Kongelig resolusjon om endring av forskrift om fredning av Amdam som naturreservat i Ørskog kommune i Møre og Romsdal – Reduksjon av vernet areal

FORSLAG

Miljøverndepartementet legger med dette fram forslag om endring av forskrift om freding av Amdam som naturreservat i Ørskog kommune i Møre og Romsdal fylke. Forskriften ble fastsatt ved kongelig resolusjon 13. oktober 2000 i medhold av naturvernloven som en del av Verneplan for barlind og kristtorn på Vestlandet. I henhold til fredningsforskriften for Amdam naturreservat er formålet med fredningen "å sikre eit naturmiljø med kristtorn som her er på grensa av naturleg utbreiing. Kristtornførekomsten er godt etablert, og fungerer som spreiingsbase. Lokaliteten er floristisk svært interessant."

Endringsforslaget går ut på å endre grensene for naturreservatet. Grenseendringen medfører at naturreservatets areal reduseres fra 63 dekar til 24 dekar og at naturreservatet kommer til å bestå av to atskilte områder.

BAKGRUNNEN FOR ENDRINGEN

I oktober 2001 tok to av grunneierne i reservatet ut hver sin stevning mot staten med påstand om at fredningsvedtaket av 13. oktober 2000 er ugyldig. Sakene ble forent til felles behandling for retten, og saken er nå stanset i påvente av en endelig avgjørelse av endringsforslaget.

Den ene av saksøkerne er eier av gnr/bnr 83/1 helt vest i reservatet. Den andre saksøkeren er eier av gnr/bnr 82/2 litt øst for midten av reservatet. Det er blant annet eiendommene til disse grunneierne som nå foreslås tatt ut av reservatet.

Fra begge saksøkere ble det hevdet at det forelå saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for innholdet av fredningsvedtaket.

Ørskog kommunestyre egengodkjente arealplanen for kommunen i juni 1997. Kartmaterialet som fulgte arealplanen var meget grovt, og det har vært usikkerhet med hensyn til i hvilken grad kommuneplanens arealdel berører Amdam naturreservat. Fra statens side legges det nå til grunn at en del av gnr/bnr 83/1 som ligger innenfor naturreservatets grenser er lagt ut til industri. Det aktuelle arealet ligger langs sjøen. Eieren av gnr/bnr 83/1 opplyser at han har planer om landbasert oppdrett på dette arealet, og han hevder at foredraget til kongelig resolusjon ga et uriktig inntrykk av at det ikke foreligger noen konflikt mellom hans industriinteresser og verneinteressene.

Eieren av gnr/bnr 82/2 hevder at Amdam naturreservat ikke oppfyller naturvernlovens vilkår for opprettelse av naturreservat, fordi det ikke er kristtorn på hans eiendom.

Fra statens side legges det til grunn at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil som kan medføre at fredningsvedtaket er ugyldig. Staten mener dessuten at vilkårene i naturvernloven for å opprette naturreservat, er oppfylt. Miljøvernmyndighetene har imidlertid gjennomgått saken på nytt i lys av de momenter som er fremkommet i forbindelse med søksmålene.

På gnr/bnr 83/1, som ligger vest i reservatet, er det funnet en del kristtorn på den delen som ligger nærmest sjøen og som omfattes av den delen av kommuneplanen som er lagt ut til industri. I den nordlige delen av denne eiendommen ble det i forbindelse med en befaring våren 2002 kun funnet to kristtornplanter.

Når det gjelder gnr/bnr 82/2, som ligger midt i reservatet, var det på vernetidspunktet opplyst at det ikke var synlig kristtorn på eiendommen. Denne eiendommen var i betydelig grad tatt med i reservatet som spredningsareal for kristtorn. På en befaring våren 2002 ble det ikke funnet kristtorn her.

Endringsforslaget går blant annet ut på å foreta en grensejustering av naturreservatet slik at gnr/bnr 83/1 ikke lenger omfattes av reservatet. Ved dette forslaget er det lagt vekt på konflikten med kommuneplanen, der vesentlige deler av dette området er lagt ut til industri.

Av arronderingsmessige hensyn foreslås det å ta ut gnr/bnr 83/29, som er en utskilt hytteeiendom beliggende ved sjøen.

