Kronprinsregentens resolusjon – Junkerdal nasjonalpark

Opprettelse av Junkerdal nasjonalpark/ Juηηkaravuome nasjonalpárkka i Fauske og Saltdal kommuner i Nordland fylke. (09.01.04)

FORSLAG

Miljøverndepartementet legger med dette fram forslag om opprettelse av Junkerdal nasjonalpark/ Juηηkaravuome nasjonalpárkka. Forslaget er på 682 km ²> og fordeler seg slik:

• • 589 km ²> i Saltdal kommune
• 93 km ²> i Fauske kommune. Statsgrunn utgjør 97 % av arealet.

Forslaget innebærer at plantelivsfredningen for Junkerdalsura - Balvatn av 16. mai 1935 oppheves.

VERNEVERDIER

Plantelivet i de østlige delene av Junkerdal-Balvatn ble fredet i 1928, og senere utvidet i 1935. Dette vernet freder planter, men ikke arealene de er avhengig av.

I stortingsmelding 62 (1991-92) er det lagt vekt på de store biologiske og landskaps-messige verdiene i Junkerdal-Balvatn, med særlig vekt på de botaniske verdiene og områdets betydning som nøkkelområde for å forstå innvandringen og utbredelsen av planter og dyr etter siste istid. Det er registrert fjellrev i området. Området har spesiell betydning som hekkeområde for våtmarksfugl og rovfugl, bla er begge lomartene som hekker i Norge registrert her. Sammen med områdene på svensk side, er Junkerdal-Balvatn del av Nordens største villmarksområde.

Kulturminnene er i overveiende grad samiske. En del er knyttet til jakt og fangst forut for at tamreindrift oppsto. Mange av kulturminnene må imidlertid antas å stamme fra reindriftssamenes bruk fra omkring 1500-1600 tallet og framover. Andre kulturminner er knyttet til utmarksslåtter og spor etter prøveskjerping og -boring etter mineral-forekomster.

ANDRE INTERESSER

Området har betydning som sommerbeite for grenseoverskridende reindrift. Balvatn reinbeitedistrikt hadde ca 1000 rein i driftsåret 1999/2000. Som ledd i samisk drift brukes området også bla til høsting av materialer til vedlikehold og brensel i gammer, vierbark, trematerialer til samisk husflid, brynestein og skohøy.

Området er viktig for friluftslivet, jakt og fiske både lokalt og regionalt. Det er stier, merka løyper og hytter åpne for allmennheten i området. Det finnes også en del private hytter i området. Området brukes også til bufebeiting.

Det er muligheter for utnyttbare mineralressurser i området. Det er gitt åpning for prøveboring i forslag til verneforskrift, men det forutsettes at eventuelt uttakssted lokaliseres utenfor nasjonalparken.

Balvatnet og Dorrovatnet er regulert og foreslått holdt utenfor nasjonalparken. Det er planlagt å bygge en overføringstunnel fra Balvatnet til Risvatnet, hvilket ikke vil påvirke reguleringshøyden i Balvatnet og gi få synlige inngrep. Prosjektet anses derfor som mulig å realisere.

SAKSBEHANDLING

Melding om oppstart forslag til utredningsprogram ble sendt på høring i mars 2001. Det kom inn totalt 36 uttalelser. Fylkesmannen sendte på grunnlag av innspill sitt forslag til utredningsprogram til DN i juli 2001. DN fastsatte utredningsprogrammet i brev til fylkesmannen av 22. april 2002 etter rådføring med Miljøverndepartementet.

Det er gjort et betydelige kartleggingsarbeid i planperioden. Fagrapportene er lagt fram på folkemøter.

I Saltdal kommune har arbeidet vært organisert som partnerskapssamarbeid mellom Fylkesmannen og Saltdal kommune. Forslag til kommunedelplan for østre del av Saltdal kommune er utarbeidet parallelt med verneplanforslaget. I Fauske kommune har arbeidet fulgt ordinær prosess etter naturvernloven, med etablering av et råd-givende kontaktutvalg med representanter fra Fauske kommune, Statskog, Reindrifts-forvaltningen og Sulitjelma nærmiljøutvalg. Disse har kommet med råd til fylkes-mannen underveis i arbeidet.

Sentral og lokal høring har vært samordnet, og konsekvensutredningen, verneforslaget og kommunedelplan for østre del av Saltdal kommune har hatt felles høring. Høringen ble gjennomført i perioden mars – mai 2003. I høringsperioden ble det avholdt folke-møter. Fylkesmannen sendte sin tilråding til DN 20. juni 2003.

Høringen

Det er kommet inn 85 uttalelser til bruks- og verneplanen. Utkast til fylkesmannens tilrådning er behandlet i Rådgivende kontaktutvalg i Fauske og Styringsgruppa for bruks- og verneplanen.

Viktige endringer etter høringsrunden

Avgrensning

Fylkesmannen foreslår at de private hyttene tett ved Balvatnet og ei hytte ved Dorro tas ut av verneområdet for å lette framtidig forvaltning. DN støtter fylkesmannens anbefaling. Det dreier seg totalt om fire hytter som ligger tett ved Balvatnet og Dorro-vatnet.

Verneforskriften

Fylkesmannen foreslår språkmessig endring i formålsbestemmelsen mht samisk kulturutøvelse. DN foreslår to andre språkmessige justeringer i formålsformuleringene mht samisk kulturutøvelse og friluftsliv.

Landskapsbestemmelsen

Fylkesmannen foreslår at opplistingen av landskapsinngrep som er forbudt endres for den delen som omhandler stein, blokker og mineraler til større stein og blokker. DN støtter forslaget, men foreslår at formuleringen blir ”bryting av stein og mineraler og fjerning av større stein og blokker”.

DN anbefaler at formuleringen ”ikke endre karakter eller bruk” fjernes i forbindelse med vedlikehold og ombygginger av bygninger, og vil anbefale at ombygginger flyttes til søknadspliktige tiltak.

Fylkesmannen anbefaler at det etter søknad kan gis tillatelse til enkle båtoppsett i tråd med forvaltningsplan. Dette for å gjøre forholdene mer ”ryddige” ved enkelte vann der det ligger mye båter. Videre anbefaler fylkesmannen at det åpnes for at det kan gis tillatelse til å sette opp hytter åpne for allmennheten, men at dette må skje i tråd med forvaltningsplan. DN støtter forslagene, men foreslår at ordet ”åpne” strykes slik at det går klart fram at eventuelle hytter utelukkende skal ha et allmennyttig formål.

Fylkesmannen signaliserer en positiv holdning til at det skal kunne settes opp en privat jaktbu i Tjorrisdalen. Det anbefales at søknad om dette behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i forskriften. DN vil ikke anbefale at det gis slik tillatelse, da åpning for et slikt tiltak vil representere et brudd med vanlig forvaltningspraksis og etter DNs vurdering skape et uheldig press i andre nasjonalparker.

Planteliv

Fylkesmannen foreslår at punktet som gir Direktoratet for naturforvaltning adgang til å regulere beitingen ved forskrift, tas ut. DN støtter forslaget.

Dyreliv

Fylkesmannen anbefaler at punktet som åpner for bruk av kalk for å hindre at en art dør ut, endres slik at også andre tiltak kan vurderes. DN støtter forslaget.

Ferdsel

Fylkesmannen foreslår at det gjøres en tilføyelse av Statskog i bestemmelsen som gir skoler, barnehager og ideelle lag direkte unntak for turvirksomhet til fots. Fylkesmannen anbefaler videre en justering av punktet vedrørende søknadsplikt for idrettsarrangement, teltleirer, bruksprøver for hund, bruk av sykkel og hest. DN vil tilrå at guidede turer tas inn i opplistingen i unntaksbestemmelsen, og vil videre tilrå at standardformuleringer benyttes mht ferdsel.

Motorferdsel

Fylkesmannen foreslår at det gis et direkte unntak i forskriften som åpner for preparering av Diamantløypa i Sulitjelma etter dagens trase. DN støtter at løypa kan prepareres, men vil i tråd med vanlig praksis anbefale at tiltaket gjøres søknadspliktig, noe som sikrer forvaltningsmyndigheten muligheten til å kunne gi nærmere retningslinjer for virksomheten.

Fylkesmannen foreslår en omforming av bestemmelsen som gir fastboende i Mavas mulighet til å kjøre gjennom nasjonalparken. DN støtter forslaget.

DN anbefaler at eventuell bruk av luftfartøy i forbindelse med beitedyrleiting mv gjøres søknadspliktig, i tråd med vanlig praksis i nasjonalparker. Videre anbefaler DN at det gis åpning for nødvendig militær lavtflyging i etablerte lavflygingssoner.

Fylkesmannen foreslår en språkmessig justering av støybestemmelsen. DN støtter forslaget og anbefaler i tillegg en tilføyelse om at ”all bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt”.

FORVALTNING, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

DN har myndighet til å fastsette forvaltningsmyndighet for verneområder i Norge. Etter DN sin oppfatning vil det være naturlig å avvente evalueringen av de igangsatte forsøkene med ulike forvaltningsmodeller for nasjonalparker før det eventuelt gjøres noe med forvaltningsmyndigheten for Junkerdal nasjonalpark. Etter anmodning fra Stortinget er det satt i gang fire forsøksordninger. DN er dermed innstilt på at fylkes-mannen i Nordland blir forvaltningsmyndighet for nasjonalparken.

For å sikre lokal medvirkning i forvaltningen, og videreføre det gode samarbeidet fra planprosessen, bør det opprettes et rådgivende utvalg med lokal representasjon. Sammensettingen av et slikt utvalg må skje i samarbeid mellom fylkesmannen og berørte kommuner. DN vil i den sammenheng vise til at det er erfaringer med utvalg med forskjellig sammensetting fra andre lignende områder.

DN mener at arbeidet med en forvaltningsplan for området bør startes opp snarest mulig etter et vernevedtak. Det kan være fordelaktig å samtidig revidere forvaltnings-planen for Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark.

Miljøverndepartementet mener at en først må evaluere erfaringene fra de allerede igangsatte prøveordningene før en eventuelt utvider ordningen til å gjelde bl.a. Junkerdalen.

Merknader til konsekvensutredningen

Nordland fylkeskommune , Saltdal kommune og Fauske kommune vurderer utredningsplikten som oppfylt. Norges geologiske undersøkelser, Turistforeningene i Nordland og Skogeierforeninga Nord vurderer de temaene som dekker deres fagom-råder, som tilfredsstillende utredet.

Naturmiljø

NTNU v/Vitenskapsmuseet savner beskrivelse av skogområdene i utredningsområdet og mener at det gjør det umulig å vurdere skogbruksinteressene opp mot verne-interessene i disse områdene. Vitenskapsmuseet savner videre omtale av virvelløse dyr og moser, sopp og lav. De viser til at sjansene for funn av kalkkrevende mosearter er stort.

SABIMA berømmer at insekter er beskrevet i utredningen, men savner en beskrivelse av soppfloraen.

Foreningen våre rovdyr mener at virkningen av skuter- og barmarkskjøring utenfor parken burde vært drøftet nærmere.

To enkeltpersoner mener at utredningsområdet burde vært større i nord. I området omkring Sulitjelmafjellene ligger lokaliteter med mange sjeldne planter og viktige samiske kulturminner samt store landskapsverdier.

En enkeltperson mener at konsekvensene av en tunnelgjennomføring fra Balvatnet til Risvatnet vil ha store negative virkninger på nasjonalparken. Han etterspør videre hvor massene skal deponeres.

Fylkesmannen bemerker at virvelløse dyr er beskrevet i utredningen, men ser at det er en mangel ved utredningen at kalkkrevende moser ikke er nærmere beskrevet, i det dette er framhevet i utredningsprogrammet. I programmet er det imidlertid under-streket at utredningen i stor grad skal skje på grunnlag av eksisterende data, og det foreligger sparsomme data på kalkkrevende moser innenfor utredningsområdet. Bakgrunnen for vernet i dette området er i stor grad begrunnet ut fra de spesielle karplantene i fjellet. I forbindelse med nykartlegging har derfor fylkesmannen funnet det riktig å konsentrere kartleggingen omkring dette og vegetasjonstyper. Med samme bakgrunn kan fylkesmannen vanskelig se at mangelen i utredningen er av en slik karakter at det skulle kreve tilleggsutredning på temaet.

Fylkesmannen ser at motorisert bruk av utmarka utenfor nasjonalparken kan påvirke dyrelivet, også i nasjonalparken, men kan likevel vanskelig se denne kjøringen som en virkning av å opprette nasjonalparken. Fylkesmannen kan derfor ikke se at dette er en mangel ved konsekvensutredningen.

Når det gjelder innspill om at utredningsområdet burde vært større i nord, viser fylkes-mannen til høringen av meldingen om konsekvensutredning og de avveiningene som ble gjort i den forbindelse omkring avgrensning. Det fastsatte utredningsprogrammet påla ikke kartlegginger i dette området, og fylkesmannen kan derfor vanskelig se at dette er en mangel ved utredningen.

Fylkesmannen understreker at konsekvensutredningen skal vurdere virkningen av vernetiltaket og ikke eventuelle virkninger av tiltak utenfor verneområdet. Plasseringen av masse fra en tunnelgjennomføring fra Balvatnet er et slikt eksempel.

DN vil bemerke at utredningen av naturmiljøet, herunder sårbare moser på kalkberg, i henhold til fastsatt utredningsprogram i stor grad skal baseres på eksisterende data. Som fylkesmannen påpeker foreligger det dessverre lite registreringer på dette feltet. Med bakgrunn i at et av hovedformålene med vern i området er forekomsten av verdi-fulle og spesielle karplanter i området, anser DN ikke denne mangelen på registrer-inger som vesentlig i forhold til utforming av verneforslaget.

Det skal i denne sammenheng understrekes at etablering av en nasjonalpark som foreslått vil sikre de botaniske verdier i området på en bedre måte enn ikke-vern, bla gjennom et strengt regime mht inngrep, ferdsel mv. Bedre registreringer av kalk-krevende moser kunne teoretisk ha medført at grensetrekkingen av nasjonalparken kunne vært påvirket av funn av eventuelle verdifulle lokaliteter. Med tanke på bakgrunnen for verneplanarbeidet i området og det forhold at grensetrekkingen også skal gjøres i en nøye avveiing og hensyntagen av brukerinteresser i området, anser allikevel DN dette som lite realistisk. De samme betraktninger legges til grunn mht soppfloraen i området.

DN vil imidlertid bemerke at det vil være viktig for framtidig forvaltning og over-våking å få gjennomført grundigere botaniske registreringer i nasjonalparken, og vil anbefale at det bevilges nødvendige midler til slikt arbeid.

DN viser til fylkesmannens presiseringer hva angår øvrige innspill til utredningen av naturmiljøet i området, og ser ikke grunnlag for å kreve ytterligere utredninger av dette temaet.

