av mastergrader og doktorgrader, men staten bidrar ikke med midler til disse to tilbudene.

Stortingets budsjettbehandlinger kan få konsekvenser for videreutvikling og finansiering av kompetanseutviklingstiltak og tilretteleggingsmidler.

Forstørr bilde

Figur 2 Kompetansetiltak og karriereveier

Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling

Tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling gir støtte til kollektiv kompetanseutvikling for personalet i barnehagen. Barnehage- og skoleeiere skal, i partnerskap med universitet eller høyskole, vurdere lokale behov og planlegge og gjennomføre tiltak. Det skal også vurderes om samiske perspektiver er ivaretatt i de lokale prioriteringene av kompetansebehov. Ordningen skal bidra til å øke kompetansen og kvaliteten i barnehager, grunnskoler og videregående skoler, i kommuner og fylkeskommuner og hos universiteter og høyskoler.

Retningslinjene for ordningen trådte i kraft i januar 2021 og omfatter følgende ordninger:

• Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage
• Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole
• Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis

Kompetansetiltakene i tilskuddsordningen kan ses i sammenheng og samfinansieres på tvers av kompetanseløftet og regional og desentralisert ordning.

Det stilles krav om at det skal etableres ett eller flere samarbeidsfora i hvert fylke. Hvert samarbeidsforum skal levere en felles innstilling til Statsforvalteren om bruk og fordeling av midler. Samarbeidsforumet skal inkludere representanter for offentlige og private barnehage- og skoleeiere, kommuner som lokal barnehagemyndighet, universiteter og høyskoler med geografisk nærhet til regionen, KS, PBL og lærerorganisasjonene.

I tillegg skal representanter fra Statped og PPT involveres i samarbeidsforumets og/eller de regionale nettverkenes vurdering av kompetansebehov knyttet til kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Under følger en nærmere beskrivelse av de to ordningene som omfatter ansatte i barnehagene.

Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage

Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak

Minst 70 prosent av midlene i regional ordning skal benyttes til barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak. Disse tiltakene skal fremme kollektive prosesser som utvikler hele barnehagen. Noen ganger omfatter dette hele personalet, i andre tilfeller deler av personalet. Kompetanseutviklingen foregår i den enkelte barnehage. Barnehageeier har ansvar for at tiltak er forankret i kompetansebehov i den enkelte barnehage, og at barnehagens ledelse og ansatte er involvert. Tiltak skal planlegges og gjennomføres i partnerskap med relevante universiteter og høyskoler, og gjerne i samarbeid med regionale kompetansenettverk der andre barnehageeiere og barnehagemyndigheten deltar på tvers av kommuner.

Øvrige tiltak

Inntil 30 prosent av midlene i regional ordning kan benyttes til tre andre tiltak, vurdert utfra lokale behov. Dette omfatter barnehagefaglig grunnkompetanse for assistenter uten barnehagefaglig kompetanse, muligheten til å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider (gjennom praksiskandidatordningen eller ordningen fagbrev på jobb) og tilretteleggingsmidler for lokal prioritering. Tiltakene skal bidra til å oppnå målene i strategien. Det er samarbeidsforum som lager innstilling for bruken av midlene.

Ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget har en verdifull kompetanse for arbeid i barnehage. Det er to ordninger som gjør det mulig å ta fagbrevet ved siden av arbeidet i barnehagen for assistenter som mangler formell kompetanse om arbeid med barn:

I praksiskandidatordningen kan en assistent ta fagprøven basert på minst fem års arbeidserfaring.

I ordningen fagbrev på jobb kan en assistent inngå en opplæringskontrakt og få veiledet praksis før de går opp til fagprøve. Denne ordningen krever minst ett års arbeidserfaring i barnehagen.

Barnehagefaglig grunnkompetanse for assistenter som mangler barnehagefaglig kompetanse og erfaring. Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at alle ansatte uten kompetanse og erfaring fra barnehage får en innføring i barnehagens samfunnsmandat, ansvar og innhold. Kompetansetiltaket skal gjennomføres lokalt i samarbeid med relevante kompetanseutviklingsmiljøer og må følges opp i barnehagen i etterkant. Tiltaket skal være i tråd med nasjonale rammer for barnehagefaglig grunnkompetanse. De nasjonale rammene vil være klare fra 2023. Det er under utvikling et interaktivt e-læringstilbud i barnehagefaglig grunnkompetanse som vil bli gratis og tilgjengelig for bruk fra 2023. Ved bruk av e-læringen vil kriteriene som ligger i de nasjonale rammene for barnehagefaglig grunnkompetanse, bli dekket.

Tilretteleggingsmidler for lokal prioritering. Se omtale i egen boks.