Når en først foretar en grensejustering som foreslått ovenfor, finner en det riktig å korrigere grensen slik at også gnr/bnr 82/2 ikke lenger omfattes av reservatet. Som nevnt ovenfor var denne eiendommen i betydelig grad tatt med i reservatet som spredningsareal for kristtorn. Gjennom den pågående prosessen har man blitt oppmerksom på at kristtornressursene har enda større utbredelse i tilstøtende områder utenfor reservatet enn det en først antok, og behovet for spredningsareal anses derfor mindre.

Med samme begrunnelse som for gnr/bnr 82/2, samt hensynet til god arrondering, foreslås det at delene av gnr/bnr 83/12 og 82/5,7 går ut av reservatet. Også på disse arealene er det i forbindelse med en befaring våren 2002 funnet svært lite kristtorn. Av arronderingshensyn foreslås i tillegg å ta ut den delen av gnr/bnr 83/5 som går i en smal stripe langs sjøen.

Etter grenseendring vil Amdam naturreservat bestå av et område på ca 5 dekar i vest (gnr/bnr 83/5) og et område på ca 19 dekar i øst (gnr/bnr 82/3). Innenfor begge disse områdene er det funnet mye kristtorn.

Slik miljøvernmyndighetene vurderte saken da endringsforslaget ble sendt på høring, inneholder arealene som foreslås tatt ut lite av høyt prioriterte verneverdier. Det arealet som blir igjen, vurderes som tilstrekkelig til at det landsdekkende nettet av verneområder etter naturvernloven også tar vare på en av de nordligste forekomstene av kristtorn.

SAKSBEHANDLING

Miljøverndepartementet ba ved brev av 3. juli 2002 Direktoratet for naturforvaltning (DN) forberede en endring av grensene for Amdam naturreservat.

DN fant det hensiktsmessig å be fylkesmannen sende ut DNs høringsbrev til lokale høringsparter samtidig som DN sendte forslaget på en sentral høring.

Endringsforslaget ble sendt på sentral høring ved DNs brev av 23. september 2002. Høringsfristen ble satt til 12. november 2002. Fylkesmannen sendte endringsforslaget på lokal høring 25. september 2002. Høringsfristen i lokal høring ble satt til 8. november 2002.

ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Forvaltningen av verneområdet inngår i fylkesmannens generelle forvaltning av vernede områder i fylket. Utgifter til grensemerking, oppsyn m.m. vil fortsatt bli dekket innenfor ordinære budsjettposter.

MERKNADER TIL ENDRINGSFORSLAGET

Følgende personer og instanser fikk saken til uttalelse i den lokale høringen:

Knut Helge Harstad, Ole Jon Skarbø, Tor Einar Amdam, Odd Kristian Amdam, Roger Amdam, Elisabeth Hellevik, Per Sollied, Nils Petter Amdam, Alf Amdam v/Tor Einar Amdam, Helge Larsen, Jens Amdam v/Tor Einar Amdam, Ørskog kommune, Fylkeslandbruksnemnda, Skodje Skoglag, Kystverket 3. distrikt, Kommunenes sentralforbund, Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag, FHL-havbruk Region Midt-Norge, Norges Jeger- og Fiskerforbund avd. MoR, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, NOF avdeling Møre og Romsdal, Møre og Romsdal Bondelag, Møre og R. Bonde- og Småbrukarlag, Skogeierforeningen Nord, Møre og Romsdal fylkeskommune, Universitetet i Bergen, Botanisk Institutt, v/Arnfinn Skogen.

Høringsbrevet ble i tillegg sendt i kopi til blant andre advokat Bjørn Kristian Hove og advokat Ørnulf Rasmussen, som representer grunneiere i området.

Oppsummering av uttalelsene til endringsforslaget i den lokale høringen:

Fylkesmannen fikk inn 7 høringsuttalelser.

Per Sollid (82/3) krever ut fra et likhetsprinsipp at eiendommen hans blir tatt ut av reservatet. Han viser til at Tor Einar Amdam har registrert kristtorn i kommunen og at han har registrert store forekomster og spredning av kristtorn i hele kommunen så vel som i nabokommunene.