Miljøverndepartementet anser det av ressurshensyn ikke realistisk å skulle gjennom-føre fullstendige artsregistreringer før verneområdet blir opprettet. Mangelfulle registreringer vil imidlertid ikke få noen avgjørende betydning, ettersom nasjonalpark-status i seg selv vil gi en generell høy beskyttelse av artene.

Naturressurser

Foreningen våre rovdyr savner en oversikt over hvor store fórressurser som faktisk tas ut av utmarka.

Nordland sau- og geitalslag understreker at et dekningsbidrag på 400.000,- ikke er ubetydelig, slik utredningen kan gi inntrykk av.

Fylkesmannen viser til høringen av utredningsprogrammet og fastsatt utrednings-program, og kan ikke se at dette pålegger fylkesmannen å gjennomføre en kartlegging av faktisk fóruttak. I konsekvensutredningen er det gjort en beregning av hvor stor verdi dagens beitebruk har for husdyrnæringa. Fylkesmannen vurderer dette som tilstrekkelig i forhold til utredningsprogrammet. Fylkesmannen understreker videre at en ikke ser på et dekningsbidrag på 400.000,- som ubetydelig, men at den bufebeitinga som i dag foregår innenfor det foreslåtte verneområdet er relativt ubetydelig.

DN støtter fylkesmannens vurderinger, og kan ikke se at det er behov for å utrede forholdene med hensyn til beite og fóruttak ytterligere.

Miljøverndepartementet slutter seg til DNs synspunkt.

Samfunn

Sulitjelma hotell, Sulitjelma Scooter- og hytteservice og Mons Petterfestivalen hevder at utreder mener at det ligger et større økonomisk potensial i fotturister enn i skuter-turisme og at dette ikke medfører riktighet. De understreker videre at det ikke er noen motsetning mellom disse.

To enkeltpersoner bemerker at det i høringsdokumentet er beskrevet at de 1000 hyttene i og omkring utredningsområdet er 15-40 m ²>. De påpeker at dette ikke er riktig. Videre mener de at utredningen av samiske kulturminner er mangelfull. De viser også her til at områdene nord for den foreslåtte avgrensningen har mange viktige kulturminner. De mener at Sulitjelmas funksjon som landskapsmonument ikke er omhandlet i dokumentet. De er videre kritiske til at det i beskrivelsen av samisk bruk er skilt mellom svensk og norsk, i det nomadismen har gått på tvers av grensen og ikke kan knyttes til nasjonalitet.

Bodø og Omegns turistforening mener at diskusjonen omkring forholdet mellom friluftsliv og streng og mild forskrift burde vært mer nyansert. I mange sammenhenger vil turistforeningene være interessert i en streng forskrift som ivaretar uberørt natur og verner viktige landskapsressurser. Mild forskrift vil dermed ikke nødvendigvis alltid være å foretrekke for friluftslivet.

Forsvarsbygg framhever at forsvaret er en viktig samfunnsinteresse og at forholdet til lavtflyging ikke er berørt i konsekvensutredningen. De mener at dette er en mangel som gjør konsekvensutredningen ufullstendig.

Fylkesmannen kan ikke se at utredningen framhever at det er et større økonomisk potensial i fotturisme enn i skuterturisme. I utredningen er det derimot framhevet at skuterturismen i området i dag baserer seg på en forsøksordning i Fauske kommune og forskjellen mellom norsk og svensk skuterpolitikk. Dette kan endre seg hvis det gjøres en generell oppmyking av norsk skuterpolitikk.

To enkeltpersoner påstår at det i utredningen sies at alle hyttene i Sulitjelma og Saltdalsområdet er mellom 15 og 40 m ²>. Fylkesmannen bemerker at dette ikke medfører riktighet. I utredningen er det sagt at hovedvekten av hyttene i utredning-sområdet har denne størrelsen.

For diskusjon omkring avgrensningen av utredningsområdet, herunder Sulitjelma-massivets funksjon som landskapsmonument, viser fylkesmannen til kommentarer angående utredningsområdets størrelse under ”naturmiljø”.

Når det gjelder innspill fra Bodø og Omegn turistforening bemerker fylkesmannen at sammendraget av utredningen omkring friluftsliv nok kan gi inntrykk av at mild forskrift entydig er bedre for friluftslivet, noe som nok kan være noe unyansert. I delutredningen om friluftsliv er dette forholdet imidlertid etter fylkesmannens vurdering tilstrekkelig belyst, og i tråd med det Bodø og Omegns turistforening framholder.

To personer mener at det er feil å oppgi nasjonalitet i forhold til historisk samisk nomadisme i området. Fylkesmannen sier seg enig i dette, men kan likevel vanskelig se at dette er en feil som har betydning for om utredningsprogrammet er oppfylt eller ikke.

Utredningsprogrammet var på høring våren 2001 og fylkesmannen understreker at forslaget også ble sendt til Forsvarsbygg. Det kom imidlertid ikke innspill på at forsvarets lavtflyging burde utredes i konsekvensutredningen, og dette har dermed ikke vært et tema i konsekvensutredningen. Fylkesmannen vurderer på denne bak-grunn ikke dette som en mangel ved konsekvensutredningen. Fylkesmannen uttrykker allikevel at forholdet mellom forsvarets lavtflygingsaktivitet og vern er viktig å få avklart, jf at det også er kommet innspill til verneforskriftens bestemmelser om dette.

DN viser til fylkesmannens presiseringer med hensyn til innspill vedrørende skuter-turisme, hytter, utredningsområdets størrelse, friluftsliv og lavtflyging, og kan ikke se at innspillene medfører behov for ytterligere utredninger om disse temaene.

Miljøverndepartementet støtter DNs vurderinger.

Avbøtende tiltak

De avbøtende tiltak som foreslås gjennomført gjenspeiles i forslag til avgrensning og i vernebestemmelsene. Grensene er bla foreslått dratt utenom planlagte hytteområder og skog- og kulturlandskapsområder med brukerinteresser knyttet til tradisjonelt land-bruk. Som eksempler på tilpasninger av verneforskriften til ulike brukerinteresser kan nevnes at det legges lite restriksjoner på ferdsel og andre tiltak i reindriftssammenheng og at det generelt er gjort tilpasninger mht motorferdselsbehov i området. Videre er det i forskriften gitt åpning for etablering av luftesjakter i forbindelse med eventuell prøveboring (uttakssted må eventuelt lokaliseres utenfor nasjonalparken). Av hensyn til å ha mulighet for å videreutvikle friluftslivstilbudet er også det gitt åpning for at det etter søknad kan gis tillatelse til nye hytter for allmenn bruk.

DN mener at det foreliggende planforslaget på en god måte balanserer hensynet til verneverdiene i området og hensyntagen til andre samfunnsinteresser som fram-kommer i utredningene og gjennom planarbeidet generelt.

DNs konklusjon

DN mener konsekvensutredningen for verneplan for Junkerdal-Balvatn, sammen med foreliggende kunnskap og merknader framkommet gjennom høringen og fylkes-mannens kommentarer til disse, tilfredstiller fastsatt utredningsprogram og plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredninger. DN konkluderer derfor med at utredningsplikten for verneplan for Junkerdal-Balvatn er oppfylt, jf plan- og bygnings-lovens § 33-6.

Miljøverndepartementet sier seg enig med DN.

GENERELLE MERKNADER TIL VERNEFORSLAGET

Saksgangen

Landbruksdepartementet,Nordland fylkeskommune, fylkestinget, Arjeplogs kommun, Salten friluftsråd, Statskog, Norges Bondelag, Skogeierforeninga Nord, Den norske turistforening, Forum for natur og miljø, Nordland, Turistforeningene i Nordland, Bodø og Omegns turistforening, Saltdal turlag, SABIMA og Vassbotnfjell grunneier-lag har alle uttrykt seg positivt om prosessen. De mener at prosessen har vært med på å skape større legitimitet for naturvernarbeidet. Samtidig har samarbeidet og samkjør-ingen av de to lovverkene gjort det mulig å se bruk og vern bedre i sammenheng enn vanlige prosesser.

Landbruksdepartementet mener at evalueringen av prosessen bør videreføres også etter at vernet er vedtatt. Da vil man etter deres mening også få et bilde av hvordan prosessen påvirker forvaltningsfasen.

Nordland fylkeskommune ber om at sentrale myndigheter viser respekt for arbeidet som er gjort i kommunene og på regionalt nivå, og ber derfor om at planforslaget ikke endres i forhold til innstillingen fra lokalt og regionalt nivå.

Sulitjelma hotell, Sulitjelma Scooter- og hytteservice og Mons Petterfestivalen føler seg i utganspunktet lite involvert i arbeidet.

En enkeltperson mener at planarbeidet har overkjørt lokalbefolkningen og er sterkt kritisk til arbeidet. Han har ikke fått tilsendt høringsdokumentet, trass i at han er feste-innehaver i området.

To enkeltpersoner er sterkt kritiske til at fylkesmannen har offentliggjort voksestedene til rødlista planter. De kritiserer fylkesmannen for å ha vært mer opptatt av prosessen enn av faglig dokumentasjon.

En enkeltperson mener at man burde startet hele utredningsarbeidet med en trussel-vurdering. Han etterlyser også tall på hvor mye utredningsarbeidet og drift av et fram-tidig verneområde vil koste.

Fylkesmannen påpeker at erfaringen med prosessen er positiv, og deler dermed synet som kommer fram av majoriteten av de som har uttalt seg til prosessen. Fylkesmannen er videre enig med Landbruksdepartementet i at evalueringen bør videreføres etter vernevedtaket, for å vurdere om denne typen ”forankringsprosesser” også gir gevinster i forhold til framtidig forvaltning.

Fylkesmannen deler Nordland fylkeskommune sitt syn på at lokal og regional enighet bør veie tungt i den sentrale behandlingen av planen, både for å opprettholde den tilliten som er bygd opp i planprosessen og av hensyn til kommende planprosesser.

Fylkesmannen beklager at Sulitjelma hotell, Sulitjelma Scooter- og hytteservice og Mons Petterfestivalen har følt seg lite involvert i arbeidet. På grunn av ulik organi-sering i Saltdal og Fauske kommune, har det vært mindre involvering i Sulitjelma enn de berørte bygdene i Saltdal. Fylkesmannen understreker at det også har vært lagt til rette for bred medvirkning fra Sulitjelma gjennom rådgivende kontaktutvalg mv.

Fylkesmannen beklager videre at en enkeltperson ikke har fått tilsendt høringsdoku-mentene. Årsaken ligger i at han har delt feste med en annen person. Fylkesmannen kan derimot vanskelig se at prosessen som er gjennomført, generelt kan sees på som overkjøring av lokalbefolkningen, både med tanke på organiseringen av arbeidet og de avveiningene som er gjort gjennom prosessen.

Fylkesmannen påpeker videre at man bevisst har kjørt en åpen prosess, også omkring biologiske data. Dette har vært et viktig element i arbeidet med å bygge opp tillit, og fylkesmannen er av den oppfatning at offentlighet omkring verdiene vil øke viljen til, og forståelsen for å ta vare på disse, og mener at den lille målestokken dataene er presentert i, gjør at de positive effektene klart overgår de negative.

To enkeltpersoner kritiserer fylkesmannen for å ha prioritert prosess foran faglig inn-hold. Fylkesmannen mener på sin side at saken er godt opplyst og at man gjennom planarbeidet har lagt vekt på å framskaffe et bredt kunnskapsgrunnlag.

Fylkesmannen er enig i at det i utformingen av et verneområde er viktig å ha et klart trusselbilde for å få et effektivt vern, og mener at det såkalte 0-alternativet gir et godt bilde av forventet utvikling i dette område uten et vern. Fylkesmannen vil videre understreke at vernet er langsiktig og at det skal sikre området mot bit-for-bit ødeleggelse over lang tid (200 år). Hvilke tiltak dette kan være er ikke mulig å over-skue i dag og det er derfor viktig å sikre denne typen områder gjennom vern, selv om man ikke kan overskue trusselbildet i dag.

I høringsutkastet har fylkesmannen gjort anslag på hvor mye opprettelsen og forvalt-ningen av nasjonalparken vil koste. Fylkesmannen mener at de vesentligste kost-nadene knyttet til etableringen og en tilfredsstillende forvaltning ut fra dagens ambisjoner ligger inne i dette. Fylkesmannen understreker allikevel at det er ønskelig at det stilles større ressurser til rådighet, slik at det er mulig å drive en mer aktiv nasjonalparkforvaltning.

DN ser svært positivt på den planprosessen som er gjennomført i området, og merker seg at mange av høringspartene også gir uttrykk for dette. DN vil understreke at en framtidig god forvaltning vil kreve økt ressurstilgang til området , jf avsnittet ”økonomiske og administrative konsekvenser”. Det vises til fylkesmannens vurder-inger hva angår andre innspill til saksgangen.

Miljøverndepartementet merker seg at det virker som det har vært gjennomført en god og smidig planprosess lokalt, og som i hovedsak har munnet ut i en positiv innstilling til verneforslaget.

Verneform

NTNU v/Vitenskapsmuseet, Friluftslivets fellesorganisasjon, Bodø og Omegns turist-forening og to enkeltpersoner ser positivt på at det opprettes nasjonalpark i området.

En enkeltperson mener at området burde blitt et landskapsvernområde. Han mener at betegnelsen nasjonalpark vil gi for mye publisitet og at dette vil ødelegge verdiene.

Fylkesmannen framhever at landskapsvernområder opprettes for å sikre landskapets art og karakter. Verneformen gir ikke et generelt vegetasjonsvern. I Junkerdal-Balvatn er en vesentlig del av verneformålet sikring av den spesielle fjellvegetasjonen, og fylkesmannen kan derfor ikke se at det er riktig å bruke landskapsvern som verneform i denne saken.

Rådgivende kontaktutvalg for Fauske og Styringsgruppa for bruks- og verneplanen slutter seg til valg av verneform.

DN støtter fylkesmannens vurderinger.

Miljøverndepartementet slutter seg til fylkesmannens synspunkter, og vil peke på at eventuell økt bruk av områdene som en følge av nasjonalparkstatusen ikke må med-føre at verneverdiene forringes.

Navn

Statens navnekonsulenter, Norske stedsnavn i Nord-Norge, Nordland fylkeskommune, fylkestinget, Saltdal kommune, Norges geologiske undersøkelser, Statskog, Skogeier-foreninga Nord, Saltdal bonde- og småbrukarlag, Saltdal Sau- og Geitalslag, Saltdal jeger- og fiskerforening, Vassbotnfjell grunneierlag, Junkerdal grunneierlag og Østre Saksenvik grunneierlag støtter forslaget om navnet Junkerdal på nasjonalparken. Statens navnekonsulenter mener at man ut fra lokal navnetradisjon bør velge bestemt form. De øvrige mener at ubestemt form bør velges. Innspillene som har kommet følger i stor grad argumentasjonen som har vært ført for navnet fra styringsgruppa sin side.

