Foredrag til Kronprinsregentens resolusjon av 19. desember 2003 om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag

1. Forslag

Miljøverndepartementet legger med dette fram forslag om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag.

Tilrådningen omfatter 33 områder som foreslås vernet som naturreservater og fuglefredningsområder etter naturvernloven og biotopvernområder etter viltloven. Det fremlegges forslag om 12 naturreservater, 13 fuglefredningsområder og 8 biotopvernområder. Et av disse forslagene er endring av verneform fra fuglefredningsområde til naturreservat for Øksningen som er en del av verneområdene på Tautra (Tautra naturreservat og Svaet fuglefredningsområde). Disse 33 områdene har et samlet areal på ca 63 km ²>, hvorav ca. 5,6 km ²> er landareal. Sjøarealet som inngår i verneplanen utgjør ca 1 % av samlet sjøareal innenfor grunnlinjen i Nord-Trøndelag.

Områdene som foreslås vernet er:

1. Horta naturreservat i Leka kommune

2. Horta fuglefredningsområde i Leka kommune

3. Sklinna naturreservat i Leka kommune

4. Sklinnaflesin biotopvernområde i Vikna kommune

5. Fruflesa naturreservat i Vikna kommune

6. Ytre Brosmflesa biotopvernområde i Vikna kommune

7. Nordøyan naturreservat i Vikna kommune

8. Sørøyan naturreservat i Vikna kommune

9. Tronflesa biotopvernområde i Vikna kommune

10. Kjeøya naturreservat i Nærøy kommune

11. Aldgården naturreservat i Namsos kommune

12. Steinan og Flottra naturreservat i Fosnes og Namsos kommuner

13. Lyngværet fuglefredningsområde i Flatanger kommune

14. Lundleiret fuglefredningsområde i Steinkjer kommune

15. Vellamelen fuglefredningsområde i Steinkjer kommune

16. Hoøya naturreservat i Inderøy kommune

17. Kvamsholman biotopvernområde i Inderøy kommune

18. Rolsøya naturreservat i Inderøy kommune

19. Vikaleiret fuglefredningsområde i Inderøy kommune

20. Rambergholmen naturreservat i Verran kommune

21. Vaggen fuglefredningsområde i Verran kommune

22. Giplingøya fuglefredningsområde i Mosvik kommune

23. Litlholmen biotopvernområde i Levanger kommune

24. Alnes fuglefredningsområde i Levanger kommune

25. Kjølsvikholmen biotopvernområde i Levanger kommune

26. Småskjæra og Storholmen biotopvernområde i Levanger kommune

27. Sandvikholman biotopvernområde i Levanger kommune

28. Falstadbukta fuglefredningsområde i Levanger kommune

29. Tynesfjæra fuglefredningsområde i Levanger kommune

30. Kausmofjæra fuglefredningsområde i Verdal kommune

31. Bjørga fuglefredningsområde i Verdal kommune

32. Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde i Stjørdal kommune

33. Øksningen naturreservat i Frosta kommune

I tillegg foreslås revisjon av Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde, fordi Øksningen naturreservat (område nr. 33) i sin helhet ligger innefor dette verneområdet.

Gjennom St.meld. nr. 68 (1980-81) ble det fastslått at det skal sikres et representativt utsnitt av variasjonsbredden i norsk natur. Stortinget har videre fastslått at oppretting av verneområder med hjemmel i naturvernloven skal være en bærebjelke i arbeidet med å sikre biologisk mangfold i Norge (St.meld. nr. 58 (1996-97). Verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag er en del av dette og bidrar til å verne en viktig del av norsk natur og biologisk mangfold for framtidige generasjoner.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 43 (1998-99) ”Vern og bruk i kystsona”, jf. Innst. S. nr. 168 (1999-2000), har Stortinget lagt til grunn at det er tilstrekkelig areal langs norskekysten til å sikre både næringsutvikling og vern av land- og sjøareal etter naturvernloven. De føringer som St.meld. nr.43 (1998-99) og Stortingets behandling av denne trekker opp, ligger til grunn for den endelig utformingen av verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag.

2. Verneverdier

De aktuelle områdene er viktige leveområder for sjøfugl. De har funksjon som hekke-, trekk-, myte- eller overvintringslokaliteter. Områdene kan til tider på året ha til dels betydelige konsentrasjoner av sjøfugler. Sjøfuglene er et viktig karaktertrekk og en viktig del av det biologiske mangfoldet langs kysten. Flere av artene som hekker i Nord-Trøndelag står oppført på den norske rødlista. Som bindeledd mellom marine og terrestriske systemer forflytter de store mengder energi og plantenæring. I en ressurssammenheng er de en viktig komponent i det marine økosystemet. Enkelte områder har internasjonal betydning for enkeltarter og som sjøfuglsamfunn. Flere områder i Trondheimsfjorden er allerede oppført på den internasjonale Ramsar-lista. Etter et vernevedtak for verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag vil DN vurdere om flere av de foreslåtte vernområdene også bør innstilles som Ramsar-områder.

Sjøfuglene har gjennom friluftsliv, turisme og jakt også verdi både som opplevelses- og høstingsressurs. For forskning og overvåking har sjøfuglene betydelig verdi som indikator på allmenntilstanden i det marine miljø. Minkfrie områder kan ha en særlig verdi som referanse- og produksjonsområder.

Flere av de foreslåtte områdene har en interessant geologi og inneholder også naturtyper som bl.a. terrengdekkende myrer. Verneplanen inneholder også viktige skjærgårdsområder. Flere områder har dessuten betydning som hvile- og kasteplasser for kystsel. I tillegg har enkelte områder verdi for kulturhistorien langs kysten.

Det er viktig å understreke at mange av områdene, særlig øy- og skjærgårdsområdene, har sin viktigste verdi som helhetlige økosystem der zoologiske, botaniske og geologiske elementer både på land og i sjø bidrar til områdenes egenart og verneverdi.

Nedbygging av biotoper og menneskelig aktivitet som friluftsliv, skipsfart, oljevirksomhet, fiske, jakt, turisme og andre forstyrrelser er sammen med miljøgifter og endringer i bosettings- og næringsstruktur mulige trusselfaktorer overfor sjøfuglbestandenen.

3. Andre interesser

Andre interesser i de aktuelle verneområdene er knyttet til friluftsliv, ferie- og fritidsbruk, jakt, turisme, opplag av båter, eggsanking, høsting av tang og tare, oppdrettsvirksomhet, høsting av skjell, fiske, skipsfart, Kystverkets virksomhet, masseuttak (husbehov), jordbruk og framtidig utbygging av for eksempel offentlig kloakknett, veg og industri.

4. Saksbehandling

Til grunn for verneplanen ligger et omfattende registreringsarbeid hovedsakelig utført av Norsk institutt for naturforskning, Vitenskapsmuseet i Trondheim, Norsk ornitologisk forening og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i tidsrommet 1977 til 1993.

Verneplanen ble formelt startet opp i 1994. Verneplanforslaget ble faglig godkjent av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 06.03.1997 og sendt på lokal høring ved fylkesmannens brev av 14.05.1997. Fylkesmannens anbefalinger med oppsummering av innkomne uttalelser og kommentarer til disse, ble oversendt direktoratet ved brev av 02.03.1998. Ved brev av 08.06.1998 til direktoratet har Fiskerisjefen i Trøndelag gitt sine kommentarer til fylkesmannens tilråding.

Etter registreringsfasen har fylkesmannen gjennomført en lang og grundig prosess i forhold til grunneiere, kommuner og andre berørte parter der det blant annet er arrangert en rekke møter og befaringer. Tidlig i prosessen og før lokal høring ble det gjort en rekke tilpasninger av verneforslagene for å redusere konfliktene. Som en følge av den lokale høringa og ved oversendelse av verneplanforslaget til direktoratet har det fra fylkesmannen kommet forslag om ytterligere endringer og tilpasninger for å minimalisere mulige konflikter.

I mars 1998 ba Stortinget Regjeringen om å utarbeide en stortingsmelding om kystverneplanene i Nordland og Troms, der forholdet mellom vern og bruk skulle stå sentralt. Senere på året besluttet Miljøverndepartementet at arbeidet med alle verneplaner som i vesentlig grad berørte sjøarealer skulle avvente Stortingets behandling av meldingen.

Stortinget behandlet i mai 2000 St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona og flere avveininger mellom bruk og vern i kystsonen ble dermed klarlagt. På grunnlag av disse føringene fra ble kystverneplanen for Nordland vedtatt 6.12.2002.

Etter at Stortinget behandlet St.meld. nr. 43 (1998-99) har direktoratet gått gjennom verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag og vurdert den i forhold til stortingsmeldingen og Stortingets behandling av denne. Etter denne gjennomgangen har direktoratet hatt drøftinger og møter med fylkesmannen. Som følge av dette er det gjort en del mindre endringer i forhold til fylkesmannens tilrådinger til direktoratet. Utkastet til verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag ble sendt på sentral høring 22.02.2002 hvor høringsfristen ble satt til 01.06.2002.

5. Konfliktreduserende tiltak

Etter registreringsfasen har fylkesmannen gjennomført en lang og grundig prosess i forhold til grunneiere, kommuner og andre berørte parter der det blant annet er arrangert en rekke møter og befaringer. Tidlig i prosessen og før lokal høring ble det gjort en rekke tilpasninger av verneforslagene for å redusere konfliktene. Som en følge av den lokale høringa og ved oversendelse av verneplanforslaget til direktoratet har det fra fylkesmannen kommet forslag om ytterligere endringer og tilpasninger for å minimalisere mulige konflikter.

Etter at Stortinget behandlet St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona har direktoratet gått gjennom verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag og vurdert den i forhold til stortingsmeldingen og Stortingets behandling av denne. Etter denne gjennomgangen har direktoratet hatt drøftinger og møter med fylkesmannen. Som følge av dette foretok direktoretat en del mindre endringer i forhold til fylkesmannens tilrådinger til direktoratet.

Ingen av de foreslåtte verneområdene kommer i konflikt med eksisterende havbruksvirksomhet. I tillegg er det under saksbehandlingen tatt ut en del sjøareal som er aktuelle for havbruk i framtida. Sjøarealet i verneplane utgjør 1 % av sjøarealet innenfor grunnlinjen i fylket. Det foreslåtte verneomfanget vil derfor ikke medføre vesentlige begrensninger av utviklingsmulighetene for framtidig havbruk, eventuell taretråling eller annen næringsvirksomhet.

Bortsett fra i de mest sårbare områder hvor det foreslås et tidsbegrenset ferdselsforbud, vil det generelt ikke bli lagt begrensinger på allmenn ferdsel og enkelt friluftsliv. Grunneiere og fiskere omfattes ikke av de foreslåtte ferdselsforbudene, verken til lands eller på sjø.

6. Forslag til endring av navn og grenser

For følgende foreslåtte verneområder har det blitt foretatt grensejusteringer i etterkant av den lokale høringen:

1. Horta fuglefredningsområde
2. 2.
3. Horta naturreservat
4. 3.
5. Sørøyan naturreservat
6. 4.
7. Vellamelen fuglefredningsområde
8. 5.
9. Vikanbukta fuglefredningsområde
10. 6.
11. Falstadbukta fuglefredningsområde

For følgende foreslåtte verneområder har navnet blitt endret etter sentral høring som følge av innspill fra Statens navnekonsulenter for Midt-Norge. En vedtatt skrivemåte betyr at navnet har vært behandlet etter lov om stadnamn og er ført inn i Kartverkets stedsnavnregister. Offentlige instanser er dermed forpliktet til å bruke vedtatte former.

1. Horta er nå den vedtatte navneformen for Hortavær.
2. 2.
3. Ytre Brosmflesa bør brukes, ut fra at Brosmflesen er vedtatt (feilaktig innført som Brosmeflesin).
4. 3.
5. Aldgården er vedtatt i stedet for Aldegården.
6. 4.
7. Litlholmen er vedtatt i stedet for Litleholmen.
8. 5.
9. Alnes og Alnesholmen er vedtatt i stedet for Alfnes og Alfnesholmen (dette er det allerede justert for på et tidlig tidspunkt i planprosessen).
10. Vinnan og Velvangen er vedtatt i stedet for Vinge og Velvang.

7. Områder som foreslås tatt ut av planen

I forbindelse med den lokale høringen ble det sendt ut et forslag om revisjon av de eksisterende verneområdene Kvaløy og Raudøy naturreservat og dyrefredningsområde og Borgan og Frelsøy naturreservat og dyrefredningsområde i Vikna kommune Eksisterende verneform og verneregler har ivaretatt arealvernet på land tilfredsstillende. Fylkesmannen har vurdert mulighetene for å styrke vernet ved å inkludere tilliggende holmer og gruntvannsområder. Gjennom den lokale høringen kom det fram synspunkter som gjorde at fylkesmannen valgte å utsette dette revisjonsarbeidet. En eventuell revisjon av disse områdene vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med marin verneplan.

I sluttbehandlingen av vernesaken er verneforslaget for lokaliteten Vikanbukta foreløpig trukket ut av verneplanen. Direktoratet for naturforvaltning og luftfartsmyndighetene skal i samarbeid gjøre en vurdering av eventuelle behov for ytterligere dokumentasjon når det gjelder forholdet mellom et vernevedtak og flysikkerheten, med sikte på at et verneforslag for Vikanbukta fremmes når dette forholdet er avklart.

8. Generelle merknader

Grunneiere, kommuner, fylkeskommunen og lokale brukerinteresser/interesseorganisasjoner har hatt saken til uttalelse under lokal høring.

Følgende instanser har hatt saken til uttalelse under den sentral høringa:

Landbruksdepartementet, Sametinget, Reindriftsforvaltningen, Kommunenes sentralforbund, Forsvarets overkommando, Forsvarets bygningstjeneste, Fiskeridirektoratet, Statens Kartverk, Statens namnekonsulentar for Midt-Noreg, Riksantikvaren, Bergvesenet, Norges Geologiske Undersøkelser, Teledirektoratet, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, Luftfartsverket, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Statens Naturforvaltningsråd, Statens kulturminneråd, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Fiskarlag, Norske Fiskeoppdretteres forening, Taretrålfiskernes Forening, Norske Reindriftsamers landsforbund, Norske Samers Riksforbund, Samenes landsforbund, SAS Norge, Avd. for helse, miljø og sikkerhet, Braathen Flyselskap, Widerøe Flyselskap A/S, Norsk Aero Klubb, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Sekretariatet for FORF – Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norsk Geologiråd, Norges Idrettsforbund, Prosessindustriens landsforbund, Fortidsminneforeningen, Kulturvernets fellesorganisasjon, NORTRA, Reiselivsbedriftenes landsforening, Foreningen våre rovdyr, Fremtiden i våre hender, Greenpeace Norge, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norges Velforbund, Norsk limnologforening, Norsk Biologforening, SABIMA, Energiforsyningens fellesorganisasjon, Fiskerinæringens Landsforening, Norges Kystfiskarlag, Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Utmarkskommunenes sammenslutning, Norsk institutt for skogforskning, JORDFORSK, Norsk Institutt for Vannforskning, Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning (Oslo, Trondheim og Tromsø), Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, NTNU, Biologisk institutt ved NTNU, Vitenskapsmuseet ved NTNU, Ringve botaniske have, Norges Landbrukshøgskole, Havforskningsinstituttet, Norsk Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning, Kystdirektoratet.

Ved en inkurie ble ikke verneplanen sendt Kystdirektoratet på sentral høring. I etterkant av den sentrale høringen ble saken forelagt Kystdirektoratet, som ikke hadde kommentar til verneplanen. Det vises forøvrig til at Kystverket, 3. distrikt har gitt en fyldig uttalelse under den lokale høringen.

25 av ovennevnte høringsinstanser har avgitt uttalelse ved sentral høring.

Følgende sentrale instanser sluttet seg til verneforslaget slik det foreligger:

Jernbaneverket, Bergvesenet, Forsvarets overkommando, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norges geologiske undersøkelser (NGU), Landbruksdepartement, Reindriftsforvaltningen, Statkraft, Verran kommune, Statens Vegvesen Vegdirektoratet, Kystdirektoratet, Universitet i Oslo v/ Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Luftfartstilsynet. Videre meddelte Norsk Bonde- og Småbrukarlag at de ikke har hatt mulighet til å prioritere denne høringa.

a) Ulike merknader til verneforslaget i den lokale høringen

Holdningen til verneplanen fra grunneierne varierer mye. De mest negative reaksjonene har kommet for fjæreområdene i Trondheimsfjorden, og for områdene Nordøyan og Sørøyan i Vikna kommune, og området Horta i Leka kommune. Fjæreområdene langs Trondheimsfjorden ligger for det meste i tilknytning til dyrka mark og fjæra brukes som utløp for dreneringer, til steinfyllinger og det er behov for forbygging mot erosjon. Flere grunneiere i disse områdene er opptatt av at verneforskriftene ikke må legge hindringer i vegen for deres tradisjonelle bruk av områdene til jordbruk. Disse områdene er også mye brukt til fritidsbruk og jakt.. I områdene på Namdalskysten er konfliktene i første rekke knyttet opp mot opprettholdelse av grunneiere og rettighetshavere sine tradisjonelle rettigheter tilknyttet ferdsel, bygninger samt egg- og dunsanking. Generelt er begrensinger knyttet opp mot allmenn ferdsel og friluftsliv påpekt fra mange høringsinstanser.

De fleste kommunene tar planen til etterretning; til dels under forutsetning om justeringer av forskrifter og/eller grenser. Levanger kommune aksepterer vern av hekkeområder, men går i mot vern av fjæreområder. Verdal kommune aksepterer vern av området Bjørga, og er etter en ny vurdering av arealene på og ved industriområdet Ørin Nord nå også positive til vern av Kausmofjæra. Leka kommune leverer et omfattende høringsdokument. Gitt at sentrale punkter imøtekommes, herunder forvaltingsplanlegging, er kommunen innstilt på at områdevernet styrkes. Kommunene Flatanger, Vikna og Nord-Trøndelag fylkeskommune er sterkt kritisk til verneplanen. En fellesuttalelse fra ordførerne i Namdalen er positiv til at det tas initiativ til en vernplan, men mener omfanget er for stort. Hovedutvalg for regional utvikling i fylkeskommunen påpeker at den største konflikten i verneplanforslaget ligger i de omfattende restriksjoner som forskriftene legger på allmennhetens muligheter til å benytte områdene til friluftsliv og relaterte aktiviteter.

Nord-Trøndelag Fiskeoppdrettslag skriver at planen i liten grad virker inn på eksisterende oppdrettsvirksomhet, med unntak for området Horta. Det anmodes sterkt om å tilpasse verneforslaget til lokale arealbehov for oppdrettsnæringa ved Horta.

Fiskerisjefen i Trøndelag hevder at dokumentasjonsgrunnlaget i planen ikke er godt nok synliggjort. Planen virker noenlunde avklart i forhold til dagens behov innen intensivt oppdrett, men det vises til at forholdet til fremtidens behov i liten grad er avklart. Fiskerisjefen har i det hele tatt store betenkeligheter med verneplanen i forhold til oppdrettsnæringa. Videre kreves det bedre dokumentasjon og vitenskapelige undersøkelser i forbindelse med forslag om regulering av saltvannsfiskeriene (områdene Vinnan og Velvangen samt Rambergholmen). Spørsmål om høsting av tang og tare må avgjøres i.h.h.t. forvaltningsordning for tang og tare.

Nord-Trøndelag Fiskarlag er kritisk til deler av argumentasjonen og dokumentasjonsgrunnlaget. Fiskarlaget kan ikke akseptere det framlagte verneforslaget som i stor grad fremmedgjør kystbefolkningen fra det naturmiljøet de er en del av.

Namdal- og Inn-Trøndelag skogeierforeninger og Nord-Trøndelag Bondelag viser til at husdyrbeite bør tillates uten restriksjoner. Vedlikehold av eksisterende gjerder, dreneringer, kabler og ledningsnett bør tillates i større grad enn hva det foreliggende forslaget legger til grunn. Organisasjonene mener også at det legges for store begrensinger på motorisert ferdsel i tilknytning til ovennevnte aktiviteter.

Kystverket, 3. distrikt ønsker generelt unntak for vedlikehold av deres installasjoner samt motorferdsel i denne forbindelse. Videre kreves det at oppsetting av nye installasjoner må kunne skje uten at det må søkes om dispensasjon. Det aksepteres at større installasjoner (for eksempel fyrstasjoner) må godkjennes av miljøvernmyndighetene.

Nord-Trøndelag fylkeslag av Norges Jeger- og Fiskeforbund er svært skeptiske til verneplanen, og mener den innskrenker allmennhetens muligheter til jakt, fiske og friluftsliv vesentlig. Generelt går fylkeslaget i mot begrensinger i jaktadgangen i de ulike verneområdene, med særlig fokus på fjæreområdene langs Trondheimsfjorden.

Brev innkommet etter lokal høring

Fiskerisjefen i Trøndelag har kommet med noen kommentarer og anbefalinger etter lokal høring. Fiskerisjefen påpeker at for en del tema er det skjedd avklaringer etter lokal høring som en er tilfreds med. For andre tema som høsting av skjell, taretråling, oppdrett og garnforbud ved to områder i Trondheimsfjorden opprettholder fiskerisjefen sine standpunkt fra høringsuttalelsen. Disse temaene er kommentert under kap. 8 og 9 og også delvis i kap. 11 under kommentarer for enkeltområder.

b) Fylkesmannens kommentarer til de generelle merknadene

Vernegrunnlag

Flere høringsuttalelser retter søkelys på mangler ved planens dokumentasjonsgrunnlag, og sammenhengen mellom vernebehov og vernetiltak. Fylkesmannen er av den oppfatning at det er skaffet til veie et godt dokumentasjonsgrunnlag for sjøfuglarter i Nord-Trøndelag. Verneplanen gir en oversikt over det faktiske vernegrunnlaget, og ikke en langsiktig trendanalyse av bestandsutviklingen for sjøfugl. Fylkesmannen deler oppfatningen fra flere høringsinstanser om at evaluering av verneområder er viktig, og ser det som nødvendig at det i framtiden avsettes ressurser til dette. Imidlertid mener fylkesmannen at vern etter naturvernloven er et viktig virkemiddel for å ivareta sårbare naturverdier, og at de faktiske forhold er slik at det innen de foreslåtte verneområdene finnes en høy prosentandel av hekkebestanden til truede og sårbare sjøfugler i Nord-Trøndelag.

Vernebehov og restriksjonsnivå

Flere høringsinstanser stiller spørsmål ved om vernebehovet er av en slik karakter at det er nødvendig med strenge restriksjoner på ferdsel, friluftsliv, jakt, oppdrett, tekniske anlegg mv. Fylkesmannen er enig i at verneformål og restriksjonsnivå må vurderes opp mot vernebehovet. En målsetting for verneplanen er at forskriftene skal regulere de trusselfaktorer som sjøfuglene står ovenfor, for eksempel nedbygging av biotoper og forstyrrelser i sårbare perioder. Fylkesmann vil, både ut fra faktisk kunnskap og føre-var prinsippet, hevde at de foreslåtte reguleringer vil være et viktig bidrag til å sikre fuglelivet og dets leveområder.