Tor Einar Amdam (83/1) v/advokat Rasmussen er tilfreds med at arealet hans blir tatt ut, men er uenig i begrunnelsene for endringsforslaget. Han viser i den forbindelse til ”at denne snuoperasjon fra Statens side kommer etter at Staten har mottatt stevning i ugyldighetssak. Før stevning ble sendt avviste Staten videre samtaler om eller brevveksling om saken, og anså den for sin del som avsluttet. Etter stevning snur man helt rundt. I begrunnelsen,.., anføres at man avviser at det er grunnlag for ugyldighet. Dette overbeviser neppe noen.” Tor Einar Amdam imøteser en rask håndtering av saken.

Odd Amdam (83/5), Nils Petter Amdam (83/50), Elisabeth Hellevik (83/29) og Roger Amdam (83/12) v/advokat Hove mener at opprettholdelse av naturreservat innenfor restarealene vil gi liten mening. Det blir vist til brev av 18.09.02 fra advokat Hove til DN, der det er framholdt at når 83/1 og 82/2 blir tatt ut, vil restarealene ikke gi saklig mening i naturreservatsammenheng med hensyn til arrondering og størrelse. Videre hevdes det at grunnlaget for vern ikke er tilstede da det ikke er vill kristtorn. Det hevdes at plantene har sitt utspring fra den tidligere planteskolen på Amdam. Det hevdes videre at på disse 4 eiendommene er det bare på eiendommen til Odd Amdam (83/5) at det er kristtorntrær (4-6 stk), og at det er feil når det i høringsbrevet hevdes at det er mye kristtorn på denne eiendommen. Det opplyses videre at kristtornforekomstene er mye større andre steder på Amdam og i omlandet. For samtlige grunneiere påstås det at det ikke er grunnlag for gyldig fredningsvedtak.

Kystverket 3. distrikt kan ikke se at det er noe i planene for naturreservatet som strider imot formålet med havne- og farvannsloven og har ingen merknader til forslaget.

Skodje skoglag mener at hele naturreservatet bør oppheves. Dette begrunnes med at de ikke kan se hvorfor man skal frede planter som har spredd seg ut i naturen fra en planteskole. Det vises også til at det er fredet et stort område på Apalset, hvor det også er en god del kristtorn som har spredt seg fra hagene i området.

Ørskog kommune mener at det ikke er behov for verneområde for kristtorn i Ørskog kommune.

Møre og Romsdal fylkeskommune har ikke merknader til endringsforslaget.

Fylkesmannens vurdering:

På eiendommen til Per Sollid (82/3) som ligger innenfor reservatet, er det mye kristtorn. Det er vanskelig å trekke ut denne delen av reservatet uten at vesentlige verneverdier i naturreservatet går ut.

Det er mye kristtorn på eiendommen til Odd Amdam (83/5) som ligger innenfor reservatet. Det er også flere kristtorntrær til stede på eiendommene til Elisabeth Hellevik (83/29) og Roger Amdam (83/12) som også ligger innenfor reservatet.

Det er botaniske registreringer utført av Arnfinn Skogen ved Universitetet i Bergen i 1991 som legger grunnlaget for vernet av kristtorn på Amdam. Det er vanskelig for fylkesmannen å vurdere om kristtornbestanden på Amdam har sitt opphav fra nærliggende planteskole eller om bestanden har spredt seg vill.

Når det gjelder kommentaren til fornuftig arrondering og arealstørrelse, er denne i tråd med forslaget til endret grense for naturreservatet utsendt fra fylkesmannen ved brev 25.09.2002.

Fylkesmannen finner uttalelsen om at det er mye kristtorn rett utenfor eksisterende naturreservat på Amdam som dekkende for situasjonen, men gjør oppmerksom på at trærnes størrelse og genetisk opphav ikke er klarlagt.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal er gjort kjent med at det er mye kristtorn rundt Amdam naturreservat og at det er usikkerhet om opphavet til kristtorn. Videre synes fylkesmannen også å kunne se at det er mye ungplanter på omkringliggende areal, noe som er et tegn som tyder på at kristtorn sprer seg ut i området. Dette blir også påpekt av flere av høringspartene. I høringsforslaget til endret arealavgrensing for Amdam naturreservat sitter en igjen med de to delområdene som det er mye kristtorn i. Det er godt mulig at kristtorn sprer seg i Amdam-området. Ut i fra ”førevar-prinsippet” finner fylkesmannen det ikke tilrådelig å ta ut hele Amdam naturreservat. Fylkesmannen legger til grunn at ved framtidig revidering av eksisterende verneområder vil en også vurdere Amdam naturreservat.