Områdestyret i Nordland , Fauske kommune, Salten friluftsråd, Forum for natur og miljø, Nordland, Turistforeningene i Nordland, Bodø og Omegns Turistforening, Saltdal turlag, Naturvernforbundet i Nordland og to enkeltpersoner mener at navnet Saulo eller Savlo bør velges. De støtter argumentasjonen som er gitt for dette i høringsdokumentet, og mener at dette navnet er mer dekkende enn både Junkerdal og Sulitjelma. Dette fordi Junkerdal ligger sør for verneområdet, mens det de fleste assosierer med Sulitjelma er massivet nord for Sulitjelma.

Sulitjelma Nærmiljøutvalg, Sulitjelma hotell, Sulitjelma Scooter- og hytteservice og Mons PetterfestivalenSulitjelma historielag og to enkeltpersoner mener at Sulitjelma må velges som navn på nasjonalparken. De argumenter for at navnet er godt kjent og det som allerede brukes om store deler av området. Videre er det samisk og knytter navnet sammen med den samiske historien i området. Flere av de botaniske funnene i området knyttes også opp mot navnet og det knytter den nye nasjonalparken opp mot det svenske verdensarvområdet Lapponia. Navnet er også godt kjent i forhold til geologien og bergverksdriften i området.

Norges jeger- og fiskerforbund, Nordland og Østre Saksenvik grunneierlag foreslår at området får navnet Junkerdal – Balvatn nasjonalpark fordi det dekker området godt, samtidig som navnet fra det gamle plantefredningsfeltet føres videre.

Rådgivende kontaktutvalg for Fauske er delt i synet på navn. Av medlemmene i utvalget går tre inn for Saulo, en for Junkerdal og en for Sulitjelma. Styringsgruppa for bruks- og verneplanen er også delt. Her går en representant inn for Saulo. De resterende ønsker Junkerdal som navn.

Fylkesmannen bemerker at det bør legges vekt på å følge lokale ønsker ved valg av navn på nasjonalparken og påpeker i den forbindelse at det er uenighet mellom de to berørte kommunene. Det er likevel klart at Junkerdal har størst oppslutning gjennom at både Statens navnekonsulenter, Norske stedsnavn i Nord-Norge, Nordland fylkes-kommune, Saltdal kommune og grunneierne, herunder Statskog, ønsker dette navnet. Fylkesmannen foreslår derfor at nasjonalparken gis navnet Junkerdal nasjonalpark. Ubestemt form foretrekkes fordi dette er i tråd med lokal navnebruk. Som samisk parallellnavn velges Juŋŋkaravuome nasjonalpárkka, i tråd med Sametingets anbe-faling.

DN støtter fylkesmannens anbefaling om navn på nasjonalparken.

Miljøverndepartementet støtter forslaget fra fylkesmannen.

Forvaltningsplan

Reindriftsforvaltningen, Nordland fylkeskommune,Saltdal kommune, Statsskog og Norges Bondelag og Bodø og Omegns Turistforening understreker viktigheten av at det utarbeides en forvaltningsplan for området. Reindriftsforvaltningen forutsetter at reindriften blir involvert i arbeidet. Bodø og Omegns Turistforening forventer at friluftsinteressene involveres i arbeidet. Norges Bondelag understreker viktigheten av at lokale interesser blir involvert. Saltdal kommune forventer at de skal delta i arbeidet med forvaltningsplanen. Nordland fylkeskommune,Statskog og Bodø og Omegns Turistforening framhever at arbeidet må starte opp raskt. Statskog og Bodø og Omegns Turistforening framholder videre at arbeidet bør samordnes med en revisjon av forvaltningsplanen for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Rådgivende kontaktutvalg i Fauske og Styringsgruppa for bruks- og verneplanen understreker viktigheten av å få på plass en forvaltningsplan raskt, og at det settes av tilstrekkelige midler til dette arbeidet.

Fylkesmannen mener at det er viktig å opprettholde det gode samarbeidet som er skapt gjennom arbeidet med bruks- og verneplanen. De ulike interessene må derfor bli involvert på tilsvarende måte også i forvaltningsplanarbeidet. Arbeidet med forvalt-ningsplan må starte opp umiddelbart etter at nasjonalparken er vedtatt etablert for å få en rask og god avklaring i forhold til sentrale forvaltningsutfordringer i området, og fylkesmannen mener derfor at det må settes av midler til forvaltningsplanarbeidet i forbindelse med vedtak.

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og en nasjonalpark i Junkerdal-Balvatn ligger nær hverandre. Fylkesmannen deler derfor Statskog sitt syn på at forvaltningsplanarbeidet for disse to områdene bør samordnes, for å sikre en koordinert forvaltning av disse områdene. Fylkesmannen trekker også fram at det er signalisert forskriftsendringer i forhold til kommersiell turisme i Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark, og at dette sammen med alderen på gjeldende forvaltningsplan, gjør at det også er et selvstendig behov for å få revidert den gjeldende forvaltningsplanen. Fylkesmannen ber derfor om at det tas høyde for dette når det settes av midler til utarbeidelse av forvaltningsplan for Junkerdal-Balvatn.

DN støtter synspunkter om at arbeidet med en forvaltningsplan for området bør settes i gang snarest mulig, og ser fordeler, både faglig og ressursmessig, ved en samkjøring av plan for Junkerdal med en revidering av forvaltningsplanen for Saltfjellet-Svartisen. Det vises til avsnittet ”Økonomiske og administrative konsekvenser” hva angår anslått ressursbehov i denne forbindelse.

Miljøverndepartementet er enig i at det er viktig å opprettholde det gode samarbeidet, og at dette bør videreføres i forbindelse med utarbeidelsen av forvaltningsplanen. For øvrig støttet departementet synspunktene til fylkesmannen og DN.

Forvaltning og rådgivende utvalg

Saltdal kommune, Norges Bondelag, Saltdal bonde- og småbrukarlag, Saltdal Sau- og Geitalslag, Bodø og Omegns Turistforening, Saltdal turlag, Saltdal jeger- og fisker-forening og Østre Saksenvik grunneierlag tar til orde for lokal forvaltning av verne-området. Flere av disse ser på lokal forvaltning som en naturlig videreføring av den prosessen som har vært kjørt. De ser også på dette som et viktig middel for å sikre et lavt konfliktnivå i forvaltningen og videre eierskap til verneområdet. Bodø og Omegns Turistforening mener at man bør vurdere interkommunalt samarbeid om forvaltning av verneområdene.

Foreningen våre rovdyr og Norges Landbrukshøgskole v/ institutt for biologi og natur-forvaltning mener at lokal forvaltning bør unngås fordi lokal forvaltning trolig ikke vil sikre verneverdiene på lang sikt.

Reindriftsforvaltningen, Områdestyret i Nordland, Saltdal kommune, Statskog, Salten friluftsråd, Den norske turistforening, Bodø og Omegns Turistforening, Saltdal turlag og Saltdal jeger- og fiskerforening mener at det bør opprettes et rådgivende kontakt-utvalg for nasjonalparken. Friluftsorganisasjonene understreker at friluftsinteressene må være representert i et slikt utvalg. Reindriftsforvaltningen understreker viktigheten av at reindriftsinteressene kommer med i utvalget. Norske reindriftssamers landsfor-bund understreker at det må være et nært samarbeid mellom reindriften i området og naturforvaltningen. Saltdal kommune, Bodø og Omegns Turistforening og Statskog forutsetter at de blir involvert i arbeidet og at det videreføres etter samme modell som arbeidet med bruks- og verneplanen har vært gjennomført på. Bodø og Omegns Turist-forening mener at utvalget bør vurdere de ulike forvaltningsmodellene for nasjonal-parkene når disse er evaluert.

Styringsgruppa for bruks- og verneplanen ber om at man legger til rette for lokal forvaltning av den framtidige nasjonalparken.

Fylkesmannen mener at det er viktig at prosessen videreføres gjennom lokal forank-ring av forvaltningen. Nasjonalt pågår det fire forsøk med ulike forvaltningsordninger for nasjonalparker. Før disse er evaluert, er det gitt signaler om at det ikke aktuelt å delegere forvaltningen av andre nasjonalparker til kommunene. Med bakgrunn i den vellykkede prosessen som er gjennomført, ber fylkesmannen om at det vurderes å utvide forsøksordningen til også å omfatte forvaltningen av denne nasjonalparken. Uavhengig av forvaltningsordning mener fylkesmannen at det må etableres et aktivt rådgivende utvalg, med bred lokal og regional deltakelse.

DN viser til avsnittet ”Økonomiske og administrative konsekvenser” foran.

Miljøverndepartementet viser til at det nå gjennomføres en prøveordning med lokal forvaltning av nasjonalparker. Junkerdalen er ikke en av disse. Etter at ordningen er evaluert, vil det bli vurdert om dette er en ordning som skal utvides og videreføres.

Oppsyn

Saltdal kommune, Salten friluftsråd, Statskog, Saltdal bonde- og småbrukarlag, Saltdal Sau- og Geitalslag, Saltdal turlag, Saltdal jeger- og fiskerforening, Østre Saksenvik grunneierlag mener at oppsyns og veiledningsstillinger bør legges til Saltdal. Flere av disse mener at det er naturlig at stillingene legges til et framtidig nasjonalparksenter på Storjord.

Saltdal bonde- og småbrukarlag, Saltdal Sau- og Geitalslag og Østre Saksenvik grunn-eierlag mener at oppsynsstillingene bør legges til Saltdal kommune og ikke til SNO eller Fjelltjenesten, i det bruk av SNO og Fjelltjenesten vil være konfliktskapende.

Norges jeger- og fiskerforbund, Nordland og Statskog mener at oppsynet for nasjonal-parken bør legges til SNO/Fjelltjenesten fordi dette er en vel etablert ordning og 97% av det verna arealet er statseid.

Foreningen våre rovdyr mener at det er oppsiktsvekkende at oppsyn, informasjon og veiledning kun skal drives av en person. De mener at området vil kreve en langt bedre oppsyns- og veiledningstjeneste og framhever at dette vil kunne få store positive ring-virkninger også lokalt.

Statskog mener at oppsynsfunksjonen og en eventuell naturveilederstilling bør samordnes.

Salten friluftsråd støtter forslaget om ett årsverk til oppsyn i området. De mener at aktiviteten også bør rette seg mot stimuleringstiltak spesielt i skolene i de berørte kommunene. Videre mener de at det er særlig viktig med tilstrekkelig oppsyns-ressurser for å videreføre de positive resultatene fra prosessen.

Fylkesmannen konstaterer at det er enighet blant de som har gitt innspill på plassering av oppsyns- og veilederstilling knyttet til nasjonalparken. Fylkesmannen deler oppfat-ningen om at disse funksjonene bør lokaliseres på Storjord når nasjonalparksenteret etableres.

Fylkesmannen konstaterer at det er uenighet knyttet til hvem som bør utføre oppsynet i området. Det vises til at Statens naturoppsyn (SNO) er etablert for å sikre et profesjon-elt og enhetlig oppsyn i Norge, og at SNO gjennom et samarbeid med Fjelltjenesten også dekker det aktuelle området. Fylkesmannen bemerker at det trolig ikke er hvem som utfører oppsynet som avgjør konfliktgraden, men at legitimiteten til regelverket som er innført og måten oppsynet utføres på er vel så viktig. Gjennom den prosessen som har vært ført, mener fylkesmannen at det er lagt et godt grunnlag for lav konflikt i forhold til oppsynet og opprettholder forslaget om at oppsynet legges til SNO/ Fjell-tjenesten.

Fylkesmannen mener at ett årsverk er tilstrekkelig for å fylle de grunnleggende oppsyns- og skjøtselsoppgavene knyttet til forskriften i den foreslåtte nasjonalparken, men ser samtidig at større ressurser hadde vært ønskelig for å kunne åpne for utvidet bruk av deler av området til for eksempel miljøbasert reiseliv i tråd med det. Foreningen våre rovdyr framholder. Det vises til at tilsvarende tanker også kommer fram i Statskogs ønsker om at stillingen samordnes med en naturveilederstilling.

Fylkesmannen understreker viktigheten av at det avsettes tilstrekkelige ressurser til oppsyn og veiledning i nasjonalparken, og ber om at det i forbindelse med vedtaket settes av midler til opprettelse av en oppsynsstilling i området og at denne lokaliseres til et framtidig nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal. Fylkesmannen deler Salten friluftsråd sitt syn på at stimulering og veiledning av barn og unge er viktig slik at de blir kjent med verdiene i området og mener at stillingen også bør drive en breiere naturveiledning rettet mot reiselivet og andre brukere av området.

Rådgivende kontaktutvalg for Fauske og Styringsgruppa for bruks- og verneplanen støtter forslaget om opprettelsen av en oppsyns- og naturveilederstilling, og at denne legges til det framtidige nasjonalparksenteret på Storjord.

DN vil vise til at Statens naturoppsyn (SNO) har et særlig ansvar for nasjonale verne-verdier og oppsynsoppgaver av statlig karakter, og at det derfor i utgangspunktet er SNO som har det overordnete ansvaret for statlig naturoppsyn i alle verneområder.

SNO har i dag en stilling i Nordland lokalisert i nærheten av dette området (Fauske), med primæroppgave som koordinator for arbeidet med skadedokumentasjon av rov-viltskader på tamrein og bufe i hele Nordland. Denne utfører også noe generelt natur-oppsyn så langt det er rom for dette, men vil ikke representere noen ressurs for den nye nasjonalparken. Oppgavene i dagens Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark blir i dag ivaretatt av Fjelltjenesten (Statskog) gjennom tjenestekjøp fra SNO iht en formalisert samarbeidsavtale fra 2001 mellom Statskog og SNO. Omfanget av tjenestekjøpet fra Fjelltjenesten er imidlertid over tid blitt kraftig redusert som en konsekvens av stadig knappere rammer til dette formålet.

Ut fra erfaringene fra organisering av naturoppsynet i tilsvarende store nasjonalparker vurderer DN at det vil være behov for en ny hel oppsynsstilling i det nye verneom-rådet, i tillegg til en utvidelse av eksisterende tjenestekjøp fra Fjelltjenesten. En ny SNO-stilling og økte midler til tjenestekjøp fra Fjelltjenesten vil i en helhetlig opp-synssammenheng også gi rom for en fleksibel utnyttelse i et mer regionalt perspektiv, og dermed også representere en positiv og viktig ressursøkning ift Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark. Også SNOs arbeid med rovvilt generelt og med skadedokumentasjon må ses i sammenheng med oppsynsbehovet i de nye verne-områdene, for å få en sam-ordnet og best mulig utnyttelse av oppsynsressursene. En ny SNO-stilling vil kunne bli en mer permanent vikarløsning og ekstraressurs for SNOs rovviltkoordinator i dette fylket i forhold til i dag. I tillegg er det viktige oppsyns-utfordringer knyttet til distriktet omkring, bl a lakseoppsyn og oppsyn i en del mindre verneområder.