Oppdrettsnæringen

Det er innkommet mange uttalelser som uttrykker skepsis til verneplanenes omfang og konsekvenser for framtidige behov i oppdrettsnæringen. For dagens behov og bruk er det derimot stor samstemmighet om at verneplanen er godt tilpasset næringen. Det eneste unntaket er ved området Horta, hvor det er et sterkt ønske både fra kommunen og næringen selv at noe mer areal må være tilgjengelig. Fylkesmannen foreslår at Horta verneområde avgrenses slik at enkelte sjøområder som er meldt interessante for oppdrettsnæringen (Dreplan/Kleppan), ikke omfattes av verneforslaget. Disse områdene kan derved konsesjonsbehandles uavhengig av vernereglene. Det påpekes imidlertid at de aktuelle områdene har geografisk nærhet til viktige naturområder, og at dette forhold kan innvirke på forvaltningens vurdering av en eventuell konsesjonssøknad. Samtidig vil også fylkesmannen foreslå at sjøområder innen verneområdet, som ligger i direkte og nær tilgrensing til Dreplan/Kleppan, også kan vurderes åpnet for sjøbasert oppdrettsvirksomhet. Det siste for å kunne sikre at eventuelle anlegg i området kan plasseres riktig, i samsvar med den eksisterende kunnskap om området.

Landbruk

Deponering av åkerstein er vanlig i fjæreområdene i Trondheimsfjorden. Deponiene er gjerne konsentrert til enkelte steinfyllinger langs fjæra. Fylkesmannen mener at verneplanens veiledende og avgrensningsskisse tar hensyn til noe av landbrukets behov for steindeponering i h.h.t. dagens praksis. Vernegrensen foreslås trukket rundt eksisterende steindeponier med marginer som tillater en viss utvidelse. Arealene som avsettes for mulig deponering av stein i fjæra vil imidlertid være begrenset. Landbruket må derfor relativt raskt finne alternative anvendelser for steinmassene, eller avsette andre arealer for deponering.

Forbygging av erosjonsutsatte områder skjer ved enkelte fjæreområder i Trondheimsfjorden. Fylkesmannen har i sitt verneforslag åpnet for å kunne tillate dette i enkelte områder. For å unngå uklarheter, foreslår fylkesmannen at det nevnes særskilt at det kan gis tillatelse til nødvendig vedlikehold av eksisterende forbygginger i disse områdene.

Det er fremsatt ønske om å kunne sette opp gjerder i tilknytning til beite ved enkelte fjæreområder i Trondheimsfjorden. Fylkesmannen har foreslått at nødvendig vedlikehold av eksisterende gjerder kan skje innen verneområdene. Fylkesmannen vil i sitt reviderte forslag tilrå til at oppsetting av nye gjerder i tilknytning til husdyrhold kan tillates etter søknad.

Det er fremsatt ønske om å kunne utføre vedlikehold av dreneringer/grøfterensking uten restriksjoner. Nygrøfting er også nevnt som et tiltak som må kunne tillates. Fjæreområdene i Trondheimsfjorden er de eneste områdene i verneplanen som ligger i tilknytning til aktivt drevet jordbrukslandskap. Her tillater verneforskriftens § 4 opprensking av avløp/dreneringer m.v., utenom de periodene fjæreområdene har en særlig viktig funksjon i forhold til rastende fugl. For denne perioden må det søkes om tillatelse for å gjennomføre slike tiltak. Fremføring/etablering av nye dreneringer (nygrøfting) m.v. kan tillates etter søknad. Fylkesmannen mener at verneforslaget her ivaretar jordbrukets behov tilfredsstillende.

Ved enkelte fjæreområder Trondheimsfjorden inkluderes en kantskogsone i fuglefrednings-områdene. Det er uttrykt ønske om å kunne ta ut ved fra slike områder, eventuelt foreta tynning for å sikre lystilgang til åker/hage. Verneforskriften freder vegetasjon som er viktig for fuglenes livsmiljø. Hvorvidt hogst i vernet kantskog kan påvirke vernegrunnlaget, gitt i forskriftens § 2, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Fylkesmannen mener følgelig at plukkhogst kan tillates i h.h.t. framlagte verneforslag, enten etter søknad, eller i medhold av forvaltningsplan.

Beiting

Fylkesmannen har foreslått differensierte bestemmelser om husdyrbeite. I et fåtall områder, der beiting ikke pågår og der beiting neppe vil ha en positiv skjøtselseffekt, tillates ikke husdyrbeite. I fjæreområdene tillates tradisjonelt husdyrbeite. Ved enkelte mindre holmer, der beiting kan ha foregått, og/eller der dette kan ha en positiv skjøtselseffekt, foreslås det at tradisjonelt husdyrbeite kan tillates. I andre områder, der sauebeiting pågår eller der det av forvaltningsgrunner er ønskelig at beiting skjer, gir vernebestemmelsene tillatelse til sauebeiting, samt dispensasjonsmuligheter for annet tradisjonelt husdyrbeite. Fylkesmannen mener forskriften på dette punkt kan ivareta både nærings- og verneinteresser.

Ved enkelte lokaliteter har fylkesmannen, i tråd med brukerønsker, foreslått at gjeterhund tillates brukt. Dette er alt vesentlig områder med fuglearter som er lite sårbare når bruk av gjeterhund er aktuelt. Fylkesmannen mener effektiv bruk av gjeterhund ved innsamling av bufe kan bidra til å redusere forstyrrelser, også ved områder med komplekst vernegrunnlag. For områder som per i dag ikke har beiting foreslår fylkesmannen at forskriftene gir åpning for bruk av gjeterhund (§ 5) når beiting kan tillates. For et fåtall områder som beites i dag, foreslår fylkesmannen et generelt unntak for bruk av gjeterhund.

c) Generelle merknader til verneforslaget i den sentrale høringen

Fiskeridirektoratet : Fiskeridirektoratet vil på generelt grunnlag henvise til St. meld. nr. 43 1998-99 hvor det vises til at vern ikke skal være strengere enn hva som er nødvendig for å sikre verneverdiene, og at verneområder ikke skal ha større geografisk utstrekning enn det som er nødvendig av hensyn til verneformålet. Fiskeridirektoratet viser til sitt regionkontor i Trøndelag som er godt fornøyd med planforslaget slik det nå foreligger etter en omfattende prosess. Det har likevel vært et ønske fra regionkontoret om en bedre helhetsvurdering av verneformål og restriksjonsnivå for flere områder. En har pekt på at grunnlaget for å innføre strenge vernebestemmelser ikke har vært godt nok dokumentert eller synliggjort i planutkastet. Spesielt gjelder dette i forhold til foreslåtte restriksjoner for tang-/tarehøsting, oppdrett, høsting av skjell og restriksjoner på fiskeriaktiviteter i to områder i Trondheimsfjorden.

For tiden høstes det ikke tare i Nord-Trøndelag. Fiskeridirektoratet forutsetter at det kan nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere taretråling på bred basis i fylket og at taretråling i fylket skal reguleres i henhold til Forvaltningsplanen for tang og tare av 1. november 2000. I etterkant av vernevedtaket kan en slik prosess medføre at det må komme endringer i verneforskriftene for enkeltområder. Fiskeridirektoratet støtter DN når det spesielt nevnes at det må igangsettes et arbeid med forvaltningsplaner for områdene Horta og Sklinna slik at disse planene kan være ferdige når vernevedtaket foreligger.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF):

NOF mener at man har fått en helhetlig og god verneplan som ivaretar de viktigste sjøfuglområdene i fylket på en tilfredsstillende måte. NOF går imot de foreslåtte endringene i avgrensingen av de to verneområdene ved Horta. NOF mener dette vil kunne være uheldig med tanke på økt tilgang til eggsanking og jakt. NOF støtter at revisjon av tidligere vernede områder i Vikna kommune samkjøres med verneplan for marine områder. NOF støtter forslaget om forvaltningsplan for Horta og Sklinna, men mener at det også bør lages forvaltningsplaner for de grunne fjærområdene på østsiden av Trondheimsfjorden. Dette pga. områdenes kompleksitet og det faktum at noen av disse områdene kan bli foreslått som nye Ramsar-områder etter at verneplanen er vedtatt.

Norge Landbrukshøgskole (NLH), Institutt for biologi og naturforvaltning:

NLH støtter i hovedtrekk de vurderingene DN har foretatt i høringsbrevet. Imidlertid mener NLH at det må være et generelt forbud mot sjøbasert oppdrettsvirksomhet både innenfor verneområdene og også i umiddelbar nærhet. NLH beklager at verneområdene rundt Horta er innsnevret for å imøtekomme interesser knyttet til havbruksnæringen.

Norges Naturvernforbund (NNV):

NNV støtter opprettingen av en rekke verneområder for sjøfugl i NT, men mener at det er gitt for store innrømmelser til brukerinteresser på bakgrunn av de mange innsigelsene som kom inn under den lokale høringen. NNV frykter at verneforslaget er svekket etter den lokale høringen ved at DN i alle hovedtrekk har gitt sin støtte til fylkesmannen sitt verneforslag. NNV er brukbart fornøyd med verneplanen for Trondheimsfjorden sin del. Forbundet mener imidlertid at hele Verdalselvdeltaet må vernes og følgelig at moloen ved Ørin Nord må rives. Generelt er NNV sterkt kritisk til at den lokale høringsrunden medførte en klar svekking av vernet i form av både redusert areal og endrede verneforskrifter. I denne forbindelse fremsetter NNV tre krav: 1. situasjonen for sildemåken i Horta må gjennomgås på nytt. 2. NNV kan ikke godta at det gis tillatelse til oppdrett ute ved øyene. 3. NNV krever at nasjonale vernemyndigheter skaffer seg oversikt over hvordan lovligheten med bygningsrestaureringer, tilbygg etc. er praktisert på øyene de siste årene. Videre er NNV opptatt av kontroll av ferdsel på Heimøya i Sklinna naturreservat, og at det organiseres forvaltningsrutiner som raskt fanger opp uønsket virksomhet i forhold til verneverdiene. NNV er generelt bekymret for utviklingen av ærfuglbestanden i Midt-Norge. Det bes om en samlet framstilling av situasjonen for ærfuglen i høringsoppsummeringen, slik at det kan være mulig å se verneområdene, tiltakene og forskriftene i sammenheng og gjøre det mulig å se hvilke forvaltningsperspektiver som legges til grunn for ærfugl i Midt-Norge. NNV ber om at ferdselsforbudet rundt skarv-koloniene settes til 150 m og at problemene rundt sanking av skarvegg blir drøftet. NNV støtter derfor at det bør/kan utarbeides forvaltningsplaner for verneområdene og at rettighetsproblematikken strammes opp og gjøres tydeligere. For NNV virker det som om verneområdene på østsiden av Vellamelen er for knappe som nærings- og bufferareal mot forstyrrelser i sørlig retning. Det bes om en ny faglig vurdering av dette.

NTNU, Vitenskapsmuseet, Institutt for Naturhistorie:

NTNU v/Vitenskapsmuseet ser positivt på at det nå endelig foreligger en verneplan for de viktigste sjøfuglområdene i Nord-Trøndelag. NTNU retter fokus rundt en generell sterk økning i bestander av gråmåke og delvis svartbak. Disse artene predaterer andre mer sårbare sjøfuglarter. NTNU er derfor positive til eggsanking av disse artene og mener dette bør gjøres systematisk for bestandskontroll og som en del av en forvaltningsplan. NTNU mener at eggsanking av fiskemåke må forbys pga. artens sårbarhet overfor predasjon fra stormåsene. NTNU retter også søkelys mot steinfyllinger i fjæreområdene i Trondheimsfjorden og mener også at dette må koordineres for alle grunneiere som eier grunn i eller ved de foreslåtte verneområdene.

SABIMA:

SABIMA er positive til utkastet til verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag. De vil likevel understreke det prinsipielle i at visse aktiviteter, slik som taretråling og ulike forurensingskilder inkludert oppdrett, holdes unna verneområder. Ut fra de mange trusler oppdrettsvirksomhet skaper, mener SABIMA at det heller ikke i en viss sone utenfor verneområder bør tillates slik virksomhet.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF):

NJFF viser til innspill fra NJFF-Nord-Trøndelag både i forbindelse med lokal og sentral høring, og støtter opp om fylkeslagets innspill. NJFF vil rette fokus mot noen punkter: NJFF er generelt svært kritisk til verneplaner som setter restriksjoner på bruk og ferdsel, herunder jakt og fiske. NJFF vil på det sterkeste understreke at de ikke kan akseptere verneprosesser som en arena for å begrense mulighetene for jaktutøvelse. De mener at viltlovgivningens bestemmelser må ligge til grunn for regulering av jakt. De savner en begrunnelse for at jakt i de aktuelle verneområdene kan ha en negativ innflytelse på bestander av sjøfugl. NJFF synes verneplanen er positiv i den forstand at den vil regulere næringsinteresser i den attraktive kystsonen og sikre sårbare økosystemer. NJFF støtter fullt opp om viktigheten av at det foreligger gode forvaltningsplaner så snart verneområdene er opprettet.

Norges Jeger- og Fiskerforbund – Nord-Trøndelag (NJFF-NT):

NJFF-NT opprettholder sine innspill under den lokale høringen av 24.07.97. De er generelt kritiske til restriksjoner på jakt, og mener at verneforskriftene på mange måter innebærer et totalforbud mot jakt.

Luftfartsverket :

Luftfartsverket går imot vern av Vikanbukta fuglefredningsområde. Dette fordi verneområdet kan medføre økt fly-fugl konflikt ved Trondheim lufthavn Værnes. Det vises til at området i dag berøres av helikopterruter, ruter for lette fartøy og venteområder.

Norges Bondelag :

Norges Bondelag mener at sikringen av sjøfugl og annet biologisk mangfold i en sak som denne burde kunne løses i et samarbeide mellom næringsinteresser og miljøvernmyndighetene uten bruk av naturvernloven. Dette bør derfor tas opp til vurdering. En slik omfattende verneplan som denne vil måtte berøre en rekke interesseområder, bl.a. oppdrettsvirksomhet, tangskjæring, fiske, dunsanking, jakt m.v. i tillegg til tradisjonell landbruksnæring. Her ligger det an til en rekke konflikter og Norges Bondelag kan ikke se at fylkesmannens endringer og justeringer etter lokal høring har endret noe vedrørende konfliktsituasjonen. En rekke forvaltningsoppgaver og ikke minst oppsynsvirksomhet i et område som dette vil kreve store ressurser ved en sentral forvaltning etter naturvernloven. Her er det spesielt mye å hente ved delegering til lokal forvaltning og direkte samarbeid mellom grunneiere og myndigheter. For øvrig viser Norges Bondelag til fellesuttalelsen i forbindelse med den lokale høringen fra Nord-Trøndelag Bondelag og daværende Namdal- og Inn-Trøndelag Skogeierforening.

Havforskningsinstituttet:

Havforskningsinstituttet er generelt positive til en slik verneplan for sjøfuglområder, spesielt med tanke på at flere arter har vist en kraftig bestandsnedgang de siste årene og at det er viktig å sikre leveområdene for disse artene. Samtidig er det viktig at en følger prinsippet om bruk og vern slik at primærnæringene kan drives uten for store hindringer også på kysten. Havforskningsinstituttet vil peke på at kunnskapsgrunnlaget for å vurdere konflikt mellom bruk (oppdrett og taretråling) og vern er svakt. Kriteriene for vern blir derfor vage, og i svært mange tilfeller må en føre-var holdning legges til grunn. Denne situasjonen er uheldig og Havforskningsinstituttet oppfordrer igjen DN til å initiere forskning spesielt på interaksjoner mellom oppdrett/taretråling og fugl. Når det gjelder den konkrete verneplanen ber Havforskningsinstituttet om at det blir lagt vekt på uttalelsene fra Fiskeridirektoratet som gjennom sin ytre etat har stor lokalkompetanse når det gjelder bruk og vern av kystområdene i Nord-Trøndelag.

d) DNs kommentarer til generelle spørsmål

Lovverket

Flere høringsinstanser har vært kritiske til bruken av naturvernloven i kystområder, særlig gjelder dette omfang av sjøarealer i de foreslåtte verneområdene og forholdet til brukerinteresser som fiskerier, oppdrett, tang- og tarehøsting, skjellsanking, ferdsel, allment friluftsliv, fritidsfiske og jakt. For alle disse punktene har det vært påpekt at annen lovgivning bør gjelde foran naturvernloven. DN vil vise til at dette er en verneplan med hjemmel i naturvernloven og viltloven. I denne sammenheng vil vises også til St.meld. nr. 43 (1998-99) som slår fast at vernevedtak etter naturvernloven har full gjennomslagskraft overfor tillatelser som bygger på annet lovverk. En forutsetning for bruken av disse virkemidlene er at forvaltningsmyndigheten ved bruk av verneforskriften må kunne regulere aktivitet som kan påvirke verneverdier og verneformål. DN vil vise til at det gjennom avgrensinger av verneområder og valg av verneform er gjort betydelige tilpasninger til andre interesser.

Forvaltning. Fra mange høringsinstanser er spørsmålet om forvaltningsplaner tatt opp både under lokal og sentral høring. Dette gjelder de mest komplekse områdene som Sklinna og Horta, men også flere av fjæreområdene i Trondheimsfjorden har komplekse brukerinteresser som stiller store krav til forvaltningen. Viktige temaer i forvaltningsplaner for områdene Horta og Sklinna vil være merking/skilting, kartlegging av naturverdier og kulturminner og tilrettelegging av ferdsel. Videre vil det være viktig at eventuell ombygging/utvidelse/gjenreisning av eksisterende bygninger/anlegg og stell av tradisjonelle hager ikke skader verneverdiene. Det vil være viktig med oppfølging av bestandssituasjonen for sårbare arter, spesielt må en vurdere effekten av eggsanking og predatorsituasjon. Fjæreområdene i Trondheimsfjorden har store og sammensatte brukerinteresser i tilknytning til landbruksnæringen, industri og utbygging og i friluftssammenheng. Det er viktig at mange små enkelttiltak ikke på lang sikt uthuler verneforskriften og reduserer verneverdiene i områdene.

Nordlig sildemåke. Under avgrensingen av naturreservat og fuglefredningsområder i Horta ble det lagt stor vekt på at alle daværende kjente hekkelokaliteter for nordlig sildemåke skulle ligge innenfor det arealet som blir foreslått som naturreservat. Både bestandsstørrelse og hekkemønster er dynamiske forhold. Horta er en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl. Generelt viser det nasjonale overvåkings-programmet for sjøfugl at bestanden av den nordlige sildemåken er på veg nedover. Det finnes dog indikasjoner om at bestanden på Horta har vist en svak økning.

Ærfugl ble inkludert i det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl fra og med sesongen 2000. I Trondheimsfjorden er det også tidligere gjort bestandstellinger. På bakgrunn av dette estimeres det en tilbakegang på ca. 45% for den hekkende ærfuglbestanden i fjorden. Denne trenden må ikke vurderes som absolutt, ettersom den er vurdert ut i fra et meget begrenset datasett. Et spesielt forhold i Trondheimsfjorden er den dramatiske reduksjonen av ærfugl i Tautra-området, som tidligere var fjordens største ærfuglkoloni. Ut over dette er det vanskelig å peke på spesifikke årsaker til den antatte bestandsreduksjonen. Bifangst av ærfugl kan imidlertid være betydelig større enn tidligere antatt.

e) Mottatte henvendelser og avholdte møter i forbindelse med departementets sluttbehandling av saken

Miljøverndepartementet har mottatt brev av 1.4.2003 fra Samferdselsdepartementet, med vedlagt brev fra Avinor AS til Samferdselsdepartementet. Det vises til at Avinor AS i brev til Direktoratet for naturforvaltning har gått imot vern av lokaliteten Vikanbukta. Det hevdes at vern av Vikanbukta trolig vil føre til økt sannsynlighet for kollisjoner mellom fugl og fly ved Værnes flyplass og derfor vil utgjøre en fare for flysikkerheten. Det bes om at det foretas en vurdering av risikoen for hendelser mellom fugl og fly ved Værnes. De forhold som Samferdselsdepartementet tar opp er nærmere vurdert nedenfor under beskrivelsen av det aktuelle verneområdet.

Departementet har mottatt brev av 28.4.2003 fra FMC BioPolymer hvor det hevdes at tarenæringen ikke har fått være med i høringen på en tilfredsstillende måte. Det påpekes at det ikke foregår høsting av tare i Nord-Trøndelag i dag, men at tarehøsting vil være aktuelt i framtida. Tarenæringen mener at utformingen av verneforskrifter generelt ikke er tilpasset forholdene i sjø, og at det vil være i strid med "Forvaltningsplan for tang og tare" og Stortingets behandling av St.meld. nr. 43 Vern og bruk i kystsona hvis høsting av tare automatisk skal være forbudt i verneområdene. Tarenæringen slutter seg til Fiskeridirektoratets høringsuttalelse der det bl.a. foreslås følgende formulering i forskriften: "Høsting av tang og tare etter gjeldende lover og forskrifter". Det kreves at verneplaner som berører næringen samordnes av hensyn til forutsigbarhet for næringens tilgang til råstoff. De forhold som tas opp av FMC BioPolymer er vurdert nedenfor under kap. 9 e. Flere av disse forholdene ble drøftet i møte 19.6.2003 mellom departementet og representanter fra FMC BioPolymer og Prosessindustriens landsforening.

På møte med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) 30.4.2003 ble bl.a. spørsmålet om regulering av jakt i de foreslåtte verneområdene i verneplanen for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag tatt opp. Departementets merknader til dette temaet er gitt i kap. 9e) nedenfor.

Departementet har 22.10.2003 mottatt telefonhenvendelse fra Kystverket vedrørende Kystverkets anlegg. Det vises til departementets merknader vedrørende Kystverkets anlegg under kap. 9 e).

f) Miljøverndepartementets merknader til generelle spørsmål

Vernepolitikken og arealomfanget av verneplanen

Departementet viser til det grunnleggende prinsipp i miljøpolitikken at biologisk mangfold skal ivaretas ved en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk. Verneområdenes funksjon i den sammenheng er å sikre et landsdekkende nettverk av de typiske og de sjeldne/truede elementene i norsk natur. Dette er konkretisert ved følgende vedtatte nasjonale resultatmål: ”Et representativt utvalg av norsk natur skal sikres for kommende generasjoner”. Videre er kyst- og sjøområder dårlig representert i vernesammenheng, jfr. bl.a. St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold, og Stortingets behandling av St.meld. nr. 43 Vern og bruk i kystsona.

Tilrådningen for verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag omfatter 34 områder. Områdenes samlede areal er ca 64 km ²>, hvorav ca. 5,6 km ²> er landareal. Sjøarealet som inngår i verneplanen utgjør 1,0 % av samlet sjøareal innenfor grunnlinjen i Nord-Trøndelag. Av sjøarealet i verneplanen er en betydelig andel i indre deler av Trondheimsfjorden, som tidligere er vedtatt etablert som oppdrettsfri sone for laksefisk.

