Kronprinsregentens resolusjon 03.05.02

Godkjenning av fylkesdelplan for Dovrefjellområdet

Det vises til brev av 11.06.99 fra Oppland fylkeskommune vedlagt fylkesdelplan for Dovrefjellområdet. Behandlingen av planen har vært utsatt i påvente av verneplanen for Dovrefjellomådet. Fylkesdelplanen og verneplanen har nå blitt behandlet parallelt.

Planen behandles ved kongelig resolusjon i samsvar med Miljøverndepartementets bestemmelser av 08.03.95 for dette fylkesdelplanarbeidet og i samråd med berørte departementer.

Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet er et resultat av et plansamarbeid mellom Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Sør Trøndelag fylkeskommuner.

Hensikten med planarbeidet har vært å lage et felles referanse- og plangrunnlag for hele Dovrefjellområdet, noe som vil gi større forutsigbarhet og kunnskap om areal- og ressursforvaltningen. Gjennom retningslinjer for kommunal, regional og statlig virksomhet skal fylkesdelplanen gi bedre oversikt over hvilke muligheter og begrensninger som gjelder for areal og ressursbruken. Med planen ønsker man også å stimulere til positive samarbeids- og utviklingstiltak.

Dovrefjellrådet er etablert som koordinerende organ for kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene i Dovrefjellområdet, og vil få en viktig koordinerende rolle i utviklingen av både i verneområdene og randsonene.

Forholdet mellom fylkesdelplan og verneplanen

Verneplanen og fylkesdelplanen utfyller hverandre og bør leses i sammenheng. Arbeidet med de to planene har så langt som mulig vært samkjørt og ble sendt parallelt på høring. Intensjonen var at de to planene skulle utfylle hverandre med hensyn til areal- og virkemiddelbruk, og samtidig gi føringer for fremtidig arealbruk i Dovrefjellområdet. Fylkesdelplanen omfatter både arealer som foreslås vernet etter naturvernloven og øvrige arealer. For enkelte foreslåtte verneområder tilrår fylkesdelplanen bruk av plan- og bygningsloven istedenfor naturvernloven og har derfor andre avgrensninger enn det som tilrås i verneplanen. Disse områdene er:

1. Nord-vestre del av Eikedalsvatnet landskapsvernområde samt to mindre områder på Vestsiden av Eikedalsvatnet.
2. Nordre og Østre del av Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde.
3. Hele Åmotdalen landskapsvernområde.
4. Hele Fokstugo landskapsvernområde.
5. 5 delområder i Knutshø landskapsvernområde.

Etter lokal høring har flere berørte kommuner sluttet seg til at flere av områdene likevel bør legges ut som landskapsvernområder. Dette gjelder østre del under punkt 1 i Sunndal kommune, østre del i Oppdal kommune under punkt 2, hele punkt 3 i Oppdal kommune og punkt 4 i Dovre kommune og hele eller deler av 3 av fem områdene under punkt 5 i Oppdal kommune.

Så vidt angår Direktoratet for naturforvaltning sitt forslag til utvidelse av nasjonalparken går fylkesplanen inn for bruk av plan- og bygningsloven for to områder i Oppdal kommune. Etter lokal høring har likevel kommunen gått inn for å innlemme disse to områdene i nasjonalparken.

Regjeringens vurdering av planen

Regjeringen roser fylkene for et godt planarbeid.

Det framgår at planen skal være et felles referanse- og plangrunnlag for kommunal planlegging i hele Dovrefjellområdet. Mange viktige spørsmål i planområdet henger sammen med verneplanene i området, og er drøftet i planprosessen. Fylkesdelplanen er et regionalpolitisk forpliktende dokument, som virker gjennom kommunenes areal­-planlegging og som enighetsgrunnlag for aktørenes videre handling og prioritering. Det er naturlig at fylkesdelplanen omfatter større arealer enn det som er foreslått vernet etter naturvernloven fordi fylkesdelplanen også omfatter arealene i verneplanens randsone, en buffersone mellom de vernede områdene og (fler)bruksområdene rundt. Det er, i tillegg til verneaspektet, lagt vekt på å fokusere på utviklingsmuligheter i området, og på strategier for best mulig lokal forankring av areal- og ressursforvaltningen.

Regjeringen ser det som positivt at en legger opp til interkommunalt samarbeid for å sikre mest mulig lik praksis i kommunene. Dovrefjellrådet er etablert i tråd med handlingsplanen i fylkesdelplanen, med støtte fra Miljøverndepartementet. Dette er et viktig samordningsorgan for forvaltning etter plan- og bygningsloven og naturvernloven, og vil være viktig for gjennomføring av fylkesdelplanen, bl.a. gjennom kobling til kommunal planlegging.

Regjeringen har merket seg at en i planområdet har valgt å satse på flerbruksløsninger utenfor vernedelen av planen. Det er positivt at det på en slik måte legges til rette for både bruk og vern i planens randsone.

