Avgjørelse i innsigelsessak, 25.02.2000

Kongsberg – Kommuneplanens arealdel 1996-2007

Kongsberg kommunene - innsigelse til del av kommuneplanen for Kongsberg 1996 – 2007

Vi viser til fylkesmannens brev datert 22.12.98

Saken er i henhold til plan- og bygningslovens § 20-5, femte ledd oversendt til Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi Fylkeslandbruksstyret i Buskerud har reist innsigelse mot omdisponering av et dyrkbart område til næringsformål. Kommuneplanen for Kongsberg 1996 – 2007 ble egengodkjent i 1996, med unntak av næringsområdet på Sliperimoen.

Departementet godkjenner næringsområdet på Sliperimoen, slik det ble vedtatt ikommuneplanens arealdel for Kongsberg 1996 - 2007. Departementet legger til grunn at området bør brukes til industri/ lager/ kontorvirksomhet som er av en slik art, enten ved sin størrelse eller funksjon at de ikke kan innpasses på mer sentrale områder i kommunen. Det må stilles krav til utnyttelse og bruk i kommunens videre planlegging i forhold til dette. Innsigelsen fra Fylkeslandbruksstyret i Buskerud er etter dette ikke tatt til følge.

Bakgrunn for saken:

Kommuneplanen legger opp til at det meste av videre arealutvikling skal skje i tilknytning til Kongsberg by- og tettstedsområde. Sliperimoen ligger noe utenfor dette, ca. 5,5 km fra sentrum og mellom rv 40, fv 87 og Numedalslågen. Arealet er 142 daa skogvokst furumo, flatt og lett teknisk byggbart. I kommuneplanen er området lagt ut til næringsområde, som i henhold til planen omfatter areal til forretning, kontor, industri/lager og turistvirksomhet. Kommunen begrunner omdisponeringen med at Kongsberg kommune har svært små arealreserver til næringsformål utover fortettingsområder. Sistnevnte er i hovedsak tilknyttet eksisterende virksomheter. Kongsberg har et ekspanderende næringsliv med sterk økning i sysselsettingen og kommunen forventer og ønsker å legge til rette for en økning på 100 - 150 nye arbeidsplasser pr. år.

Fylkeslandbruksstyret i Buskerud har reist innsigelse mot omdisponering av Sliperimoen med følgende vedtak den 01.07.96:

"Fylkeslandbruksstyret har innsigelse til at Sliperimoen reguleres til industrivirksomhet. Dersom det skulle bli et konkret utbyggingsbehov som også må omfatte Sliperimoen, må dette tas opp på et senere tidspunkt. En forutsetter da at framtidige traseer for omkjøringsveier i området er endelige og at en langsiktig disponering av Kongsgårdsmoen er fastlagt."

I saksutredningen begrunnes vedtaket med at utbygging av Sliperimoen "vil punktere et større sammenhengende landbruksområde avgrenset av Numedalslågen og eksisterende veisystemer". Det omtalte landbruksområdet består av ca. 450 daa dyrka mark og ca 250 daa skog utover arealene på Sliperimoen.

Saken ble lagt fram for fylkeslandbruksstyret på nytt 26.10.98 hvor innsigelsen ble opprettholdt med følgende vedtak:

"Fylkeslandbruksstyret opprettholder innsigelsen mot at Sliperimoen legges ut til framtidig næringsområde. Fylkeslandbruksstyret mener at Sliperimoen fortsatt bør være LNF-område. Dersom det skulle bli et konkret utbyggingsbehov som også må omfatte Sliperimoen, må dette tas opp på et seinere tidspunkt."

Fylkesmannen har i sin oversendelse til departementet anbefalt at innsigelsen ikke tas til følge.

Landbruksdepartementet har i sin høringsuttalelse av 26.04.99 i forbindelse med den sentrale behandlingen beskrevet områdets landbruksmessige egnethet slik:

"Området består av skogsmark av høy bonitet. Arealet er lett dyrkbart, men jorda er opplyst å være noe tørkesvak. Kommunen opplyser at jorda egner seg for matkorndyrking selv om det nok ligger endra bedre til rette for dette lenger sørover i Lågendalen."

