Kongelig resolusjon om fredning av Kongsberg Sølvverk kulturmiljø i Kongsberg kommune, Buskerud fylke

Innledning
Miljøverndepartementet legger med dette fram forslag om fredning av Kongsberg Sølvverk i Kongsberg kommune, Buskerud fylke, som kulturmiljø etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 20. Kulturmiljøet utgjør et areal på 30,6 km2.

Verneverdier
Formålet med fredningen er å bevare et nasjonalt og internasjonalt kulturhistorisk verdifullt, industrielt kulturmiljø med fysiske spor fra over 300 års gruvedrift etter sølv. Fredningen omfatter så vel overordnete trekk i kulturmiljøet, som enkeltelementer og sammenhengen mellom disse elementene.

Andre interesser i området
Den foreslåtte fredningen berører skogbruks- og friluftslivsinteresser.

Kongsberg Sølvverk kulturmiljø
Kongsberg Sølvverk (1623 - 1958) var landets første bergverk i varig drift. Det var Norges viktigste bergverk i eldre tid, og var en tid et av de største sølvverk i Europa. Med de mange bevarte restene og sin historiske betydning er Kongsberg Sølvverk et framstående nasjonalt og internasjonalt kulturmiljø. Det er svært sammensatt, og blir beriket av et mangfold av kulturminner innenfor området. Et hovedtrekk ved Kongsberg Sølvverk er det store gruve-feltet, med uttallige skjerp, gruveåpninger og tipphauger på dagoverflaten og det store underjordiske gruvesystemet. Rundt gruvene er det også viktige bygningsmiljøer og kultur-landskap, samt et dam- og rennesystem som omfattet 50 dammer med 80 demninger og 50 km vannrenner.

Saksbehandling
Bygninger, anlegg og andre kulturminner knyttet til Kongsberg Sølvverk ble 15. juni 1992 midlertidig fredet av Buskerud fylkeskommune med hjemmel i kulturminneloven § 22 nr. 4, jf. § 15. Berørte parter fikk 4. februar 1994 varsel om endret bruk av lovhjemmel og utvidelse av fredningsforslaget. Bakgrunnen var bestemmelsen om kulturmiljøfredning i kulturminneloven § 20, som ble innført med virkning fra 1. januar 1993. Dette medførte at flere bygninger ble innlemmet i fredningsforslaget. Forslaget om fredning ble sendt på formell lokal og regional høring 18. juni 1996, til Kongsberg kommunestyre 4. april 1997 og på sentral høring 31. mai 2002. Fredningsforslaget ble sendt på forelegging til de berørte departementene 6. mars 2003.I løpet av fredningsprosessen er det avholdt møter og befaring med de berørte partene.

19. juni 2000 ble det opprettet en samarbeidsgruppe for det videre arbeidet med kulturmiljøfredningen. Gruppen har ingen formell myndighet, men skal fungere som et ressursforum i for- og etterkant av fredningen. Gruppen fikk også ansvaret for å utarbeide et utkast til forvaltningsplan for det området som inngår i forslaget til fredning. Gruppen fikk

21. desember 2000 tilsendt et bearbeidet forslag til fredningsforskrift for kommentarer. Innkomne uttalelser fra instansene i samarbeidsgruppen ble 29. mai 2001 oversendt fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren for oppsummering og vurdering av uavklarte problemstillinger. 3. oktober 2001 kommenterte Riksantikvaren de innkomne uttalelsene.

Kongsberg Sølvverk er det fjerde området som foreslås fredet som kulturmiljø etter kulturminneloven § 20.

Innkomne merknader og departementets kommentarer

1. Høringen

Ved den lokale og regionale og ved den sentrale høringen fikk i alt 103 høringsinstanser tilsendt fredningsforslaget. Det er kommet inn til sammen 38 skriftlige svar. Hovedinntrykket fra høringen er at de berørte aktørene enten er positive til fredningen eller aksepterer den og avgrensningen av fredningsområdet. Dette inntrykket deles av samarbeidsgruppen, som består av de partene som er mest berørt av fredningsforslaget. Nedenfor gjengis de merknadene fra den lokale og regionale og fra den sentrale høringsrunden som det er funnet nødvendig å avklare eller kommentere nærmere.

Foruten departementene med underliggende etater, fylkeskommunen, fylkesmannen, Kongsberg kommune, grunneiere og rettighetshavere har følgende lokale og sentrale instanser og organisasjoner hatt saken til uttalelse: A/S Kongsberg Skiheiser, Byggenæringens Landsforening, Den norske historiske forening, Den norske reisebransjeforening, Den Norske Turistforening, Det norske skogselskap, Energiforsyningens fellesorganisasjon, Fortidsminneforeningen, Fortidsminneforeningen, avdeling Buskerud, Fredheim Helsepensjonat, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Idrettslaget Bergkameratene, JORDFORSK, Kommunenes sentralforbund, Kongsberg Idrettsforening, Kongsberg og Omegn Geologiforening, Kongsberg og Omegn Turistforening, Kongsberg Energi AS, Kongsberg Politikammer, Kongsberg Røde Kors, KORG - Kulturvernets fellesorganisasjon, Knutehytta AS, Knutehytta DA, Landbrukskontoret, Landslaget for lokalhistorie, Landsorganisasjonen i Norge, Miljøheimevernet, NAL, Norske Arkitekters Landsforbund, Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse, Natur og Ungdom, Nordic World Heritage Office, Norges Bondelag, Norges forskningsråd, Områdestyre for kultur og samfunn, Norges forskningsråd, Områdestyre for miljø og utvikling, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Skogeierforbund, Norges Velforbund, Norkring AS, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Bergverksmuseum, Norsk Institutt for by- og regionforskning, Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging, Norsk Institutt for kulturminneforskning, Norsk Institutt for naturforskning, Norsk institutt for skogforskning, Norsk Institutt for vannforskning, Norsk Kulturarv, Norsk Museumsforbund, Norske Landskapsarkitekters Forening, Norskog, Norges Skogbruksforening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Reiselivsbedriftenes landsforening, Sametinget, Selskapet for Norges Vel, Senter for bygdeforskning, Skogbruksetaten, Statens nærings- og distriksutviklingsfond, Sølvverkets Venner, Tekniske Entrepeørers Landsforening, Telenor Networks, UPC, avdeling Buskerud, Utmarkskommunenes sammenslutning, Verdens Naturfond og Østlandsforskning.