Miljøverndepartementet mener at det begrensede verneomfanget, sammen med de beskrevne endringene som er foretatt underveis i saksbehandlingen av hensyn til ulike brukerinteresser, tilsier at de næringsmessige konsekvensene av verneplanen er begrensede. Videre er det departementets vurdering at verneforslaget er i tråd med føringene fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona.

Forholdet til marin verneplan

Når det gjelder forholdet mellom verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag og marin verneplan, viser departementet til mandatet for det nedsatte utvalget for marin verneplan, som sier at der det er hensiktsmessig skal mulighetene for å samordne og kombinere marint vern med andre verneområder vurderes. Det er Miljøverndepartementets vurdering at slik samordning i praksis kan skje ved at verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag først vedtas. I det kommende arbeidet med marin verneplan må det tas stilling til eventuell samordning i det enkelte tilfelle dersom marine verneområder vil overlappe med eller grense inntil andre etablerte verneområder.

Foreløpig tilråding fra Rådgivende utvalg for marin verneplan ble lagt fram 17.2.2003.

I henhold til denne tilrådingen ligger Giplingøya og Hoøya (i verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag) innen planområdet Skarnsundet (i marin verneplan). Områdene Rolsøya og Vikaleiret (i verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag) ligger innen planområdet Borgenfjorden (i marin verneplan).

Det vises også til merknader i kap. 7.

Bruk av lovverk i verneplanen

I verneplanen inngår forslag om vern av 12 naturreservater og 14 fuglefredningsområder etter Naturvernloven, og 8 biotopvernområder etter viltloven. Det er funnet hensiktsmessig å benytte biotopvern etter viltloven i tilfeller hvor vernet av en del holmer er sterkt knyttet til holmen som hekkebiotop for sjøfugler. Formålet med vernet er da å sikre en verdifull hekkebiotop, noe som gir grunnlag for å bruke viltloven for vern av disse områdene.

Miljøverndepartementet slutter seg for øvrig til merknadene fra Direktoratet for naturforvaltning når det gjelder generelle spørsmål.

Generelle merknader til fredningsforskriftene

a) Generelle kommentarer til forskriftene i den lokale høringen

Friluftsliv og ferdsel:

For å sikre verneområdene mot uheldig forstyrrelse ble følgende formulering benyttet: ” Bruk av modellbåter, modellfly, vannskuter, surfebrett, vannski, samt sportsdykking, camping (inklusiv båtcamping), teltslaging og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.” Deler av formuleringen ble oppfattet som urimelig av flere høringsparter. Spesielt formuleringen om at opplistingen ikke er uttømmende ble oppfattet dit hen at all type aktivitet kan være ulovlig. Videre ble det og påpekt at de foreslåtte ferdselsrestriksjonene er for omfattende, og at dette særlig går utover allmennhetens muligheter til friluftsliv. Det ble krevd biologiske begrunnelser og dokumenterte behov for ferdselsreguleringene.

Høsting av skjell:

Gjennom høringsuttalelser er fylkesmannen gjort oppmerksom på at det er interesse for å høste skjell i verneområdene. Høringsuttalelser foreslår at høsting av naturlige skjellforekomster og etablering av bunnkulturer skal tillates.

Egg- og dunsanking:

Flere høringsuttalelser både fra grunneiere, grunneierorganisasjoner og kommuner ønsker ikke innskrenkninger i retten til sanking av egg (og dun) utover forskrift om egg- og dunsanking gitt av Direktoratet for naturforvaltning med hjemmel i viltloven.

Jakt og fangst:

Flere høringsuttalelser omhandler tiltak for å regulere rovviltbestander i verneområdene, og hevder at dette har hatt avgjørende betydning for det rike fulgelivet som i dag finnes i mange av de foreslåtte verneområdene. Det kreves bl.a. at det utarbeides forvaltningsplaner for fuglearter, mink, og rødrev, og videre fremmes det krav om at fangst av sjøpattedyr skal skje i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Fra Nord-Trøndelag fylkeslag av Norge Jeger- og Fiskeforening protesteres det sterkt mot en hver form for restriksjoner av mulighetene for utøvelse av jakt. Spesielt rettes det søkelys mot fjæreområdene langs Trondheimsfjorden.

Fiske:

Fiskerinæringen går i mot en tidsavgrenset restriksjon på fiske med faststående redskap ved Rambergholmen, og Vinnan og Velvangen. Næringa viser til at områdene er viktige fiskeområder, at ærfuglbestanden ikke er redusert, at næringen tar hensyn til fuglene og at fiskerne viser til at det ikke er store bifangster av fugl på torskegarna. Det kreves dokumentasjon og vitenskapelige undersøkelser før reguleringer innføres. Øvrige forhold som nevnes er rett til hvile-/nødhavn, utsetting av fastfortøyninger der dette er naturlig, rett til fiske, fiskemottaksmuligheter på Horta og Sklinna og gjenoppbygning av kai og hus på Horta. Videre tar høringsuttaleser opp at verneforskriftene er til hinder for etablering av virksomhet som gjennom reguleringsplan er avsatt til fiskeriformål på Sklinna. Det protesteres også mot at det legges restriksjoner på bruk av havna og ferdsel i et område mellom havna og fyret på Heimøya på Sklinna.

b) Fylkesmannens kommentarer til merknader til verneforskriftene i den lokale høringen

Friluftsliv og ferdsel:

Et generelt forbud mot teltslaging, camping (inklusive båtcamping), sportsdykking, oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering og surfebrett vil ramme lokalt friluftsliv og ferdselstradisjoner som store deler av året er uproblematisk i forhold til verneformålet. Disse forbudene ble derfor tatt ut av verneforskriftene etter lokal høring. I stedet forslo fylkesmannen et nytt punkt i verneforskriftene som stiller krav til at all ferdsel skal skje hensynsfullt og forsiktig, i samsvar med vernets formål, slik at områdets natur- og kulturverdier bevares. Forbudet mot vannskuter, surfebrett, vannski, paraglider og lignende, samt bruk av motor på modellbåter og modellfly, og motorsport opprettholdes. Fylkesmannen opprettholder et forholdsvis omfattende ferdselsforbud, og mener at i forhold til sårbare naturverdier er det nødvendig med et strengt vern i tilknytning til viktige hekkelokaliteter for sjøfugl. Dog mener fylkesmannen at det i Trondheimsfjorden vil være tilstrekkelig med et generelt ferdselforbud fram til 1. juli, mens det langs Namdalskysten vil være nødvendig å ha et ferdselsforbud fram til 15. juli. Ved enkelte lokaliteter med særlig sårbare arter, slik som skarv, alkefugl og nordlig sildemåke, opprettholdes det generelle ferdselsforbudet fram til 31. juli. For lundeura på Heimøya på Sklinna utvides ferdselsforbudet fram til 31. august. Ferdselsrestriksjoner foreslås bare unntaksvis på sjøarealer i de mest sårbare områdene på Namdalskysten i de ovenfornevnte perioder, og da ikke for fiskeflåten. Videre er det for alle fjæreområder i Trondheimsfjorden, unntatt Vinnan og Velvangen, foreslått et generelt forbud mot motorferdsel til sjøs.

Høsting av skjell:

Fylkesmannen har merket seg at forslag som spesifiserer enkeltlokaliteter der høsting av skjell er særlig aktuelt, deriblant fjæreområdene i Trondheimsfjorden. Fylkesmannen mener at for fjæreområdene i Trondheimsfjorden vil høsting av skjell komme i direkte konflikt med vernegrunnlaget. Naturlige skjellforekomster er en av de viktigste næringspreferansene for fugler som oppholder seg her vår og høst. For disse områdene vil fylkesmannen på det sterkeste fraråde at intensiv høsting av skjell tillates. I øvrige områder ser ikke fylkesmannen skjellsanking som et problem i forhold til fuglelivet, og anbefaler at skjellsanking, men ikke skjellskraping, tillates i samsvar med gjeldende lovverk.

Utsetting og fangst av stedegne, marine arter:

Selv om artssammensetning, individtetthet og genetisk variasjon lokalt kan endres gjennom utsetting av stedegne, marine arter innenfor de foreslåtte verneområdene, er det lite sannsynlig at dette vil påvirke verneformålene i vesentlig grad. Sannsynligheten for å påvirke verneformålet øker imidlertid dersom virksomhet i verneområdet intensiveres gjennom foring, medisinering, etablering av tekniske innretninger og lignende. Fylkesmannen foreslår at utsetting og fangst av stedegne, marine arter kan tillates etter søknad i alle verneområder, dog med unntak for fjæreområdene i Trondheimsfjorden. Verneforskriften åpner ikke for foring, medisinering og etablering av tekniske innretninger i tilknytning til slik virksomhet.

Egg- og dunsanking:

Eggsanking er i dag en grunneierrett som reguleres av Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007. Tradisjonen kan bidra til grunneiers nærvær i områdene i en utsatt periode, som indirekte kan bidra til økt oppsyn. En videreføring av eggsanking kan også bidra til å opprettholde et viktig element av kystkulturen. Et annet moment er at fortsatt eggsanking kan bidra til å opprettholde et tradisjonelt artsmangfold i kystområdene. Det er i hovedsak gråmåse- og svartbakegg som plukkes, og dette er tallrike arter i de fleste kystområder. Forbud mot eggsanking fra disse artene kan bidra til et vern av de samme artene som mangler historisk forankring og biologisk begrunnelse, og som igjen kan få konsekvenser for andre sårbare arter som blir predatert av gråmåse og svartbak. På den andre siden kan manglende kunnskap og misgjerning hos grunneiere og brukere føre til overbeskatning av sårbare arter. Dette er imidlertid et problem som kan være vel så stort dersom regulert eggplukking ikke tillates, og oppsynsordningen er mangelfull. I områder med liten oppfølging fra rettighetshavere har eggsanking fått karakter av en ”allmenningssyssel”. Verneplanen tillater egg- og dunsanking i begrenset omfang (§ 4) ved enkelte områder der tradisjonen er holdt i hevd, og der virksomheten neppe har skadet vernegrunnlaget. Ved noen områder er det gitt muligheter for å søke om tillatelse (jf. § 5). Dette siste gjelder først og fremst på noen mindre holmer og øyer i Trondheimsfjorden der forvaltningen mener det er viktig at eggsankingen vurderes særlig inngående opp mot bestandssituasjonen i området. Fylkesmannen foreslår ikke eggsanking ved særlige sårbare områder, områder i statlig eie, områder der eierforholdet er uklart eller områder der grunneier ikke uttrykker ønske om eggsanking.

Jakt og fangst:

Fylkesmannen vil spesifisere at det er fuglelivet som generelt fredes i biotopvern- og fuglefredningsområder (jf. § 3). Jakt på pattedyr i henhold til gjeldende lover og forskrifter er ikke forbudt så lenge det ikke foreslås et generelt forbud mot skytevåpen. Videre åpner verneforslaget for jakt på enkelte, spesifiserte fuglearter i noen områder (§ 4), samt at det kan gis jakttillatelse etter søknad (§ 5) for arter og tidsrom som ikke omfattes av tillatelse gitt i verneforskriftenes §§ 3 og 4. Den mest restriktive holdningen til jakt forbeholdes fjæreområdene i Trondheimsfjorden. Her er det betydelig overlapp mellom ordinær jakttid og vadefuglenes områdebruk. Fylkesmannen mener at jakt og vern vanskelig kan forenes ved slike områder. Her foreslås det at eventuell jakt etter søknad (§ 5) kun kan tillates på arter som kan redusere områdenes verneverdi.

I de foreslåtte naturreservatene forbys all jakt, jf. verneforskriftenes § 3. For enkelte områder åpnes det imidlertid for jakt på spesifiserte arter i §§ 4 og 5. Generelt ligger det en konflikt i å opprette verneområder, og samtidig tillate jakt på vernegrunnlaget i fredningsområdene. Dagens omfang av jakt i marine områder tilsier at det finnes betydelige, uutnyttede jaktområder i Nord-Trøndelag som ikke er vernet. Beskatning bør derfor, både prinsipielt vurdert, og sett i forhold til befolkningens mulighet for jaktutøvelse, kunne skje utenfor vernede hekke- og produksjonsområder. Fylkesmannen vil ikke anbefale at verneforskriften åpner for sjøfugljakt utover det som er foreslått.

Dersom forvaltningsmyndigheten for sel finner faglig grunnlag for å iverksette fellingsprogram for sel, og dette vanskelig kan gjennomføres uten avskyting i verneområder der dette i utgangspunktet ikke er tillatt, er fylkesmannen åpen for å vurdere dette etter § 5 i verneforskriftene.

Fiske:

Etter en omfattende og grundig prosess legger ikke verneplanen opp til restriksjoner på fiske (unntatt Vinnan og Velvangen samt Rambergholmen). Ferdselsrestriksjoner på sjøareal foreslås bare unntaksvis, og da ikke for fiskeflåten. I dette ligger at fiskerinæringens normale aktivitet ikke hindres (herunder oppankring, ferdsel ved bruk av landfester og hvile-/nødhavn).

Bakgrunnen for fylkesmannens forslag om restriksjoner for fiske med faststående redskap ved Vinnan og Velvangen samt Rambergholmen i en kortere periode om våren, er meldinger om betydelig bifangst av sjøender i garn. Fylkesmannen fester lit til henvendelsene som er innkommet i denne sammenheng, og forholdet sannsynliggjøres av årvisse, sammenfallende ansamlinger av sjøender, fisk og fiskere (fylkesmannen tar ikke stilling til om problemet er spesielt knyttet til fritidsfiske eller yrkesfiske). Om våren er Vinnan og Velvangen-området et av Trondheimsfjordens viktigste næringsområder for sjøfugl, mens Rambergholmen innehar Nord-Trøndelags viktigste hekkekoloni for ærfugl. Fylkesmannen har holdepunkter for å anta at så vel vinterbestand som hekkebestand av ærfugl er redusert i Trondheimsfjorden de seinere åra (se kommentar foran om konklusjoner fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl). Det tas ikke stilling til hele årsakskomplekset. Imidlertid er det nødvendig å treffe tiltak i forhold til mulige årsaksfaktorer. Det fremlagte verneforslaget innebærer en svært begrenset regulering av fiskeriene, men det anses som et viktig bidrag for å sikre bestanden av sjøender i regionen. For Vinnan og Velvangen anses regulering av garnfiske som en nødvendig forutsetning for å innføre vern i medhold av naturvernloven. Fylkesmannen opprettholder derfor forslaget om å begrense adgangen til å benytte faststående fiskeredskap i de to områdene.

Deler av Heimøya på Sklinna er blant de mest verdifulle og sårbare sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, og det er derfor gitt strenge restriksjoner på ferdsel både til lands og til vanns. Fylkesmannen er imidlertid enig i at områder mellom fiskerikaia og fyret er lite sårbare i forhold til fuglelivet, og at havneområdet fortsatt bør kunne ha en funksjon i forhold til fiskeriene og sjøveis ferdsel. Fylkesmannen foreslår derfor at et område på Heimøya mellom fiskerikaia og fyret markeres som sone uten ferdselsforbud. Det foreslås også at sonen med ferdselsrestriksjoner på sjø trekkes bort fra de mest aktuelle leder, samt havneområdet.

Fylkesmannen mener at Horta bør få samme status som Sklinna med tanke på at avgrenset næringsvirksomhet på Burøya og Vågøya i tilknytning til tradisjonelt fiske kan vurderes etter søknad (jf. § 5). Dette vil være i samsvar med tradisjonell bruk av området.

Tare og tang:

Fylkesmannen mener at den usikkerhet som knytter seg til miljøeffekter av omfattende høsting av tang og tare i viktige fugleområder, må influere på verneplanens vurdering av slik virksomhet. Her bør føre-var prinsippet anvendes. Fylkesmannen anbefaler dermed et forbud mot taretråling i alle de foreslåtte verneområdene. For områdene i Namdalen foreslås det at tradisjonell tangskjæring kan foregå i en periode der en direkte konflikt med verneverdiene vurderes som liten. Med tradisjonell tangskjæring menes skjæring etter de metoder som er anvendt i Namdalen frem til nå. Ved fjæreområdene i Trondheimsfjorden vil tangforekomstene sannsynlig ha betydning for vernegrunnlaget, og tanghøsting foreslås ikke tillatt. Ved hekkeområdene i Trondheimsfjorden (små holmer) er verdien av tangskjæring sannsynligvis marginal, og fylkesmannen anbefaler ikke at slik virksomhet tillates.

c) Generelle kommentarer til forskriftene i den sentrale høringen

Verneomfang:

Fiskeridirektoratet viser til St.meld.nr 43 (1998-99) og presiserer at vern ikke skal være strengere enn hva som er nødvendig for å sikre verneverdiene og at verneområder ikke skal ha større geografisk utstrekning enn det som er nødvendig av hensyn til verneformålet. Konkret ber Fiskeridirektoratet om at verneforskriften gir mulighet for å tillate havbruksvirksomhet i områder hvor dette ikke strider mot verneformålet. På generelt grunnlag er Fiskeridirektoratet tvilende til at Naturvernloven hjemler tillatelser til fiskerivirksomhet, og viser til formulering om Sklinna naturreservat pkt.VI ”Avgrenset næringsvirksomhet i tilknytning til tradisjonelt fiske i havneområdene på Heimøya.” På generelt grunnlag mener Fiskeridirektoratet at regulering av virksomhet tilknyttet fiskerier skal gjøres av fiskerimyndighetene med hjemmel i fiskerilovgivningen. Imidlertid bør det være nær kontakt mellom fiskeri- og miljømyndigheter før etablering av fiskerivirksomhet innenfor verneområder tillates. Det bes om at bestemmelsen under kap. VI endres til følgende ordlyd: ”Fiskeridirektoratet vil forelegge søknader om etablering av fiskerivirksomhet i havneområdet på Heimøya for forvaltningsmyndighetene for å kunne ta nødvendig hensyn til hvordan tiltaket kan utføres innenfor rammene av verneformålet.”

Taretråling:

Fiskeridirektoratet forutsetter at taretråling i fylket skal reguleres i henhold til forvaltningsplanen for tang og tare av 1. november 2000.

Det foreslås å sløyfe avsnittet om tareskog i pkt. II nr.2 ”All vegetasjon … , herunder tareskogen, er vernet mot all form for skade og ødeleggelse.” I stedet tas inn et nytt punkt i kap. V: ”Høsting av tang og tare etter gjeldende lover og forskrifter.”

Skjellsanking og annet sjøbasert havbeite:

Fiskeridirektoratet støtter et forbud mot utsetting og høsting av skjell i de foreslåtte områdene i Trondheimsfjorden. Eventuelle ønsker om å utnytte skjellressursen på grunneiers område bør søkes om som dispensasjonssak. NTNU v/Vitenskapsmuseet er generelt skeptiske til at det i enkelte områder er åpnet for å tillate utsetting og gjenfangst av marine, stedegne arter og sjøbasert havbeite.

Fiske:

Fiskeridirektoratet har en viss forståelse for de foreslåtte forbud mot faststående redskap i nærmere bestemte perioder på våren for de to områdene Rambergholmen naturreservat og Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde i Trondheimsfjorden. NOF og NTNU v/Vitenskapsmuseet støtter forslaget om forbud mot faststående fiskeredskap i de to verneområdene Rambergholmen og Vinnan og Velvangen. Det begrunnes med at det er nødvendig for å sikre både vinter- og hekkebestanden av ærfugl i Trondheimsfjorden.

NTNU retter spesiell oppmerksomhet mot Vinnan og Velvangen, og påpeker at dette er Midt-Norges viktigste kjente oppsamlingsområde for dykkender forut for vårtrekket. De mener at forbudet mot faststående fiskeredskap bør strekke seg ut til 1000-m ut fra flomålet og ikke 500-m som foreslås.

Ferdsel:

NOF mener at verneforslaget ikke går langt nok i spørsmålet om innføring av ferdselsrestriksjoner. Det bør være et generelt ferdselsforbud i de foreslåtte verneområdene på Namdalskysten til 31.07, mens det for Trondheimsfjordområdene bør være et ferdselsforbud fram til 15.07. Norges Landbrukshøgskole (NLH), Institutt for biologi og naturforvaltning presisere at fylkesmannens forslag om å innskrenke perioden med ferdselsforbud må være faglig forsvarlig.

d) DNs kommentarer til verneforskriftene

Generelt er alle forskriftene endret etter ny mal etter sentral høring. Denne endringen er av formell art og påvirker ikke verneformål, vernebestemmelser eller restriksjonsnivå.

Verneomfang og forskriftsstruktur:

Fiskeridirektoratet argumenterer for at havbruk må være tillatt der dette ikke strir mot verneformålet, samt at fiskerilovgivningen må regulere forhold som angår virksomhet tilknyttet fiskerier. Direktoratet oppfatter at dette blir en speilvending av verneforskriftene som kan undergrave den langsiktige ivaretakelsen av verneverdiene, gi uklare retningslinjer for verneområdenes forvaltningsmyndighet, og gi uklare signaler til næringsutøvere. Et viktig prinsipp ved nåværende forskriftsstruktur er at det i forskriftene tas konkret stilling til hvilke aktiviteter som:

• er forbudt
• -
• er tillatt
• -
• kan tillates etter søknad

Direktoratet mener derfor at nåværende forskriftsstruktur må beholdes. I dette ligger det at virksomhet tilknyttet fiskerier og havbruk også skal reguleres av verneforskriftene.

Ferdsel:

De foreslåtte ferdselsrestriksjoner er foreslått i områder med en særlig sårbar fuglefauna og til hekkeperioden, hvor fuglene er særlig sårbare for forstyrrelser. Det er også til en viss grad tatt hensyn til allmennhetens interesser ved fastsettelsen av tidsperioden for ferdselforbud, i og med at perioden med ferdselsforbud er forkortet for en del av områdene i forhold til det som ble sendt på lokal høring.

Det er lagt inn et generelt ferdselsforbud til sjøs ved alle områder i verneplanen som har hekkende kolonier av skarv. Atferden til skarv tilsier at den er svært sårbar for forstyrrelser i hekketiden. Ved for nærgående trafikk i hekketiden letter den tidlig i flokk og det tar ofte lang tid før den kommer tilbake til reiret, dette gjelder spesielt for storskarven. I mellomtiden er eggene og ungene svært utsatt for predasjon av kråkefugler og stormåker. Det er derfor viktig at skarvkoloniene ikke blir forstyrret vesentlig i hekkeperioden. I denne forbindelse er et ferdselsforbud både til lands og vanns et viktig virkemiddel.

Generelt er både yrkesfiskere og grunneiere unntatt ferdselsrestriksjonene. Bakgrunnen for dette er at formålet med verneplanen ikke har vært å legge restriksjoner på yrkesfiske samt at grunneiers tilstedeværelse kan ha en oppsynsfunksjon og bidra til at grunneier føler et særskilt ansvar for verneverdiene i aktuelle områder. Direktoratet tilrår derfor at fylkesmannens anbefaling til ferdselsrestriksjoner på land og sjø blir fulgt.