Fylkesdelplanen legger opp til en restriktiv styring av fritidsboliger, som i hovedsak er i tråd

med kommunenes arealplaner. Regjeringen slutter seg til bruken av kommunedelplaner som et egnet redskap for å avklare arealbruken innenfor større hytteområder og reiselivsområder der det er behov for arealbruksavklaringer.

Regjeringen ser det som positivt at det i planen anbefales at kommunene arbeider med kommunedelplan for seterdaler med særlig store bruks- og verneinteresser og videre at det legges opp til et handlingsprogram for skjøtsel og forvaltning av kulturlandskap og kulturminner. Dette kan være et godt supplement for å ivareta verdier som er avhengig av en viss aktivitet fremfor et mer formelt vern etter naturvernloven. Dette vil også fungere som et tjenlig verktøy for sonering av arealer og verdiene de inneholder.

Det er en viktig forutsetning at kommunene aktivt følger opp fylkesdelplanen i egen planlegging, bl.a. gjennom revisjon av kommuneplaner og utarbeidelse av kommunedelplaner, og at planlegging og tilrettelegging av næringsvirksomhet innenfor spesielt reiseliv og landbruk skjer i tråd med retningslinjene i fylkesdelplanen. Regjeringen slutter seg til fylkesdelplanens retningslinjer for kommunal arealplanlegging.

Regjeringen ser positivt på iNARDO (Stiftelsen Rondane Dovrefjell nasjonalparkinformasjon) som et redskap for miljøbasert næringsutvikling, kulturminne- og naturvern.

Områder der fylkesdelplanen og verneplanen har ulike forslag

Regjeringen legger til grunn at samme sett verneverdier bør underlegges samme vernenivå og forvaltes etter samme lovverk. Det vil derfor være naturlig at resterende områder der tilrådingene er ulike i fylkesdelplanen og verneplanen også blir lagt ut som landskapsvernområder. Dette innebærer at fylkesdelplanen bør revideres slik at den samsvarer med den vedtatte verneplanen.

Forventninger om statlig oppfølging av planen

Følge opp vernevedtak med ressurser til forvaltning og oppfølging

Det forutsettes i planen at staten bidrar med klare rammer og tilstrekkelig ressurser til forvaltning, skjøtsel, kunnskapsformidling og oppfølgingsarbeid. Staten fortsettes å dekke en vesentlig del av merkostnadene som ligger i økt kommunal medvirkning i forvaltningen. I områder der verneinteresser betinger spesielle landbruksdriftsformer, må det gis kompensasjon for merkostnader knyttet til dette.

Regjeringen viser til at det er statens ansvar å skaffe til veie midler til forvaltning av verneområdene opprettet i medhold av naturvernloven. Regjeringen vil løpende – i forbindelse med de årlige budsjetter – på vanlig måte vurdere behovet for overføringer til dekning av slike utgifter. Det vil på vanlig måte være mulig å søke om midler fra tilskuddsordninger i tilknytning til jordbruksavtalen.

Samarbeid om statlig politikk i og nær store verneområder

Det vises i planen til at store utvidelser av verneområder må gis en mer enhetlig statlig politikk gjennom samhandling mellom Landbruksdepartementet, Nærings-­ og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet.

Regjeringen er enig i målsettingen om få til en mest mulig enhetlig statlig politikk i forvaltningen av hele området.

Bedre samordning av virkemidler på regionalt nivå

Det påpekes at statlige virkemidler innen landbruk, samferdsel, natur og kulturminner i større grad må samordnes og rettes mot områdevis utvikling. Det vises bl.a. til 551-midler, BU-midler, SND-midler, øvrige kulturvern- og landbruksretta midler, samt kobling mellom regionale utviklingsprogram (RUP) og andre virkemidler.

Regjeringen slutter seg til prinsippet om samordning av statlige- og regionale virkemidler, basert på fylkesdelplanen. Det er igangsatt en samlet vurdering av det offentlige finansierte virkemiddelapparatet rettet mot næringslivet, men sikte på å legge frem forslag til ny innretning sommeren 2002. Inntil videre kan det ikke gjøres endringer i bruken av SND-midler som avviker fra gjeldende regelverk. Når det gjelder forvaltningen av de bedriftsrettede virkemidlene og de distriktspolitiske virkemidlene, vil regjeringen behandle organiseringen av disse i forbindelse med en stortingsmelding om oppgavefordeling våren 2002.

Prioritere videre utvikling av plan- og bygningsloven i LNF-områdene

Det bemerkes at Miljøverndepartementet bør prioritere arbeidet med utvikling av plan- og bygningsloven som styringsredskap for landbruks-, natur- og friluftsområder. Det bør i større grad være muligheter for differensierte formål i utmarka, og det bør gis bedre muligheter for styring av ferdsel gjennom kommuneplan. Det bør arbeides for bedre samordning mellom plan- og bygningsloven og naturvernloven. Ved planlegging av fjellområder bør de to lovene vurderes gjennom en samlet planprosess, der målet er å komme frem til samlet virkemiddelbruk for området som helhet.