Mange lokale høringsinstanser har ønsket at naturveiledning bør være en spesielt fokusert del av stillingen, og dette er delvis blitt koblet til lokal reiselivsutvikling. DN mener at Junkerdal-området ikke vil være spesielt i så måte, og anser det ikke ønskelig i denne omgang å vinkle en hel oppsynsstilling spesielt mot dette arbeidsområdet. Det legges likevel alltid til grunn at det skal utføres et helhetlig oppsyn, og at veiledning og informasjon er høyt prioritert som en naturlig og integrert delt av naturoppsynet.

DN registrerer at det har vært stor lokal enighet om lokaliseringsspørsmålet, og vurderer dette som interessant. Lokalisering av den nye SNO-stillingen bør likevel til sist vurderes av SNO, i samarbeid med berørte kommuner og Fjelltjenesten, ut fra en helhetlig vurdering av mulighetene for å utnytte ny SNO-stilling og Fjelltjenesten til et mest mulig effektivt og funksjonelt statlig naturoppsyn i Saltfjellet/Svartisen/ Junker-dal-området.

Miljøverndepartementet slutter seg til de generelle merknader om behovet for et tilfredsstillende oppsyn i nasjonalparken. Det vil bli etablert et slikt oppsyn innenfor rammen av de årlige budsjetter.

Reindrift

Områdestyret i Nordland mener at den foreslåtte nasjonalparken i Junkerdal-Balvatn-området vil bidra til å sikre reindriftens naturgrunnlag mot andre typer inngrep innen-for verneområdet.

Länsstyrelsen i Norrbottens län går ut fra at reindriftsutøvernes rettigheter opprett-holdes i et framtidig verneområde.

Norske reindriftssamers landsforbund mener at et vern i området vil være med på å sikre reindriftens ressursgrunnlag, men understreker at vernet ikke må gå på bekost-ning av reindriften. De legger vekt på at reindriftens utviklingsmuligheter også må ivaretas. De viser her til de forpliktelsene Norge har gjennom folkeretten og ILO-konvensjonen.

Fylkesmannen vil understreke at vernet ikke vil påvirke forholdet mellom norsk og svensk reindrift og rettighetsforhold knyttet til svensk reindrift i Norge. Dette styres gjennom den norsk-svenske Reinbeitekonvensjonen og eventuelle avtaler mellom de enkelte reinbeitedistriktene og samebyene på svensk side. Det er likevel klart at deler av forskriften vil påvirke reindriften i området, men fylkesmannen understreker at det gjennom planarbeidet er foretatt betydelige tilpasninger for å sikre grunnlaget for fortsatt reindrift og samisk kulturutøvelse i området.

DN viser til fylkesmannens vurderinger.

Miljøverndepartementet sier seg enig med fylkesmannen og DN.

Næringsvirksomhet og skjøtsel

Mavas Stugby, Sulitjelma hotell og Sulitjelma Scooter- og hytteservice og Mons Petterfestivalen understreker at nasjonalparken ikke må hindre videre næringsvirk-somhet i området.

Nordland Bondelag, Saltdal Bondelag, Saltdal bonde- og småbrukarlag og Saltdal Sau- og Geitalslag mener at det bør etableres et næringsfond for å kompensere for de ulempene et vern fører med seg. Det framheves at dette er særlig viktig i Saltdal kommune hvor nær 70% av landarealet blir vernet etter naturvernloven. Norges bondelag framhever at det må legges til rette for miljøbasert reiseliv. Videre tar flere av organisasjonene til orde for aktiv skjøtsel og en stimuleringsordning for å sikre kulturlandskapet i nasjonalparken.

Fylkesmannen mener at uformingen av vernet er et resultat av en balansert veiing av bruker- og verneinteresser og kan vanskelig se at vernet slik det nå foreslås, legger vesentlige begrensninger på lovlig næringsaktivitet i området. Videre mener fylkes-mannen at nasjonalparken vil kunne styrke grunnlaget for miljøbasert næringsutvik-ling i randområdene.

Fylkesmannen bemerker at Saltdal kommune er i en særstilling i Nordland, ved at 64 % av kommunens landareal blir vernet etter naturvernloven. Selv om store deler av dette i utgangspunktet er næringssvake arealer, ser fylkesmannen at det er behov for å vurdere kommunens situasjon spesielt. Med bakgrunn i dette jobbes det blant annet aktivt med å få etablert et nasjonalparksenter for Nordland på Storjord i Saltdal. Videre mener Fylkesmannen at det må vurderes om det er mulig å få etablert en naturveilederstilling i tilknytning til senteret som kan jobbe aktivt opp mot barn og unge, grunneiere, rettighetshavere, reiselivet i regionen og andre brukere. Fylkesmannen anfører at en dessverre ikke ser at det er tilgjengelige midler innenfor miljøforvaltningen til å etablere et næringsfond for Saltdal kommune, slik flere av landbruksorganisasjonene tar til orde for.

Formålet med opprettelsen av en nasjonalpark i Junkerdal-Balvatn er blant annet knyttet opp til bevaring av en særs rik fjellflora og landskap. Skjøtselstiltak i området må rettes inn mot å sikre disse verdiene, og i den grad beiting og andre aktive kultur-landskapstiltak er nødvendig for å sikre disse verdiene, kan dette være aktuelt.

DN deler fylkesmannens synspunkt om at det foreliggende planforslaget på en god måte balanserer hensynet til bruker- og verneinteresser i området. Det vises til fylkes-mannens vurderinger hva angår øvrige innspill.

Miljøverndepartementet slutter seg til DNs vurderinger.

Andre forhold

Universitetet i Oslo og Hytteeierne ved Villumsvatn gir uttrykk for at de på generelt grunnlag er tilfreds med verneforslaget. Hytteierne understreker like fullt at de må få en akseptabel løsning i forhold til bruk av snøskuter.

Arjeplogs kommun er fornøyd med verneforslaget og uttrykker tilfredshet med at de har fått muligheten til å uttale seg til saken.

Fire enkeltpersoner er redde for at den oppmerksomheten som nasjonalparketabler-ingen skaper, vil ødelegge området.

To enkeltpersoner foreslår at det etableres en ordning for riving av eksisterende hytte-bebyggelse i nasjonalparken mot økonomisk kompensasjon og mulighet for å sette opp nye hytter i omkringliggende hytteområder.

Norges Bondelag kan ikke akseptere vern av privat grunn før erstatningsregelverket er på plass.

Foreningen våre rovdyr mener at man i nasjonalparker bør bygge opp tettere bestander av de store rovdyrene.

Graddis Hytteforening stiller seg undrende til at plantefredningsområdet oppheves etter at det ble vedtatt for bare 10 år siden og foreslår at vernet opprettholdes.

En enkeltperson reiser en del spørsmål om en gamme som er bygd i Storengdalen.

Fylkesmannen ser at publisitet omkring kvalitetene og nasjonalparkstatus i Junkerdal-Balvatn kan øke bruken av området. På den annen side gjør både publisiteten og nasjonalparkstatusen folk bevisste på kvalitetene som ligger i området. Gjennom vernet vil man få etablert et bedre oppsyns- og veiledningsapparat som vil kunne brukes til informasjon og forskriften vil kunne hindre inngrep som kan skade verdiene. Samlet sett er derfor ikke fylkesmannen i tvil om at vernet vil sikre naturkvalitetene i nasjonalparken på en god måte.

Det fremmes et forslag om en ordning som på sikt kan redusere antallet hytter i nasjonalparken. Fylkesmannen ser at det ut fra verneformålet vil være ønskelig å få redusert antallet private hytter i området, men er opptatt av at dette må skje gjennom frivillige avtaler. Gjennom et samarbeid mellom Statskog og de berørte kommunene kunne det etableres en ordning der de private hytteeierne kunne få tilbud om erstatningshyttetomter utenfor nasjonalparken. En slik ordning har eksistert i Fauske tidligere, og fylkesmannen signaliserer at man vil ta initiativ for å forsøke å få på plass en slik ordning på nytt.

Fylkesmannen bemerker at det også ved nasjonalparkvern kan utbetales erstatning for økonomisk tap grunneiere og rettighetshavere kan dokumentere, og påpeker at det nå pågår et arbeid for å revidere erstatningsregelverket for nasjonalparker og landskaps-vernområder. Fylkesmannen viser derfor til at kravet fra Norges Bondelag er under utredning.

Når det gjelder rovviltforvaltning, viser fylkesmannen til klare politiske føringer fra Stortinget gjennom behandlingen av St.meld.nr. 35 (1996-97) Om rovviltforvalt-ningen, der det fastslås at forvaltningen av de store rovdyrene i nasjonalparkene skal følge samme forvaltningsregime som utenfor.

Fylkesmannen bemerker at plantelivsfredningen er fra 1935 og foreldet som verne-form. Fylkesmannen antar at Graddis hytteforening forveksler denne fredningen med Saltfjellet landskapsvernområde (opprettet i 1989) eller Stor Graddis naturreservat (opprettet i 1997) og understreker at disse opprettholdes.

Gammen som omtales ligger utenfor det foreslåtte verneområdet. Fylkesmannen bemerker at dette derfor er et forhold som må løses i samarbeid mellom Saltdal kommune, grunneier og Bodø- og Omegns turistforening.

DN vil bemerke at erstatningsreglene i forbindelse med opprettelse av nasjonalparker og landskapsvernområder vurderes som en del av arbeidet i Biomangfoldlovutvalget. Innstillingen fra utvalget skal foreligge våren 2004. Det vises til kommentarer fra fylkesmannen hva angår øvrige innspill.

Miljøverndepartementet viser til DNs vurderinger.

MERKNADER TIL AVGRENSNING AV NASJONALPARKEN

Generelle merknader

Nordland fylkeskommune,Saltdal kommune, Fauske kommune, Turistforeningene i Nordland, Bodø og Omegns Turistforening, Skogeierforeninga Nord, Universitet i Oslo og Vassbotnfjell grunneierlag slutter seg til den valgte avgrensningen av verneområdet.

To enkeltpersoner mener at det er mangelfull argumentasjon for avgrensningen av verneområdet. De ber om en vurdering av avgrensningen omkring Daja mot de plan-lagte turistanleggene der.

Fylkesmannen framhever at det i høringsforslaget er argumentert for hele grensedrag-ningen. Videre er også de generelle avveiningene som er gjort ved avgrensningen beskrevet i høringsdokumentet. Fylkesmannen er derfor uenig i at det er manglende argumentasjon for avgrensningen. I områdene omkring Daja er det gjort en avveining mellom næringsinteressene som framkommer gjennom reguleringsplanen for området og verneverdiene som danner grunnlaget for avgrensningen. Fylkesmannen har sett det som viktig å sikre det botanisk interessante Colpi-området innenfor nasjonalparkfor-slaget.

DN viser til fylkesmannens kommentarer.

Miljøverndepartementet slutter seg til DNs vurderinger.

Innspill på utvidelser

Friluftslivets fellesorganisasjon, Norges Landbrukshøgskole v/Institutt for biologi og naturforvaltning og Foreningen våre rovdyr mener at verneområdet er mindre enn det er faglig grunnlag for, at størrelse er et vernekriterium i seg selv og at hele statsgrunn som et minimum burde vært med.

Friluftslivets fellesorganisasjon, og tre enkeltpersoner mener at områdene nordover i Sulitjelmamassivet bør innlemmes i den framtidige nasjonalparken.

Foreningen våre rovdyr mener at det er tatt med for lite ikke økonomisk drivverdig skog på statsgrunn i planforslaget.

Områdestyret i Nordland og Norges Jeger- og fiskerforbund, Nordland mener at områdene sør for Dorro og Risvatnet bør innlemmes i nasjonalparken for å hinder utbygging av området og gi området et bedre vern mot ureglementert snøskuter-kjøring.

Norges Jeger- og fiskerforbund, Nordland foreslår at Balvatnet tas inn i nasjonal-parken, for å sikre god styring med motorisert ferdsel på vatnet.

To enkeltpersoner foreslår at områdene omkring Beritfossen bør innlemmes i nasjonalparken. De påpeker at det er store naturverdier i området. Med bakgrunn i disse, er de også imot en eventuell kraftutbygging i vassdraget. Det foreslås at grensa trekkes langs Balvasselva fra Beritfossen til Balvatnet.

Norges Landbrukshøgskole v/Institutt for biologi og naturforvaltning og SABIMA mener at områdene omkring Sauvatnan og arealene mellom foreslått nasjonalpark og Stor Graddis naturreservat burde tas med i nasjonalparken.

En enkeltperson argumenterer for at man senere bør vurdere en utvidelse av nasjonal-parken østover i Sverige.

Fylkesmannen bemerker at det registreres at flere av høringspartene mener at verne-arealet er for lite. I behandlingen av St. meld nr. 62 (1991-92) la Stortinget til grunn at arealavgrensning skulle avklares i den videre prosessen, men fylkesmannen poengterer at dette ikke kan oppfattes til at en står helt fritt i forhold til størrelsen på et framtidig verneområde i Junkerdal-Balvatn. Dette tatt i betraktning at forarbeidet til stortings-meldingen, og høringsuttalelser i denne forbindelse legger naturvernrådets arealanslag til grunn. Fylkesmannen legger videre vekt på den prosessen som har vært gjennom-ført i forkant av høringa av verneforslaget og de grundige interesseavveiningene som er gjort. Fylkesmannen ser på denne bakgrunn ikke at det har kommet nye vesentlige momenter som tilsier at det er riktig å foreslå utvidelser forhold til høringsforslaget. Fylkesmannen gir uttrykk for at det ligger store naturverdier nord for det området som er utredet, men finner det likevel ikke riktig å ta med dette området i utredningen, jfr. det ovenstående.

Vernet i Junkerdal-Balvatn er en revisjon av plantelivsfredningen fra 1935 og motivert ut fra formålet å sikre en særegen fjellvegetasjon. I en prioritering av areal bemerker fylkesmannen at det er gjort en prioriterering av fjellvegetasjon framfor skoglokali-teter i denne saken, og at det ikke anses som riktig å foreslå noen endringer i forhold til dette nå.

Fylkesmannen viser til at man er klar over at området er attraktivt for ulike former for utbygging og at det foregår ureglementert snøskuterkjøring i området. Inngrepsgraden i området sør for Rissvatn og Dorro gjør allikevel at fylkesmannen ikke anser det som riktig å foreslå vern etter naturvernloven i dette området.

