Landvalgene besluttes av Stortinget, som blant annet legger vekt på:

• Landene skal være blant verdens minst utviklede land (MUL). Landene skal altså ha en høy grad av fattigdom, og Norge skal samarbeide med dem som trenger det mest.
• Landene må vise klar politisk vilje til selv å løse viktige nasjonale utfordringer. Norge ønsker å samarbeide med land som fremmer godt styresett.
• Samarbeidet med Norge må gi vedkommende land en merverdi i forhold til multilateral bistand eller bilateralt samarbeid med andre giverland.

Samtidig som det langsiktige utviklingssamarbeidet skal være robust, forutsigbart og bygd på gjensidig tillit, må vi være rede til omlegginger dersom grunnlaget for samarbeidet endres vesentlig.

Det skal være landenes egne strategier for å redusere fattigdom som er avgjørende for hva norske bistandsmidler skal støtte.

Andre samarbeidsland
Norge samarbeider også med en gruppe av andre samarbeidsland. Samarbeidet med disse landene er som regel tematisk smalere og mindre omfattende enn med hovedsamarbeidslandene, samtidig som samarbeidet ikke nødvendigvis har like langsiktig karakter.

I flere land og områder er Norges viktigste bidrag å støtte opp om fredsprosesser, direkte og indirekte.

I enkelte land eller regioner kan det være aktuelt for Norge å konsentrere seg sterkere om utvalgte innsatsområder, som bedring av barns oppvekstvilkår, helse, utdanning, miljø, energi, godt styresett eller bekjempelse av korrupsjon.