Etter en samlet vurdering tilrår fylkesmannen at grensene for Amdam naturreservat blir endret, jf kart vedlagt brev av 23. september 2002 fra DN.

Følgende instanser/organisasjoner fikk saken til uttalelse i den sentrale høringen:

Landbruksdepartementet, Fiskeridirektoratet, Kystdirektoratet, Riksantikvaren,

Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag,

Norskog, Norges Fiskarlag, Norske Fiskeoppdretteres forening, Taretrålfiskernes Forening, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Fremtiden i våre hender, Greenpeace Norge, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Utmarkskommunenes sammenslutning, Norsk institutt for skogforskning, Universitetet i Bergen, NTNU Vitenskapsmuseet.

Oppsummering av uttalelsene til endringsforslaget i den sentrale høringen:

DN mottok 6 høringsuttalelser.

Følgende sentrale instanser hadde ikke merknader til endringsforslaget: Landbruksdepartementet, Kystdirektoratet.

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) synes det er beklagelig at miljøforvaltningen ser seg tvunget til gjøre om vedtatte verneplaner. Det vises til at saksgangen fram til et slikt vedtak er såpass omfattende at en slik tilbaketrekking burde vært unngått. Det påpekes at det er viktig at forvaltningen vurderer de faglige behovene og tar reelt ansvar for at verneomfanget både er tilstrekkelig og kvalitetsdekkende. SABIMA opplyser at de deler DNs syn på at kristtornforekomstene er tilfredsstillende dekket opp gjennom verneplanen for øvrig.

NTNU Vitenskapsmuseet påpeker at Ørskog ligger sør for det som de tradisjonelt regner som Vitenskapsmuseets ”ansvarsområde”. Det opplyses at utover det som kom fram ved høringen om verneplan for barlind og kristtorn, har de ikke faglige data i sine samlinger som kan bidra til å belyse saken.

Fiskeridirektoratet har vært i kontakt med sitt regionkontor i Møre og Romsdal, som uttaler seg positiv til endringsforslaget.

Norges Fiskarlag stiller seg positiv til forslaget.

Direktoratets vurdering:

Innledning

Det er mottatt relativt få høringsuttalelser i denne saken. Med unntak av SABIMA, som finner det beklagelig at miljøforvaltningen ser seg tvunget til å gjøre om vedtatte verneplaner, er det ingen som har kommet med innvendinger til at de foreslåtte arealene tas ut av reservatet. I flere av høringsuttalelsene tas det imidlertid til orde for å oppheve hele reservatet. Slik vi ser det, er ikke dette en sak hvor det var ment å foreta en total revidering av vernet på Amdam. Vi finner det likevel riktig å kommentere de punktene i høringsuttalelsene som gjelder det resterende arealet.

Kristtornforekomster innenfor gjenstående del av naturreservatet

Det er hevdet at det er feil når det i høringsbrevet opplyses at det er mye kristtorn på den delen av reservatet som berører 83/5 (den vestlige delen). Til dette viser vi til fylkesmannens uttalelse, og fastholder at det er mye kristtorn på dette arealet.

Spredning fra kulturplanter

Fra flere høringsparter er det hevdet at kristtornen har sitt opphav fra en tidligere planteskole. DN var klar over denne påstanden før vernet, og dette er også tatt med i merknadene til Amdam naturreservat i foredraget til kgl.res.