Regjeringen viser til Planlovutvalgets arbeid når det gjelder utvikling av plan- og bygningsloven som et bedre redskap for styring av LNF-områder.

Effektiv saksbehandling og aktiv lokal medvirkning og ansvarsfølelse gjennom delegering til kommunalt nivå.

Det påpekes at kommunene må gis forvaltningsansvar og myndighet etter naturvernloven, koordinert med kommunenes ansvar etter plan- og bygningsloven. Forvaltningen av nasjonalparken må samordnes mot den lokale forvaltningen. I løpet av en prøveperiode skal det utvikles praktiske ordninger for slik koordinert, lokal forvaltning. Det vises til at staten har et hovedansvar for å skaffe ressurser til utprøving av forvaltningsordninger, mens kommuner og fylkeskommuner har et medansvar.

Regjeringen ser det som viktig å koble virkemidler og kompetanse knyttet til utvikling av lokale forvaltningsmodeller og kommunal planlegging. Utprøving av interkommunale modeller og nye samarbeidsformer mellom kommunene er viktig begge steder. En ser derfor positivt på det forsøksopplegget som det legges opp til for lokal forvaltning. Regjeringen er innstilt på at forvaltningen av verneområdene – også nasjonalparken – skal delegeres til lokalt nivå og at dette i første omgang bør skje for en begrenset prøveperiode på eks.vis 5 år. Nærmere avtale om organisering av forvaltningen skal skje mellom kommunene og Direktoratet for naturforvaltning. Det vises for øvrig til nærmere omtale av dette spørsmålet i foredraget til kgl.res. om opprettelse av Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark mv.

Samle forvaltning av landskapsvernområder og øvrig arealforvaltning på kommunalt nivå.

Det vises til at forvaltningsansvar og myndighet i landskapsvernområder delegeres til kommunalt nivå. Fylkesmennene delegeres klagemyndigheten i landskapsvernområdene, og tillegges forvaltningsmyndigheten for nasjonalparker.

Her viser Regjeringen til det som er sagt ovenfor.

Se rovdyrpolitikken i sammenheng med samlet politikk for Dovrefjellområdet

Planen viser til at statlige ressurser til rovviltforvaltning, inkludert forskning på forebyggende tiltak og erstatninger, må komme opp på et nivå som står i forhold til lokale konsekvenser og rovdyras globale verdi.

Regjeringen viser til at forvaltningen av de store rovdyrene skjer i henhold til viltloven med forskrifter og på grunnlag av Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (1996-97) Om rovviltforvalting. Regjeringen tar sikte på å legge fram en ny stortingsmelding om rovviltforvaltningen i 2003. Behovet for midler til forebyggende tiltak og erstatninger blir vurdert på vanlig måte i forbindelse med de årlige budsjetter.

Prioritere forskning og forsøk om landbruk og vern

Det påpekes at staten bør prioritere forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fremtidige driftsformer i fjellbygdene, med vekt på allianser mellom landbruksnæring, vern av biologisk mangfold og kulturmiljøer, samt skjøtsel av kulturlandskap.

Regjeringen viser til at forskningsprosjekter må søkes finansiert gjennom eksisterende og eventuelle fremtidige forskningsprogram som setter fokus på de aktuelle problemstillingene. Forskningsprogrammet ”Landskap i endring” fokuserer på de aktuelle problemstillingene.

Konsekvensvurdering for skytefeltet på Hjerkinn

Fylkestingene har i sine vedtak av fylkesdelplanen for Dovrefjellområdet understreket betydningen av at det stilles ressurser til disposisjon for gjennomføring av en konsekvensvurdering for skytefeltet på Hjerkinn og at konsekvensutredningen bør knyttes til kommunal planprosess etter plan- og bygningsloven.

Regjeringen viser til at tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt til sivile formål styres av tre

parallelle planprosesser:

• Forsvarets planlegging og planprosesser for opprydning og fjerning av inngrep (Forsvarsbygg).
• Verneplan etter naturvernloven (Fylkesmannen i Oppland)
• Kommunedelplanprosess etter plan- og bygningsloven (Dovre og Lesja kommuner)

Det er kommet til enighet om at Forsvaret finansierer kommunedelplanprosessen gjennom tilskudd til plan-/prosjektlederstilling i tre år, gjeldende fra høsten 2001.

Regjeringen forutsetter at eksisterende lovverk, nasjonale mål og retningslinjer på området er kjent for fylkene og kommunene, og at dette legges til grunn for den videre planleggingen i området.

Miljøverndepartementet
tilrår:

Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet vedtatt av fylkestingene i Oppland 12.04.99, Hedmark 27.04.99, Møre og Romsdal 20.04.99 og Sør Trøndelag 13.04.99, godkjennes med de merknader og forbehold som er nevnt foran i Miljøverndepartementets foredrag i saken. Vedtaket er gjort i medhold av §19-4 i plan- og bygningsloven.