2. Generelt

Statskog, Norsk Bergverksmuseum, Norges vassdrags- og energidirektorat, Landbruksdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet mener at det er behov for å klarlegge eiernes ansvar for ulike deler av området og de pliktene som følger av dette, før et eventuelt fredningsvedtak blir fattet. De samme instansene (unntatt Norges vassdrags- og energidirektorat) samt Sølvverkets Venner og Kulturvernets Fellesorganisasjon mener det er behov for å avklare de finansielle rammene og de ulike partenes roller og oppgaver.Ut over dette mener Statskog at fredningen vil få store konsekvenser for den eksisterende virksomheten samt for mulighetene til ny og endret eller utvidet bruk. Konsekvensene er merkostnader i eksisterende drift, økte kostnader til drift og vedlikehold av tekniske anlegg samt eventuelt ansvar for nye oppgaver og tiltak. Hva kostnadene konkret vil bli, forutsettes avklart i arbeidet med forvaltningsplanen. Landbruksdepartementet slutter seg i utgangspunktet til forslaget om vern av Kongsberg Sølvverk, og mener det må legges til rette for en aktiv forvaltning av de arealer og objekter som inngår i fredningen. Landbruksdepartementet mener det må være samsvar mellom ansvar og oppgaver og at dette kan løses gjennom arbeidet med forvaltningsplanen. Norges Bondelag påpeker prinsippet om at berørte grunneiere må få erstatning for de rådighetsinnskrenkinger som vernet innebærer. Forsvarsbygg forutsetter at de tekniske installasjonene Forsvaret i dag driver, ikke vil bli berørt av fredningsforslaget.

Miljøverndepartementets kommentarer

Eiere og eieres ansvar og plikter etter kulturminneloven Fra de meste berørte partene er det både i for- og etterkant av den sentrale høringen, kommet signaler om at Miljøverndepartementet bør ta et initiativ for å avklare eiers ansvar og plikter i deler av det foreslåtte fredningsområdet. Det er i utgangspunktet eiere av og rettighetshavere til bygninger, anlegg og andre kategorier kulturminner som har ansvaret for det generelle vedlikeholdet av disse. Dette følger av plan- og bygningslovens bestemmelser. Selv om Kongsberg Sølvverk fredes som et kulturmiljø, endrer ikke dette vedlikeholdsplikten etter plan- og bygningsloven. En eventuell fredning kan medføre merkostnader for eiere og rettighetshavere, på grunn av kulturhistoriske krav som blir stilt til vedlikehold og istandsetting. Det følger av kulturminneloven at kulturminneforvaltningen i slike tilfeller kan bli forpliktet til å yte hel eller delvis dekning for merkostnader.

Uklarheter med hensyn til hvem som har eieransvaret for vedlikehold, sikring mv., dreier seg i hovedsak om forståelsen og omfanget av avtaler, samarbeidsrelasjoner og den praksisen som er etablert når det gjelder vedlikehold og sikring av dam- og rennesystemet, gruvene og gruveåpningene. Slike uklarheter må avklares av de involverte partene. Dette er forhold som ikke kan løses etter kulturminnelovens bestemmelser.

Finansielle rammer og oppgaver utover det som strengt tatt følger av fredningsvedtak etter kulturminneloven

I forhold til de finansielle rammene og partenes roller og oppgaver, viser vi til at miljøvernminister Børge Brende i et skriftlig svar til Stortinget 20. februar 2003 uttalte følgende:

"Når det gjelder spørsmålet om ansvar for forvaltning og økonomi viser jeg til at det i juni 2000 ble opprettet en egen Samarbeidsgruppe for kulturmiljøfredningen, hvor blant annet Kongsberg kommune, Norsk Bergverksmuseum og Statskog er representert. Gruppen fikk ansvaret for å utarbeide et utkast til forvaltningsplan for området, parallelt med selve fredningssaken. Siktemål har vært, innenfor rammen av fredningsforskriften, å få på plass forutsigbare retningslinjer for hvordan området skal forvaltes, hvem som skal ha ansvar for de ulike oppgavene og ansvaret for kostnadene knyttet til vedlikehold, istandsetting og skjøtsel. Forvaltningsplanen skal etter forutsetningen vedtas av Riksantikvaren.

Dersom området blir fredet vil utgangspunktet for en framtidig forvaltning av området bygge på hovedprinsippene i miljøforvaltningen, dvs. at det er eierne og ansvarlig sektormyndighet som har hovedansvaret for miljøutfordringene innenfor området. Hvordan dette mer detaljert skal løses må først og fremst finne sin form i arbeidet med forvaltningsplanen.