Havbruk:

Det er et generelt forbud mot oppdrettsvirksomhet i de foreslåtte verneområdene. Til grunn for dette ligger en generell økosystemtankegang knyttet til de enkelte verneformål. Interesseavveining mellom oppdrett og vern er avklart ved områdeutvalg og grenseendringer underveis i prosessen. I tillegg er det åpnet for begrenset oppdrettsvirksomhet innenfor Horta fuglefredningsområde. De foreslåtte verneområdene er dermed ikke i konflikt med eksisterende oppdrettsvirksomhet.

En formulering og en forskriftsstruktur slik Fiskeridirektoratet ønsker vil også medføre en uthuling av naturvernloven og at føre-var prinsippet svekkes, noe som vil være i strid med føringene fra St.meld.nr. 43 (1998-99). Det vises også til Kystverneplanen for Nordland, der det ble fastslått at i naturreservater skal havbruk i utgangspunktet ikke være tillatt.

Fiske:

Det framlagte verneplanforslaget legger i utgangspunktet ingen restriksjoner på utøvelsen av fiske. Det eneste unntaket er et tidsbegrenset forbud mot faststående redskap ved to områder i Trondheimsfjorden. Den sentrale høringa har ikke avdekket noen større motforestillinger mot dette forbudet. Det eneste er at NTNU tviler på om sonen er omfattende nok for Vinnan og Velvangen.

Taretråling:

Fiskerimyndighetene har per i dag ikke åpnet for taretråling i Nord-Trøndelag. St.meld. nr.43 (1998-99) legger opp til at eksisterende verneforskrifter som regulerer taretråling skal gjennomgås når forvaltningsplan for tang og tare foreligger. Ved forslag om nye verneområder skal spørsmålet om å regulere taretråling vurderes på bakgrunn av forvaltningsplanen og verneformålet. I følge St.meld. nr. 12 (2001-2002) ”Rent og rikt hav”, legger Regjeringa opp til at forvaltningsplan for tang og tare skal fullføres i løpet av 2003. Direktoratet mener det vil være feil å åpne for taretråling i foreslåtte verneområder før forvaltningsplanen foreligger. Det er verdt å merke seg at det under hele verneprosessen ikke har kommet høringsuttalelser fra tarenæringa. Med mulig unntak for to områder (Kjeøya naturreservat og Tronflesa biotopvernområde) omfatter planen områder med arter og miljøer som gjør taretråling konfliktfylt, jf. St.meld. nr.43 (1998-99). Direktoratet støtter derfor fylkesmannen sin vurdering om ikke å åpne for taretråling i de foreslåtte verneområdene.

Det vises for øvrig til omtalen av denne problemstillingen i kgl.res av 06.12.02 om kystverneplan for Nordland. Eventuelle framtidige ønsker om taretråling som berører områder i verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, bør vurderes på det tidspunktet det blir aktuelt for fiskerimyndighetene å åpne for taretråling i Nord-Trøndelag, sett i lys av kunnskapen om virkninger på verneverdiene på det aktuelle tidspunkt. Imidlertid vurderer direktoratet det som lite aktuelt å åpne for taretråling i verneområder som innehar bestander av teist, skarv eller havdykkender, jf. St.meld. nr. 43 (1998-99).

Hogst av kantskog:

For de foreslåtte verneområdene i fjæreområdene i Trondheimsfjorden er det inkludert en kantskogsone. Denne kantskogsonen er delvis inntakt og delvis uthogd. Direktoratet ser det som et mål å få etablert en kontinuerlig kantskogsone ved alle de foreslått vernede fjæreområdene langs Trondheimsfjorden, da dette vil bidra til å styrke verneverdiene (jf. verneforskriftens §§ 2 og 3). Gjennom verneplanprosessen er det et uttrykt ønske fra grunneiere om hogst i denne kantskogsonen. Hogst i kantskogsonen har to formål: 1. Uttak av ved. 2. Tynning av skogen med tanke på å unngå skyggeeffekt for tilgrensende åker. Etter direktoratets vurdering vil en forsiktig tynningshogst ikke påvirke verneverdiene samt at dette vil imøtekomme grunneiernes krav. DN foreslår derfor et nytt punkt i verneforskriftens § 5 om at det kan søkes om tillatelser for tynningshogst av kantskog for alle fjæreområdene langs Trondheimsfjorden, unntatt for Vinnan og Velvangen der dette synes lite aktuelt per i dag. Ved en eventuell framtidig forvaltningsplan for det enkelte område, kan tynningshogst av kantskog også reguleres gjennom denne.

Egg- og dunsanking:

Prinsipielt skal egg- og dunsanking i verneområder reguleres av verneforskriften. Dette legger fylkesmannen opp til i sin anbefaling og DN støtter dette.

Kraftlinjer

Følgende generelle bestemmelser gjelder mht. kraftlinjer i verneområdene:

A. Eksisterende anlegg:

Bestemmelsene er ikke til hinder for:

1. Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Bruk av motorisert transport krever særskilt tillatelse, jf pkt. xx. evt. etter Lov om motorferdsle sin § 4e) (dersom det ikke er særskilte motorferdselbestemmelser i verneforskriften)
2. 2.
3. Nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.
4. 3.
5. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.

Etter søknad kan det gis tillatelse til:

4. oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under pkt. 3.

B. Nye kraftledninger:

Nye kraftledninger krever søknad. Hvis planlagt anlegg ikke er i direkte konflikt med vernebestemmelsene, kan tillatelse gis.

Merknader til de ulike bestemmelser :

• Pkt. A1 åpner for drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Vedlikehold omfatter blant annet utskifting av komponenter knyttet til kraftledninger (liner, isolatorer, master, traverser m.v.) i samsvar med anleggets tillatte egenskaper i forhold til konsesjon etter energiloven. Oppsetting av master med annen utforming enn eksisterende anlegg, omfattes normalt ikke av A1. Ved utskifting av master eller andre komponenter, skal master og komponenter som er mest mulig lik eksisterende benyttes, med mindre overgang til andre typer master og komponenter vil redusere anleggets innvirkning på verneverdiene uten urimelige kostnader eller ulemper for anleggseieren, jf. energiforskriften § 3-4.

I forbindelse med vedlikehold vil det kreves særskilt tillatelse for motorferdsel fra forvaltningsmyndigheten for verneområdet. Det presiseres at forvaltningsmyndigheten vil kunne gi tillatelser av lengre varighet på bestemte vilkår, slik at det ikke må søkes for hvert enkelt tilfelle. Unødig tungvint drift og vedlikehold kan på denne måten unngås, samtidig som forvaltningsmyndigheten kan ta stilling til på hvilken måte slik ferdsel skal foregå på mest mulig skånsom måte i forhold til verneverdiene.

• Pkt. A2 presiserer at tiltakshaveren kan foreta nødvendig istandsetting ved akutte utfall av anleggene. Ved akutte feil på anleggene kan det oppstå behov for umiddelbar reparasjon av installasjoner som medfører bruk av motorkjøretøy. I slike akutte tilfeller vil det ikke være tid til å innhente tillatelse til bruk av motorkjøretøy i verneområdet, dersom den nødvendige motorferdselen ikke allerede er tillatt i allerede gitt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. I slike tilfeller forutsettes det at motorferdsel skjer mest mulig skånsomt, og at det snarest mulig i ettertid meldes fra til ansvarlig forvaltningsmyndighet for verneområdet.

• Pkt. A3 gjelder oppgradering og/eller fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.

Bestemmelsen omfatter tilfeller hvor det oppføres andre typer master, ved oppsetting av større master eller opphenging av nye liner m.v. som endrer anleggets egenskaper i forhold til hva det er gitt konsesjon til å etablere, og når endringen ikke innebærer en vesentlige fysisk endring i forhold til formålet med vernet. Eksempel på tiltak kan være endring av driftsspenning eller linetykkelse. Oppgraderinger som innebærer bruk av større eller endrede master kan også omfattes dersom det ikke kommer i konflikt med verneverdiene.

Pkt. A4: Forhold som skal avklares etter søknad:

Under pkt. A1 slås fast at oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under pkt. A3 skal behandles etter søknad. Med dette siktes til tilfeller hvor oppgraderingen eller fornyelsen kan innebære en vesentlig fysisk endring i strid med verneformålet. Ved vurderingen av om oppgraderingen eller fornyelsen innebærer en vesentlig fysisk endring i forhold til formålet med vernet vil være en konkret vurdering av tiltakets samfunnsmessige betydning satt opp mot hensynet til verneformålet i det enkelte tilfelle. Departementet antar at slike dispensasjoner under normale omstendigheter vil kunne gis. Hensikten med konkret søknad er også å etablere en kontakt i forkant mellom tiltakshaver og forvaltningsmyndigheten for verneområdet med sikte på drøfte avbøtende tiltak slik at mulige negative konsekvenser for verneformålet som følge av anlegget i størst mulig grad reduseres og dermed synliggjøres allerede i søknaden. Hensikten er ikke å diskutere nedleggelse eller dramatiske omlegginger av det eksisterende anlegget, men derimot en mest mulig skånsom utforming og mindre justeringer av anlegget. Opprettholdelse av luftledning i det samme området skal normalt aksepteres. Ved vurderingen skal det legges vekt på tiltakshaverens plikter etter energiloven til å sørge for å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for vedlikehold og modernisering som sikrer en tilfredsstillende leveringskvalitet, samt plikten til ved planlegging, utførelse og drift av elektriske anlegg plikter å sørge for at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren.

• Pkt. B slår fast at nye kraftledninger krever søknad. Det presiseres at vurderingen her kan være forskjellig fra situasjoner med oppgraderinger eller fornyelser av anlegg som ble etablert og idriftsatt før verneområdet ble opprettet. Hvis et planlagt nytt anlegg ikke er i konflikt med verneformålet, kan det gis tillatelse til et slikt tiltak.

e) Miljøverndepartementets merknader til verneforskriftene

Verneforskriftenes struktur, og behandling av søknader om tiltak i verneområdene.

Vernevedtak etter naturvernloven og viltloven legger rammene for forvaltningen av de aktuelle områdene. Der det er konflikt mellom verneforskriften og annet lovverk går verneforskriften foran. Det er forutsetning at forvaltningsmyndigheten ved bruk av verneforskriften kan regulere aktivitet som kan påvirke verneverdier og verneformål.

På grunnlag av verneverdier, verneformål og ulike interesser som er klarlagt gjennom saksbehandlingsprosessene, tas det i verneforskriften for det enkelte området konkret stilling til hvilke aktiviteter som:

• er forbudt
• -
• er tillatt
• -
• kan tillates etter søknad

Ved eventuelle søknader om tiltak i et verneområde må forvaltningsmyndigheten konkret vurdere hva som kan være tiltakets effekt i forhold til verneformålet. En slik vurdering må foretas på bakgrunn av grunnlagsdokumentasjonen for verneplanen, eventuell ny kunnskap, samt dokumentasjon vedlagt søknaden.

Miljøverndepartementet viser til at Fiskeridepartementet mener at verneforskriftenes struktur er uheldig, og at det tidligere er avklart mellom de to departementene at verneforskriftenes struktur opprettholdes inntil videre. Fiskeridepartementet har spilt sin beskrivelse av problemstillingen inn til Biomangfoldlovutvalget. Departementene vil foreta en felles gjennomgang av verneforskriftenes struktur bl.a. på grunnlag av utvalgets vurderinger.

Når det gjelder sjøarealenes betydning for verneformålet vises til beskrivelsen av dette sist i kap. 9, samt til beskrivelsene for det enkelte verneområde i kap. 11.

Havbruk:

Når det gjelder havbruk viser departementet til at bl.a. følgende føringer er vektlagt i St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona og i innstillingen til meldingen (Innstilling S. nr. 168 (1999-2000):

• Vern etter naturvernloven skal alltid ta utgangspunkt formålet med vernet.
• Det skal være mulig å kombinere vern av et sjøareal og bruk av det samme areal i havbruksvirksomhet i større grad enn ved tidligere vernevedtak. Dette forutsetter imidlertid at aktiviteten ikke strider mot verneformålet
• Vernet skal ikke være strengere og området skal ikke ha større utstrekning enn det som er nødvendig for å sikre verneverdiene.
• Verneområdets utstrekning og begrensninger må veies mot føre-var-prinsippet.
• Det er viktig at naturvernloven ikke uthules gjennom så liberale verneforskrifter at natur som er vernet etter naturvernloven i praksis blir forvaltet som alle andre områder i forhold til ulike næringer.
• Utredningsplikten ligger hos tiltakshaver/næringsutøver, som selv må sannsynliggjøre at tiltaket ikke vil innebære noen trussel mot verneformålet.

Miljøverndepartementet viser at verneplanen for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag omfatter 1 % av sjøarealet innenfor grunnlinjen i Nord-Trøndelag. I tillegg ligger mange av de foreslåtte verneområdene i Trondheimsfjorden som er vedtatt som oppdrettsfri sone for laksefisk. Mange av de foreslåtte verneområdene i Trondheimsfjorden er forøvrig grunne havbukter som i stor grad tørrlegges ved fjære sjø og som dermed er uaktuelle for eksempel for havbruk.

Gjennom interesseavveininger underveis i saksbehandlingen er forholdet til havbruksinteresser i stor grad er avklart blant annet ved grensejusteringer. Det er også åpnet for begrenset oppdrettsvirksomhet innenfor Horta fuglefredningsområde. For de øvrige verneområdene er det ut fra sjøarealenes funksjon ikke faglig forsvarlig å åpne for havbruk da slik aktivitet vil være i strid med verneformålet og forringe livsmiljøet for de aktuelle artene. Det er altså foretatt konkrete vurderinger av behovet for restriksjoner i forhold til verneformålet for det enkelte område, slik Fiskeridirektoratet har etterspurt i sine kommentarer.

Taretråling

Miljøverndepartementet har mottatt brev av 28.4.2003 fra FMC BioPolymer, som er nærmere omtalt foran under kap. 8 e. Departementet viser til at saken ble sendt på sentral høring til Taretrålfiskernes forening, men at det ikke er mottatt høringsuttalelse. I det følgende kommenteres hovedmomenter i brevet av 28.4.2003 fra FMC BioPolymer.

Miljøverndepartementet mener at forskriftene i verneplanen for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag er tilpasset forholdene i sjø, og i samsvar med Stortingets behandling av St.meld. nr.43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona. Departementet viser videre til at vernevedtak etter naturvernloven har full gjennomslagskraft overfor tillatelser etter annet lovverk som vil medføre konflikt med verneformålet. Det er forutsetning at forvaltningsmyndigheten ved bruk av verneforskriften kan regulere aktivitet som kan påvirke verneverdier og verneformål negativt. I verneplanen er det for det enkelte området foretatt en konkret vurdering av verneverdier og nødvendig restriksjonsnivå for ulike aktiviteter for å bevare verneverdiene. Det er altså på ingen måte automatikk i hva som er restriksjonsnivå i det enkelte området. Miljøverndepartementet har generell forståelse for tarenæringens behov for forutsigbarhet når det gjelder tilgangen på råstoff. Det er imidlertid ikke per i dag åpnet for taretråling i Nord-Trøndelag. Videre viser departementet til at denne verneplanen berører 1 % av sjøarealet innenfor grunnlinjen i Nord-Trøndelag. I tillegg kommer at mange av de foreslåtte verneområdene i Trondheimsfjorden er grunne havbukter som i stor grad tørrlegges ved fjære sjø og som dermed er uaktuelle for eksempel for taretråling. Det vises også til at fylkesregionale arbeidsgrupper, med fiskerimyndighetene og tarenæringen representert, skal vurdere hvilke områder som bør kunne åpnes for taretråling og hvilke områder som ikke bør kunne åpnes.

Det er ikke tvil om at tang- og taretråling kan påvirke verneverdier negativt, men en mangler imidlertid fortsatt kunnskap om en del av virkningene på ulike naturverdier.

I henhold til forskrift av 13.juli 1995 Forskrift om høsting av tang og tare vil en eventuell åpning av områder for taretråling først kunne skje etter at det er fattet formelt vedtak om at høsting skal kunne skje på nærmere angitte vilkår innen et nærmere definert område. Et slikt vedtak fattes av fiskeriforvaltningen i samråd med miljøforvaltningen. Dersom eventuelt framtidig ønske om tang og taretråling vil berøre noen av de foreslåtte verneområdene, vurderes forholdet til verneformålet ved utarbeidelsen av forvaltningsplan for tang og tare for dette fylket. En slik håndtering er i tråd med omtalen av denne problemstillingen i kgl.res av 06.12.02 om kystverneplan for Nordland.

Kystverkets anlegg

Det er foretatt en presisering i forskriftenes § 5 når det gjelder kystverkets anlegg. Punktet lyder nå følgende: "Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket". Departementet understreker at det i slike tilfeller må legges stor vekt på hensynet til sikkerhet for sjøferdselen. Hensikten med å vurdere slike tiltak etter søknad er å etablere en kontakt mellom Kystverket og vernemyndigheten slik at dersom plassering/utforming kommer i konflikt med verneverdiene skal for eksempel mulig alternativ plassering kunne vurderes.

Miljøverndepartementet har 22.10.2003 mottatt telefonhenvendelse fra Kystverket vedrørende Kystverkets anlegg. Det bes om at teksten i verneforskriftenes § 4 endres til "Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet". Videre påpekes mulig behov for akutte tiltak knyttet til etablering av navigasjonsinfrastruktur.

Departementet viser til at ordlyden i verneforskriftenes § 4 allerede er "Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet" for alle lokaliteter hvor det er kjent at Kystverket pr. i dag har anlegg. Når det gjelder behov for akutte tiltak knyttet til etablering av navigasjonsinfrastruktur, eksempelvis i forbindelse med skipsfartsulykker, legger departementet til grunn at slik infrastruktur må kunne etableres raskt. I slike tilfeller trengs ikke søknad til vernemyndighetene før tiltaket, men vernemyndighetene skal varsles raskest mulig om tiltaket. Det legges også til grunn at slikt akutt behov for tiltak i verneområdene vil inntreffe meget sjelden, og at slike tiltak blir utført med minst mulig negative konsekvenser for verneverdiene.

Jakt etter viltloven

På møte mellom Miljøverndepartementet og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) 30.4.2003 ble bl.a. spørsmålet om regulering av jakt i de foreslåtte verneområdene i verneplanen for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag tatt opp. NJFF viste blant annet til sine tidligere høringsuttalelse til saken på lokal og sentral høring. Det ble også hevdet at utkast til verneforskrifter ikke ble sendt på lokal høring til NJFF-Nord-Trøndelag.

Miljøverndepartementet viser til at NJFF-Nord-Trøndelag har mottatt vernesaken på lokal høring, og har avgitt en høringsuttalelse hvor forslagene til regulering av jakt gjennom verneforskriftene er detaljert kommentert.

Departementet viser til at det er en grunnleggende forutsetning for naturvernarbeidet at verneforskriften regulerer aktivitet som kan påvirke verneverdier og verneformål. Der det er konflikt mellom verneforskriften og annet lovverk går verneforskriften foran. Dette gjelder også for jakt og fangst innen verneområdene. Det er altså hensynet til verneverdiene og verneformålet som avgjør behovet for restriksjoner også når det gjelder jakt i det enkelte verneområde. I det enkelte område er det foretatt en konkret vurdering av i hvilken grad det er behov for å regulere jakt av hensyn til verneverdier og verneformål. Departementet viser også til at det gjennom avgrensinger av verneområder, valg av verneform og utforming av verneforskrifter er gjort betydelige tilpasninger til andre interesser.

Intensjonen med denne verneplanen er å sikre sjøfuglenes livsmiljø og livsforhold på de aktuelle lokalitetene. Verneplanen omfatter relativt sett små areal, og utgjør samlet sett ca

1 % av sjøarealet innenfor grunnlinjen i fylket. De arealer hvor jakt forbys helt i denne verneplanen er begrenset til fjæreområder i Trondheimsfjorden. Totalt areal for disse områdene er begrenset til ca. 11 km ²> hvorav landarealet utgjør 0,4 km ²>. I disse områdene er det etter søknad åpnet for jakt og fangst kun av arter som kan redusere verneverdiene. Det er fjæreområdenes biologiske/økologiske funksjon som er grunnlaget for det foreslåtte jaktforbudet i disse områdene.

I andre områder er det foreslått at jakt på fugl kan tillates etter søknad, noe departementet slutter seg til og som også vil være hensiktsmessig for at miljømyndighetene skal komme i dialog med jaktinteressene.

Når det gjelder fjæreområdene er det et viktig forhold at disse områdene er en del av Trondheimsfjordens våtmarkssystem. I utgangspunktet vil alle de 10 fjæreområdene også bli foreslått som Ramsar-områder ved neste søkerunde fra Norge, jfr. DNs brev av 18.12.2002 om nye Ramsar-områder i Norge. Departementet presiserer at de 10 fjæreområdene har viktige internasjonale verneverdier som en del av Trondheimsfjordens våtmarkssystem.

Disse fjæreområdene har betydning som hvile-/rastested for sjøfugl og våtmarksfugler på trekk. Områdene har generelt funksjon som trekklokaliteter gjennom store deler av høsten, fra slutten av juli og fram til minst 1. november. Videre har også områdene i varierende grad funksjon som næringsområder, overvintringsområder, myteområder, og ærfugl benytter flere av områdene til myting, overvintring og som næringsområder. Det er slik at fuglene den ene dagen bruker et område mens neste dag kan samme individ benytte et annet område. Det er av stor betydning at et godt nettverk av verneområder sikrer tilstrekkelige områder hvor fuglene får den nødvendige ro og hvile. Nettverket av verneområder vil dermed sikre gunstige forhold for fuglene. Uten forstyrrelser vil mange fugler blir lengre i regionen før de fortsetter trekket. Mange av verneområdene er så små at for eksempel skudd vil forstyrre fuglene og de kan forflytte seg til andre områder som kanskje ikke gir like gode betingelser. Resultatet kan bli at fuglene blir kortere tid i distriktet, får en mer urolig tilværelse og forlater regionen tidligere og i dårligere kondisjon. Dette vil være negativt for bestandene.

Det aller meste av arealet både i Nord-Trøndelag og på Innherred vil ikke være vernet og vil dermed i stor grad være jaktbart. Det finnes betydelige fjæreområder som ikke vil være vernet, og det er også store muligheter for jakt i ferskvann både i Nord-Trøndelag generelt og på Innherred. Departementet mener det her er snakk om restriksjoner på jakt på relativt små arealer i et distrikt som ellers har gode muligheter for jakt.

Miljøverndepartementet påpeker at jakt på sjøfugl i områder med internasjonal betydning som rasteområder i trekktidene, ikke vil være forenlig med verneformålet i disse fuglefredningsområdene hvor nettopp hensynet til sjøfugl står helt sentralt. Ventelig vil de 10 fjæreområdene også bli foreslått som Ramsar-områder, og en jakt som så direkte påvirker verneformålet i områdene vil kunne vekke betydelig oppsikt internasjonalt. Departementet støtter de vurderinger som er gjort av Fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning om at det er nødvendig med strenge restriksjoner for jakt særlig i de 10 prioriterte fjæreområdene. Dette er også generelt på linje med restriksjonene i tidligere opprettede norske verneområder som har internasjonal betydning som hvile-/rastested for sjøfugl og våtmarksfugler på trekk. Et vern av fjæreområdene som foreslått i den foreliggende verneplanen vil bidra til å sikre at Trondheimfjordens våtmarkssystem opprettholder sin betydning som et av landets viktigste hvile-/beiteområde for trekkende vadefugl og overvintrende ender.