I Inge Lorange Backer "Naturvern og naturinngrep" 1986, side 187 heter det:

”Er grunnvilkåret oppfylt når det må antas at opprinnelsen til skog er menneskelig innplanting, men skogen senere har fått utvikle seg fritt? Fra praksis kan nevnes Kajalunden i Østfold, en bøkeskog som stammer fra en planting omkring 1870. De beste grunner taler her for at man legger avgjørende vekt på om området i dag fremtrer som et rent naturlandskap, på linje med tilsvarende naturtyper annetsteds av naturlig opprinnelse. For øvrig kan det ofte være vanskelig å fastslå sikkert om opprinnelsen skyldes menneskelig hjelp eller ikke. Når en vegetasjonstype er på grensen av sitt utbredelsesområde, kan det nok være nærliggende at bestanden ikke er kommet ved naturlig spredning. Men på den annen side er fredningsbehovet særlig stort når vi er ved grensen for utbredelsen, og når den videre utvikling av naturtypen er skjedd uten særskilt pleie, er vegetasjonstypen i dag i stor grad bestemt av de naturlige vekstvilkår.

Lignende spørsmål kan reise seg i samband med dannelsen av våtmarksområder. For eksempel kan forsumping skyldes kunstige vannstandsendringer, og når et vassdrag får et nytt kunstig løp, kan det danne nye våtmarksområder. Har det gjennom lengre tid etablert seg en ny naturlig likevektstilstand, kan det på samme måte som ovenfor være nærliggende å si at kravet til naturlandskap er oppfylt. Men eksistensen av en teknisk innretning i området (for eksempel en demning) kan gjøre at det lettere faller utenfor enn tilfellet er for edelløvskogene.”

Fylkesmannen opplyser at det er vanskelig å vurdere om kristtornbestanden har sitt opphav fra planteskolen eller om bestanden har spredd seg vill, se ovenfor.

Vi mener etter ovenstående at det forhold at kristtornforekomsten kan ha spredd seg fra en planteskole ikke kan føre til ugyldighet i dette tilfellet, og det er heller ikke av avgjørende betydning for spørsmålet om vernet av restarealet skal opprettholdes.

Forekomster av kristtorn utenfor reservatet

Eieren av eiendommen 82/3 krever ut fra et likhetsprinsipp at eiendommen hans blir tatt ut av reservatet, og viser til at det er store forekomster av kristtorn utenfor reservatet.

Til dette vil vi bemerke at man ved gjennomføring av tematiske verneplaner som dette ikke har som mål å verne alle kjente lokaliteter, men å verne et representativ utvalg og/eller spesielle forekomster. Vi mener derfor at opprettingen av Amdam naturreservat ikke var noe brudd på likhetsprinsippet.

Størrelsen på gjenværende areal

Advokat Hove har fremholdt at restarealene arealstørrelsesmessig ikke vil gi saklig mening i en naturreservatsammenheng.

De to områdene som står igjen vil være på til sammen ca 24 dekar. Den vestlige delen vil være på ca 5 dekar, mens den østlige delen vil være på ca 19 dekar. Det er sjelden at en oppretter nye verneområder under 50-100 dekar, med mindre det dreier seg om helt spesielle forekomster. Formelt sett er det imidlertid ikke noe krav til størrelse på et naturreservat, og vi har eksempler på naturreservater som ikke er større enn 0,5 dekar. Vi bemerker for øvrig at i verneplanen for barlind og kristtorn på Vestlandet, som Amdam naturreservat er en del av, er det tre områder på under 20 dekar; Nesvåg og Kåda naturreservater i Rogaland og Langebudalen naturreservat i Hordaland.

Størrelsen på reservatet var forøvrig en problemstilling som ble vurdert her før endringsforslaget ble sendt på høring. Det forhold at restarealene er små, gjør ikke at vi vil gå inn for en opphevelse av også disse arealene.

Gyldighet

Det har ikke fremkommet opplysninger i høringsrundene som gjør at vi finner grunn til å endre vår vurdering av gyldighetsspørsmålet.

Direktoratets tilrådning

På bakgrunn av ovenstående tilrår DN i likhet med fylkesmannen at grensene for Amdam naturreservat endres i tråd med det forslaget som ble sendt på høring.

Miljøverndepartementets vurdering:

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets vurdering og anbefaling. Etter grenseendring vil Amdam naturreservat berøre kun gnr/bnr 82/3 og 83/5.

Miljøverndepartementet

t i l r å r

Forskrift om endring i forskrift 13. oktober 2000 om freding av Amdam som naturreservat fastsettes i samsvar med vedlagte forslag.