Landbruksdepartementet avslutter sin uttalelse med følgende konklusjon:

"Arealet som ønskes omdisponert er egnet for matkorndyrking, og det er viktig med en restriktiv holdning til omdisponering av slike områder. En omdisponering av dette arealet vil videre kunne føre til at ytterligere landbruksareal går tapt på lengre sikt.

Landbruksdepartementet vurderer hensynet til jordvernet som tungtveiende og vil ut fra de opplysninger som foreligger i saken, anbefale at innsigelsen tas til følge".

Befaring og tilhørende møte ble gjennomført den 3.03.99 med deltakelse fra kommunen, fylkesmannen, fylkeslandbruksstyret, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementet har følgende merknader:

Departementet er kjent med "Samordnet areal- og transportplan for Kongsberg 1998 - 2015" (SATP) som ble sluttført i 1998. Utredningen er utført i tråd med intensjonene i de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging. Kommunestyret har vedtatt at utredningen skal følges opp med en kommunedelplan for tettstedsområdet. Konklusjonene i SATP for Kongsberg 1998 - 2015 forsterker viktige prinsipper om fortetting i eksisterende bystruktur, herunder eksisterende næringsarealer. Den viser videre prioriterte korridorer for kryssende stamveg og utbyggingsretninger for tettstedet.

Sliperimoen ligger inne som utbyggingsområde i SATP-utredningen. Departementet vil bemerke at beliggenheten ikke umiddelbart synes å være optimal i forhold til overordnede nasjonale mål for tettstedsutvikling og kommunens egne utbyggingsprinsipper. Det ville derfor vært en fordel om Sliperimoen hadde vært vurdert nærmere i forhold til arealstrategien i SATP-arbeidet. Det fremholdes likevel som positivt at området ligger inntil dagens hovedvegsystem og at det vil beholde en tilsvarende kommunikasjonsmessig sentral beliggenhet også etter utbygging av europaveg 134. Tilsvarende legges det vekt på at området ligger nært Skrubbmoen næringsområde og nær Skollenborg stasjon (ca 1 km) som har togavganger hver time. Kommunen har forsøkt å veie utfordringene i tettstedsutviklingen mot prinsippene som ligger i samordnet areal- og transportplanlegging. På denne bakgrunn har kommunen bl.a. lagt vesentlig vekt på at Sliperimoen bør forbeholdes visse typer formål og utnyttelse.

Fylkeslandbruksstyret har i sitt vedtak trukket inn Kongsgårdsmoen som forsvaret eier og bruker. Kommunen har ikke vunnet fram med noen avklaring med forsvaret om frigivelse av nevnte område til sivil næringsvirksomhet. Departementet finner derfor ikke grunnlag for å vurdere forsvarets område i denne sammenheng.

Fylkeslandbruksstyret utelukker for øvrig heller ikke at det kan være aktuelt å vurdere Sliperimoen på et senere tidspunkt. Til dette uttaler Landbruksdepartementet følgende:

"I den grad det skulle vise seg å være behov for ytterligere arealer til næringsformål, bør kommunen i forbindelse med arbeidet med den forestående kommunedelplanen vurdere alternative plasseringer for framtidig næringsvirksomhet. En bør så langt det lar seg gjøre, søke å finne fram til arealer som er mindre produktive. Det bør videre stilles konkrete krav til utnyttingsgrad for eventuelle nye næringsarealer."

Miljøverndepartementet er enig med Landbruksdepartementets prinsipielle holdning når det gjelder omdisponering av større dyrkbare områder, og krav om høy utnyttingsgrad. Miljøverndepartementet legger samtidig vekt på at kommuneplanlegging skal være langsiktig og må derfor tilrettelegge for arealdisponering som ligger innenfor realistiske utviklingsbehov i planperioden. I den sammenheng konstaterer departementet at Kongsberg kommune har hatt en jevn sysselsettingsvekst og ekspanderende næringsutvikling i de senere år. For å kunne ha en tilfredsstillende forutsigbarhet i forhold til fremtidige arealbruksbehov, finner departementet det rimelig at et større næringsområde fastlegges i inneværende planperiode.