I arbeidet med fredningssaken har lokale aktører, herunder Kongsberg kommune og Norsk Bergverksmuseum, bidratt positivt. Også fra kulturminneforvaltningens side er det lagt ned mye tid og ressurser. I forhold til økonomi vises det til at Riksantikvaren siden 1991 har bevilget over 3 mill. kr til vedlikeholdsarbeider innenfor området. Jeg har derfor godt håp om at involverte parter gjennom Samarbeidsgruppen og arbeidet med forvaltningsplanen kan komme fram til omforente løsninger som sikrer gode og forutsigbare rammer med hensyn til roller, ansvar, oppgaver og ressursbruk."

Departementet ser det som viktig å sikre de berørte aktørene innflytelse og oppgaver innenfor fredningsområdet. Departementet viser til at Riksantikvaren er innstilt på å legge oppgaver til de berørte partene, under forutsetning av at de aktuelle partene ønsker å påta seg et slikt ansvar og at forvaltningsmyndigheten og partene blir enige om økonomien knyttet til oppgavene.

Fredning innebærer at eierens råderett over eiendommen begrenses, og etter dagens rettspraksis er det svært sjelden at en fredning utløser erstatning. Forsvarets tekniske installasjoner vil ikke komme i konflikt med en fredning.

3. Fredningsforskriftens kapittel I - Lovgrunnlaget

Statskog frykter langt mer omfattende følger av en fredning enn det som tidligere er antatt, blant annet for dammer og gruvegjerder. Det vil ut fra dagens krav til sikkerhet være vanskelig å nå målsettingen om å bevare eksteriøret på alle anleggene. Buskerud fylkeskommune ønsker et vern for bygninger og anlegg tilsvarende vedtaksfredninger etter kulturminneloven § 15. Byhistorielaget-Kongsberg ønsker klarlagt hvordan en fredning berører private og offentlige eiere.

Miljøverndepartementets kommentarer

Departementet legger ikke opp til flere eller strengere restriksjoner enn det som følger av det forslaget Riksantikvaren sendte ut på lokal og regional høring i 1996 og det Miljøverndepartementet hadde på sentral høring i 2002. Det foreliggende forslaget søker å sikre et fleksibelt og forutsigbart regelverk, tilpasset både fredningens formål og brukernes behov. I den sentrale høringen og i etterkant av denne, er det lagt stor vekt på å klargjøre hva slags tiltak som kan gjennomføres uhindret av vernet og hva det må søkes om dispensasjon for, jf. nærmere om dette nedenfor og i forslaget til forskrifter kapittel V og VI. Behovet for å styre utviklingen og kontrollmulighetene er størst i forhold til bygninger, anlegg og andre kulturminner samt arealer som har sin historie knyttet til gruvedriften. Spørsmål om konkrete bevaringstiltak knyttet til gruver, grunnmurer, demninger, vannrenner og bygningenes eksteriør, må avklares etter hvert som de eventuelt oppstår mellom eierne eller brukerne og forvaltningsmyndigheten i etterkant av et fredningsvedtak. De bygningene, anleggene mv. som ikke har sin historie knyttet til gruvedriften vil kunne forvaltes noe friere innenfor fredningsområdet. Det vises her til fredningsforskriften og departementets øvrige kommentarer nedenfor.

Når det gjelder forholdet til kulturminneloven § 15 viser departementet til at § 20 også gir adgang til sikre bygninger og anleggs eksteriør. Dette vil særlig være aktuelt for de bygningene og anleggene som har sin historie knyttet til gruvedriften. Ved § 20-fredninger kan også §§ 16-18 i kulturminneloven komme til anvendelse. Dette har vært situasjonen siden kulturmiljøfredningsbestemmelsen i § 20 ble innført fra 1993. Dette er presisert i fredningsforskriftens kapittel I. Eventuelle pålegg om å tilbakeføre et kulturminne til tidligere stand, kan imidlertid bare gjennomføres i den utstrekning inngrep er foretatt etter den midlertidige fredningen eller etter en eventuell permanent fredning.

Både private og offentlige eiere er underlagt de samme rådighetsinnskrenkningene og bestemmelsene for øvrig innenfor fredningsområdet.

4. Fredningsforskriftens kapittel II - Fredningsområdets avgrensning

Statskog mener det er viktig at det i forskriften framgår at det er deler av nærmere angitte gårdsnummer som berøres og at det vises til kartavgrensningen. Grensestrekningen n-o bør angis som yttergrensen for de respektive gårds- og bruksnummer.

Byhistorielaget-Kongsberg og Sølvverkets Venner ber om at Kruttmølla vurderes innlemmet i fredningen, selv om det ligger utenfor det foreslåtte fredningsområdet. Statskog mener det ikke må tas med objekter mv. utenfor det foreslåtte fredningsområdet.

Miljøverndepartementets kommentarer

Departementet viser til at det i tillegg til Kruttmølla er andre verdifulle objekter utenfor fredningsområdet. Fredningsområdet har imidlertid stor utstrekning og omfatter en rekke verdifulle bygninger og anlegg. Samtidig ser departementet det som viktig å sikre en hensiktsmessig geografisk avgrensning av området. Departementet ønsker derfor ikke å ta med objekter utenfor det aktuelle området i en fredning. Departementet slutter seg til Statskogs merknader vedrørende grensestrekningen n – o. Dette er innarbeidet i forskriftens kapittel II.