Balvatnet er regulert, og fylkesmannen bemerker at det i henhold til etablert praksis ikke er ønskelig å innlemme regulerte vatn i nasjonalparker.

Forslaget til grensedragning på vestsida av Balvassveien (området fra Beritfossen til Balvatnet) er gjort etter en nøye veiing av bruker- og verneinteresser. Fylkesmannen understreker imidlertid at det er viktige naturinteresser i området, og forutsetter at verdiene ivaretas ved behandlingen av eventuelle inngrepssaker i området etter plan- og bygningsloven.

I høringsforslaget er enkelte områder med store naturverdier holdt utenfor vernefor-slaget. Dette gjelder for eksempel Stor Graddis og Sauvatnanområdet. Fylkesmannen trekker fram at dette er områder som klart har verdier som tilfredsstiller et vern etter naturvernloven. På den andre siden viser fylkesmannen til den prosessen som har vært gjennomført i Saltdal og føler seg sikker på at man gjennom prosessen har ansvarlig-gjort kommunen i forhold til de verdiene som er i disse områdene. Samtidig sikrer retningslinjene i kommunedelplanen at søknader om inngrep i de aktuelle områdene gis en ekstra grundig saksbehandling.

Fylkesmannen informerer om at det på svensk side av grensen er et Natura 2000 område. Dette tilsvarer et biotopvern i Norge. Fylkesmannen har for øvrig ikke kommentarer til innspillet om utvidelser på svensk side.

DN støtter fylkesmannens vurderinger.

Miljøverndepartementet viser til fylkesmannens vurderinger.

Innspill på innskrenkinger

Saksenvik Vestre grunneierlag mener at nasjonalparken ikke burde være større enn dagens plantelivsfredning.

Salten Mineral mener at forekomstene som ligger nært vei opp mot Balvatnet bør holdes utenfor nasjonalparken. Salten Mineral og Norges geologiske undersøkelser mener at Kong Oscar-sonen bør holdes utenfor det framtidige verneområdet. Norges geologiske undersøkelser opprettholder sitt forslag til avgrensning fra konsekvens-utredningen, alternativt foreslår de at kun områdene nord for Dorrovatnet holdes utenfor. Partene mener at åpning for prøveleting i området ikke er tilstrekkelig. Etter deres oppfatning vil et vern skremme kommersielle aktører fra å investere i leting.

Flere enkeltpersoner mener at hyttene ved Balvatnet bør tas ut av nasjonalparken. De argumenterer med at dette vil være av stor betydning for brukerne av hyttene, samtidig som en slik justering vil ha minimal betydning for verdiene i verneområdet. Tilsvarende innspill har kommet for ei hytte ved Dorro på folkemøtet i Sulitjelma.

Mavas Stugby og Sulitjelma hotell, Sulitjelma Scooter- og hytteservice og Mons Petterfestivalen mener at det bør settes av en kanal fra Østsiden av Balvatnet gjennom Båtskaret til Sverige. Kanalen skal sikre at man kan etablere en alternativ snøskuter-løype for turister til Sverige. I tillegg vil korridoren gjøre det enklere å dekke transportbehovet til fastboende i Mavas og deres besøkende.

På folkemøtet i Sulitjelma kom det innspill på at traseen til Diamantløypa opp mot Daudvatnet bør holdes utenfor nasjonalparken. Dette er en skiløype som har vært oppkjørt i minst 30 år.

En enkeltperson foreslår at det lages en korridor fra Risbakken til Beritvatn, slik at det blir mulig å kjøre skuter til hyttene uten å måtte søke om dispensasjon.

Hytteeiere ved Villumsvatn og to enkeltpersoner ønsker en avgrensningsjustering i nord og øst på Gjertrudfjellet og Annaskavlen, slik at det blir mulig å kjøre snøskuter rundt verneområdet.

Saltdal elveeierlag ønsker at Skaidijåkka tas ut av verneområdet slik at den kan brukes til utplanting av befrukta lakserogn.

Fylkesmannen viser til at det gjennomførte utredningsarbeidet, bla i forhold til bruker-interesser og botaniske verdier, har påvist at det både ut fra brukerinteresser og botanisk verdifulle forekomster er grunnlag for å revidere grensene i forhold til den gamle fredningen. For vurdering av arealomfang vises for øvrig til kommentarene til innspill på utvidelser av nasjonalparken.

Fylkesmannen bemerker at bakgrunnen for forslaget til avgrensning i områdene omkring Kong Oscar-sonen er den varierte berggrunnen og den varierte og sjeldne vegetasjonen dette gir. Med unntak av de inngrepene som er gjort i samband med mineralleting, er dette også et område med få inngrep. Området er mye brukt til friluftsliv og er et viktig område for reindriften. Uavhengig av et vern, bør det derfor etter fylkesmannens vurdering være særs høye skranker for å etablere mineraldrift i området. Fylkesmannen ser at et vern vil gjøre det ytterligere vanskelig å få etablert framtidig drift. Ut fra usikkerheten omkring de økonomiske verdiene av mineralene, sammenholdt med de store biologiske, landskapsmessige, friluftsmessige og rein-driftsmessige verdiene i området, mener fylkesmannen likevel at det er riktig å opp-rettholde forslaget med Kong-Oscar-sonen innenfor verneområdet.

Fylkesmannen ser ikke at en mindre grensejustering i forhold til hyttene ved Dorro og Balvatnet vil virke inn på verneverdiene i området. En slik justering anses heller ikke å komme i konflikt med prinsippene som ligger til grunn for øvrig avgrensning. Fylkes-mannen deler derfor synet til hytteeierne omkring Balvatnet og Dorro og foreslår at det settes av en sone på 50 m rundt de private hyttene som ligger ned til Balvatnet og Dorro.

I forskriften for nasjonalparken er det foreslått at fastboende i Mavas skal få dekket nødvendig transportbehov uten søknadsplikt. Dagens lovverk gir ikke åpning for turistkjøring i det aktuelle området. Det er etablert en turistløype for snøskuterkjøring nord for den foreslåtte nasjonalparken som vil muliggjøre besøk fra venner. Fylkes-mannen finner det derfor ikke riktig å gjøre en avgrensningsendring på det grunnlaget som er spilt inn.

Avgrensningsforslaget ved Daudvatnet er gjort ut fra en nøye vurdering av landskaps-forhold og botaniske verdier og mulig kobberdrift i området. Fylkesmannen mener derfor at forholdet til den oppkjørte skiløypa heller bør løses gjennom forskrift og opp-rettholder derfor forslaget til avgrensning i området.

Fylkesmannen er uenig i at det ikke er registrerte verneverdier i området fra Risbakken til Beritvatnet. Korridoren som er foreslått tatt ut er et landskapsrom uten skjemmende inngrep. Det er verdifull vassdragsnatur i området, berggrunnen er rik og området er særlig viktig for friluftslivet. Videre vurderer fylkesmannen avgrensningen i området som fornuftig ut fra arronderingsmessige hensyn og vurder ikke snøskuterkjøringen som et tilstrekkelig vektig argument til å foreslå grenseendring i området.

Med bakgrunn i verneformålet, ser fylkesmannen det som viktig å begrense snøskuter-kjøringen i fjellområdene vest for Jakobsbakken så mye som mulig. Samtidig ser fylkesmannen behovet hytteeierne i områdene omkring Villumsvatnet har for alternativ trasé når traséen fra Grønli ikke er farbar. En grensejustering vil imidlertid ikke være ønskelig av hensyn til verneverdiene, både fordi det vil gi lenger kjøring og fordi kjøringen ikke vil reguleres av verneforskriften. Fylkesmannen opprettholder derfor forslaget til avgrensning i området.

Når det gjelder innspill fra elveeierlaget viser fylkesmannen til at det er store land-skapskvaliteter i det aktuelle området og at vassdraget utgjør et viktig element. Ut fra dette anfører fylkesmannen at en ikke finner det riktig å trekke elva ut av vernefor-slaget. I tillegg er det klart at laks vil være en ny art i den aktuelle elvestrengen, et forhold lov om laksefisk og innlandsfisk regulerer strengt. Uavhengig av vernet er det derfor tvilsomt om det vil bli gitt tillatelse til tiltaket og fylkesmannen opprettholder derfor forslaget til avgrensning i området.

Rådgivende kontaktutvalg for Fauske og Styringsgruppa for bruks- og verneplanen slutter seg til valgt avgrensning.

DN støtter fylkesmannens vurderinger.

Miljøverndepartementet slutter seg til fylkesmannens argumentasjon.

MERKNADER TIL VERNEFORSKRIFTEN

Generelle merknader til forskriften

Nordland fylkeskommune,Bodø og Omegns Turistforening, Saltdal turlag og Vassbotnfjell grunneierlag slutter seg til forslaget til forskrift.

Norges Bondelag og Saltdal Bondelag mener at forskriften må åpne for miljøbasert reiseliv og annen utmarksnæring i tråd med de nye føringene gitt fra regjeringen.

To enkeltpersoner uttrykker generell skepsis til at forskriftene er for liberale.

Fylkesmannen bemerker at man gjennom arbeidet med forskriftene har lagt vekt på at verneverdiene sikres, samtidig som brukere og næringsaktører, herunder miljøbasert reiseliv, ikke skal påføres unødige begrensninger. Det har også vært viktig for fylkes-mannen å utarbeide forskrifter som ikke gir unødig byråkratisering.

Rådgivende kontaktutvalg for Fauske og Styringsgruppa for bruks- og verneplanen slutter seg til den foreslåtte forskriften.

DN viser til fylkesmannens kommentarer.

Miljøverndepartementet slutter seg til fylkesmannens synspunkter. For øvrig har departementet med bakgrunn i merknader fra lokale og sentrale høringsinstanser og behovet for tekniske forbedringer foretatt en del mindre justeringer og endringer i forskriften i tillegg til kommentarene som framkommer under.

Formålet

Reindriftsforvaltningen, Sametingets miljø- og kulturvernavdeling, Salten friluftsråd, Den norske turistforening og Turistforeningene i Nordland støtter forslaget til formål med vernet. Friluftsorganisasjonene uttrykker spesiell tilfredshet med den formuler-ingen som er valgt på friluftsliv.

Områdestyret i Nordland foreslår at formuleringen omkring samisk kulturutøvelse endres noe slik at det blir synliggjort at fortsatt samisk bruk og drift er noe som ikke bare følger av ”god vilje”, men også er en følge av de forpliktelser som Norge har etter folkeretten.

Norske reindriftssamers landsforbund mener at reindrift bør inngå i formålet blant annet fordi deres aktivitet har vært med på å skape de botaniske verdiene som i dag er i området .

Norges Bondelag ber om at bevaring av beitelandskapet trekkes inn som en del av formålet.

Fylkesmannen bemerker at en ved utformingen av formålet har vektlagt å framheve den spesielle botanikken i området, viktigheten av friluftslivet som en integrert del av naturvernet og den betydningen området har for samisk kulturutøvelse. Fylkesmannen er derfor tilfreds med de positive tilbakemeldingene som har kommet på utformingen av formålet.

Fylkesmannen ser på reindrift som en naturlig del av samisk kulturutøvelse og ser derfor ingen grunn til å nevne reindrift spesielt i formålet. Fylkesmannen ser at det er en nyanseforskjell mellom områdestyrets forslag til formulering omkring samisk kulturutøvelse i området og høringsforslaget. Fylkesmannen deler områdestyrets opp-fatning av at den foreslåtte formuleringen fanger opp Norges forpliktelser i forhold til folkeretten på en bedre måte enn den opprinnelige formuleringen, og foreslår derfor at formuleringen endres i tråd med innspillet.

Fylkesmannen påpeker videre at det har vært lagt vekt på at formålet skal fange opp områdets særegenheter på en god måte. I denne nasjonalparken står fjellfloraen i en særstilling. Det er ikke kjent at noen av de særegne plantene i den foreslåtte nasjonal-parken er beitebetinget eller på annen måte er spesielt knyttet til kulturlandskapet. Fylkesmannen kan derfor vanskelig se at det er riktig å trekke bevaring av kulturland-skapet inn som en del av formålet, selv om landskapskvaliteter i enkelte delområder dels kan være kulturbetinget. Fylkesmannen mener at forhold knyttet til dette fanges opp gjennom formuleringen som er gitt omkring landskap i formålet.

DN merker seg innspillene og fylkesmannens anbefalinger mht samisk kulturutøvelse. DN vil imidlertid anbefale en litt annen formulering med hensyn til samisk bruk og friluftsliv i formålet, i tråd med hjemmelsgrunnlaget for opprettelse av nasjonalparker i naturvernloven. Hovedformålet med opprettelsen av nasjonalparker (naturvernloven §3) er primært å verne naturmiljøet, ikke å sikre nærings- eller brukerinteresser. Det er allikevel viktig å synliggjøre at det aktuelle området er svært viktig både som samisk bruksområde og for friluftslivet, og at vernet også skal bidra til å ivareta grunnlaget for disse virksomhetene. DN foreslår på dette grunnlag følgende formuleringer i formålet:

”området kan danne grunnlag for å stimulere til opplevelse av natur og landskap med få eller ingen inngrep gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv”

”området er et tradisjonelt samisk bruksområde der det skal være grunnlag for samisk kulturutøvelse. Ivaretakelse av naturgrunnlaget er viktig for å sikre dette.”

DN støtter fylkesmannens vurderinger mht beiting og kulturlandskap.

Miljøverndepartementet oppfatter formuleringen som er foreslått av DN: ”området kan danne grunnlag for å stimulere til opplevelse av natur og landskap med få eller ingen inngrep gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv” som uklar og vanskelig å forstå. Formuleringen er derfor endret til "Allmennheten skal ha anledning til natur-opplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.". Departementet anser at denne formuleringen dekker ønsket om å signalisere at dette er et viktig område i forhold til friluftsliv.

For øvrig viser departementet til DNs vurderinger.

Etter foreleggelsen har DN, Fylkesmannen og kommunen hatt møte der man er blitt enig om å endre den delen av formålsparagrafen som omhandler friluftsliv. Departementet har tatt forslaget til endring til følge, og benytter fylkesmannens opprinnelige forslag til formulering. Det anses ikke at denne endringen har noen betydning i forhold til foreleggelsen for de andre departementene.

Landskap

Norges geologiske undersøkelser mener at fjerning av stein, mineraler og fossiler (uten sprengig og graving) må kunne tas ut av opplistingen over tiltak som ikke er tillatt.

Norges Bondelag mener at det under punktet bestemmelsen er ikke til hinder for, må komme fram at opplistingen ikke er uttømmende.

Statskog mener at det under punktet forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til, må komme fram at opplistingen ikke er uttømmende.

Sulitjelma hotell, Sulitjelma Scooter- og hytteservice og Mons Petterfestivalen ber om at det blir mulig å nymerke løyper i området.