I kommuneplanen fremholdes næringsparken i Kirkevegen som det mest vellykkede næringsutviklingsområdet i Kongsberg. Dette er bebygget med ca. 130 000 m ² >næringsareal fordelt på 80 daa, og konseptet gir muligheter for de fleste typer bedrifter. Med dette som forbilde ønsker kommunen å utvikle en "næringspark II" i området Sliperimoen / Skrubbmoen. Departementet forstår det slik at man primært tar sikte på å tilrettelegge området for industri og kompetansebasert virksomhet.

Departementet legger i sin avgjørelse vesentlig vekt på at Sliperimoen er planlagt med sikte på virksomheter som det ikke mulig å innpasse i mer sentrumsnære områder. I lys av kommunens fortettingspolitikk og de angitte behov for Sliperimoen, forutsettes det derfor at området ikke tas i bruk dersom mer sentrale fortettingsområder i kommunen ville kunne tjene som alternativ lokalisering.

Med henvisning til "Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale byer og tettsteder" av 8. januar 1999, vil visse typer handelsvirksomhet ikke kunne etableres på Sliperimoen. Kjøpesentre og detaljhandel utover 3000 m ²> vil ikke kunne etableres. Den rikspolitiske bestemmelsen har unntak for plasskrevende varegrupper; salg av biler og motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggvarer og salg fra planteskoler/hagesentre (Unntak III) og etableringer som er avklart i samsvar med fylkesplaner (Unntak IV). Departementet registrerer likevel at handelsvirksomhet generelt ligger utenfor de mål kommunen har for "næringspark II" i området Sliperimoen/Skrubbmoen. Departementet legger til grunn at dette følges opp i den videre planleggingen av området.

Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging vektlegger spesielt sammenhengen mellom utbyggingsmønster og transportsystem. I tråd med dette viser SATP-utredningen bl.a. et forsterket rutesystem for buss og flytting av Skollenborg stasjon. Dette vil gi bedre tilgjengelighet med offentlig transport til området. For at området skal kunne utvikles i tråd med intensjonene, understreker departementet behovet for at kollektive transportformer etableres i balanse med omfanget av arbeidsreiser og annet besøksbehov. Det er derfor viktig at SATP-utredningens handlingsplan følges opp.

Kommuneplanen har ikke angitt særskilte nivåer for utnytting for "næringspark II" på Sliperimoen/Skrubbmoen. Under befaringen kunne det observeres at utnyttelsen på Skrubbmoen, for den del som var utbygd, var særdeles lav og ekstensiv. Siden kommunen har begrenset tilgang på næringsarealer både innenfor - og i nær tilknytning til byområdet, bør kommunen gjennom sin videre planlegging av Sliperimoen sette høyere krav til utnyttelsen enn det som er forutsatt i SATP-utredningen.

Konklusjon:

Med de merknader som framkommer foran finner departementet å kunne godkjenne kommunens vedtak om omdisponering av Sliperimoen. Det forutsettes at departementets merknader blir fulgt opp i den videre planlegging og at regionale myndigheter medvirker til dette.

Vedtak:

I medhold av §20-5, femte ledd i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 godkjenner Miljøverndepartementet næringsarealet på Sliperimoen i samsvar med Kongsberg kommunestyres vedtak i møte den 9. oktober 1996.

./.Det godkjente plankartet følger vedlagt med påtegning om godkjenningen.

Departementet finner etter det opplyste at kommuneplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og at saksbehandlingen ellers ikke gir grunn for merknader.

Om kunngjøring av avgjørelsen som del av endelig arealdel til kommuneplan viser vi til bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 20-5, åttende ledd.