Departementet vil også peke på at det vil være urimelig overfor allmennheten, kommuner, grunneiere m.fl. at det innføres strenge restriksjoner på ulike aktiviteter i verneområdene, dersom det skulle tillates jakt på arter som inngår direkte i verneformålet.

Det er departementets syn at det i behandlingen av vernesaken er gjort en grundig gjennomgang av temaet og at forslagene om regulering av jakt er tilstrekkelig begrunnede.

Jakt på sjøpattedyr

Miljøverndepartementet viser til at Fiskeridepartementet har tatt opp spørsmålet om reguleringen av jakt på sjøpattedyr.

Departementet viser til at for samtlige 8 biotopvernområder og samtlige 13 fuglefrednings-områder er det ikke restriksjoner for jakt på sjøpattedyr, med unntak for tidsbegrensede perioder omkring hekketiden. Miljøverndepartementet har etter dialog med direktoratet og fylkesmannen foretatt en ny vurdering av restriksjonene for jakt på sjøpattedyr i de 12 naturreservatene. For de 5 naturreservatene Kjeøya, Hoøya, Rolsøya, Rambergholmen og Øksningen er det funnet faglig forsvarlig å åpne for jakt på sjøpattedyr etter verneforskriftenes § 4, med unntak for tidsbegrensede perioder omkring hekketiden. For de øvrige 7 naturreservatene i verneplanen er det ikke funnet faglig forsvarlig å åpne for jakt på sjøpattedyr etter verneforskriftenes § 4. Disse naturreservatene har stor betydning for ulike fuglearter også utenfor hekketiden, og forstyrrelser som følge av jakt vil kunne være i kon-flikt med verneverdier og verneformål. For disse naturreservatene må derfor jakt på sjøpatte-dyr vurderes etter søknad, jfr. verneforskriftenes § 5. Det legges til grunn at ved vurdering av søknader etter § 5 om jakt på sjøpattedyr skal det kunne gis tillatelse til slik jakt innenfor del-områder og tidsrom hvor dette ikke er vurdert å virke forstyrrende for de aktuelle fugle-artene. Forutsatt at det er naturfaglig forsvarlig skal også slik tillatelse kunne gis for flere år.

Merknader om sjøarealenes betydning for verneformålet og grunnlaget for avgrensning av verneområdene i sjø

I føringene som følger av Kystmeldinga og Stortingets behandling av den, og som er nevnt over, er det lagt stor vekt på å avklare forholdet mellom verneinteressene og næringsinteressene i sjø.

For verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag er det derfor gjort en sammenfatning av sjøarealenes betydning for verneformålet og grunnlaget for de foreslåtte avgrensningene av verneområdene i sjø. Denne sammenfatningen er foretatt av fylkesmannens miljøvernavdeling og Direktoratet for naturforvaltning.

Nedenfor foretas en generell gjennomgang av de faglige begrunnelsene for å ta med sjøareal i verneområdene i verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag. Hvert av kriteriene er her beskrevet, og i den områdevise gjennomgangen i kap. 11 er de aktuelle kriteriene gjengitt for hvert enkelt verneområde.

Miljøverndepartementet viser til at det er et nasjonalt mål å verne et representativt utvalg av norsk natur. Vernet er altså ikke kun rettet mot det sjeldne/truede, men også mot typisk norsk natur og skal bevare helhetlige økosystemer med naturlige arter og samspillet mellom dem. Innenfor disse rammene fokuser verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag på å fange opp spesielt viktige økologiske enheter, med hovedfokus på lokaliteter som er viktige områder for fugl. I verneplanprosessen generelt (registreringer, verneformål osv.) er derfor verneverdier knyttet til sjøfugl vektlagt. Det må derfor forventes at det for ulike lokaliteter kan finnes også andre viktige naturverdier som ikke er søkt fanget opp i denne verneplanen for sjøfuglområder.

I. ARRONDERNINGMESSIGE FORHOLD

KRITERIUM: Arrondering øygrupper.

De foreslåtte verneområdene består i noen tilfeller av enkeltøyer eller klart avgrensa mindre landareal, men det vanligste er at områdene består av en rekke øyer, holmer og skjær som hver for seg har større og mindre verneverdier. Det er tilstrebet å verne hele økologiske enheter, og samlet utgjør øyer, holmer og skjær med mellomliggende sjøområder et helhetlig økosystem med stort biologisk mangfold. Dette biologiske mangfoldet er direkte og indirekte avhengig av det marine miljø. For eksempel henter ulike arter av sjøfugl ulike typer næring i sjøen. Mellom øyene/øyområdene er det sjø, og av rent arronderingsmessige grunner er det naturlig og hensiktsmessig at sjøarealet mellom øyene inngår i verneområdet.

KRITERIUM: Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål.

Det er nødvendig at avgrensningen er slik at man kan regulere aktiviteter og inngrep som kan virke negativt inn på verneformålet. Dette gjelder både landareal, soner med sjø rundt enkeltøyer og soner med sjø rundt og inne mellom øygrupper. Som eksempel på slike aktiviteter kan nevnes jakt, og som eksempel på inngrep kan nevnes etablering av oppdrettsanlegg.

II. VERNEVERDIER KNYTTA TIL FUGL OG PATTEDYR

I forhold til dyre- og fuglelivet har de foreslåtte verneområdene følgende funksjoner:

• Hekkeområder for sjøfugl
• Vinterområder for sjøfugl
• Myteområder for sjøfugl
• Hvile- og beiteområde for sjø- og våtmarksfugler på trekk
• Nærings- og oppholdssted for ærfugl i forbindelse med hekking
• Helårsområder for pattedyr

KRITERIUM: Næringskilde i forbindelse med sjø- og våtmarksfuglers hekking.

Alle sjøfuglartene hekker på landareal, øyer eller større og mindre holmer og skjær, eventuelt i tilknytning til ferskvannsareal inne på øyene/landarealene (for eksempel smålom). Før hekking, under ruging og ved oppfostring av unger har fuglene behov for god og stabil næringstilgang. Alle sjøfuglene henter i hovedsak denne næringen i havet og det er viktig at denne næringen kan hentes så nært hekkelokaliteten som mulig. Dette er viktig både ut fra energimessige betraktninger og også i forhold til antipredatorberedskap (forsvar mot rovdyr). De sjøfuglartene hvor de voksne ikke aktivt mater ungene, tar med seg ungene ut på sjøen like etter klekking. Sjøarealene har da verdi både som næringskilde og som oppholdssted.

KRITERIUM: Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring.

Både i Trondheimsfjorden og langs Namdalskysten er det flere områder som er viktige som overvintringsområder for ulike arter. I perioden september – mai er disse helt avhengige av det marine miljø. Det gjelder både for næringssøk, opphold/hvile og kurtise. Hvor fuglene oppholder seg avhenger av flere forhold, dybde, vær og vind, strøm, flo og fjøre osv. Det er også viktig at fuglene har alternative områder under ulike værforhold og dersom de blir forstyrret. Det kan både være forstyrrelser av folk og av predatorer. Når man skal verne områder for å sikre overvintringsbestander av sjøfugl, vil dette måtte være sjøareal. Reine landareal har ingen økologisk funksjon i forhold til overvintring av sjøfugl.

KRITERIUM: Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting.

Ender og gjess myter (feller) samtlige vingefjær samtidig og i en periode er fuglene ikke flygedyktige. Disse fuglene oppsøker da uforstyrra sjøområder med god næringstilgang hvor de kan gjennomføre mytinga (fjærfellinga). Når man skal opprette verneområder for å sikre at ender og gjess skal kunne gjennomføre mytinga (fjærfellinga) uforstyrret, vil dette i hovedsak måtte være sjøareal. Reine landareal har begrensa økologisk funksjon i forhold til myting (fjærfelling). I verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag gjelder det spesielt for Trondheimsfjordens ærfuglbestand at de fleste områder har en funksjon i forbindelse med myting.

Kriterium: Næringskilde og hvilested for sjø- og våtmarksfugler på trekk.

Langs kysten av Nord-Trøndelag, inkludert Trondheimsfjorden, finnes mange fjære- og gruntvannsområder som har en viktig funksjon som raste-, beite- og hvileområder for et stort antall fugler på trekk. Slike områder kjennetegnes gjerne av stabile beiteforhold og/eller trygge omgivelser. I ornitologisk sammenheng er det riktig å betrakte de enkelte områder som elementer i et nettverk. Dette er også vektlagt under nominasjonen av Trondheimsfjordens våtmarkssystem som RAMSAR-område. Samlet har Trondheimsfjordområdet internasjonal verdi som raste- og beiteområde for sjø- og våtmarksfugler.

KRITERIUM: Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene.

Ærfuglen oppholder seg ved eller på sjøen hele året. Det er kun i forbindelse med reirbygginga/ruginga at ærfuglen oppholder seg på land i lengre tid og de kommer da svømmende inn mot land og går opp på land. Det er da viktig at fuglene har fri ferdsel inn til ”ilandstigningsplassene”. Etter klekking tar ærfuglhunnene ungene med seg på sjøen og i oppveksten oppholder de seg i tangbeltet. De finner der både næring og skjul. Uforstyrra sjøområder omkring hekkeområdene er en nødvendighet for at disse områdene fortsatt kan virke som produksjonsområder for ærfugl.

KRITERIUM: Næringskilde og oppholdssted for sjøpattedyr.

De viktigste zoologiske verneverdiene er å sikre leveområder for oter og kystseler. Begge kystselartene skaffer seg all sin næring i havet og oteren finner også det meste av næringa i havet. Kystselene oppholder seg mesteparten i tiden i havet, mens oter hviler på land. Havet er derfor uunnværlig for disse artene og ut fra en økologisk synsvinkel må havområder inngå i dette området hvor verneformålet også inkluderer oter og kystsel. Det er et nasjonalt mål å verne et representativt utvalg av norsk natur. Vernet er altså ikke kun rettet mot det sjeldne/truede, men også mot typisk norsk natur og skal bevare helhetlige økosystemer med naturlige arter og samspillet mellom dem. Sjøpattedyrene er en viktig del av den økologiske helheten langs kysten, selv om bestanden av den enkelte art ikke nødvendigvis er truet.

Miljøverndepartementet har foretatt mindre tekniske endringer for å tilpasse verneforskriften til moderne maler for verneforskrifter. Departementet slutter seg for øvrig til Direktoratet for naturforvaltnings merknader til verneforskriftene.

9. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det legges opp til at Direktoratet for naturforvaltning avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte området. Kostnader til merking av grenser, oppsyn med mer vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter.

Miljøverndepartementet kan ikke se at denne verneplanen har vesentlige konsekvenser for næringsvirksomhet som krever ytterligere utredning i samsvar med Utredningsinstruksen pkt. 2.3.2.

10. Merknader til de enkelte lokaliteter

1. Horta naturreservat i Leka kommune (ca. 7550 daa hvorav ca. 670 daa er landareal)

Kommentarer og innspill på Horta naturreservat og Horta fuglefredningsområde er så sammenfallende at disse blir behandlet sammen.

2. Horta fuglefredningsområde i Leka kommune (ca. 24030 daa hvorav ca. 1410 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser: De fleste grunneiere er skeptiske til vern, dette gjelder spesielt Burøya og Vågøya hvor bebyggelse finnes og grunneierne har lange tradisjoner for bruk og ferdsel. Grunneierne mener prinsipielt at de må få bruke området som tidligere og de hevder at denne bruken har bidratt til det rike fuglelivet. De er særlig opptatt av forhold knyttet til hus/bygninger, ferdsel, friluftsliv, egg- og dunsanking, jakt og beiting. Harald Kristiansen (grunneier Horta) krever skriftlig erklæring om at nåværende eier, samt etterkommere, i fremtiden har full rett til å benytte aktuell eiendom, med alt som tilfaller denne. Dette gjelder også gjenoppføring av forfalne bygninger. Derom erklæring ikke gis, godtas ikke verneplanen. Leka kommune har forståelse for vernebehovet i Horta og ønsker å ta et lokalt ansvar for verneverdiene og den framtidige forvaltning av disse. Kommunen mener at verneformen fuglefredningsområde bør brukes generelt og at naturreservat bare må brukes for de mest sårbare områdene. Det forutsettes at fiskeriinteressene kan ivaretas, herunder gjenoppbygging av ishus/brygge på Horta. Det vises her til uttalelse fra Nord-Trøndelag Fiskarlag. Videre bes det om at et gitt sjøareal i tilknytning til Dreplan-Kleppan blir tatt ut av verneforslaget av hensyn til oppdrettsnæringen. Arealet er aktuelt som sommer- og reservelokalitet for oppdrettsnæringen. Videre foreslår kommunen å utvide fuglefredningsområdet mot øst for å inkludere Kvingra i verneforslaget. På generelt grunnlag bør ferdselsrestriksjonene tilpasses de ulike artenes hekkeperiode, og tradisjonelt friluftsliv bør ha aksept i et større område. Det bes om at det gis rom for en kontrollert reiselivsaktivitet i verneområdene som ikke forstyrrer eller ødelegger for fuglelivet. Leka kommune mener grunneierrettighetene er godt ivaretatt, men stiller spørsmål om de relativt strenge restriksjonene på egg- og dunsanking er nødvendig i forhold til verneformålet. Kommunen krever at det umiddelbart startes et arbeid med forvaltningsplan som innebærer deltagelse fra alle involverte parter. Verneforskriftene må ikke umuliggjøre kartlegging av geologiske undersøkelser. Forbudet mot innføring av planter er unødvendig (de mest aktuelle hageplanter er representert i området). Jakt på kråke, ravn og grågås bør gjøres lovlig i hele verneområdet, fra ordinær jaktstart. Det mangler hjemmel for å forby garnfiske når skarv/ærfugl har tilhold i et visst omfang. Skjellsanking og oppdrett av leppefisk må avklares og dette bør tillates i verneforskriften. Generelt mener Leka kommune at det er viktig at næringsutøvelse i verneområdene ikke vesentlig forringer opplevelse av Horta som et kulturbasert naturområde. Nord-Trøndelag fylkeskommune, Regional utviklingsavdeling mener at det innen de fire store områdene i verneforslaget, i Leka og Vikna kommuner, bør være mulig å gjennomføre tiltak både på fiskeri/oppdrettssida og i reiselivsammenheng uten at sentrale verneverdier ødelegges. Fiskerisjefen i Trøndelag mener verneforslaget ikke tar godt nok hensyn til oppdrettsnæringa og krever arealreduksjoner, eventuelt unntak i vernebestemmelser som medfører at oppdrett kan tillates. I forhold til fiskerinæringa må det gå klart frem av verneforskriftene at vern ikke er til hinder for yrkesfiske. Oppankring av fiskebåter må kunne skje uhindret i hele området og bygging av liggekai ved det nedlagte ishuset/fiskemottaket må tillates (nødhavn for fiskere). Videre hevdes at Horta , ut fra bruken, bør få samme status som havneområdet i Sklinna. Nord-Trøndelag Fiskeoppdrettslag anmoder sterkt om at verneforslaget tilpasses den lokale oppdrettsnæringa. Nord-Trøndelag Fiskarlag mener det bør tillates oppføring av begrenset fiskemottak, hjeller og annet i tilknytning til fiske. Det må ikke legges restriksjoner på yrkesfiske gjennom begrensninger i ferdsel for deler av verneområdet. Oppmerking av seilingsleder må tillates. Det må ikke være restriksjoner på utsetting/vedlikehold av fortøyninger og opprusting av fiskarlagets hus og kai. Horta bør få samme status og tekst som havneområdet i Sklinna. Kystverket, 3. distrikt påpeker at det må være unntak for ferdsel i tradisjonell led der det blir ferdselsforbud på sjø.

Vikna jeger- og fiskeforening tar sterk avstand fra verneforslaget og verneforskriftene for Leka. Forslaget omfatter alt for store land og sjøområder, og verneforskriftene begrenser ferdsel, friluftsliv og båtutfart. I Horta må reservatforslaget reduseres vesentlig. Jakt på sel, sjøfugl og hjortevilt må tillates på linje med andre områder i kommunen. Det er ikke ønskelig at sel fredes i Horta (kveis-problematikk). Rørvik båtforening støtter momentene tatt opp av Vikna jeger- og fiskeforening.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen tilrår at et gitt sjøareal i tilknytning til Dreplan-Kleppan blir tatt ut av verneforslaget av hensyn til oppdrettsnæringen. For å imøtekomme andre brukerinteresser foreslår fylkesmannen å utvide fuglefredningsområde og samtidig redusere naturreservatet tilsvarende. Fylkesmannen vil ikke anbefale å utvide verneområdet østover for å inkludere Kvingra, og heller ikke å ta bort Burøya og Vågøya fra fuglefredningsområdet. Videre åpnes det for muligheter for sjøbasert oppdrett i området Dreplan innenfor fuglefredningsområdet. Dette for å gi en optimal plassering av et eventuelt oppdrettsanlegg basert på eksisterende kunnskap om området. Fylkesmannen støtter forslaget om å utarbeide forvaltningsplan for verneområdene. En grunneier krever skriftlig erklæring om at vernet ikke vil påvirke retten til å benytte eiendommen for han eller hans etterkommere. Fylkesmannen er ikke besluttende myndighet i saken, og kan følgelig ikke utstede bindende erklæringer om fremtidige konsekvenser for grunneieren. Fylkesmannen opprettholder ferdselsforbud på sjø i perioden 15.4 – 31.07 for områder i en sone på 100 m fra nærmeste landareal rundt Fruholmen, Sølbuflesa og Rundskjæret. Gjennom forskriftene har fylkesmannen imøtekommet krav fra grunneiere, fiskerinæringen, kommunen og rettighetshaveres ferdsel og bruk av området, samt mulighet til vedlikehold av bygninger. Det kan etter søknad gi tillatelser til avgrenset næringsvirksomhet i tilknytning til tradisjonelt fiske på Burøya og Vågøya. Fylkesmannen anbefaler vern av Horta naturreservat og Horta fuglefredningsområde.

Sentrale høringsuttalelser: Grensene for verneområdene ble endret før sentral høring.

Flere sentral høringsinstanser støtter forslaget om at det utarbeides en forvaltningsplan for verneområdene ved Horta. Norsk Ornitologisk Forening, Norges Naturvernforbund og Norges Landbrukshøgskole, Institutt for biologi og naturforvaltning går imot de foreslåtte endringene i avgrensingen av verneområdene ved Horta. Norges Naturvernforbund anbefaler en utvidelse av verneområdene til å inkludere alle hekkeområder for sildemåken ved Horta. Statens navnekonsulenter for Midt-Norge fastslår at den vedtatte skriveformen for Hortavær er Horta og dermed er det offentlige forpliktet til å bruke denne skriveformen.

Direktoratets tilråding: Det er gjort grenseendringer for både Horta naturreservat og Horta fuglefredningsområde som gjør at aktuelle områder for oppdrettsnæringen ved Dreplan og Kleppan er tatt ut av verneforslaget. I forbindelse med en slik eventuell etablering av oppdrettsanlegg vil det likevel kunne vise seg at en optimalisering av selve plasseringen av anlegget tilsier at fuglefredningsområdet vil bli berørt. Det er tatt høyde for dette i verneforskriftens § 5 pkt. 7. Direktoratet tilrår derfor bruk av et begrenset areal til oppdrettsformål innenfor Horta fuglefredningsområde. Etter direktoratets vurderinger er dette ikke i strid med verneformålet samtidig som det er i tråd med føringene fra St.meld.nr.43 (1998-99). Direktoratet tilrår at uttalelsen fra Statens navnekonsulenter tas til etterretning. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Horta fuglefredningsområde og Horta naturreservat.

SJØAREALENES BETYDNING (naturreservat og fuglefredningsområde):

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering øygrupper
• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjø- og våtmarksfuglers hekking
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene
• Næringskilde og oppholdssted for sjøpattedyr

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Horta fuglefredningsområde og Horta naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte

forskrift og kart.

3. Sklinna naturreservat i Leka kommune (ca. 5890 daa hvorav ca. 1060 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Leka kommune har forståelse for vernebehovet i Sklinna og ønsker å ta et lokalt ansvar for verneverdiene og den framtidige forvaltning av disse. Kommunen mener at verneformen fuglefredningsområde bør brukes generelt og at naturreservat bare brukes for de mest sårbare områdene. Det forutsettes at fiskeriinteressene, herunder fiskemottak på Sklinna muliggjøres i en videre forvaltning av området. Det vises her til uttalelse fra Nord-Trøndelag Fiskarlag. Det bes om at det gis rom for en kontrollert reiselivsaktivitet i verneområdet som ikke forstyrrer eller ødelegger for fuglelivet. Ferdselsrestriksjonene bør tilpasses de ulike artenes hekkeperiode. Tradisjonelt friluftsliv bør ha aksept i et større område. Leka kommune mener grunneierrettighetene er godt ivaretatt. Kommunen krever at det umiddelbart startes et arbeid med forvaltningsplan som innebærer deltagelse fra alle involverte parter. Det ønskes mulighet for gjenoppbygging av kulturhistorisk interessante bygninger, for eksempel ei rorbu på Sklinna. Ferdselsforbudet i lundeura kan utvides til å omfatte hele august måned. Sklinnas beliggenhet tilsier at folk bør ha adgang til å gå på land i et lite sårbart område fra allmenningskaia til fyret. Dette vil ivareta allemannsretten på en tilfredsstillende måte. Skjellsanking bør tillates i forskriften.