Norges Bondelag ber om at det gis åpning for omlegging til og etablering av miljø-basert reiseliv i nasjonalparken i tråd med regjeringens politikk.

Fylkesmannen viser til at det i høringsforslaget ikke er gitt et direkte forbud mot uttak av fossiler, men ser at forbudet mot å ta stein kan være noe strengt. Bakgrunnen for forbudet har ikke vært at turgåere og andre tar med seg enkeltsteiner som suvenir eller lignende, men uttak av større stein, slik man blant annet har erfaring med fra Dovre, Hardangervidda og Børgefjell nasjonalparker. For å få opplistingen mer i tråd med dette, foreslår fylkesmannen at opplistingen endres slik at formuleringen blir ” fjerning av større stein og blokker..”.

Fylkesmannen er uenig med Norges Bondelaget i at opplisting av tiltak som ikke vernebestemmelsene er til hinder for å gjennomføre ikke skal være uttømmende. Hvis denne bestemmelsen ikke er uttømmende, vil alle landskapsinngrep være tillatt og hele bestemmelsen omkring landskap være uten mening.

Fylkesmannen ser i likhet med Statskog at det kan være tiltak som kan gjennomføres uten at de går på bekostning av verneformålet, som ikke er gitt i dette punktet. Fylkes-mannen viser i denne sammenheng til forskriftens generelle dispensasjonsbestem-melse, som er ment å fange opp disse tilfellene, og ser ikke at det er behov for en slik presisering under hvert punkt. Fylkesmannen vil understreke at forskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse kun er aktuell å bruke i unntakstilfeller. Den åpne prosessen som har vært ført fram til nå, gjør at fylkesmannen føler seg sikker på at aktuelle, konkrete tiltak har vært tatt opp og blitt vurdert.

Fylkesmannen viser til at den foreslåtte forskriften gir åpning for at det kan nymerkes løyper, men at dette skal skje i henhold til forvaltningsplan. Etter fylkesmannens opp-fatning er derfor innspillet fra Sulitjelma hotell, Sulitjelma Scooter- og hytteservice og Mons Petterfestivalen godt ivaretatt.

Det har kommet klare politiske signaler på at man skal legge bedre til rette for miljø-basert reiseliv i nasjonalparkene. Samtidig er det understreket at dette må skje innenfor en ramme som sikrer verneformålet. Fylkesmannen mener at forslaget til forskrift på en god måte tar opp i seg dette.

DN vil bemerke at en anser det som viktig å ha et forbud mot fjerning av stein, mine-raler og lignende i nasjonalparkene. Dette er imidlertid ment å hindre hogging av stein /mineraler og fjerning av eks. store skiferheller, og er ikke ment å hindre folk i å ta med mindre løse steiner som suvenirer ol., slik fylkesmannen også påpeker. DN støtter derfor fylkesmannens anbefaling om at det gjøres en revidering av dette punktet i opp-listingen, men vil anbefale at formuleringen blir ”…bryting av stein og mineraler og fjerning av større stein og blokker”.

DN støtter for øvrig fylkesmannens vurderinger.

Miljøverndepartementet slutter seg til DNs merknader.

Bygninger og gjerder

Salten friluftsråd og Den norske turistforening mener at det bør gis åpning for oppset-ting av turisthytter utenom der det i dag er hytter. De argumenterer med at det framtid-ige bruksmønsteret i området ikke kan forutsis og at det derfor bør gis en slik åpning. Friluftsrådet foreslår derfor at det tas inn en formulering om at det kan gis tillatelse til: anlegg og utvidelser av foreningshytter.

Junkerdal grunneierlag ber om at det gis anledning til å sette opp en felles jaktbu på felles grunn i Tjårrisdalen, for å kunne utvikle miljøbasert reiseliv i dalen. Jakta i dalen er etterspurt, og det understrekes at lagets behov ikke dekkes av de fem private hyttene som kan bygges i dalen utenom nasjonalparken.

Saltdal bonde- og småbrukarlag mener at parken ikke må være til hinder for oppsetting av gjeterhytter, mens Foreningen våre rovdyr mener at det ikke bør gis anledning til å sette opp gjeterhytter i nasjonalparken.

Länsstyrelsen i Norrbottens län understreker at skillegjerdet i Skaitidalen må opprett-holdes.

Salten friluftsråd mener at forvaltningsmyndigheten bør kunne gi tillatelse til båtopp-sett og båtstøer fordi dette vil kunne redusere problemet med skjemmende plasseringer av båter, samtidig som slike tilrettelegginger vil kunne gavne friluftslivet. De foreslår derfor at det gjøres en tilføyelse i forskriften om at det kan gis tillatelse til dette.

Norges Bondelag ber om at bygninger som blir ødelagt av brann og naturskade må kunne gjenoppføres uten søknad.

Fylkesmannen bemerker at en ser at friluftsbruken av området kan endres over tid og at det også av andre hensyn kan være behov for å flytte eller sette opp turisthytter på nye steder. Dette trass i at det ikke foreligger et slikt behov i dag. Fylkesmannen foreslår derfor at punktet som gir adgang til ” ombygging og nybygging av forenings-hytter i tilknytning til eksisterende foreningshytter” endres slik at eventuelle nye foreningshytter ikke nødvendigvis må settes opp i tilknytning til eksisterende hytter. Samtidig foreslås det at formuleringen også endres fra foreningshytter til hytter åpne for allmennheten. Fylkesmannen ser at slik etablering kan komme i konflikt med flere andre interesser, og mener at dette kun bør skje i tråd med forvaltningsplan.

Som vist til foran er fylkesmannen generelt av den oppfatning at forskriftsforslaget på en god måte har ivaretatt hensynet til reiselivet. Fylkesmannen ser på den andre siden det konkrete behovet Junkerdal grunneierlag framholder. I Tjårrisdalen er det klarert etablering av fem private hytter utenfor den foreslåtte nasjonalparken. Ser man dalen som helhet mener fylkesmannen at etableringen av en felles jaktbu vil kunne plasseres på en slik måte at verneformålet i området ivaretas. Fylkesmannen foreslår at en søknad om dispensasjon for denne hytta behandles gjennom forskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse.

I den foreslåtte nasjonalparken er det lite bufebeiting. Like fullt er det gitt åpning for oppføring av anlegg for bufedrift og reindrift. Denne bestemmelsen fanger opp etableringen av nødvendige gjeterbuer. Fylkesmannen mener derfor at behovet bonde- og småbrukarlaget framholder blir dekket gjennom denne bestemmelsen. Fylkes-mannen kan ikke se at det er riktig å foreslå et absolutt forbud mot oppsetting av nødvendige gjeterhusvære, slik Foreningen våre rovdyr foreslår. Gjennom en dialog mellom forvaltningsmyndigheten og tiltakshaver er fylkesmannen sikker på at hensynet til verneverdiene vil ivaretas på en god måte.

I forslaget til forskrift er det gitt direkte åpning for vedlikehold av eksisterende anlegg i reindrifta. Skillegjerdet i Skaitidalen dekkes av denne bestemmelsen og vil kunne vedlikeholdes uten søknad til forvaltningsmyndigheten. Fylkesmannen understreker at smelting av snø ved hjelp av tilkjørt sand, er søknadspliktig.

Fylkesmannen deler Salten friluftsråd sitt syn på mulighetene for å tilrettelegge båt-oppsett og foreslår endring av bestemmelsen i tråd med friluftsrådets forslag, men mener at dette bør knyttes opp til en forvaltningsplan. Fylkesmannen vil understreke at bestemmelsen ikke vil gi åpning for tyngre tilretteleggingstiltak, som for eksempel opplegging av skinner eller lignende.

Fylkesmannen ser at søknadsplikt for oppføring av bygninger som er ødelagt av brann eller naturskade kan virke byråkratiserende. På den andre siden kan det være behov for å vurdere plassering og utforming av enkeltanlegg av hensyn til verneformålet. Fylkesmannen vil understreke at det vil bli gitt tillatelse til gjenoppføring, men at dette vil kunne skje på vilkår.

DN vil bemerke at det for å lette mulighetene for småskala reiselivsaktivitet i nasjonal-parkene generelt nå legges til grunn at formuleringer som ”ikke endra bruk”, ”funksjonsendring” ol strykes i forbindelse med vedlikehold, ombygginger og tilbygg til bygninger. En vil også anbefale at dette gjøres i den foreslåtte nasjonalparken, og vil derav anbefale at ombygginger flyttes til søknadspliktige tiltak slik at forvaltnings-myndigheten sikres en dialog med tiltakshavere om denne type tiltak.

Utvikling av jaktturisme og andre former for opplevelsesbaserte reiselivsprodukter er et sentralt tema i mange av nasjonalparkområdene i landet. Etter DNs oppfatning kan økte økonomiske ringvirkninger av vern i lokalsamfunnet være positivt i forhold til lokal forankring av vernet, og bidra til å sikre ivaretakelse av områdene framover. Det er imidlertid viktig at slik utvikling skjer innenfor rammene av et fortsatt strengt regime mht nye bygninger, anlegg og motorferdsel i nasjonalparkene, noe som også slås fast i revidert nasjonalbudsjett for 2003. En åpning for jakthytte i det aktuelle området kan skape en uheldig presedens for forvaltningen av nasjonalparkene for øvrig, og DN vil dermed ikke anbefale at det gis tillatelse til oppføring av slik hytte innenfor den foreslåtte nasjonalparken. Det er gitt tillatelse til oppføring av fem nye hytter i randsonen til nasjonalparken, og etter DNs oppfatning bør ny jakthytte vurderes lokaliseres i tilknytning til disse eller annen lokalitet i randsonen

DN støtter for øvrig fylkesmannens anbefalinger.

Miljøverndepartementet støtter DNs vurderinger. Det er ellers foretatt en grenseendring for å kunne bygge en jaktbu i Tjårrisdalen. Dette medfører at totalarealet reduseres med 1 km2. Dette vil ikke gå ut over verneformålet.

Mineralske ressurser

Norges geologiske undersøkelser mener at bestemmelsene om luftesjakter og prøve-boring ikke vil være tilstrekkelig for å kunne undersøke og drive forekomstene på østsiden av Balvasselva.

Salten Mineral ber om at forskriften justeres, slik at det klart framgår at dersom det viser seg at gullforekomstene er økonomisk drivverdige, så skal vernegrensen justeres slik at de aktuelle driftsområdene faller utenfor verneområdet.

Den norske turistforening er skeptiske til den åpningen som er gitt for mineralleting, drift og bygging av overføringstunnel.

Saltdal bonde- og småbrukarlag understreker at det må være mulig med videre kart-legging av de mineralske ressursene i området og at det må være mulig å etablere mini- og mikrokraftverk i området.

Fylkesmannen bemerker at man i en avveining mellom usikkerheten knyttet til driv-verdigheten av mineralforekomstene nord for Balvatnet og de store verneverdiene i området, har funnet det riktig å kunne gi tillatelse til mineralleting og enkelte mindre inngrep i forbindelse med eventuell framtidig drift. Fylkesmannen ser at løsningen gjør det mindre attraktivt å sette i gang leting for kommersielle aktører på østsiden av Balvasselva. På den andre siden er det dokumentert store verdier i området som nasjonalparken skal sikre. Fylkesmannen ser med bakgrunn i dette heller ikke at det er riktig å innføre en automatikk i at vernet skal vike hvis det finnes økonomisk driv-verdige forekomster. Etter fylkesmannens vurdering må en slik beslutning tas etter en vurdering av verdien som ligger i mineralfunn og verneverdiene i området, og velger derfor å videreføre forslaget slik det foreligger.

Gjennom arbeidet med bruks- og verneplanen har det kommet fram mange forslag til minikraftprosjekter. Bare et av disse berører det foreslåtte verneområdet. I dette området er allmenne interesser berørt i en slik grad at prosjektet ikke er vurdert som sannsynlig gjennomførbart etter dagens vassdragslovgivning. Konflikten mellom vernet og kraftutbyggingsinteressene synes derfor avkart. Samtidig er det klart at et av formålene med vernet er å hindre denne typen inngrep i viktige naturområder. Fylkes-mannen bemerker på den bakgrunn at det ikke anses som riktig å åpne for bygging av mini- og mikrokraftverk i den foreslåtte nasjonalparken.

DN støtter fylkesmannens vurderinger.

Miljøverndepartementet sier seg enig med fylkesmannen.

Plantelivet

Norske reindriftssamers landsforbund mener at forskriften må åpne for uttak av materialer til samisk husflid, torv og bjørk til gammer og lavvoer og plukking av samiske matplanter.

Reindriftsforvaltningen, Områdestyret i Nordland, Norges Bondelag, Nordland Bondelag, Nordland sau- og geitalslag og Saltdal bonde- og småbrukarlag mener at forskriften ikke bør åpne for at Direktoratet for naturforvaltning kan regulere beiting ved forskrift. De mener at forholdene omkring beiting reguleres godt nok gjennom særlover. Reindriftsforvaltningen og Områdestyret i Nordland mener at hvis bestem-melsen videreføres, må det framgå hvilke beitedyr som kan reguleres.

Fylkesmannen bemerker at det i de foreslåtte forskriftene er gitt åpning for uttak av de materialene Norske reindriftssamers landsforbund etterspør, med unntak av bjørke-stranger til gammer og lavvoer. Fylkesmannen ser ikke at det er behov for et slikt unntak i dette området. Innenfor det foreslåtte verneområdet er det lite eller ingen rettvokst bjørk som egner seg til dette formålet, og fylkesmannen opprettholder derfor høringsforslaget på dette punktet.

Fylkesmannen framholder videre at bestemmelsen om at Direktoratet for naturforvalt-ning kan regulere beiting gjennom forskrift gjør at en eventuell forskriftsendring kan vedtas av Direktoratet isteden for i Regjeringen. Etter fylkesmannens vurdering er dette av underordnet betydning. Fylkesmannen foreslår derfor at denne bestemmelsen tas ut av forskriften.

DN vil bemerke at bakgrunnen for å ha en bestemmelse om beiteregulering er å ha en hjemlet mulighet til å regulere beitetrykket dersom det skulle oppstå en situasjon der beitingen får et omfang eller karakter som medfører at verneverdier går tapt. DN vil understreke at det skal til vesentlige endringer i forhold til dagens beitebruk for at arbeidet med en egen forskrift om beiting blir vurdert. På bakgrunn av de faktiske forhold i området vil imidlertid DN støtte fylkesmannens anbefaling om at bestem-melsen tas ut.

DN støtter også fylkesmannens øvrige vurderinger.

Miljøverndepartementet viser til DNs merknader og vurderinger.

Dyrelivet

Saltdal bonde- og småbrukarlag mener at parken ikke må være til hinder for å ta ut rovvilt.