5. Fredningsforskriftens kapittel III og IV – Fredningens formål og bestemmelser for kulturmiljøet

Statskog ser det som viktig at formålet er entydig definert slik at tiltak som ikke strider mot fredningen kan gjennomføres, for eksempel skogbruk i tråd med tidens krav og løsninger. Det må dessuten være anledning til å gjøre mindre endringer på dam- og rennesystemet, slik at vannressursene kan utnyttes på en fleksibel måte. I en forvaltningsplan eller i et reglement knyttet til planen bør det utarbeides retningslinjer som gir føringer for hvordan dam- og rennesystemet kan manipuleres innenfor den rammen fredningen gir. Kongsberg og Omegns Turistforening mener flatehogst bør være forbudt innenfor området. Fylkesmannen i Buskerud viser til at Knutefjell-området på grunn av sine naturverdier er administrativt fredet av Statskog. Sølvverkets Venner mener hensynet til kulturminnene og kulturmiljøet må ha en klar prioritet foran de tekniske og økonomiske krav med hensyn til skogsdriften. Forbudet mot graving må også omfatte amatørgeologisk virksomhet. Politidirektoratet mener forskriften bør gi klart uttrykk for et generelt ferdselsforbud. Av hensyn til håndheving og etterforskning bør forbudet være knyttet til selve ferdselen og ikke evt. skadefølge. Tre privatpersoner uttrykker ønske om at folk skal ha en reell mulighet til å oppleve gruvene under jorden på egen hånd. Byhistorielaget-Kongsberg mener enkelte gruver bør frigis for ferdsel.

Miljøverndepartementets kommentarer

Departementet ser det som viktig for fredningen at dagens skogbruksvirksomhet fortsetter. En fredning vil også gi rom for å videreutvikle skogsdriften så lenge det skjer innenfor fredningens formål og øvrige bestemmelser, se forskriftens kapittel V, 3. Dam- og rennesystemet er et sentralt element i fredningen og en viktig del av områdets historie. Endrings- og istandsettingsarbeider på disse anleggene er i utgangspunktet søknadspliktige etter forskriftens kapittel VI, 1. Departementet vil legge vekt på at det som del av forvaltningsplanen blir utarbeidet et smidig system for å behandle søknader om konkrete istandsettingsarbeider.

Forskriftens kapittel IV omfatter forbud mot å fjerne stein og mineraler. Det er imidlertid lagt opp til at det skal være anledning til å plukke løse steiner til amatørgeologiske samlinger i gruverom som er særskilt tilrettelagt for slik virksomhet. Det er forutsatt at forvaltningsmyndigheten på forhånd skal godkjenne et slikt opplegg, se forskriftens kapittel V, 8. Innenfor området er det viktig å ha forutsigbare og enkle håndhevingsbestemmelser. I forskriftens kapittel IV, 2 er det derfor presisert at ferdselsforbudet gjelder selve ferdselen og ikke evt. skadefølge. Dette vil kunne lette både etterforskingen og bevisbyrden ved spørsmål om overtredelse. Det vises for øvrig til at det er åpnet for ferdsel i gruvegangene og bergrommene som særlig er tilrettelagt for slik ferdsel, jf. forskriftens kap V, 7.

6. Fredningsforskriftens kapittel V – Hva fredningen ikke er til hinder for

Statskog ønsker presisert i forskriftens kapittel V at mindre grave- og sprengningsarbeider knyttet til drift av skogen kan skje uhindret av fredningen. Det vises blant annet til at de fleste veier har sin historie knyttet til gruvedriften. Det ønskes angitt status på de ulike veiene, slik at muligheter for opprustning mv. for de ulike strekninger er angitt. Fylkesmannen i Buskerud påpeker at eksisterende skogsbilveier skal rustes opp til en standard som er nødvendig for tømmertransport.

Norsk Bergverksmuseum ønsker som eier og leietaker å gi enkeltpersoner tillatelse til ferdsel i gruvene etter skriftlig søknad, eventuelt å utvide ordningen slik at enkelte mindre og lett tilgjengelige deler av gruven kan erklæres for fri ferdsel uten at det er nødvendig å søke tillatelse. Byhistorielaget-Kongsberg og Kongsberg og Omegns Turistforening er opptatt av å legge til rette for ferdsel oppe i dagen innenfor fredningsområdet.

Olje- og energidepartementet/Norges vassdrags- og energidirektorat viser til at det er ca 10 damanlegg som på grunn av størrelse og/eller bruddkonsekvenser er underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats tilsynsmyndighet etter forskriften om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg av 15. desember 2002 nr. 1271. Disse står i en annen stilling enn de øvrige damanleggene, da de er underlagt et strengere sikkerhetsregime. Det er viktig at fredningen og fredningsforskriften ikke endrer disse anleggenes status i forhold til sikkerhetsforskriften, og at Norges vassdrags- og energidirektorat, etter samråd med forvaltningsmyndigheten, kan fatte vedtak etter forskriften. Ved tidskritiske tiltak eller akutte faresituasjoner, for eksempel i forbindelse med flom, kan det oppstå situasjoner der samråd ikke er praktisk gjennomførbart. Her vil vassdragsloven § 40 uansett gjelde.

Miljøverndepartementets kommentarer

Etter departementets syn vil mindre grave- og sprengningsarbeider som regel falle utenfor det man definerer som vanlig vedlikehold. Slike tiltak vil derfor kunne komme i strid med fredningens formål. For å kunne gjennomføre slike tiltak for bygninger, anlegg og andre kategorier kulturminner samt arealer som har sin historie knyttet til gruvedriften, må det etter departementets syn søkes om dispensasjon etter forskriftens kapittel VI, 1. Statskog har signalisert at det av hensyn til skogsdrift er aktuelt å ruste opp enkelte veistrekninger. Departementet mener det i forvaltningsplanen bør angis hvilke veistrekninger dette gjelder, veienes vernestatus, hva slags tiltak som planlegges gjennomført og hva det kan være aktuelt å gi tillatelse til. Her er det viktig med et konstruktivt samarbeid i samarbeidsgruppen hvor Statskog må ha hovedansvaret for å angi hvilke veistrekninger dette gjelder og hva slags tiltak som planlegges gjennomført. Riksantikvaren og fylkeskommunen må søke å avklare veistrekningenes vernestatus og gi føring mht til hva som kan tillates av utbedringer. Mindre tiltak og endringer, herunder mindre grave- og sprengningsarbeider knyttet til skogskjøtsel og vedlikehold av skogsbilveier som ikke har sin historie knyttet til gruvedriften, mener departementet kan gjennomføres uhindret av en fredning. Forutsetningen er at arbeidet ikke er i strid med fredningsformålet og fredningsbestemmelsene for øvrig, se forskriftens

kapittel V, 2.