Nord-Trøndelag fylkeskommune, Regional utviklingsavdeling mener at det innen de fire store områdene i verneforslaget, i Leka og Vikna kommuner, bør være mulig å gjennomføre tiltak både på fiskeri/oppdrettssida og i reiselivsammenheng uten at sentrale verneverdier ødelegges. Nord-Trøndelag Fiskarlag mener det bør tillates oppføring av begrenset fiskemottak, hjeller og annet i tilknytning til fiske. Fiskarlaget mener at fiskeriaktiviteter bidrar til å opprettholde fuglebestanden. Nord-Trøndelag fiskeristyre slutter seg til uttalelsene til Nord-Trøndelag Fiskarlag. Fiskerisjefen i Trøndelag mener behov for omfattende ferdselsreguleringer, særlig på sjø, bør dokumenteres nærmere. Verneforskriftene må i klartekst gi rom for å sette opp fiskemottak, samt åpne for ordinær mottaksaktivitet i havneområdet i tilknytning til tradisjonelt fiske. Det ønskes også adgang til noe mer ferdsel på Heimøya utenfor de mest sårbare områdene. Kystverket, 3. distrikt kan ikke akseptere at det settes begrensinger for etablering av virksomhet på de arealer som er avsatt til fiskeriformål gjennom egen reguleringsplan. Det kan heller ikke aksepteres at bruk/ferdsel av havna blir berørt. Vikna jeger- og fiskeforening tar sterk avstand fra verneforslaget og verneforskriftene for Leka. Forslaget omfatter alt for store land og sjøområder, og verneforskriftene begrenser ferdsel, friluftsliv og båtutfart. I Sklinna må reservatforslaget reduseres vesentlig. Jakt på sel og sjøfugl må tillates på linje med andre områder i kommunen. Det er ikke ønskelig at sel fredes i Sklinna (kveis-problematikk). Rørvik båtforening støtter momentene tatt opp av Vikna jeger- og fiskeforening.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen støtter forslaget fra Leka kommune om å utvide ferdselsforbudet for lundeura til å vare ut august måned. Videre gis det rom for ferdsel i et begrenset og lite sårbart område mellom allmenningskaia og fyret, markert som sone uten ferdselsforbud. Fylkesmannen foreslår også at ferdselsforbudet på sjø fjernes fra de mest aktuelle leder, samt havneområdet. Samtidig opprettholder fylkesmannen ferdselsforbud på sjø i perioden 15.4 – 31.07 i områder i nordvestlig retning fra Hårholmen og Storværet. Fylkesmannen støtter forslaget om å utarbeide forvaltningsplan for verneområdene. Fylkesmannen tilrår også at forvaltningsmyndighet kan etter søknad gi tillatelse til tiltak for å kartlegge, ivareta og presentere naturverdier og kulturminner på Heimøya samt oppsetting av skilt og merking/tilrettelegging av nye stier. Når det gjelder spørsmål om gjenoppføring av ei rorbu på Heimøya, viser fylkesmannen til § 5 pkt. 3 i verneforskriftene. Fylkesmannen anmerker imidlertid at oppføring av bygninger (også på gamle tufter) normalt ikke kan defineres inn under dette punktet. Fylkesmannen anbefaler vern av Sklinna naturreservat.

Sentrale høringsuttalelser: Før sentral høring er det lagt fram forslag om reduksjon av soner med ferdselsforbud/-restriksjoner fra fylkesmannen. Flere sentrale høringsinstanser støtter forslaget om at det utarbeides en forvaltningsplan for Sklinna naturreservat. Norges Naturvernforbund peker på at forhold angående ferdselsproblematikken i området mellom allmenningskaia og fyret må diskuteres. Fiskeridirektoratet stiller seg tvilende til at naturvernloven hjemler tillatelser til fiskerivirksomhet. Tillatelser til slik virksomhet gis derimot av fiskerimyndighetene med hjemmel i fiskerilovgivningen. Fiskeridirektoratet ber om at bestemmelsen under § 5 nr. 2 endres til følgende ordlyd: ”Fiskeridirektoratet vil forelegge søknader om etableringer av fiskerivirksomhet i havneområdet på Heimøya for forvaltningsmyndigheten for å kunne ta nødvendige hensyn til hvordan tiltaket kan utføres innenfor rammene av verneformålet.”

Direktoratets tilråding: Direktoratet viser til at dette er en verneplan med hjemmel i naturvernloven og viltloven. En forutsetning for bruken av disse virkemidlene er at forvaltningsmyndigheten ved bruk av verneforskrifter må kunne regulere aktivitet som kan påvirke verneverdier og verneformål. Et viktig prinsipp ved nåværende forskriftsstruktur er at det i forskriftene tas konkret stilling til hvilke aktiviteter som er forbudt, er tillatt og kan tillates etter søknad. Direktoratet mener derfor at nåværende forskriftsstruktur må beholdes. I dette ligger det at virksomhet tilknyttet fiskerier også må reguleres av verneforskriften for Sklinna naturreservat, og at det ikke er aktuelt å endre bestemmelsen under verneforskriftens § 5 nr. 2, j.f. St. meld. nr. 43 (1998-99) og kgl. res. av 06.12.02 om Kystverneplan for Nordland. Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling, og understreker behovet for forvaltningsplanlegging hvor særlig forhold til allmenn ferdsel, området mellom allmenningskaia og fyret og hensyn til den sårbare lundeura tas opp. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Sklinna naturreservat.

SJØAREALENES BETYDNING:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering øygrupper
• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjø- og våtmarksfuglers hekking
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene
• Næringskilde og oppholdssted for sjøpattedyr

Miljøverndepartementet har mottatt innspill fra Fylkesmannen hvor det understrekes at tilstedeværelsen av fyrbetjeningen ved Sklinna fyr har vært viktig for at denne

øygruppen har kunnet opprettholde kvalitetene som et meget viktig område for sjøfugl, og at en eventuell avbemanning av fyret etter Fylkesmannens vurdering kan gi grunnlag for bekymring når det gjelder framtidig oppsyn i området.

Departementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Sklinna naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

4. Sklinnaflesin biotopvernområde i Vikna kommune (ca. 1315 daa hvorav ca. 45 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Fiskerisjefen i Trøndelag krever at det utarbeides en forvaltningsplan for skarv i Nord-Trøndelag før verneforslaget kan aksepteres. Det vises til at ferdselsforbudet på sjø må begrunnes nærmere. Kystverket, 3. distrikt viser til at det er lykter/navigasjonsinstallasjoner som ikke er nevnt i verneplanforslaget. Nord-Trøndelag fylkeslag av Norges Jeger- og Fiskeforening går imot å innføre restriksjoner på ferdsel og fiske i verneområdene i Vikna, men kan akseptere Sklinnaflesin som fuglereservat. Rørvik båtforening slutter seg til dette.

Fylkesmannens anbefaling: Verneforskriftene vil ikke være til hinder for drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette. Fylkesmannen opprettholder ferdselsforbud på land og sjø i perioden 15.4 – 31.07. Fylkesmannen anbefaler vern av Sklinnaflesin biotopvernområde.

Sentrale høringsuttalelser: Ingen merknader til Sklinnaflesin biotopvernområde under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Sklinnaflesin biotopvernområde.

SJØAREALENES BETYDNING:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering øygrupper
• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjø- og våtmarksfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted for sjøpattedyr

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Sklinnaflesin biotopvernområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

5. Fruflesa naturreservat i Vikna kommune (ca. 680 daa hvorav ca. 50 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Nord-Trøndelag fylkeslag av Norges Jeger- og Fiskeforening går imot å innføre restriksjoner på ferdsel og fiske i verneområdene i Vikna, men kan akseptere Fruflesa som fuglereservat. Rørvik båtforening slutter seg til dette.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen anbefaler vern av Fruflesa naturreservat.

Sentrale høringsuttalelser: Ingen merknader til Fruflesa naturreservat under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Fruflesa naturreservat.

SJØAREALENES BETYDNING:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering øygrupper
• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjø- og våtmarksfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted for sjøpattedyr

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Fruflesa naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

6. Ytre Brosmflesa biotopvernområde i Vikna kommune (ca. 95 daa hvorav ca. 15 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Nord-Trøndelag fylkeslag av Norges Jeger- og Fiskeforening går imot å innføre restriksjoner på ferdsel og fiske i verneområdene i Vikna, men kan akseptere Ytre Brosmflesa som fuglereservat. Rørvik båtforening slutter seg til dette.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen opprettholder ferdselsforbud på sjø i perioden 15.4 – 31.07. Eierforholdet til Ytre Brosmflesa er uavklart. Fylkesmannen anbefaler vern av Ytre Brosmflesa biotopvernområde.

Sentrale høringsuttalelser:Statens navnekonsulenter for Midt-Norge fastslår at den vedtatte skriveformen er Ytre Brosmflesa og dermed er det offentlige forpliktet til å bruke denne skriveformen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet tilrår at uttalelsen fra Statens navnekonsulenter tas til etterretning, ellers støtter direktoratet fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Ytre Brosmflesa biotopvernområde.

SJØAREALENES BETYDNING:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjø- og våtmarksfuglers hekking

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Ytre Brosmflesa biotopvernområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

7. Nordøyan naturreservat i Vikna kommune (ca. 840 daa hvorav ca. 120 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Nord-Trøndelag fylkeslag av Norges Jeger- og Fiskeforening går imot å innføre restriksjoner på ferdsel og fiske i verneområdene i Vikna, men kan akseptere Nordøyan som fuglereservat. Rørvik båtforening slutter seg til dette. Nord-Trøndelag Fiskarlag mener det bør tillates oppføring av begrenset fiskemottak, hjeller og andre anlegg i tilknytning til fiske. Nordøyan AS (grunneier på Nordøyan) går i mot verneforslaget slik det foreligger. Opplistingen ”er ikke fullstendig” må fjernes fra verneforskriftenes § 3. Forbudet mot sportsdykking og oppsetting av kamuflasjeinnretninger må fjernes. Eggsanking i h.h.t. viltloven må også tillates på Nordøybura. Nordøyan eies av et aksjeselskap og selskapet mener at styrets formann er rettighetshaver. Han kan gi tillatelse til at grupper på maksimum 5 personer kan gå i land.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen anbefaler at det ikke skal være et generelt forbud mot sportsdykking og oppsetting av kamuflasjetelt i naturreservatet. Derimot kan ikke fylkesmannen anbefale at eggsanking på Nordøybura skal tillates pga. hensynet til sårbare arter. Fylkesmannen anbefaler ferdselsforbud på sjø i perioden 15.4 – 31.07 i Nordøybura-området i en sone på 100m fra nærmeste landareal. Det foreslås at Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift kan regulere eller forby ferdsel i hele eller deler av naturreservatet av hensyn til verneformålet. Fylkesmannen anser det ikke som aktuelt med fiskemottak, hjeller etc. innenfor verneområdet. I denne sammenheng vises det til tilsvarende anlegg på Nordøyan utenfor det foreslåtte verneområdet. Fylkesmannen anbefaler vern av Nordøyan naturreservat.

Sentrale høring: Ingen merknader til Nordøyan naturreservat under sentral høring.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Nordøyan naturreservat.

SJØAREALENES BETYDNING:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering øygrupper
• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjø- og våtmarksfuglers hekking
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted for sjøpattedyr

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Nordøyan naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

8. Sørøyan naturreservat i Vikna kommune (ca. 7860 daa hvorav ca. 470 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Nord-Trøndelag fylkeslag av Norges Jeger- og Fiskeforening går imot å innføre restriksjoner på ferdsel og fiske i verneområdene i Vikna. Rørvik båtforening slutter seg til dette. Kystverket, 3. distrikt viser til at det er lykter/navigasjonsinstallasjoner som ikke er nevnt i verneplanforslaget. Rettighetshavere på Sørøyan ønsker en noe redusert avgrensing i nordøst ved bebyggelsen på Heimværet. De ønsker også at ferdselsforbudet til sjøs nordvest for Korsholmen fjernes. Rettighetshaverne ønsker ferdselsforbud til lands flyttes fra 31/7 og fram til 15/7, med unntak for Korsholmen og Sørøybura. Rettighetshaverne reagerer på begrepet nødvendig ferdsel og vil at dette skal endres til normal ferdsel. Vikna kommune ønsker at verneområdet reduseres ved at grensen flyttes nærmere Korsholmen i tråd med rettighetshavernes ønske.

Fylkesmannens anbefaling: Verneforskriftene vil ikke være til hinder for drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette.

Fylkesmannen foreslår å endre grensene for naturreservatet ved Korsholmen for å komme rettighetshaverne i møte, samtidig som ferdselen til Heimværet kan skje mer uhindret av vernebestemmelsene. Fylkesmannen anbefaler ferdselsforbud på sjø i perioden 15.4 – 31.07 i en sone på 100 m fra nærmeste landareal øst og sør av Korsholmen, Sørøybura og holmene rundt, samt Lyngbraken og holmene rundt. Det foreslås at Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift kan regulere eller forby ferdsel i hele eller deler av naturreservatet av hensyn til verneformålet. Fylkesmannen anbefaler vern av Sørøyan naturreservat.

Sentrale høringsuttalelser: Grensene for verneområdet ble endret før sentral høring, og 100 m sonen med ferdselsforbud på sjø ble fjernet på yttersiden av Korsholmen i tråd med grenseendringene. Ingen merknader til Sørøyan naturreservat under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling og de foreslåtte grenseendringer, samt reduksjon av soner med ferdselsforbud/-restriksjoner. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Sørøyan naturreservat.

SJØAREALENES BETYDNING:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering øygrupper
• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjø- og våtmarksfuglers hekking
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted for sjøpattedyr

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Sørøyan naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

9. Tronflesa biotopvernområde i Vikna kommune (ca. 285 daa hvorav ca. 35 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Nord-Trøndelag fylkeslag av Norges Jeger- og Fiskeforening går imot å innføre restriksjoner på ferdsel og fiske i verneområdene i Vikna. Rørvik båtforening slutter seg til dette.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Tronflesa biotopvernområde.

Sentrale høringsuttalelser: Ingen merknader til Tronflesa biotopvernområde under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Tronflesa biotopvernområde.

SJØAREALENES BETYDNING:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering øygrupper
• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjø- og våtmarksfuglers hekking

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Tronflesa biotopvernområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

10. Kjeøya naturreservat i Nærøy kommune (ca. 280 daa hvorav ca. 150 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser: Nord-Trøndelag fylkeslag av Norges Jeger- og Fiskeforening går imot ferdselsrestriksjoner på den delen av Kjeøya som benyttes til bading/soling. Nord-Trøndelag fiskeristyre krever at oppdrettstiltak må aksepteres. Fiskerisjefen i Trøndelag krever at fortøyning i tilknytning til oppdrettsanlegg må kunne tillates. Nærøy kommune er positive til at Kjeøya får status som naturreservat. Det bes om at perioden med ferdselsrestriksjoner avkortes fra 31.07 til 30.06 av hensyn til friluftslivet, dersom det ikke kommer i for stor konflikt med verneinteressene.

Fylkesmannens anbefaling: Når det gjelder ferdsel, tar fylkesmannen kommunenes høringsuttalelse dels til etterretning og anbefaler at perioden med ferdselsforbud avsluttes 15.7. Samtidig opprettholder fylkesmannen forbudet mot oppdrettsanlegg. Det er ikke kommet høringsuttalelser verken fra kommunen eller oppdrettsnæringa på at området er av de mest aktuelle for oppdrettsanlegg. Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Kjeøya naturreservat.

Sentrale høring: Ingen merknader til Kjeøya naturreservat under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Kjeøya naturreservat.

SJØAREALENES BETYDNING:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjø- og våtmarksfuglers hekking
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Kjeøya naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

11. Aldgården naturreservat i Namsos kommune (ca. 260 daa hvorav ca. 70 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Nils Chr. Brandtzæg (grunneier) er positiv til vern, og mener større arealer kunne vært tatt med i verneplanen. Namsos kommune slutter seg til verneplanen med følgende tillegg: Utarbeidelse av forvaltnings-/skjøtselsplan for områdene, samt avklaring av hvilke oppgaver som kan løses lokalt.. Kommunen ønsker at det kan drives seljakt på Aldgården.

Fylkesmannens anbefaling: Angående seljakt, se kap. 9 b samt verneforskriftens § 5.

Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Aldgården naturreservat.

Sentrale høringsuttalelser:Statens navnekonsulenter for Midt-Norge fastslår at den vedtatte skriveformen for Aldegården er Aldgården og dermed er det offentlige forpliktet til å bruke denne skriveformen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet tilrår at uttalelsen fra Statens navnekonsulenter tas til etterretning, ellers støtter direktoratet fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Aldgården naturreservat.

SJØAREALENES BETYDNING:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering øygrupper
• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjø- og våtmarksfuglers hekking
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted for sjøpattedyr

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Aldgården naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

12. Steinan og Flottra naturreservat i Fosnes og Namsos kommuner (ca. 820 daa hvorav ca. 190 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Kystverket, 3. distrikt viser til at det er lykter/navigasjonsinstallasjoner som ikke er nevnt i verneplanforslaget. Namsos kommune slutter seg til verneplanen med følgende tillegg: Utarbeidelse av forvaltnings-/skjøtselsplan for områdene, samt avklaring av hvilke oppgaver som kan løses lokalt. Kommunen ønsker at det kan drives seljakt på Flottra. Fosnes kommune aksepterer verneforslaget med gitte presiseringer. Det må bli enkelt å slippe ut beitedyr på Steinan (inkl. ferdsel for oppsynsmann, innsamling og bruk av gjeterhund). Det må presiseres at eggsanking er tillatt på hovedholmen. Det må presiseres at båtcamping/telting er tillatt året rundt på Steinan.

Fylkesmannens anbefaling: Verneforskriftene vil ikke være til hinder for drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette. Angående seljakt, se kap. 9 b samt verneforskriftens § 5. Det foreslåtte ferdselsforbudet omfatter verken grunneier eller ferdsel i forbindelse med oppsyn. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til tradisjonelt beite samt bruk av gjeterhund. Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Steinan og Flottra naturreservat.

Sentrale høring: Ingen merknader til Steinan og Flottra naturreservat under sentral høring.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Steinan og Flottra naturreservat.

SJØAREALENES BETYDNING:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering øygrupper
• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjø- og våtmarksfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted for sjøpattedyr

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Steinan og Flottra naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

13. Lyngværet fuglefredningsområde i Flatanger kommune (ca. 1300 daa hvorav ca. 560 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Nord-Trøndelag Fiskarlag mener grunneiers tilsyn og forvaltning har bidratt til et rikt fugleliv og at det ikke er behov for vernetiltak. Nord-Trøndelag fiskeristyre avviser vernetiltak, jf. uttalelsen fra Nord-Trøndelag Fiskarlag. Fiskerisjefen i Trøndelag kan vanskelig akseptere verneformen, og mener dagens forvaltning ivaretar verneverdiene. Flatanger kommunestyre mener at med nåværende grunneiers forvaltning av Lyngværet kan en ikke et se at det er behov for å ta området inn i verneplanen for sjøfuglområder. Ved eventuelle endringer i eierstruktur, kan saken tas opp til ny vurdering.

Rettighetshavere til hytte på Lyngværet er primært mot vern. Det ønskes presisering av rettigheter for festerettshavere (ferdsel, hytter/hus) og at det generelle ferdselsforbudet settes til 15/04-30/06.

Fylkesmannens anbefaling: Det foreslåtte ferdselsforbudet er ikke til hinder for grunneiers ferdsel og festerettshaver sin ferdsel i tilknytning til bruk av fritidseiendom. Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Lyngværet fuglefredningsområde.

Sentrale høringsuttalelser: Ingen merknader til Lyngværet fuglefredningsområde under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling, viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Lyngværet fuglefredningsområde.

SJØAREALENES BETYDNING:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering øygrupper
• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjø- og våtmarksfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Antas å ha funksjon som næringskilde og oppholdssted for sjøpattedyr

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Lyngværet fuglefredningsområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

14. Lundleiret fuglefredningsområde i Steinkjer kommune (ca. 2110 daa hvorav ca. 80 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Fiskerisjefen i Trøndelag mener at bunnkultur og høsting av naturlige skjellforekomster må tillates. Olav Inge Kne (grunneier) ønsker ikke vern på sin eiendom, men ønsker avklaring vedrørende garn-/linefiske, fuglejakt, ombygging av hus, naust, hytter mv., og konsekvenser for planer om mikroflyplass/hangar/redskapsbod m.m..

Fylkesmannens anbefaling: Verneforskriftene er ikke til hinder for fiske i samsvar med gjeldende regelverk. For fjære- og gruntvannsområdene langs Trondheimsfjorden er fylkesmannen restriktiv i forhold til jakt. For Lundleiret foreslås det at det etter søknad kun vil bli gitt tillatelse til jakt, fangst og felling av arter som kan redusere verneverdiene. Etter fylkesmannen sin kjennskap er det ingen bygninger innenfor grensene til det foreslåtte fuglefredningsområdet. Man finner ikke at det foreligger godkjente reguleringsplaner for området. Tiltak som nevnt i høringsuttalelsen, herunder planer om mikroflyplass, nybygging og bruk/endring av eksisterende bygning, anses derfor ikke som særlig aktuelle tema ved vern av dette området. Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Lundleiret fuglefredningsområde.

Sentrale høringsuttalelser: Ingen merknader til Lundleiret fuglefredningsområde under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Lundleiret fuglefredningsområde.

Sjøarealenes betydning:

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjøfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfugler myting
• Næringskilde og hvilested for sjø- og våtmarksfugler på trekk

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Lundleiret fuglefredningsområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

15. Vellamelen fuglefredningsområde i Steinkjer kommune (ca. 840 daa hvorav ca. 40 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Fiskerisjefen i Trøndelag mener at bunnkultur og høsting av naturlige skjellforekomster må tillates. Grunneier(e) ber om at vernegrensen justeres 10 m i sørøst slik at en veg kommer utenfor verneområdet og at det videre må gis rom for predatorbekjempelse.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen tilrår at grensen for verneområde endres i tråd med grunneiers ønske. Fylkesmannen anbefaler at forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til jakt, fangst og felling av arter som kan redusere verneverdiene (jf. § 5 i verneforskriften). Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Vellamelen fuglefredningsområde.

Sentrale høringsuttalelser: Vernegrensa ble justert før sentral høring. Norges Naturvernforbund ber om en faglig vurdering av avgrensing av verneområdets østre side.

Direktoratets tilråding: Etter diskusjoner med fylkesmannen finner ikke direktoratet grunn til ytterligere justering av grensene, og støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Vellamelen fuglefredningsområde.

Sjøarealenes betydning:

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde og hvilested for vadefugler under vår- og høsttrekk
• Næringskilde og oppholdssted for i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og hvilested for sjø- og våtmarksfugler på trekk

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Vellamelen fuglefredningsområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

16. Hoøya naturreservat i Inderøy kommune (ca. 160 daa hvorav ca. 90 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Inderøy kommune ser positivt på verneforslaget, men mener ferdselforbudet er unødvendig omfattende og foreslås satt f.o.m. 15.04 t.o.m. 30.06. Kommunen ser heller ingen fare ved å tillate grunneier å sanke egg/dun i h.h.t. viltloven.

Fiskerisjefen i Trøndelag mener landfester og fortøyninger i tilknytning til oppdrett må kunne aksepteres, og at bunnkultur med høsting av naturlige skjellforekomster må tillates.

Fylkesmannens anbefaling: For alle verneområder i Trondheimsfjorden med ferdselsforbud, anbefaler fylkesmannen etter lokal høring at tidsrommet for ferdselforbud settes f.o.m. 15.04 t.o.m. 30.06. Etter lokal høring anbefaler fylkesmannen et generelt unntak for rettighetshavers til å ta bort dun, samt egg av gråmåse, svartbak og fiskemåse i samsvar med gjeldende lovverk (jf. § 4 i verneforskriften). Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Hoøya naturreservat.

Sentrale høringsuttalelser: Ingen merknader til Hoøya naturreservat under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Hoøya naturreservat.

Sjøarealenes betydning:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformålet

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjøfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Hoøya naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

17. Kvamsholman biotopvernområde i Inderøy kommune (ca. 65 daa hvorav ca. 15 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Fiskerisjefen i Trøndelag mener landfester og fortøyninger i tilknytning til oppdrett må kunne aksepteres, og at bunnkultur med høsting av naturlige skjellforekomster må tillates. Inderøy kommune ser positivt på verneforslaget, men mener ferdselforbudet er unødvendig omfattende og foreslås satt f.o.m. 15/04 t.o.m. 30/06. Kommunen ser heller ingen fare ved å tillate grunneier å sanke egg/dun i h.h.t. viltloven.