Østre Saksenvik grunneierlag understreker at retten til jakt og fiske må sikres for all framtid.

SABIMA ber om at jaktforbud vurderes i nasjonalparken.

Saltdal elveeierlag mener at det må åpnes for utplanting av befrukta lakserogn i Skaidijåkka.

Statskog mener at det bør være mulig å gi tillatelse til flere tiltak enn kalking for å hindre at en art dør ut.

Fylkesmannen viser til avklaringene som er gitt i høringsutkastet mht rovviltforvalt-ning, der det kommer klart fram at etableringen av en nasjonalpark ikke endrer rov-viltforvaltningen i området. Fylkesmannen viser videre til at både jakt og fiske følger lov om viltet og lov om laksefisk og innlandsfisk.

I St.meld.nr. 62 (1991-92) er det framholdt at jaktforbud kan innføres i enkelte nasjonalparker. I Junkerdal-Balvatn er vernemotivet i stor grad knyttet opp til plantelivet, og det er lange og omfattende tradisjoner for jakt i området. Det er ikke beskrevet verdier som tilsier at det skulle være spesielle grunner for et jaktforbud i dette konkrete området, og fylkesmannen ser derfor ikke at der er grunnlag for å foreslå jaktforbud her.

Fylkesmannen viser til at utplanting av rogn fra laks i området er innføring av en ny art. Dette reguleres strengt også etter lov om laksefisk og innlandsfisk. En slik åpning vil også stå i motstrid med formålet med vernet, og fylkesmannen ser det derfor ikke som riktig å åpne for utplanting av lakserogn i det aktuelle området.

Fylkesmannen ser at det kan være aktuelt å gjennomføre andre tiltak enn kalking for å hindre at en art dør ut. I tilfeller hvor dette er aktuelt vil den generelle dispensasjons-bestemmelsen i forskriften kunne benyttes. På den annen side vil en noe videre formulering tydeliggjøre at denne type tiltak er aktuelle. Fylkesmannen støtter derfor Statskog sitt forslag og foreslår en tilføyelse av (andre) tiltak til kalkingsbestem-melsen.

DN støtter fylkesmannens anbefaling.

Miljøverndepartementet viser til fylkesmannens vurderinger.

Kulturminner

Statskog mener at kulturminner må gis en klarere definisjon, siden disse er fredet.

Fylkesmannen viser til at definisjonen av kulturminner følger den definisjonen som er gitt i kulturminneloven, og anser dette som tilstrekkelig.

DN viser til fylkesmannens presiseringer.

Miljøverndepartementet ser at ordet ” kan” i formuleringen ” Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes” kan misforstås. Setningen er derfor endret til ” Løse kultur-minner skal ikke flyttes eller fjernes”. Videre er ” restaurering” i punkt 4.2 endret til ” istandsetting”. Dette fordi restaurering her betyr tilbakeføring til opprinnelig tilstand, noe som ikke er aktuelt og realistisk her.

Departementet er for øvrig enig i at kulturminneloven gir et tilstrekkelig vern for kulturminnene.

Ferdsel

Østre Saksenvik grunneierlag understreker at det må være mulig å drive normalt friluftsliv i nasjonalparken for skoler og barnehager.

Sulitjelma hotell, Sulitjelma Scooter- og hytteservice og Mons Petterfestivalen ber om at det ikke legges hindringer på gruppeturer i området.

Friluftslivets fellesorganisasjon mener at standardformuleringen mht organisert ferdsel også må brukes i denne forskriften.

Statskog mener at de på lik linje med andre som er nevnt bør få et direkte unntak for søknadsplikt for visse former for friluftsliv.

Salten friluftsråd er kritiske til at det kreves tillatelse til enhver bruk av hest og sykkel. De foreslår heller at bruken reguleres gjennom en forvaltningsplan.

Saltdal jeger- og fiskerforening foreslår at det ikke blir søknadsplikt på bruksprøver for hund, bruk av sykkel og hest og teltleirer.

Norges jeger- og fiskerforbund, Nordland kan ikke se at bruksprøver for hund vil skade verneverdiene og ber om at søknadsplikten tas ut.

Fauske kommune mener at bruk av hest, sykkel og teltleir bør reguleres inn på angitte områder/ strekninger i en forvaltningsplan.

En enkeltperson mener at punktet om søknadsplikt på bruk av hest bør tas ut. Han viser til at det ikke er vist til at aktiviteten er skadelig for verneverdiene. Det samme gjelder punktet om idrettsarrangement og bruk av sykkel.

En enkeltperson mener at bruken av hest bør begrenses til Sagmo – Jakobsbakken – Daja. Han viser til at fritidsbruk av hest ikke har noen tradisjon i Sulitjelma og at aktiviteten kan forurense drikkevann.

Norges Bondelag mener at punktet om ferdsel må endres i tråd med regjeringens signaler i 2003 om økt satsing på reiseliv i nasjonalparkene.

Fylkesmannen viser til at turvirksomhet i regi av skoler og barnehager er unntatt fra søknadsplikt. Det grunneierlaget etterspør skulle derfor være ivaretatt på en god måte.

Fylkesmannen viser videre til at det utenom teltleire og idrettsarrangement, ikke er lagt spesielle restriksjoner på gruppeturer slik forskriften er utformet. For teltleirer og idrettsarrangement er det foreslått en søknadsplikt slik at denne typen tiltak kan styres til områder som tåler den aktuelle bruken godt.

Fylkesmannen understreker at det er få friluftsaktiviteter som er regulert gjennom den foreslåtte forskriften og kan derfor vanskelig se at forslaget fra Friluftslivets felles-organisasjon vil ha særlig praktisk betydning. Fylkesmannen ser like fullt at det kan være et poeng å følge standardene i forhold til at universiteter også er direkte unntatt og foreslår på grunnlag av dette at universiteter trekkes inn i opplistingen.

Fylkesmannen ser at Statskog står i en særstilling som grunneier i 97 % av nasjonal-parken. Samtidig er det klart at Statskog skal styrke sitt arbeid med friluftsliv. Fylkes-mannen har derfor forståelse for Statskogs innspill om at de bør være direkte unntatt noen form for søknadsplikt for tradisjonell turvirksomhet, og foreslår derfor at også de trekkes inn på linje med skoler etc.

Gjennom høringsuttalelsene over kommer det fram at flere er kritiske til at visse former for friluftsaktiviteter er pålagt søknadsplikt. Fylkesmannen understreker at dette er gjort ut fra en vurdering av at disse aktivitetene i noen områder av nasjonal-parken kan gi uheldige effekter på de beskrevne verneverdiene. Fylkesmannen ser på den annen side at man gjennom en forvaltningsplan kan få vurdert og fastlagt hvilke areal dette konkret er. Fylkesmannen støtter derfor forslaget fra Fauske kommune og Salten friluftsråd om at det gjennom forvaltningsplan kan avsettes områder til disse bruksformene. Med bakgrunn i dette foreslår fylkesmannen følgende formulering: idrettsarrangement, teltleirer, bruksprøver for hund og bruk av sykkel og hest til annet enn husdyr- og reindrift i områder som ikke er avsatt til slik bruk i forvaltningsplanen, skal ha tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.

Fylkesmannen ser at en enkeltperson mener at bruk av hest ikke bør forekomme innenfor nasjonalparken. Fylkesmannen framhever i den forbindelse at dette er tradisjonell bruk som en vanskelig kan se vil skade de beskrevne verneverdiene i området, ved en fornuftig bruk. Fylkesmannen mener at dette sikres gjennom den formuleringen som er foreslått for bruk av hest.

Fylkesmannen mener at forskriftens bestemmelser om ferdsel slik den nå foreligger fanger opp regjeringens signaler om reiseliv i nasjonalparker på en god måte.

DN vil presisere at standard ferdselsbestemmelse i nasjonalparker innledningsvis har et unntak mht tradisjonell turvirksomhet i regi av ideelle lag, skoler mv, og DN vil ikke anbefale at det gjøres en tilføyelse av Statskog i denne opplistingen. DN vil imidlertid anbefale at det generelt tas inn at unntaksbestemmelsen også gjelder guidede turer, noe som i all hovedsak vil imøtekomme Statskog sitt behov. DN vil for øvrig tilrå at ferdselsbestemmelsen følger standardformuleringer. En nærmere drøfting av retningslinjer og en eventuell sonering med soner uten søknadsplikt for enkelte aktiviteter eks. brukshundprøver, nedfelles i forvaltningsplanen.

Miljøverndepartementet viser til DNs vurderinger, og vil for øvrig påpeke at det ikke er type ferdsel i seg selv som er det primære å fokusere på, men om ferdselen går ut over verneformålet eller ikke. Det betyr at også lovlig ferdsel som viser seg å gå ut over verneformålet, vil kunne begrenses. Det ligger derfor et ansvar hos forvaltnings-myndighetene for å overvåke at verneformålet ivaretas.

Når det gjelder søknadsplikten for visse aktiviteter, vil departementet understreke at dette har to formål. På den ene side skal det unngås aktiviteter som er til skade i forhold til verneformålet, og på den annen side er det en måte forvaltningsmyndig-hetene kan holde oversikt over aktiviteter i verneområdet.

Formuleringen i forskriften om at ferdselformer som kan skade naturmiljøet, må ha særskilt tillatelse, betyr ikke at det er opp til hver enkelt å definere hva som skader naturen. De aktiviteter som kan være skadelig skal være nærmere omtalt i forvalt-ningsplanen.

Formuleringen foreslått av DN " Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for guidede turer og turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, universiteter, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger" kan forstås i retning av at alle typer guidede turer er tillatt, uansett aktivitet. Departementet presiserer at det som her er ment, er turer til fots, og har derfor endret formuleringen til: " Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for guidede fotturer. Bestemmelsen er heller ikke til hinder for tur-virksomhet til fots i regi av turistforeninger, universiteter, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger".

For øvrig har departementet gjort noen endringer i formuleringene i pkt. 5.3. Dette følger av en dom i høyesterett av 10. september 2002 (238-2002).

Motorferdsel

Friluftslivets fellesorganisasjon ser det som viktig at forskriften ikke åpner for mer enn nødvendig motorferdsel.

Saltdal bonde- og småbrukarlag mener at parken ikke må være til hinder for videre bufedrift, så som bruk av helikopter, fly eller andre tiltak som er nødvendige i driften.

På folkemøtet i Sulitjelma kom det fram at en oppkjørt skiløype med lange tradisjoner berøres av verneområdet like nord for Daudvatnet. På møtet ble det foreslått at man gjennom forskrift kunne åpne for dette konkrete tiltaket, kalt Diamantløypa.

Sulitjelma Snøskuterklubb og to enkeltpersoner mener at det bør være fri kjøring av bagasje og utstyr til de private hyttene i nasjonalparken.

En enkeltperson viser til at han har en ufør kone som har et særlig behov for transport til hytta.

Sulitjelma Snøskuterklubb og Hytteeiere ved Villumsvatn understreker at forskriften må gjøre det mulig for hytteeierne i områdene omkring Villumsvatnet å bruke snø-skuter fra Jakobsbakken/Risbakken når forholdene gjør det vanskelig å kjøre fra Grønli, og foreslår at man får dispensasjon for seks turer.

Sulitjelma hotell, Sulitjelma Scooter- og hytteservice og Mons Petterfestivalen nevner at de i dag driver med guidede skuterturer i området.

Den norske turistforening ber om at det skal kunne gis rammetillatelser for motorisert transport til lovlig drift og vedlikehold av foreningshytter.

Skogeierforeninga Nord mener at motorisert aktivitet i tilknytning til lovlig skog-bruksaktivitet må være direkte unntatt i forskriften.

Saltdal kommune ønsker å få delegert myndigheten for bestemmelsene knyttet til motorferdsel forutsatt at det følger midler med.

Fylkesmannen deler Friluftslivets fellesorganisasjons syn på motorferdsel i nasjonal-parker og mener at den forslåtte forskriften avveier forholdet mellom nødvendig kjøring og verneinteressene på en god måte.

Når det gjelder bufedrift, viser fylkesmannen til forskriften i høringsforslaget, der det bla er foreslått direkte åpning for bruk av luftfartøy i samband med husdyrhold. Videre er det gitt åpning for uttransport av skadd bufe, når forvaltningsmyndigheten er varslet. Fylkesmannen mener derfor at forholdet til bufedrift er godt ivaretatt.

Med bakgrunn i den lange tradisjonen Diamantløypa har og verneverdiene i det aktuelle området, finner fylkesmannen det riktig å foreslå at denne gis et direkte unntak i forskriften, slik at løypa kan kjøres opp uten særskilt søknad. Fylkesmannen understreker at dette kun gjelder denne løypa og den tradisjonelle traseen.

Fylkesmannen bemerker at utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv er en del av formålet med nasjonalparken. Med bakgrunn i dette og de generelle retningslinjene for naturvernarbeidet, er det et mål å holde bruken av snøskuter til det som er nødvendig kjøring. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det er riktig å gi et fritt antall turer for kjøring av bagasje og utstyr til de private hyttene i nasjonalparken. En praksis der det er fri kjøring av bagasje og utstyr vil også ligge utenfor intensjonene i motorferdsel-loven.

Fylkesmannen bemerker at en ser at uføre kan ha et særlig behov for transport til sine hytter, og signaliserer at det vil være aktuelt å ta hensyn til slike forhold ved vurdering av dispensasjonssøknader.

Fylkesmannen ser videre at det i perioder kan være behov for alternativ trase for hytteeierne ved Villumsvatnet, og presiserer at det etter foreslått forskrift vil være mulig å søke om dispensasjon for dette. Det vil kun være aktuelt å gi et fåtall dispen-sasjoner for kjøring fra Jakobsbakken/Risbakken til Villumsvatnområdet. Disse vil kunne gis for sesongen og begrenses til bruk når hovedtraseen ikke er kjørbar. Fylkes-mannen bemerker at det ikke er riktig å binde seg til et antall kjøreturer i forskriften, men viser til at Fauske kommune nå gir dispensasjon for to slike turer. Etter fylkes-mannens mening er det viktig å få kanalisert trafikken langs hovedtraseen fra Grønli, og at det derfor er viktig at man får tilrettelagt traseen på en slik måte at den kan benyttes under de fleste forhold.

Fylkesmannen understreker at det uavhengig av vernet ikke er tillatt med guidede snøskuterturer i området. Dersom dette forekommer er det en ulovlig aktivitet og brudd på motorferdselloven.

Når det gjelder drift av foreningshytter, viser fylkesmannen til forvaltningspraksis i andre verneområder. Her gis det dispensasjon for et gitt antall turer pr sesong, og etter fylkesmannens oppfatning er det naturlig at transport til drift og vedlikehold av foreningshytter legges opp på samme måte også i den foreslåtte nasjonalparken.