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner har tilstrekkelig kompetanse tett på barna og elevene for å kunne forebygge, fange opp og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. Kompetanseløftet omfatter ansatte i barnehage, skole, PP-tjenesten og andre tjenester i laget rundt barna og elevene. Kompetanseløftet bygges opp over flere år og vil bestå av flere ulike tiltak: lokal kompetanseutvikling, videreutdanningstilbud, kompetansepakker og ressurs- og veiledningsmateriell. Hovedtiltaket er lokal kompetanseutvikling med bakgrunn i kommunenes egne definerte behov. Private eiere kan delta på lik linje som kommunale eierne.

Øvrige kompetansetiltak

Lederutdanning for styrere

Lederutdanning for styrere er et videreutdanningstilbud for ledere og assisterende ledere i barnehage. Studiet skal bidra til kvalitetsutvikling i barnehagen gjennom en styrking av den pedagogiske og administrative lederkompetansen. Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og gjennomføres på deltid over tre semestre. Studiet kan inngå i en mastergrad i ledelse. Det er i tillegg utviklet og igangsatt modulbaserte videreutdanninger på masternivå for ledere som har fullført styrerutdanningen.

Videreutdanning for barnehagelærere

Videreutdanningstilbudene for barnehagelærere skal bidra til at en økende andel barnehagelærere utvikler kompetanse på mastergradsnivå, i tråd med prioriterte områder i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Studiet skal styrke barnehagelæreres kompetanse i å planlegge og gjennomføre utviklingsarbeid. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med universiteter og høyskoler opprettet tilbud om videreutdanning for barnehagelærere innenfor syv fagområder: Pedagogisk ledelse og læringsmiljø, Realfag i barnehagen, Barns språkutvikling og språklæring, Fysisk- motorisk utvikling og aktivitet, Spesialpedagogikk, Veilederutdanning for lærere og barnehagelærere og Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen. I tillegg er det mulig å søke på andre selvvalgte studier rettet mot arbeid i barnehagen. Studiene har et omfang på 30 studiepoeng og er organisert som deltidsstudier. Nye videreutdanningstilbud skal fortrinnsvis innrettes som moduler som kan inngå i ulike mastergrader.

Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk

Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk er et tilbud for personer med annen pedagogisk utdanning som ønsker å kvalifisere seg til stilling som pedagogisk leder i barnehagen. Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og består av 30 studiepoeng barnehagepedagogikk og 30 studiepoeng småbarnspedagogikk.

Mastergrader

Barnehagelærerutdanningen og annen pedagogisk utdanning på bachelornivå kvalifiserer for ulike masterprogrammer som både gir en bredere barnehagefaglig kompetanse og fordypning på særskilte områder. Universiteter og høyskoler tilbyr både barnehagefaglige masterstudier som er særlig rettet mot tidlig barndom, og mer fagspesifikke masterstudier rettet mot flere yrkesgrupper. Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng og tilbys på heltid og deltid. Universiteter og høyskoler bør innrette masterprogrammer slik at videreutdanning for barnehagelærere kan innpasses i de ulike programmene.

Doktorgrad (Ph.d.)

Master kvalifiserer til å gå videre til ph.d.-studier. Det finnes ulike doktorgradsprogrammer på barnehageområdet både ved norske og utenlandske universiteter og høyskoler. Ordningen med offentlig sektor-ph.d. og nærings-ph.d. bidrar til å styrke samspillet mellom barnehager og forskningsinstitusjoner og utdanner forskere med kunnskap som er relevant for sektoren.

Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning

Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) er et tilbud til assistenter og barne- og ungdomsarbeidere som ønsker å utdanne seg til barnehagelærere. ABLU er organisert som en deltidsutdanning over fire år med et omfang på 180 studiepoeng. Det er en forutsetning at studentene arbeider i en barnehage under studiet. Barnehagen inngår som læringsarena, og det er et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Muligheten for å kombinere jobb og studier bidrar til å rekruttere studenter som ikke ville valgt en heltidsutdanning. Tilretteleggingsmidler til barnehageeiere er et virkemiddel for å sikre at studentene fullfører utdanningen.

Fagskoleutdanning i oppvekstfag for barnehageansatte

Fagskoleutdanning i oppvekstfag er en videreutdanning for barne- og ungdomsarbeidere og assistenter med minimum fem års erfaring fra arbeid med barn. Utdanningen er yrkesrettet og bygger på fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Tiltaket gir mulighet for økt kompetanse innenfor tre fordypningsområder: Barn med behov for særskilt tilrettelegging, Arbeid med språk, flerspråklighet og kulturell kompetanse og Arbeid med de yngste barna (0–3) i barnehagen. Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) har utarbeidet nasjonale planer for alle de tre områdene. Fagskoleutdanning for barnehageansatte tas på deltid over to år og har et omfang på 60 fagskolepoeng.