Fylkesmannens anbefaling: For alle verneområder i Trondheimsfjorden med ferdselsforbud, anbefaler fylkesmannen etter lokal høring at tidsrommet for ferdselforbud settes f.o.m. 15.04 t.o.m. 30.06. Etter lokal høring anbefaler fylkesmannen at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til å ta bort dun, samt egg av gråmåse, svartbak og fiskemåse. Under den lokal høringa er det ikke kommet innspill verken fra kommunen eller oppdrettsnæring på at området er spesielt aktuelt for oppdrettsanlegg. Fylkesmannen opprettholder derfor sitt forslag om forbud mot etablering av oppdrettsanlegg (jf. § 3 i verneforskriften). Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Kvamsholman biotopvernområde.

Sentrale høringsuttalelser: Ingen merknader til Kvamsholman biotopvernområde under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Kvamsholman biotopvernområde.

Sjøarealenes betydning:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering av øygrupper
• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformålet

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjøfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Kvamsholman biotopvernområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

18. Rolsøya naturreservat i Inderøy kommune (ca. 90 daa hvorav ca. 40 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Fiskerisjefen i Trøndelag mener bunnkultur og høsting av naturlige skjellforekomster må tillates. Inderøy kommune ser positivt på verneforslaget, men mener ferdselforbudet er unødvendig omfattende og foreslås satt f.o.m. 15/04 t.o.m. 30/06. Kommunen ser heller ingen fare ved å tillate grunneier å sanke egg/dun i h.h.t. viltloven.

Fylkesmannens anbefaling: For alle verneområder i Trondheimsfjorden med ferdselsforbud, anbefaler fylkesmannen etter lokal høring at tidsrommet for ferdselforbud settes f.o.m. 15.04 t.o.m. 30.06. Etter lokal høring anbefaler fylkesmannen at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til å ta bort dun, samt egg av gråmåse, svartbak og fiskemåse. Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Rolsøya naturreservat.

Sentrale høringsuttalelser: Ingen merknader til Rolsøya naturreservat under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Rolsøya naturreservat.

Sjøarealenes betydning:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformålet

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjøfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Rolsøya naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

19. Vikaleiret fuglefredningsområde i Inderøy kommune (ca. 525 daa hvorav ca. 25 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Fiskerisjefen i Trøndelag mener bunnkultur og høsting av naturlige skjellforekomster må tillates. Inderøy kommune ser positivt på verneforslaget.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Vikaleiret fuglefredningsområde.

Sentrale høringsuttalelser: Ingen merknader til Vikaleiret fuglefredningsområde under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Vikaleiret fuglefredningsområde.

Sjøarealenes betydning:

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og hvilested for sjø- og våtmarksfugler på trekk

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Vikaleiret fuglefredningsområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

20. Rambergholmen naturreservat i Verran kommune (ca. 100 daa hvorav ca. 40 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Nord-Trøndelag Fiskarlag aksepterer ikke fredningssone i sjøen med tilhørende restriksjoner på fiske. Torskefiske i området har stor betydning for yrkesfiskerne. Yrkesfiskerne vedkjenner seg ikke fangst av betydelige mengder sjøfugl i området. Fiskerisjefen i Trøndelag mener restriksjoner på garnfiske ikke kan aksepteres. Bunnkultur og høsting av naturlige skjellforekomster må tillates. Kystverket, 3. distrikt viser til at det er lykter/navigasjonsinstallasjoner som ikke er nevnt i verneplanforslaget.

Fylkesmannens anbefaling: Verneforskriftene vil ikke være til hinder for drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette. Fylkesmannen har holdepunkter for å anta at så vel vinterbestand som hekkebestand av ærfugl er redusert i Trondheimsfjorden de senere år. Bruk av faststående fiskeredskap kan være en mulig årsaksfaktor til reduksjonen, og fastholder forbudet mot bruk av faststående fiskeredskap i perioden f.o.m. 01/04 t.o.m. 15/05. Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Rambergholmen naturreservat.

Sentrale høringsuttalelser:Fiskeridirektoratet knytter noe usikkerhet til om en fullt og helt skal akseptere det foreslåtte forbudet mot faststående fiskeredskap i nærmere bestemte perioder om våren. Norges Ornitologiske Forening støtter forslaget om forbud mot faststående fiskeredskap.

Direktoratets tilråding: Fylkesmannen har etter det direktoratet kjenner til, konkret dokumentasjon på at bifangst av fugl ved fiske med faststående redskap om våren er en reell problemstilling ved Rambergholmen. Direktoratet støtter derfor fylkesmannens anbefaling.

DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Rambergholmen naturreservat.

Sjøarealenes betydning:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjøfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Rambergholmen naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

21. Vaggen fuglefredningsområde i Verran kommune (ca. 120 daa hvorav ca. 50 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser: Ingen merknader til Vaggen fuglefredningsområde under den lokale høringen.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Vaggen fuglefredningsområde.

Sentrale høringsuttalelser: Ingen merknader til Vaggen fuglefredningsområde under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Vaggen fuglefredningsområde.

Sjøarealenes betydning:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjøfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Vaggen fuglefredningsområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

22. Giplingøya fuglefredningsområde i Mosvik kommune (ca. 100 daa hvorav ca. 50 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser: Ingen merknader til Giplingøya fuglefredningsområde under den lokale høringen.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Giplingøya fuglefredningsområde.

Sentrale høringsuttalelser: Ingen merknader til Giplingøya fuglefredningsområde under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Giplingøya fuglefredningsområde.

Sjøarealenes betydning:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjøfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Giplingøya fuglefredningsområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

23. Litlholmen biotopvernområde i Levanger kommune (ca. 27 daa hvorav ca. 3 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser: Ingen merknader til Litlholmen biotopvernområde under den lokale høringen.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Litlholmen biotopvernområde.

Sentrale høringsuttalelser:Statens navnekonsulenter for Midt-Norge fastslår at den vedtatte skriveformen for Litleholmen er Litlholmen og dermed er det offentlige forpliktet til å bruke denne skriveformen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet tilrår at uttalelsen fra Statens navnekonsulenter tas til etterretning, ellers støtter direktoratet fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Litlholmen biotopvernområde.

Sjøarealenes betydning:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjøfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Litlholmen biotopvernområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

24. Alnes fuglefredningsområde i Levanger kommune (ca. 1130 daa hvorav ca. 20 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Nord-Trøndelag fylkeslag av Norges Jeger- og fiskeforening går sterkt i mot innskrenkning av jaktadgangen for Alnesfjæra. Fiskerisjefen i Trøndelag mener at bunnkultur og høsting av naturlige skjellforekomster må tillates. Grunneiere til Alnesfjæra går sterkt i mot verneforslaget. Generelt mener grunneierne at en rekke av forbudene i verneforskriftene ikke påvirker fuglelivet. De godtar ikke begrensinger m.h.t. deponering av åkerstein ved eksisterende fyllinger. Flytting av eksisterende kloakk må godtas. De godtar heller ikke tidsbegrensinger på adgangen til å rense avløp og bruk av motorisert ferdsel i den forbindelse. Bading fra Tangen må kunne foregå som tidligere. Levanger kommune støtter verneforslagets intensjon om å sikre sjøfuglers livsmiljø, men går imot at Alnesfjæra skal fredes etter naturvernloven.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen mener at historien viser at fjære- og gruntvannsområder i Trondheimsfjorden er særlig utsatt for inngrep. De aktuelle fjæreområdene i verneplanen har enkeltvis, men særlig samlet, høy verneverdi. Fylkesmannen mener derfor at det er riktig å anvende naturvernloven for å sikre Alnesfjæra.

Fylkesmannen anbefaler at verneforskriftene ikke skal være til hinder for nødvendig vedlikehold av eksisterende gjerder, dreneringer, kabler og ledningsnett, dog ikke i perioden fra og med 15. april til og med 15. juni, samt perioden fra og med 15. august til og med 15. oktober (jf. § 4 i verneforskriften). Tidsbegrensingen er foreslått med begrunnelse i trekkfuglers bruk av området. Det er også åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til vedlikehold av eksisterende gjerder, forbygginger, dreneringer, kabler og ledningsnett, ut over § 4, samt fremføring/etablering av gjerder i tilknytning til husdyrhold, forbygginger, dreneringer, jordkabler og ledningsnett for vann og kloakk. Vernebestemmelsene hindrer ikke bading og enkelt friluftsliv. Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Alnes fuglefredningsområde.

Sentrale høringsuttalelser:Norges Jeger- og fiskeforening viser til fylkeslaget i Nord-Trøndelag sin uttalelse som går sterkt i mot innskrenkning av jaktadgangen for Alnesfjæra.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Alnes fuglefredningsområde.

Sjøarealenes betydning:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjøfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og hvilested for sjø- og våtmarksfugler på trekk

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Alnes fuglefredningsområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

25. Kjølsvikholmen biotopvernområde i Levanger kommune (ca. 22 daa hvorav ca. 2 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Fiskerisjefen i Trøndelag mener bunnkultur og høsting av naturlige skjellforekomster må tillates.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Kjølsvikholmen biotopvernområde.

Sentrale høringsuttalelser: Ingen merknader til Kjølsvikholmen biotopvernområde under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Kjølsvikholmen biotopvernområde.

Sjøarealenes betydning:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjøfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Kjølsvikholmen biotopvernområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

26. Småskjæra og Storholmen biotopvernområde i Levanger kommune (ca. 75 daa hvorav ca. 5 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser: Ingen merknader til Småskjæra og Storholmen biotopvernområde under den lokale høringen.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Småskjæra og Storholmen biotopvernområde.

Sentrale høringsuttalelser: Ingen merknader til Småskjæra og Storholmen biotopvernområde under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Småskjæra og Storholmen biotopvernområde.

Sjøarealenes betydning:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering øygrupper
• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjøfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Småskjæra og Storholmen biotopvernområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift

og kart.

27. Sandvikholman biotopvernområde i Levanger kommune (ca. 55 daa hvorav ca. 5 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser: Ingen merknader til Sandvikholman biotopvernområde under den lokale høringen.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Sandvikholman biotopvernområde.

Sentrale høringsuttalelser: Ingen merknader til Sandvikholman biotopvernområde under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til generelle kommentarer i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Sandvikholman biotopvernområde.

Sjøarealenes betydning:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering øygrupper
• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjøfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Sandvikholman biotopvernområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

28. Falstadbukta fuglefredningsområde i Levanger kommune (ca. 1275 daa hvorav ca. 25 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Nord-Trøndelag fylkeslag av Norges Jeger- og fiskeforening går sterkt i mot innskrenkning av jaktadgangen for Falstadbukta. Nord-Trøndelag fiskeristyre og Fiskerisjefen i Trøndelag viser til at vern ikke må komme i konflikt med eksisterende østersoppdrett. Levanger kommune støtter verneforslagets intensjon om å sikre sjøfuglers livsmiljø, men går imot at Falstadbukta skal fredes etter naturvernloven. Arne Bjørgum (grunneier) ber om at vernegrensen trekkes nedenfor utfylt areal ved bukta nedenfor Holaunet. Han gjør videre oppmerksom på behov for forbygninger der sjøen graver, samt forhold knyttet til beiting og behov for gjerder.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen mener at historien viser at fjære- og gruntvannsområder i Trondheimsfjorden er særlig utsatt for inngrep. De aktuelle fjæreområdene i verneplanen har enkeltvis, men særlig samlet, høy verneverdi. Fylkesmannen mener derfor at det er riktig å anvende naturvernloven for å sikre Falstadbukta. Fylkesmannen vil trekke vernegrensen utenfor områder som var lovlig utfylt da oppstart av vernesaken ble kunngjort. Fylkesmannen presiserer at verneforslaget ikke vil innvirke på drift i tilknytning til eksisterende skjellanlegg. Verneforskriften er ikke til hinder for tradisjonelt beite eller nødvendig vedlikehold av eksisterende gjerder, dreneringer, kabler og ledningsnett, dog ikke i perioden fra og med 15. april til og med 15. juni, samt perioden fra og med 15. august til og med 15. oktober (jf. § 4). Tidsbegrensingen er foreslått med begrunnelse i trekkfuglers bruk av området. Det er også åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til vedlikehold av eksisterende gjerder, forbygginger, dreneringer, kabler og ledningsnett, ut over § 4, samt fremføring/etablering av gjerder i tilknytning til husdyrhold, forbygginger, dreneringer, jordkabler og ledningsnett for vann og kloakk. Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Falstadbukta fuglefredningsområde.

Sentrale høringsuttalelser: Vernegrensa ble justert før sentral høring. Før sentral høring ble det klart at den midlertidige konsesjonen for skjelloppdrett var utgått og at anlegget ikke lenger er i drift. Bestemmelsen om å tillate eksisterende skjellanlegg i Falstadbukta tas derfor ut av verneforskriften. Norges Jeger- og fiskeforening viser til fylkeslaget i Nord-Trøndelag sin uttalelse som går sterkt i mot innskrenkning av jaktadgangen for Falstadbukta.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling, men bestemmelsen om tillatelse til eksisterende skjellanlegg tas ut. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Falstadbukta fuglefredningsområde.

Sjøarealenes betydning:

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og hvilested for sjø- og våtmarksfugler på trekk

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Falstadbukta fuglefredningsområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

29. Tynesfjæra fuglefredningsområde i Levanger kommune (ca. 1060 daa hvorav ca. 40 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Nord-Trøndelag fylkeslag av Norges Jeger- og fiskeforening går sterkt i mot innskrenkning av jaktadgangen for Tynesfjæra. Fiskerisjefen i Trøndelag mener at bunnkultur og høsting av naturlige skjellforekomster må tillates. Kystverket, 3. distrikt aksepterer ikke restriksjoner i forbindelse med innseiling til Levanger havn. Levanger kommune støtter verneforslagets intensjon om å sikre sjøfuglers livsmiljø, men går imot at Tynesfjæra skal fredes etter naturvernloven.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen mener at historien viser at fjære- og gruntvannsområder i Trondheimsfjorden er særlig utsatt for inngrep. De aktuelle fjæreområdene i verneplanen har enkeltvis, men særlig samlet høy, verneverdi. Fylkesmannen mener derfor at det er riktig å anvende naturvernloven for å sikre Tynesfjæra. Forslag til grenser for fuglefredningsområdet vurderes ikke å være til hinder for innseilingen til Levanger havn. Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Tynesfjæra fuglefredningsområde.

Sentrale høringsuttalelser:Norges Jeger- og fiskeforening viser til fylkeslaget i Nord-Trøndelag sin uttalelse som går sterkt i mot innskrenkning av jaktadgangen for Tynesfjæra.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Tynesfjæra fuglefredningsområde.

Sjøarealenes betydning:

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og hvilested for sjø- og våtmarksfugler på trekk

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Tynesfjæra fuglefredningsområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

30. Kausmofjæra fuglefredningsområde i Verdal kommune (ca. 1005 daa hvorav 5 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Nord-Trøndelag fylkeslag av Norges Jeger- og fiskeforening går sterkt i mot innskrenkning av jaktadgangen for Kausmofjæra. Fiskerisjefen i Trøndelag mener bunnkultur og høsting av naturlige skjellforekomster må tillates. Kystverket, 3. distrikt aksepterer ikke restriksjoner i forbindelse med innseiling til Aker Verdal. Jon Birger Skjerve (grunneier) er sterkt uenig i alle punkter i verneplanen. Verdal kommune v /formannskapet går i mot at Kausomfjæra tas inn i verneplanen, spesielt i forhold til kommunens planer for industriutvikling.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen har merket seg uttalelser om at vern av Kausmofjæra kan komme i konflikt med kommunens industriplaner. Fylkesmannen mener at historien viser at fjære- og gruntvannsområder i Trondheimsfjorden er særlig utsatt for inngrep. De aktuelle fjæreområdene i verneplanen har enkeltvis, men særlig samlet, høy verneverdi. Fylkesmannen mener derfor at det er riktig å anvende naturvernloven for å sikre Kausmofjæra. Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Kausmofjæra fuglefredningsområde.

Sentrale høringsuttalelser:Norges Naturvernforbund mener at hele Verdalselvdeltaet må vernes og følgelig må moloen på industriområdet Ørin Nord rives. Norges Jeger- og fiskeforening viser til fylkeslaget i Nord-Trøndelag sin uttalelse som går sterkt i mot innskrenkning av jaktadgangen for Kausmofjæra.

Direktoratets tilråding: I forbindelse med planlagt utfylling av det regulerte industriområdet Ørin Nord er det i regi av Verdal kommune igangsatt en prosess som bl.a. innebærer utarbeidelse av konsekvensutredning. Konsekvensutredningen ble ferdigstilt høsten 2002. Reguleringsgrensen for industriområdet (stadfestet reguleringsplan) ligger inntil det foreslåtte fuglefredningsområdet. DN utredet høsten 2001 på oppdrag fra Miljøverndepartementet spørsmålet om hvilke virkemidler som kan være aktuelle for å ivareta de naturfaglige verdiene i Verdalselvdeltaet. Arealene innenfor moloen (i det regulerte området) skulle også inngå i vurderingen. DN anbefalte overfor MD i brev av 23.11.01 at første trinn burde være en revisjon av reguleringsplanen, der en tok sikte på å gjenskape et naturlig elveløp med rom for naturlige prosesser. Dette innebærer bl.a. at utforming av eksisterende molo må endres og at alternative arealer for industrietablering bør utredes. Det ble også anbefalt at det eksisterende Ørin naturreservat og det foreslåtte Kausmofjæra fuglefredningsområde ble utvidet tilsvarende det arealet som frigis fra industri- og havneformål. Verdal kommune har sagt seg enig i en slik løsning (jf. DN sitt brev av 23.11.01). DN anbefalte videre at et endelig valg av virkemiddel burde tas når en slik revisjonsprosess var gjennomført. Arbeidet med revisjon av reguleringsplanen er pr. januar 2003 under oppstart. For ikke å skape forsinkelse for hele verneplanen tilrår DN at Kausmofjæra fuglefredningsområde opprettes nå med fylkesmannens forslag til grenser. Det forutsettes at området kan utvides ved en grensejustering etter delegert myndighet til DN når det foreligger en endelig avklaring i forbindelse med valg av virkemiddel for å ivareta Verdalselvdeltaets naturverdier, jf. Miljøverndepartementets oppdragsbrev av 26.09.01. DN viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Kausmofjæra fuglefredningsområde.

Sjøarealenes betydning:

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjøfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og hvilested for sjø- og våtmarksfugler på trekk

Miljøverndepartementet viser til det pågående arbeidet for å revidere reguleringsplanen for

industriområdet Ørin Nord slik at naturverdiene i området ivaretas på en bedre måte. Departementet støtter direktoratets tilråding om at Kausmofjæra fuglefredningsområde opprettes nå med de foreliggende forslag til grenser, og at fuglefredningsområdet utvides ved grensejustering etter delegert myndighet til DN når det foreligger en endelig avklaring om endring av eksisterende molo for å gjenskape et naturlig elveløp som gir rom for naturlige prosesser i deltaområdet. Departementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler at Kausmofjæra fuglefredningsområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

31. Bjørga fuglefredningsområde i Verdal kommune (ca. 1035 daa hvorav ca. 35 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Nord-Trøndelag fylkeslag av Norges Jeger- og fiskeforening går sterkt i mot innskrenkning av jaktadgangen for Bjørga. Fiskerisjefen i Trøndelag mener bunnkultur og høsting av naturlige skjellforekomster må tillates. Verdal kommune har ingen innvendinger mot vern av Bjørga, og nevner at det er aktuelt å grave en ny kloakk-ledning over fjæra. Samtidig vil det være aktuelt å legge eksisterende høyspentledning i kabel.

Fylkesmannens anbefaling: I verneforskriftene er det åpnet for kloakkledning og høyspentledning i kabel over fjæra. Fylkesmannen mener at historien viser at fjære- og gruntvannsområder i Trondheimsfjorden er særlig utsatt for inngrep. De aktuelle fjæreområdene i verneplanen har enkeltvis, men særlig samlet, høy verneverdi. Fylkesmannen mener derfor at det er riktig å anvende naturvernloven for å sikre Bjørga.

Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Bjørga fuglefredningsområde.

Sentrale høringsuttalelser:Norges Jeger- og fiskeforening viser til fylkeslaget i Nord-Trøndelag sin uttalelse som går sterkt i mot innskrenkning av jaktadgangen for Bjørga.

Direktoratets tilråding: Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Bjørga fuglefredningsområde.

Sjøarealenes betydning:

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og hvilested for sjø- og våtmarksfugler på trekk

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Bjørga fuglefredningsområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

32. Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde i Stjørdal kommune (ca. 2240 daa hvorav ca. 80 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Fiskerisjefen i Trøndelag aksepterer ikke restriksjoner på garnfiske. Bunnkultur og høsting av naturlige skjellforekomster må tillates.

Stjørdal kommune og Naturvernforbundet i Stjørdal er positive til vern av dette området.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen mener at historien viser at fjære- og gruntvannsområder i Trondheimsfjorden er særlig utsatt for inngrep. De aktuelle fjæreområdene i verneplanen har enkeltvis, men særlig samlet, høy verneverdi. Fylkesmannen mener derfor at det er riktig å anvende naturvernloven for å sikre Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde. Når det gjelder forbudet mot bruk av faststående fiskeredskap i en tidsavgrenset periode om våren viser fylkesmannen til diskusjonen i kap. 8 og 9. Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde.

Sentrale høringsuttalelser:Statens navnekonsulenter for Midt-Norge fastslår at den vedtatte skriveformen for Vinge-Velvang er Vinnan og Velvangen og dermed er det offentlige forpliktet til å bruke denne skriveformen. Fiskeridirektoratet knytter noe usikkerhet til om en fullt og helt skal akseptere det foreslåtte forbudet mot faststående fiskeredskap i nærmere bestemte perioder om våren. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) v/Vitenskapsmuseet mener at forbudet mot faststående fiskeredskap bør strekke seg ut til 1000 m fra flomålet.

Direktoratets tilråding: Direktoratet presisere at et forbud mot bruk av faststående fiskeredskap i en tidsavgrenset periode er viktig for vår tilråding for vern av området.

Direktoratet tilrår at uttalelsen fra Statens navnekonsulenter tas til etterretning. Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling. DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde.

Sjøarealenes betydning:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og hvilested for sjø- og våtmarksfugler på trekk

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og

kart.

Vikanbukta fuglefredningsområde i Stjørdal kommune (ca. 810 daa hvorav ca. 50 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:Fiskerisjefen i Trøndelag mener at bunnkultur og høsting av naturlige skjellforekomster må tillates. Oddgeir Ovesen (grunneier) mener at verneområdets grense bør avsluttes ved kai nevnt i verneforslaget. Stjørdal kommune ser positivt på verneforslaget, men forutsetter at gjeldende reguleringsplan for Sutterø industriområde og Stjørdals behov for framtidige næringsareal blir tatt hensyn til ved utarbeidelsen av det endelige verneforslaget.