Fylkesmannen fastholder at det av hensyn til verneverdiene er viktig å hindre motorisert aktivitet som kan skade disse. Av den grunn er det viktig å sikre en dialog mellom forvaltningsmyndigheten og brukere, slik at man sikrer verneformålet. Tradisjonelt skogbruk berøres i svært liten grad av denne vernesaken og fylkesmannen ser derfor ikke grunnlag for å endre dette punktet slik skogeier-foreningen ønsker.

For å forenkle saksbehandlingen omkring dispensasjonssøknader for kjøring til hytte, har fylkesmannen foreslått at dispensasjonsbestemmelsen delegeres til kommunene hvis de ønsker det. Saltdal kommune har vedtatt at de ønsker det, hvis det følger midler med. Dispensasjonssøknader må uavhengig av vernet behandles etter motor-ferdselloven av kommunen. Fylkesmannen anbefaler at Saltdal kommune delegeres myndigheten ved vedtaket av vernet, forutsatt at man har kommet til enighet omkring de økonomiske forholdene.

DN deler fylkesmannens vurdering av at transportbehov i forbindelse med utøvelse av landbruksnæring er godt ivaretatt i forslaget til verneforskrift. En vil imidlertid anbe-fale at bruk av luftfartøy i forbindelse med husdyrhold, i tråd med praksis i andre nasjonalparker, gjøres søknadspliktig, jf også punkt under om lavtflyging. DN er klar over at dette betyr en innstramming i forhold til høringsforslaget, men ut fra at inn-strammingen i realiteten har minimale konsekvenser, vil en likevel anbefale endringen.

DN er enig med fylkesmannen i at det bør kunne gis adgang til å preparere etablert skiløype nord for Daudvatnet. Etter DN sin oppfatning bør imidlertid denne type virksomhet, i tråd med praksis i andre nasjonalparker, være søknadspliktig. Dette gir forvaltningsmyndigheten muligheten til å eventuelt sette nærmere vilkår for oppkjør-ingen. For å minske ”byråkratiet” for brukerne kan det være aktuelt å bruke flerårige tillatelser.

Det er ikke vanlig praksis å fastsette hvem som er forvaltningsmyndighet for vernede områder i forbindelse med selve vernevedtaket, i det dette kan forandre seg over tid. Som anført foran bør de pågående og planlagte forvaltningsforsøkene i fire nasjonal-parkområder, etter DNs oppfatning, gjennomføres og evalueres før det eventuelt gjøres noe med forvaltningsmyndigheten i øvrige nasjonalparker. DN er derfor innstilt på at fylkesmannen også får myndigheten for motorferdselssaker i den foreslåtte nasjonalparken.

DN støtter fylkesmannens vurderinger hva angår øvrige innspill.

Miljøverndepartementet viser til DNs kommentarer, og mener for øvrig at det her er funnet fram til en balanse mellom nødvendige restriksjoner som er påkrevd i en nasjonalpark, og behovet for motorferdsel.

Departementet har for øvrig foretatt en omformulering av pkt. 6.2.a. i henhold til en dom i høyesterett av 10. september 2002 (238-2002).

Barmarkskjøring

Områdestyret i Nordland støtter forslaget til formulering i forhold til barmarkskjøring og den ordningen som foreslås. De foreslår at prosessen tas i samband med utarbeid-else av distriktsplan.

Länsstyrelsen i Norrbottens län foreslår at barmarkskjøringen reguleres på samme måte som i Øvre Dividalen nasjonalpark.

Foreningen våre rovdyr påpeker at ILO konvensjonen ikke gir rett til økt motorisert kjøring sommer som vinter.

Fylkesmannen bemerker at barmarkskjøringen er en nødvendig del av dagens nærings-messige reindrift og at reindrift er en viktig samisk kulturbærer. Nasjonalstaten er gjennom folkeretten forpliktet til å sikre grunnlaget for samisk kultur. Fylkesmannen mener på bakgrunn av dette at man bør gi åpning for nødvendig barmarkskjøring. Av hensynet til naturmiljøet er likevel fylkesmannen i likhet med Foreningen våre rovdyr opptatt av å finne løsninger som minimerer skadevirkningene. Fylkesmannen er tilfreds med at forslaget til regulering av barmarkskjøringen støttes av Områdestyret. Fylkesmannen deler Områdestyrets syn på at det er naturlig å gjøre ”arealsorteringen” i samband med revisjon/utarbeidelse av ny distriktsplan for området. Fylkesmannen påpeker at det er viktig at norsk og svensk reindrift gis likest mulig behandling i dette arbeidet og foreslår derfor at også svensk reindrift trekkes inn i arbeidet på samme måte.

DN vil bemerke at motorisert ferdsel generelt, og barmarkskjøring spesielt, skal holdes på et absolutt minimum i nasjonalparker. Det vil imidlertid være et behov for noe kjøring i forbindelse med utøvelse av reindrift, og gjennom arbeidet med forvaltnings-planen bør det utarbeides nærmere retningslinjer og avtaler for dette. Dette bør følges videre opp ved utarbeidelse av ny distriktsplan for området.

Miljøverndepartementet slutter seg til DNs vurderinger, og viser for øvrig til kommen-tarene til "motorferdsel" over.

Lavtflyging

Forsvarsbygg foreslår en forskriftsendring som gir forsvaret adgang til lavtflyging i etablerte lavtflygingskorridorer uten dispensasjon. De viser videre til at etableringen av flere større verneområder og at disse samlet kan gi svært uheldige virkninger på luftforsvarets lavtflygingsaktivitet.

Den norske turistforening mener at man for å hindre lavtflyging over verneområdene bør heve den nedre grensen for flyging til 1000 m.

Fylkesmannen deler turistforeningens syn på at lavtflygingen over verneområdene bør reduseres til et minimum. Sett ut fra verneformålet er det viktig å unngå unødvendig støy og forstyrrelse. Samtidig ser fylkesmannen at forsvaret har et reelt behov for lavtflygingsområder. Fylkesmannen ser at etableringen av flere verneområder med lavtflygingsforbud, vanskeliggjør forholdet for forsvaret og at dette dermed er viktig å få avklart. Siden spørsmålet aktualiseres gjennom etableringen av verneområder ut over fylkesgrensene, mener fylkesmannen at DN må avklare spørsmålet nasjonalt.

DN vil bemerke at lavtflyging i nasjonalparker skal holdes på et absolutt minimum for å unngå unødig forstyrrelse og støy, slik også turistforeningen og fylkesmannen gir uttrykk for. Grensen for lavtflyging i foreslått nasjonalpark er satt til 300 meter i tråd med standard i nasjonalparkene. En eventuell endring i denne standarden vil kunne skje i forbindelse med videre behandling og oppfølging av NOU 2001:15 ”Forsvarets områder for lavtflyging”.

Etter gjeldende praksis vurderes Forsvarets behov for lavtflygingsvirksomhet i for-bindelse med hvert enkelt vernevedtak i medhold av naturvernloven. DN har i sin vurdering i denne forbindelse lagt avgjørende vekt på verneformål og –verdier i det enkelte område, der det som hovedregel er lagt opp til det strengeste regime i områder med store zoologiske verdier. Eksempel på dette er Børgefjell nasjonalpark, der det av hensyn til dyrelivet generelt, og fjellreven spesielt, ikke er åpnet for lavtflyging i etablerte lavtflygingsområder.

I Junkerdal er verneformålet særlig knyttet til det unike plantelivet. Ut fra dette og praksis i nærliggende Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark vil DN tilrå at det i vernefor-skriften gis åpning for ”forsvarets nødvendige lavtflyging i etablert lavtflygingssone”.

Miljøverndepartementet presiserer at det forutsettes at Forsvarets adgang til lavtflyg-ing ikke medfører noen økt aktivitet i forhold dagens situasjon. Målsettingen bør derimot være at alle typer lavtflyging begrenses til et minimum. Departementet viser ellers til DNs argumentasjon.

Kjøring til/fra Mavas

Mavas Stugby ber om å kunne benytte en trasé via vestenden av Mavas over Båtskaret til Balvatnet og videre langs veien til Sulitjelma. På sommerstid benyttes båt over Mavas og Balvatn og bil på veien. I forbindelse med skolegang brukes det helikopter fra Balvassdemningen til stugbyen. På vinterstid brukes snøskuter samme vei. De ber om at forskriften skal gjøre det mulig å fortsette med dette og at dette også skal gjelde i forhold til omgang med familie og venner, tilgang på fagfolk ved behov for repara-sjoner og lignende. De ber også om at traseen kan brukes som alternativ trase for transport av turister, når været er for dårlig til å bruke eksisterende turistløype.

Områdestyret i Nordland mener at det må presiseres at trasé for kjøring fra Mavas til Sulitjelma skal fastsettes i samråd med reindriften. Det må etter deres mening også være helt klart at kjøring etter den fastlagte traséen, bare omfatter de som er fastbo-ende i Mavas.

Statskog understreker at besøkende til Mavas ikke bør kunne kjøre gjennom parken og at det bør finnes alternative traseer for kjøringen mellom Mavas og Sulitjelma. Stat-skog tar også opp at man bør få en gjennomgang av merkingen i området.

Fylkesmannen påpeker at de som bor i Mavas har et reelt behov for motorisert transport mellom Sulitjelma og Mavas. For de fastboende er det viktig med en kortest mulig løype, som samtidig er sikker. Gjennom forsøksordningen i Fauske er det etablert en turistløype til Sverige. Denne er åpen for kjøring av alle. Turistløypa gir en noe lenger kjørevei enn korteste vei over Balvatnet. Denne løypa er eneste lovlige trase for turistkjøring mellom Sulitjelma og Mavas. En eventuell åpning for turist-kjøring utenom denne vil være brudd på motorferdselloven. Fylkesmannen ser derfor ikke at det er riktig å åpne for dette i forskriften for nasjonalparken. Etter fylkesman-nens vurdering vil turistløypa også dekke behovene for motorisert transport i forbind-else med besøk og normale vedlikeholdsoppgaver. Fylkesmannen ser at det i forbind-else med akutte reparasjonsarbeider kan være behov rask transport til Mavas og mener at dette i normale tilfeller kan løses ved kjøring etter turistløypa. Hvis dette ikke lar seg gjøre vil traseen fra mellomriksveien benyttes. I spesielle tilfeller vil det kunne gis dispensasjon for kjøring gjennom nasjonalparken.

Fylkesmannen ser videre at det er viktig for reindrifta å påvirke plasseringen av kjøre-traseen, og foreslår at dette nedfelles i vernebestemmelsene. Fylkesmannen under-streker at bestemmelsen kun gir adgang for de fastboende i Mavas å bruke denne traseen.

DN støtter fylkesmannens anbefaling.

Miljøverndepartementet slutter seg til fylkesmannens vurdering.

Forurensning

Salten friluftsråd og Norges jeger- og fiskerforbund, Nordland mener at det bør innføres restriksjoner på bruk av strømaggregat i nasjonalparken. Statskog mener at punktet om unødig støy bør omformes slik at det blir mer konsistent.

Fylkesmannen er enig i at unødig støy i nasjonalparken bør unngås, og ser at strømag-gregat, motorsager og lignende er eksempler på støykilder som kan sjenere. På den andre siden ser fylkesmannen det som vanskelig å forby bruk av disse hjelpemidlene. Det lave antallet hytter i nasjonalparken taler også for at dette vil være av minimal betydning i dette området. Fylkesmannen anbefaler derfor at forslaget videreføres, men med en presisering av at unødvendig støy er forbudt. Formuleringen blir da som følger: Unødvendig støy er forbudt, så som bruk av motordrevet: modellfly, modellbåt, isbor o.l.

DN støtter fylkesmannens anbefaling, og tilrår også et tillegg i første punkt i forurensingsbestemmelsen av: ”All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt”.

For merknader om forvaltningsplan, forvaltning og oppsyn vises til ”generelle merknader til verneplanen”.

Miljøverndepartementet støter DNs anbefaling.

AVKLARINGER GITT I FORHOLD TIL FORVALTNINGEN AV OMRÅDET

Ut over det som er kommentert foran, har fylkesmannen signalisert følgende i proses-sen (gitt at forvaltningsmyndigheten tillegges fylkesmannen):

• Fylkesmannen er innstilt på å gi dispensasjon for en hytte på privat grunn ved Solvåg-vatnet gjennom forskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse.

• Ved søknader om utsetting av fisk, er fylkesmannen innstilt på å samordne dette med behandlingen etter lov om laksefisk og innlandsfisk, slik at det ikke skal gi økt byråkratisering. Samtidig vil forvaltningsmyndigheten kunne gis flerårige tillatelser.

• Fylkesmannen mener at forsøksordningen med regulering av motorferdsel i utmark gjennom plan- og bygningsloven i Fauske kommune, må få virke ut forsøksperioden (2004). Etter fylkesmannens oppfatning bør dette løses gjennom dispensasjon etter forskriftens § 4.

• Etter fylkesmannens oppfatning bør dagens drivere i Balvatn reinbeitedistrikt få dispensasjon for barmarkskjøring på dagens nivå så lenge de er driverne i området. Etter dette skal det utarbeides en plan for kjøring i samarbeid med reindriftsforvaltningen og nye drivere.

Hytta ved Solåvågvatnet skal, etter det DN forstår, oppføres på gammel tuft. Tiltaket har videre vært planlagt i lang tid og DN har derfor ingen innvendinger til saken. DN har ingen merknader til eventuelle saksbehandlingsrutiner mht utsetting av fisk.

DN vil bemerke at forsøksordningen mht motorferdsel i Fauske berører kjøring til noen hytter nord i den foreslåtte nasjonalparken. Forsøket innebærer en mer liberal ordning mht snøskuterkjøring enn det som vil kunne tillates i en nasjonalpark. Det vil med andre ord ikke være aktuelt å videreføre ordningen etter forsøksperioden (som går ut vinteren 2004). Ut fra en helhetlig vurdering, og vektlegging av at forsøket kun berører førstkommende sesong, vil allikevel DN tilrå at forsøket kan sluttføres uavhengig av nasjonalparken.

Som anført foran anbefaler DN at det blir utarbeidet nærmere retningslinjer i forvaltningsplanen for barmarkskjøring i forbindelse med reindrift. DN deler i den forbindelse fylkesmannens oppfatning av at dagens drivere i Balvatn reinbeitedistrikt gis dispensasjon for kjøring på dagens nivå så lenge de er driverne i området.

Miljøverndepartementet slutter seg til DNs vurderinger.

Miljøverndepartementet

Tilrår

Forskrifter om vern av Junkerdal nasjonalpark fastsettes i samsvar med vedlagte forslag (vedlegg 1).

Samtidig oppheves kgl. res av 16.05. 1935 om Junkerdalsura/Balvatn plantelivsfredning