For ferdsel i gruvene vises det til forskriftens kapittel V, 7 som forutsetter at forvaltningsmyndigheten skal godkjenne fast organisert besøksavvikling i bergrom som er særskilt tilrettelagt for slik virksomhet. For tilretteleggingstiltak for ferdsel oppe i dagen er det presisert i fredningsforskriftens kapittel V, 9 og 10 at tilretteleggingstiltak, herunder skilting og merking av løyper og stier og ikke-motorisert ferdsel som ikke skjemmer eller medfører direkte inngrep i kulturminner, kan skje uhindret av en kulturmiljøfredning.

Departementet er enig med Olje- og energidepartementet/Norges vassdrags- og energidirektorat at sikkerhetskravene i vannressursloven med underliggende forskrifter må ivaretas. Departementet antar at slike krav og pålegg som regel ikke vil være i strid med formålet med fredningen, og at man gjennomfører et forsvarlig vedlikehold av damanleggene etter hvert som behovene oppstår. I slike saker er det et krav at forvaltningsmyndigheten skal varsles i god tid før tiltak iverksettes. Ved akutt fare for flom kan Norges vassdrags- og energidirektorat gi pålegg om tiltak etter vannressursloven § 40. Dette er innarbeidet i forskriftens kapittel V, 12.

For andre tiltak som omfattes av sikkerhetsforskriften av 15. desember 2002, men hvor det ikke er en akutt fare som beskrevet i vannressursloven § 40, er situasjonen noe annerledes. Også her står sikkerhetshensynet sentralt, men departementet kan ikke se at det er godtgjort at slike tiltak ikke kan gjennomføres i samsvar med fredningens formål. Dersom det viser seg at slike tiltak ikke kan utføres i tråd med fredningens intensjoner ut fra sikkerhetshensyn, går departementet inn for at slike tiltak likevel kan gjennomføres. Det er viktig å understreke at det kun er sikkerhetsmessige grunner som kan begrunne unntaket, og uansett skal den forberedende behandlingen av pålegg, planlegging og gjennomføring av tiltak skje i et nært samarbeid med forvaltningsmyndigheten. Dette er innarbeidet i forskriftens

kapittel V, 13.

7. Fredningsforskriftens kapittel VI – Dispensasjon

Statskog ønsker at selve fredningsvedtaket skal avklare hvilke tiltak det kan gis dispensasjon for eller ikke. Dette gjelder bygging av driftsveier, opprusting av eksisterende veier, flytting av bygninger og annen løpende virksomhet i området. Norsk Bergverksmuseum mener forskriften om dispensasjon i løpet av prosessen muligens kan oppfattes som en innsnevring i råderetten i forhold til tidligere forslag når det gjelder bygninger og anlegg som ikke er tilknyttet sølvverksdriften. Kongsberg og Omegns Turistforening er bekymret for at skogsdrift med store maskiner kan skade gamle ferdselsveier. Foreningen ber om at en er restriktiv med å gi dispensasjon.

Vegdirektoratet viser til at aktuelle traséalternativer for framtidig Europavei 134 på strekningen Damåsen – Saggrenda i Øvre Eiker og Kongsberg kommuner kan krysse det sørøstlige hjørnet av fredningsområdet i tunnel. Dette skal etter planen avklares i løpet av 2004. Direktoratet ber om at det blir vurdert å utforme fredningsforskriften og forvaltningsplanen på en slik måte at det er mulig å velge en tunneltrasé gjennom det foreslåtte fredningsområdet som tar hensyn til formålet med fredningen.

Miljøverndepartementets kommentarer

Departementet ser det som viktig å synliggjøre hvilke tiltak og inngrep det kan søkes dispensasjon for etter fredningsforskriften. Den konkrete vurderingen av om det skal gis dispensasjon eller ikke, gjøres først i etterkant av et fredningsvedtak, når det foreligger en konkret søknad om gjennomføring av et tiltak. Som ledd i en klargjøring av hva det kan søkes om dispensasjon for, skiller forskriften mellom bygninger, anlegg og andre kategorier kulturminner samt arealer som er knyttet til sølvverksdriften og de som ikke er det. Vanlig vedlikehold, bruk og mindre endringer av bygninger, anlegg, veier og andre kategorier kulturminner som ikke er tilknyttet gruvedriften, skal kunne skje uhindret av en fredning, jf. kapittel V, 2. Når det gjelder riving eller fullstendig fjerning av slike bygninger og anlegg mv., stiller det seg noe annerledes. Dette er tiltak som det er viktig å få vurdert i forhold til formålet med fredningen. Det samme gjelder for flytting av og tilbygg til eksisterende bygninger og oppføring av nye bygninger. Disse tiltakene er derfor listet opp som tiltak det kan søkes om dispensasjon for etter forskriftens kapittel VI, 2.