Fylkesmannens anbefaling: Fylkesmannen tar merknaden om grensejustering til følge. Etter bl.a. møte med kommunens ledelse finner fylkesmannen ikke at det fremlagte verneforslaget kommer i konflikt med aktuell arealdisponering i henhold til gjeldende reguleringsplan. Fylkesmannen mener at historien viser at fjære- og gruntvannsområder i Trondheimsfjorden er særlig utsatt for inngrep. De aktuelle fjæreområdene i verneplanen har enkeltvis, men særlig samlet, høy verneverdi. Fylkesmannen mener derfor at det er riktig å anvende naturvernloven for å sikre Vikanbukta fuglefredningsområde. Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Vikanbukta fuglefredningsområde.

Sentrale høringsuttalelser: Vernegrensa ble justert før sentral høring. Statens navnekonsulenter for Midt-Norge tilrår formen Vikbukta. Luftfartsverket (nå Avinor) går imot verneforslaget for Vikanbukta. Dette begrunnes med at vern av Vikanbukta kan medføre en økning av fuglebestanden og økt fly-fugl konflikt ved Trondheim lufthavn Værnes. Fly-fugl konflikt vurderes allerede i dag som et reelt problem. I et notat fra fly-fugl kontoret ved Zoologisk museum ved Universitet i Oslo påpekes det at det heller er ønskelig med en reduksjon av fuglebestanden i området sammenlignet med dagens situasjon. Videre vises det til at området benyttes til helikopterruter, ruter for lette fartøy og venteområder. P.g.a. terrengforholdene rundt lufthavna gis det ikke muligheter til alternative traseer. Lavtflygingsforbudet vil på grunn av dette ikke kunne overholdes. I etterkant av sentral høring har Luftfartstilsynet kommet med en ny uttalelse på bakgrunn av Luftfartsverkets (Avinors) siste uttalelse. Tilsynet støtter her Avinors uttalelse.

Direktoratets tilråding: Fylkesmannen har anbefalt bruk av navnet Vikanbukta. Dette navneforslaget har vært på lokal høring uten at noen har ytret seg mot dette. Siden det ikke finnes noe formelt vedtak etter lov om stadnamn til fordel for Vikbukta, tilrår DN at navneformen Vikanbukta benyttes.

Direktoratet viser til samtaler med fylkesmannen der det framheves at fly-fugl problematikken ikke har vært kjent tidligere. Et vern av området vil i første rekke sikre området mot framtidig utbygging og habitatødeleggelse, og således bety at de kvaliteter området har i dag kan beholdes også i framtida. Direktoratet har dermed vanskelig for å se at vern av Vikanbukta vil medføre en økning av antall fugl som bruker området, slik Luftsfartsverket hevder. Direktoratet vil påpeke at en stor del av fuglene som benytter Vikanbukta er sjøfugler på trekk (jf. fagrapport). For å imøtekomme behovene for helikopterruter og ruter for lette fartøy med tilstøtende venteområder i tilknytning til Trondheim lufthavn, foreslår direktoratet å ta bort lavtflygingsforbudet i verneforskriftene.

I brev av 21.01.2003 har DN gjort rede for sitt syn på forholdet mellom vern av Vikanbukta og luftfartsinteresser (se ovenfor). I brev av 28.01.2003 opprettholder Luftfartsverket (nå Avinor) sitt standpunkt om at vern av Vikanbukta ikke er forenelig med sikker luftfart i området pga. den økte risikoen for kollisjoner mellom fly og fugl. Avinor etterlyser en mer helhetlig analyse som også omfatter hvorvidt et eventuelt vern kan få alvorlige, negative konsekvenser for ikke-naturrelaterte interesser, herunder de samfunnsøkonomiske og luftfartsrelaterte konsekvenser av vernet. Det er Avinors oppfatning at direktoratets tilråding må underbygges av en bredere konsekvensutredning av det foreslåtte tiltaket (les: vern av Vikanbukta). En slik konsekvensutredning bør inkludere en risikoanalyse. Avinor hevder igjen at vern av Vikanbukta vil øke sjansen for at flere fugler enn tidligere vil bruke habitatet både under trekksesongen og ellers. Det er Avinor sin oppfatning at det er hensiktsmessig å begrense fugleplagene ved Trondheim lufthavn gjennom å redusere tilgangen på større arealer som kan virke attraktive på store ansamlinger av fugl.

Vikanbukta har særlig betydning som trekklokalitet. DN vil peke på at en betydelig andel av våtmarksområder ved utløpet av Stjørdalselva allerede er nedbygd. Omfanget av trekkfugler sin bruk av området må sees i sammenheng med hele våtmarkssystemet i Trondheimsfjorden. Dette er områder som er av internasjonal interesse, ref. Ramsarstatusen som dette våtmarkssystemet har. Over halvparten av artene som det er referert til i registreringsrapporten er omfattet av Bonnkonvensjonens liste II. Dette betyr at Norge har forpliktet seg internasjonalt til å arbeide for å sikre disse artene et tilstrekkelig vern. En aktiv politikk for å redusere bestandene av trekkende fuglearter vil stride mot intensjonene ved Bonnkonvensjonen. Som et ledd i den nasjonale forvaltningen av trekkende sjøfugler er fjære- og gruntvannsområdene i Trondheimsfjorden av internasjonal betydning, og denne verneplanen er et viktig virkemiddel for å sikre disse bestandene. Omfanget av trekkfuglers bruk av Vikanbukta er imidlertid avhengig av en hel rekke faktorer som denne verneplan ikke har noen innflytelser på, f.eks. habitatbevaring av våtmarksområder i hele Trondheimsfjordens våtmarkssystem, habitatbevaring i andre land, forurensing, klimaendringer mm. Det er DN sitt standpunkt at et vern av Vikanbukta alene ikke vil bidra til å øke fugletettheten ved Trondheim lufthavn Værnes, men at vern av Vikanbukta er en del av en helhet som vil styrke betydningen av Trondheimsfjordens våtmarkssystem som ledd i forvaltning av habitater for trekkende fugler. Følgelig vil DN tilråde vern av Vikanbukta fuglefredningsområde slik Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har anbefalt, med de endringer m.h.t. lavtflygingsforbud som er nevnt over.

DN viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Vikanbukta fuglefredningsområde.

Sjøarealenes betydning:

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og hvilested for sjø- og våtmarksfugler på trekk

Miljøverndepartementets merknader:

Når det gjelder navneformen Vikanbukta vises til at dette navneforslaget har vært på lokal høring uten at noen har ytret seg mot dette, og at denne navneformen benyttes lokalt. Siden det ikke finnes noe formelt vedtak etter lov om stadnamn til fordel for Vikbukta, tilrås at navneformen Vikanbukta benyttes.

Miljøverndepartementet støtter anbefalingen fra Direktoratet for naturforvaltning om å ta bort lavtflygingsforbudet i verneforskriftene, av hensyn til behovene for helikopterruter og ruter for lette fartøy med tilstøtende venteområder i tilknytning til Trondheim lufthavn.

Departementet har mottatt brev av 1.4.2003 fra Samferdselsdepartementet, vedlagt brev av 11.2.2003 fra Avinor AS til Samferdselsdepartementet (jfr. omtale foran under kap. 8 e)). I Avinors brev er det vist til at Avinor har gått imot vern av Vikanbukta. Begrunnelsen er basert på en vurdering fra Christian K.Aaas v/Zoologisk Museum i Oslo, samt at det er vist til retningslinjer fra den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO som berører temaet fugl/fly. Samferdselsdepartementet ber om at Miljøverndepartementet i sitt videre arbeid med denne verneplanen foretar en vurdering av risikoen for hendelser mellom fugl og fly ved Værnes.

Miljøverndepartementets vurdering av disse forhold er som følger:

• Miljøverndepartementet har generelt stor forståelse for at sikkerhet i luftfarten er et tungtveiende samfunnshensyn.

• Vikanbukta har internasjonal betydning som trekklokalitet for fugl. En stor andel av våtmarksområdene ved utløpet av Stjørdalselva er allerede nedbygd og dermed ødelagt som viktige områder for fugl. Disse allerede nedbygde arealene ligger for øvrig i stor grad betydelig nærmere Trondheim lufthavn Værnes enn det foreslåtte verneområdet Vikanbukta. Trekkfuglers bruk av Vikanbukta må sees i sammenheng med hele våtmarkssystemet i Trondheimsfjorden. Dette er områder som er av internasjonal verdi, ref. Ramsarstatusen som dette våtmarkssystemet har. Over halvparten av artene som bruker området er omfattet av Bonnkonvensjonens liste II. Dette betyr at Norge har forpliktet seg internasjonalt til å arbeide for å sikre disse artene et tilstrekkelig vern. En aktiv politikk for å redusere bestandene av trekkende fuglearter vil være i strid med forpliktelsene i Bonnkonvensjonen. Som et ledd i den nasjonale forvaltningen av trekkende sjøfugler er fjære- og gruntvannsområdene i Trondheimsfjorden av internasjonal betydning, og denne verneplanen er et viktig virkemiddel for å sikre disse bestandene.

• Omfanget av trekkfuglers bruk av Vikanbukta avhenger av en hel rekke faktorer som denne verneplan ikke har noen innflytelser på, f.eks. habitatbevaring av våtmarksområder i hele Trondheimsfjordens våtmarkssystem, habitatbevaring i andre land, forurensing, klimaendringer mm. Miljøverndepartementet viser til at et vern av Vikanbukta i første rekke vil sikre dette høyt prioriterte området mot framtidig utbygging og habitatødeleggelse, og således vil bety at de kvaliteter området har i dag kan beholdes også i framtida. Miljøverndepartementet støtter de faglige vurderingene fra Direktoratet for naturforvaltning, om at et vern av Vikanbukta som foreslått ikke vil bidra til å øke fugletettheten ved Trondheim lufthavn Værnes sammenlignet med dagens situasjon.

• Avinor AS bygger sin antakelse om at vern av denne konkrete lokaliteten vil føre til økt fugletetthet på et notat utarbeidet 31.5.2002 av Christian K.Aas v/Zoologisk Museum i Oslo, på oppdrag for Avinor AS. I sitt notat av 31.5.2002 har ikke Aas gitt en faglig begrunnelse for konklusjonen om at et vern av lokaliteten trolig vil gi økt antall fugler på lokaliteten. Miljøverndepartementet mener dette er en viktig faglig mangel som bidrar til en uriktig konklusjon. Departementet viser til de vurderinger som er gjort ovenfor om at et vern vil bidra til å beholde Vikanbuktas viktige funksjon for fugl også i fremtida, og at et vernevedtak som foreslått ikke vil bidra til å øke fugletettheten ved Trondheim lufthavn Værnes sammenlignet med dagens situasjon.

• Aas har ikke i sitt notat, som forøvrig er på kun en halv sides lengde, foretatt noen vurdering av det forhold at Vikanbukta primært er et viktig område for trekkfugler, og ikke et hekkeområde. Aas har heller ikke som grunnlag for sin konklusjon tatt opp det konkrete innholdet i den foreslåtte verneforskriften for Vikanbukta. I den sammenheng vil vi vise til en tidligere vernesak i samme område som det er relevant å sammenligne med:

Da verneplan for sjøfugl i Sør-Trøndelag i 1996 inngikk forslag om vern av lokaliteten Flatholmskjæret i Malvik kommune. Dette området har først og fremst funksjon som hekkeplass for fugl, altså ikke som trekkfugl-lokalitet. Under sentral høring uttalte Luftsfartsverket at Flatholmskjæret ligger under 1 km sør for innflygningssektoren og 3 km sørvest av rullebanen, at vern av Flatholmskjæret trolig vil føre til øket sannsynlighet for kollisjoner mellom fugl og fly med den fare dette medfører for flysikkerheten. Luftfartsverket gikk dermed i mot vern av Flatholmskjæret. Til grunn for Luftfarts-verkets syn lå en vurdering av saken fra forsker C. Aas ved Zoologisk museum, UiO.

I den videre saksbehandlingen ble dette området av Direktoratet for naturforvaltning foreslått tatt ut på grunn av relativt lave verneverdier (lokale til regionale verneverdier) kombinert med konflikter i forbindelse med Trondheim Lufthavn Værnes. Det understrekes at i tilfellet Flatholmskjæret var det snakk om en hekkebiotop hvor det i verneforskriften var foreslått ferdselsforbud i hekkesesongen, og at vern med et strengt ferdselsforbud i dette tilfellet ble vurdert å kunne bidra til større ungeproduksjon og dermed større fugletetthet i området. Dette i motsetning til Vikanbukta som altså primært er en trekkfugl-lokalitet, og hvor det ikke er foreslått strenge ferdselsrestriksjoner. En annen hovedforskjell er at Vikanbukta som nevnt er en høyt prioritert lokalitet med nasjonale og internasjonale verneverdier.

Miljøverndepartementet viser til at Samferdselsdepartementet har bedt om at det eventuelt blir foretatt en nærmere utredning av risikoen for hendelser mellom fly og fugl i nærområdet til Værnes lufthavn. På oppdrag fra Miljøverndepartementet påtok Vitenskapsmuseet, NTNU, seg å utføre en naturfaglig vurdering av følgende forhold:

• "Vurdere de aktuelle fugleartenes/artsgruppenes bruk av Vikanbukta og nærliggende lokaliteter i dagens situasjon. I hvor stor grad utgjør de arter som primært benytter Vikanbukta en risiko for fly/fugl konflikter ved Værnes flyplass i forhold til andre lokaliteter med fugl i området?

• Kan det antas at et vernevedtak med den foreslåtte verneforskriften for Vikanbukta direkte vil kunne føre til en økning i populasjonsstørrelsen til de fugleartene som benytter Vikanbukta ? Hvis ja, i hvilken grad kan en slik økning i populasjonsstørrelsen forventes å innebære en økt risiko for fly/fugl konflikter ved Værnes flyplass ?"

Utredningen ble lagt fram i september 2003 (Thingstad, P.G. 2003. Mulige konsekvenser av vern av Vikanbukta for flytrafikken ved Trondheim lufthavn, Værnes. En naturfaglig vurdering. – Vitenskapsmuseet Zoologisk Notat 2003, 2: 1-19.) Utredningens sammendrag er som følger:

"Våtmarkslokaliteten Vikanbukta i Stjørdal kommune er foreslått vernet som fuglefredningsområde av Direktoratet for naturforvaltning. Denne lokaliteten er ment å inngå i ”Trondheimsfjorden våtmarksystem” som har Ramsarstatus; - dette nettverket av våtmarkslokaliteter i Trondheimsfjorden har internasjonal verneverdi på grunn av sin store forekomster med vannfugl til ulike årstider. Vikanbukta har primært betydning som en rasteplass under trekktiden, men en del vannfugl overvintrer også her. I alt 143 fuglearter er kjent observert i Vikanbukta, av disse er det 72 arter vannfugl. Bare 4 av disse vannfuglartene hekker med sikkerhet innen den aktuelle lokaliteten, i tillegg hekker sannsynligvis enkelte år ytterligere 5 arter. Ingen av disse opptrer imidlertid i noe antall, ettersom det kun er snakk om enkeltstående eller noen ytterst få par.

Ulike arter av andefugler, måker, vadere og kråkefugler er relativt hyppig involvert i kollisjoner med fly. Alle disse gruppene opptrer innenfor Vikanbukta, men de forekommer tildels vel så tallrike innen lokaliteter som ligger nærmere flyplassen, og sågar inne på selve flyplassområdet (spesielt måke- og kråkefugler). De største mengdene med andefugler (kortnebbgås og ærfugl) som kommer i berøring med Værnes under trekktiden har dessuten liten eller ingen tilhørighet til Vikanbukta. Spesielt kortnebbgås og sangsvane har hatt en positiv populasjonsutvikling de siste 10-årene, og sannsynligheten for at disse vil kunne være involvert i ”bird-strikes”-situasjoner har derfor økt de siste årene. Populasjonsutviklingen hos disse to artene har imidlertid ingen relevans til Vikanbukta.

Det blir konkludert med at det ikke er sannsynliggjort at et vern av Vikanbukta vil kunne føre til økt risiko for kollisjoner mellom fugl og fly ved Værnes flyplass som ligger omlag 2 km sørøst for Vikanbukta. Ut fra en naturfaglig vurdering er det vel så sannsynlig at et eventuelt vern vil kunne bidra til en reduksjon av ”bird-strikes”-situasjonene ved flyplassen. Dette bygger på at verneforskriftene legger opp til at omfanget av forstyrrelsen av de beitende fuglene som opptrer i Vikanbukta under trekkperiodene og i løpet av vinterhalvåret skal bli redusert. Et vern vil dermed kunne øke attraktiviteten av denne lokaliteten på bekostning av de andre aktuelle lokalitetene for fuglene som ligger nærmere flyplassen, og bidra til å redusere frekvensen de lokale forflytningene av vannfugl i nærområdet til Værnes. Vikanbukta har nærmest ingen betydning som hekkelokalitet, og bidrar derfor ikke til å øke populasjonsstørrelsen til noen av de potensielt ”strike”-involverte artene. Det foreligger ingen holdbare naturfaglige argumenter som kan sannsynliggjøre, langt mindre dokumentere, påstanden til Avinor om at vern av Vikanbukta vil føre til økt risiko for ”bird-strikes” ved Trondheim lufthavn, Værnes. "

Departementet viser til at Avinor tidligere har bygget sin antakelse om at vern av Vikanbukta vil føre til økt fugletetthet på et meget kort notat utarbeidet 31.5.2002 av Christian K.Aas v/Zoologisk Museum i Oslo, på oppdrag for Avinor. Det vises til departementets kritiske merknader til dette notatet over. I følge Avinor har i ettertid Aas kommentert om NTNUs utredning "bl.a. at utredningen, fra et naturfaglig ståsted, er god og solid gjennomarbeidet. Selv om han fortsatt er uenig i noen av vurderingene, særlig knyttet til vurderingene av enkelte fuglearter, synes han likevel det ikke er grunn til å forfølge dette forholdet nærmere."

Departementet registrerer at også etter de nye uttalelsene fra Aas opprettholder Avinor sin motstand mot et vern av Vikanbukta.

Oppsummeringsvis vil Miljøverndepartementet bemerke at det er stor forståelse for at sikkerhet i luftfarten er et tungtveiende samfunnshensyn. I dette tilfellet er det gjort grundige vurderinger både av Direktoratet for naturforvaltning og av Miljøverndepartementet, som konkluderer med at de faktiske forhold tilsier at et vernevedtak for Vikanbukta som foreslått ikke vil bidra til å øke fugletettheten ved Trondheim lufthavn Værnes sammenlignet med dagens situasjon. I tillegg har Vitenskapsmuseet ved NTNU på oppdrag fra Miljøverndepartementet i september 2003 utført en vurdering av om opprettelse av verneområdet Vikanbukta vil kunne påvirke risikoen for fly/fugl konflikter ved Værnes flyplass. Utredningen konkluderer bl.a. med at det ikke er sannsynliggjort at et vern av Vikanbukta vil kunne føre til økt risiko for kollisjoner mellom fugl og fly ved Værnes flyplass. Ut fra en naturfaglig vurdering er det vel så sannsynlig at et eventuelt vern vil kunne bidra til en reduksjon av ”bird-strikes”-situasjonene ved flyplassen. Miljøverndepartementet viser til at verneområdet Vikanbukta har høy prioritet i denne verneplanen og er av betydning i nasjonal og internasjonal sammenheng, samt til at gjennomførte vurderinger og utredninger underbygger at et vernevedtak som foreslått etter departementets vurdering ikke vil bidra til økt risiko for hendelser mellom fly og fugl i nærområdet til Værnes lufthavn.

Miljøverndepartementet har avklart med Samferdselsdepartementet at verneforslaget for lokaliteten Vikanbukta foreløpig trekkes ut av verneplanen. De to departementene er enige om at Direktoratet for naturforvaltning og luftfartsmyndighetene i samarbeid skal gjøre en

vurdering av eventuelle behov for ytterligere dokumentasjon når det gjelder forholdet mellom et vernevedtak og flysikkerheten, med sikte på at et verneforslag for Vikanbukta fremmes når dette forholdet er avklart.

33. Øksningen naturreservat i Frosta kommune (ca. 30 daa hvorav ca. 5 daa er landareal)

Lokale høringsuttalelser:

Arne T. Haugan (grunneier) driver en campingplass hvor sjøen vurderes som den viktigste ressurs for å trekke turister til området. Øksningen er et viktig element i et helhetlig tilbud, bl.a. med sin tilknytning til Frostatinget. Grunneier ønsker ingen revisjon av vernereglene, men reagerer primært på perioden med ferdselsrestriksjoner.

Fylkesmannens anbefaling:

Betydningen av Øksningen for sjøfugler har antagelig økt etter at rovdyrene vandret inn på Tautra. I perioder er det stor menneskelig aktivitet i nærområdet som kan medføre uheldige forstyrrelser i hekketiden. Det er derfor ønskelig med et sterkere vern i denne perioden. Grunneiers reaksjon på perioden med ferdselsrestriksjoner er delvis imøtekommet i.o.m. at perioden for ferdselsforbud er redusert fra 15/04-31/7 til 15/04-01/07.

Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Øksningen naturreservat.

Sentrale høringsuttalelser:

Ingen merknader til Øksningen naturreservat under den sentrale høringen.

Direktoratets tilråding:

Direktoratet støtter fylkesmannens anbefaling.

DN viser til de generelle kommentarene i kap. 8 og 9 og tilrår opprettelse av Øksningen naturreservat.

Sjøarealenes betydning:

Arronderingsmessige forhold:

• Arrondering for å sikre ivaretakelse av verneformål

Verneverdier knytta til fugl og pattedyr:

• Næringskilde i forbindelse med sjøfuglers hekking
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers myting
• Næringskilde og oppholdssted i forbindelse med ærfuglenes forberedelser til hekking og oppvekststed (skjul og næring) til ungene

Miljøverndepartementet slutter seg til Direktoratet for naturforvaltning og anbefaler

at Øksningen naturreservat opprettes i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

Departementet viser til at vern av Øksningen innebærer at grensene for Tautra med

Svaet naturreservat og fuglefredningsområde i Frosta kommune blir endret, jfr. vedlegg 34.

34. Revisjon av verneforskrift for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde i Frosta kommune (ca 16,5 km2 hvorav ca. 1,8 km2 er landareal)

Øksningen naturreservat som er foreslått opprettet (se over) ligger i sin helhet innefor det tidligere verneområdet Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde. Følgelig må avgrensningen for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde endres. Samtidig er det gjort mindre justeringer og presiseringer i verneforskriften, blant annet for å tilpasses moderne maler for verneforskrifter.

Miljøverndepartementet har foretatt mindre endringer for å tilpasse verneforskriften til

moderne maler for verneforskrifter. Departementet anbefaler at som følge av forslaget om vern av Øksningen naturreservat revideres verneforskriften for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde i samsvar med vedlagte forskrift og kart.

Miljøverndepartementet

tilrår:

Forskrifter om Verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag fastsettes i samsvar med vedlagte forslag (vedlegg 1-34).

II

Samtidig oppheves kgl. res. av 14. desember 1984 om fredning av Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde, Frosta kommune, Nord-Trøndelag fylke.