Departementet mener planmessig drift og et løpende og smidig samarbeid mellom involverte aktører er viktig for at Statskogs skogsbruksvirksomhet og en fredning av Kongsberg Sølvverk skal fungere. Det vises her til forskriftens kapittel V, 3 der det framgår at skogsbrukstiltak "så som hogst, transport av tømmer og bruk av skogsmaskiner" kan skje uhindret av en fredning. Når det gjelder etablering av skogsbilveier, opprusting av eksisterende skogsbilveier og virksomhet som går ut over det det er adgang til i kapittel V, 3, stiller det seg annerledes. Dette er tiltak som kan påvirke enkeltelementer og overordnete trekk i landskapet. En bestemmelse om dette er derfor tatt inn i kapittel VI, 3 om dispensasjon.

Det er ennå ikke avklart hvilke traséalternativ i tunnel som velges for framtidig Europavei 134 på strekningen Damåsen – Saggrenda og om det valgte alternativet vil berøre fredningsområdet. Som en sikkerhetsventil har departementet tatt inn en bestemmelse om dette i kapittel VI, 6 om dispensasjon. En eventuell dispensasjon er blant annet avhengig av at tiltaket ikke vesentlig er i strid med fredningens formål.

8. Fredningsforskriftens kapittel VII – Forvaltningsplan og skjøtsel

Statskog ønsker at forvaltningsmyndigheten skal orientere grunneier om eventuelle skjøtselstiltak som ønskes iverksatt. Statskog kan stå for skjøtsel utover det som følger av ordinært skogbruk hvis man får tilført nødvendige ressurser.

Miljøverndepartementets kommentarer

Departementet ser det som hensiktsmessig at skjøtsel av vegetasjon og hvem som skal utføre dette, avklares i forvaltningsplanen og i rulleringen av Statskogs driftsplaner. Siktemålet bør være at mest mulig innpasses i Statskogs ordinære drift.

Kulturminneloven § 21 om skjøtsel er bare tenkt brukt der det ikke synes mulig å oppnå en frivillig avtale med grunneier eller bruker om skjøtsel. Hvis en slik situasjon skulle oppstå, er det i forskriftens kapittel VII tatt inn en presisering om at eier, rettighetshaver eller bruker skal varsles før kulturminneforvaltningen kan gjennomføre og bekoste skjøtselstiltak.

9. Kapittel VIII - Myndighet

Statskog mener Norsk Bergverksmuseum har en del kommersielle interesser som er uforenelige med det å ha forvaltningsmyndighet. Statskog ønsker at også andre viktige aktører skal omtales i fredningsforskriften. Buskerud fylkeskommune og Bergvesenet mener det må stilles nødvendige midler til rådighet for forvaltningsmyndigheten knyttet til det fredete området. Dessuten forutsetter Buskerud fylkeskommune at Norsk Bergverksmuseum tilføres museumsfaglig bemanning for å kunne gjennomføre intensjonene med fredningen.

Kultur- og kirkedepartementet viser til at det ikke er klarlagt hva slags økonomisk ansvar Riksantikvaren får tillagt etter fredningsforskriften.

Miljøverndepartementets kommentarer

Departementet viser til at det er Riksantikvaren, eller den Riksantikvaren gir fullmakt, som skal ha myndighet innenfor et fredet kulturmiljø. Det vil ikke bli gitt myndighet til instanser eller organisasjoner utenfor den offentlige kulturminneforvaltningen. Det økonomiske ansvaret er omtalt nærmere ovenfor. Det vises til dette.

Når det gjelder ønsket om å definere andre viktige aktører i forskriften, viser departementet til at det ikke er i samsvar med etablert praksis å ta dette med i fredningsforskrifter for kulturmiljøer. Riksantikvaren er imidlertid innstilt på å legge oppgaver til sentrale aktører innenfor fredningsområdet. Dette forutsetter at aktuelle aktører ønsker å påta seg et slikt ansvar og at det oppnås enighet mellom forvaltningsmyndigheten og aktørene om økonomien knyttet til oppgavene. Dette er forhold som må avklares i arbeidet med forvaltningsplanen.

10. Det videre arbeidet med forvaltningsplanen

Kultur- og kirkedepartementet og Norsk Bergverksmuseum er positive til at museet får større ansvar knyttet til kulturminnearbeid. Norsk Bergverksmuseum må få økonomisk dekning av den offentlige kulturminneforvaltningen for å kunne utføre nye oppgaver som følger av forvaltningsplanen. Norsk Museumsutvikling ser det som vanskelig å ta stilling til en forvaltningsplan som er så lite problematisert når det gjelder finansieringen. Planen må følges opp med tilstrekkelige midler og kompetanse. Kongsberg kommune mener det er behov for midler til å ansette to til tre personer med kompetanse knyttet til dammer og vannførende renner. Norges Naturvernforbund går ut fra at frivillige lag vil bli trukket med i forvaltningsplanarbeidet, for bedre å kunne trekke på lokalkunnskapen i området.

Statskog har flere merknader til forvaltningsplanen:

1. Det forutsettes at en fredning ikke vil endre Statskogs sektoransvar for egne kulturminner. Det reelle ansvaret Statskog har i denne saken må identifiseres og få et innhold. Statskog bør også få ressurser og kunnskap for å ivareta kulturminner og kulturmiljøer.
2. Sikring av gruveåpninger med gjerder må legges inn som del av arbeidet med forvaltningsplanen. Det må tilstrebes at sikringsgjerdene gir tilfredsstillende sikkerhet, samtidig som de må anlegges på en måte som begrenser ressursbruken i forbindelse med vedlikehold. Videre kan det være formålstjenlig å gjerde inn større komplekser samlet.
3. Statskog har påtatt seg det praktiske ansvaret for oppsyn og sikring av nærmere angitte gruveåpninger på statens grunn, jf. avtale mellom Industridepartementet og Direktoratet for statens skoger av 23.03.76. Ansvar ut over dette er ikke angitt i avtalen og det praktiske arbeidet har ikke gått ut over det som eksplisitt står i avtalen. De gruveåpningene Norsk Bergverksmuseum selv benytter og sikrer, bør angis særskilt.
4. Hvilke områder som skal ryddes for skog og holdes åpne, må avklares slik at dette kan innarbeides i driftsplaner mv.
5. Fjerning av trær fra demninger bør kunne skje uten søknad, men må gjennomføres med hensyn til fredningsformålet.
6. Avtaler om skjøtsel og vedlikehold av kulturminner, avtalenes formål og omfang og hvem som er parter, må angis. Når det gjelder det økonomiske ansvaret må:
7. 15. eieransvaret avklares mellom Statskog og staten v/Nærings- og handelsdepartementet mht dam- og rennesystemet samt gruvesikring.
   16. evt. ansvar som påhviler Kongsberg kommune (kommunen har driftet systemet etter 1983 samtidig som den har gjort delvis bruk av systemets vannføring) og Norsk Bergverksmuseum angis. Overføring av ansvar for vedlikehold og skjøtsel kan først skje når eieransvaret er avklart.
8. Statskog er positiv til at man som ledd i fredningen utarbeider en plan for å utbedre dammer. Dessuten bør det utarbeides et manøvreringsreglement for dam- og rennesystemet slik at man kan angi hvilken vannføring som kan finne sted uten nærmere avklaringer i forhold til en fredning.
9. Tidsplanen for gjennomføringen av tiltak bør drøftes nærmere. Videre er det viktig at det samarbeides om skjøtsel.
10. AS Kongsberg Skisenter driver sin virksomhet med basis i en grunnavtale med Statskog. Skisenteret må ved en eventuell fredning få mulighet til fortsatt drift og forsvarlig utvikling.

Miljøverndepartementets kommentarer

Når det gjelder de problemstillinger Statskog og andre har reist i forhold til eiers ansvar og plikter etter forvaltningsplanen, viser departementet til omtalen av dette ovenfor under

punkt 2. For øvrig viser departementet til at alle de innkomne merknadene til forvaltningsplanen er oversendt Riksantikvaren til videre behandling i samarbeidsgruppen. Ut over dette vil departementet knytte noen prinsipielle kommentarer til forholdet mellom et fredningsvedtak og en forvaltningsplan.

Det er verken et vilkår om, eller praksis for, at det skal foreligge en forvaltningsplan ved vedtak om fredning etter kulturminneloven. Det er nytt at utarbeidelse av forvaltningsplan skjer parallelt med en fredningssak etter kulturminneloven. Hensikten er å legge til rette for en mest mulig fleksibel og forutsigbar forvaltning av et fredet kulturmiljø, og at de involverte partene skal få delta aktivt både i utformingen og oppfølgingen av planen, innenfor fredningens rammer. I de fredningene hvor det ikke foreligger en forvaltningsplan, er partene henvist til å ta stilling til blant annet metoder, saksgang, samordning, oppgaver mv. når en konkret sak oppstår eller et forsalg om et konkret tiltak foreligger. Fordelen med en forvaltningsplan er at disse forholdene i hovedsak vil være avklart gjennom planen.

Departementet har hele tiden vært klar over at arbeidet med forvaltningsplanen kan ta noe lengre tid enn arbeidet med selve fredningen. En vedtatt forvaltningsplan vil derfor først foreligge høsten 2003. Siden dette er en førstegenerasjons forvaltningsplan, vil den være gjenstand for revisjoner etter hvert som man vinner erfaring med å praktisere den.

Merknader til fredningsforskriften

Fredningsforskriften for kulturmiljøet innebærer at det ikke uten særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten kan settes i gang tiltak eller inngrep eller utøve ferdsel som kan skade eller skjemme kulturmiljøet og kulturminnene, eller på annen måte motvirke formålet med fredningen.

Fredningsforskriften vil ikke være til hinder for vanlig vedlikehold og skjøtsel av bygninger, anlegg og andre kategorier kulturminner fra gruvedriften samt av arealene omkring dem. Forskriften er heller ikke til hinder for vanlig vedlikehold og bruk eller mindre endringer av bygninger og anlegg, transportanlegg, løypetraséer, alpinanlegg, tekniske anlegg og sikringsgjerder som ikke har sin historie knyttet til gruvedriften, forutsatt at arbeidet ikke er i strid med fredningsformålet og fredningsbestemmelsene for øvrig. Det samme gjelder skogbrukstiltak som hogst, transport av tømmer og bruk av skogsmaskiner. Det kan også gjennomføres fast organisert besøksavvikling og ferdsel i særskilte bergrom som er spesielt tilrettelagt for slik virksomhet, forutsatt at opplegget er godkjent av forvaltningsmyndigheten. I tillegg er det innarbeidet egne bestemmelser som skal lette gjennomføringen av tiltak av sikkerhetsmessig art knyttet til dam- og rennesystemet og gruvene.

Det er med bakgrunn i Høyesteretts dom av 10. september 2002 (238-2002) foretatt en presisering i forskriftens kapittel V, punkt 12 om skjøtsels- og forvaltningstiltak. Det er her presisert at det etter denne bestemmelsen kun kan gjennomføres skjøtsels- og forvaltningstiltak som er bestemt av forvaltningsmyndigheten for det fredete området.

Det er med bakgrunn i merknader fra lokale og sentrale høringsinstanser og behovet for tekniske forbedringer foretatt en del mindre justeringer og endringer i forskriften i tillegg til det som er nevnt ovenfor.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Generelt

Departementet viser til at det i dag, uavhengig av en fredning, foreligger en vedlikeholdsplikt for eiere og rettighetshavere i det aktuelle området. For bygninger og anleggs vedkommende følger dette av plan- og bygningsloven. For sikkerheten knyttet til vassdragsanleggene kan krav og pålegg følge av vannressursloven med tilhørende forskrifter.

Loven hjemler ikke adgang til å pålegge eier å gjennomføre skjøtsel av området. En fredning vil imidlertid gi kulturminneforvaltningen myndighet etter kulturminneloven til å pålegge eiere og rettighetshavere å utføre vedlikeholds- og restaureringsarbeider på objekter på en kulturhistorisk forsvarlig måte. Dersom slike pålegg påfører eierne merkostnader kan kulturminneforvaltningen bli forpliktet til å yte hel eller delvis dekning av slike kostnader. Erfaringene med de tre kulturmiljøfredninger som allerede er gjennomført viser at eierne ikke er pålagt å gjennomføre vedlikeholds- og istandsettingsarbeider som har medført merkostnader. I et tilfelle, i forbindelse med oppføring av et nybygg, ble eier påført en liten ekstrakostnad som følge av krav til byggets utforming. En kulturmiljøfredning vil derfor ikke medføre store økonomiske konsekvenser for eiere og rettighetshavere.

Drift, herunder skogsdrift

Det er i fredningsbestemmelsene lagt opp til at dagens virksomhet i det aktuelle området kan fortsette som før, og at de behov som er knyttet til vedlikehold og skjøtsel i hovedsak kan ivaretas gjennom daglig drift og bruk av området. Dette gjelder også for skogbruksvirksomheten. Fredningen gir dessuten rom for en videreutvikling av skogsdriften så lenge dette skjer innenfor fredningens formål og øvrige bestemmelser, se forskriftens kapittel V, 3.

Dam- og rennesystemet

Når det gjelder vedlikeholdsansvaret for dam- og rennesystemet er dette i utgangspunktet eiers ansvar. Som nevnt gjelder dette vedlikeholdsansvaret uavhengig av en fredning. Det er ikke for departementet framskaffet entydige tall som viser det årlig vedlikeholdsbehovet knyttet til dam- og rennesystemet. Det vises imidlertid til at Riksantikvaren i perioden

1991 – 2000 til sammen har bevilget over 3 mill. kr til vedlikehold av det aktuelle anlegget. Disse midlene er bevilget ut fra vedlikeholdsbehov og ikke ut fra en tankegang om å dekke merkostnader som følge av kulturhistoriske krav. Etter departementets syn vil det ikke være behov for å pålegge eiere og rettighetshavere store merkostnader knyttet til dam- og rennesystemet, så lenge eierne oppfyller sin alminnelige vedlikeholdsplikt som gjelder uavhengig av fredningen.

Samarbeidsgruppen og arbeidet med forvaltningsplanen

Samarbeidsgruppen for kulturmiljøfredningen, hvor blant annet Kongsberg kommune, Norsk Bergverksmuseum, Bergvesenet og Statskog er representert, har utarbeidet et utkast til forvaltningsplan for området. Siktemålet har vært å sikre berørte parter innflytelse og forutsigbarhet knyttet til forvaltningen av området. I planen er det blant annet framkommet ønske om at det settes av midler til å finansiere to stillinger som skal stå for rådgivning (ikke myndighet) og gjennomføring av praktiske vedlikeholds- og skjøtselsoppgaver innenfor området. Departementet vil understreke at en slik finansiering ikke kan pålegges gjennom kulturminneloven eller på annen måte. En eventuell finansiering av slike stillinger kan kun komme på plass gjennom gjensidig forpliktende avtaler mellom berørte parter. Siktemålet er at en forvaltningsplan skal være ferdig høsten 2003.

Forvaltningen av fredningsområdet

Forvaltningen av fredningsområdet tillegges Riksantikvaren eller til den Riksantikvaren gir fullmakt. Det legges opp til at hoveddelen av forvaltningen av området og bygningene delegeres videre fra Riksantikvaren til fylkeskommunen. Utgifter til grensemerking og forvaltning av fredningsforskriften vil bli dekket innenfor Riksantikvarens ordinære forvaltningsbudsjett for fredete områder.

Foreleggelse

Saken har vært forelagt berørte departementer. Merknader som framkom under foreleggelsen i mars er drøftet og avklart med de respektive departementer. Dette innebærer at prosessen knyttet til avklaring av eierforholdet til dam- og rennesystemet kan sluttføres uavhengig av fredningen og fredningsvedtaket. Det er også foretatt justeringer i forskriftens kapittel V, nr. 13 vedrørende krav og pålegg som følger av vannressursloven med tilhørende forskrifter.

Konklusjon

Miljøverndepartementet viser til omtale under de enkelte punkter og tilrår at Kongsberg Sølvverk kulturmiljø opprettes i samsvar med vedlagte forslag til forskrift og kart (vedlegg 2).

Miljøverndepartementet

t i l r å r :

1. Forskrift om fredning av Kongsberg Sølvverk fastsettes i samsvar med vedlagte forslag

(se vedlegg 1 - 2).

2. Samtidig oppheves midlertidig fredning av 15. juni 1992 etter kulturminneloven § 22 nr. 4, jf. § 15 av bygninger, anlegg og andre kulturminner knyttet til Kongsberg Sølvverk, Kongsberg kommune i Buskerud fylke.