Kystplan II Midt- og Sør- Troms - innsigelser til ny akvakulturlokalitet VA05 Langeberg i Tjeldsund kommune

Bakgrunn
Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til brev av 25. juni 2020 fra Fylkes­mannen i Troms og Finnmark (nå Statsforvalteren i Troms og Finnmark).  Saken er sendt til departementet for avgjørelse etter plan- og bygningsloven § 11-16 andre ledd, på grunn av innsigelser fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark og fra Sametinget til nytt område for akvakultur VA05 Langeberg. Innsigelsene er begrunnet i henholdsvis hensynet til villaksen og til sjøsamisk kultur og fiske.

Langeberg ligger i det som tidligere var Skånland kommune, og som etter kommune­sammenslåing nå er en del av Tjeldsund kommune. Kystsoneplan II er et strategisk verktøy for langsiktig forvaltning av sjøarealene i kommunene i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Planarbeidet er organisert som et interkommunalt plansamarbeid. Tolv kommuner har samarbeidet om kystsoneplanen, som er en revisjon av planen som ble vedtatt i 2015.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark fremmet innsigelse i brev av 26. juni 2019. Innsigelsen er begrunnet i hensyn til bestandsstatusen for villaksen i Salangsvassdraget, Rensåvassdraget, Spansdalselva, Brøstadelva og Åndalselva. Forslag til nytt område for akvakultur, VA05 Langeberg, ligger i inn- og utvandringsruten til laks, sjøørret og sjørøye til ovennevnte vassdrag. Samtlige vassdrag ligger innenfor en radius på 60 km fra Langeberg. Status for villaksen i Salangsvassdraget er i dag i konflikt med det generelle forvaltnings-målet for arter i naturmang­foldloven § 5, og det spesielle forvaltningsmålet for villaks i artikkel 1 i kvalitetsnormen for ville bestander av atlantisk laks. Som følge av genetisk innkrysning fra rømt oppdrettslaks, er genetisk integritet i henhold til kvalitetsnormen vurdert som "svært dårlig" for laksen i Salangselva. Målet om god kvalitet for den enkelte villaksbestand jf. kvalitetsnormen artikkel 1, kan fravikes ved tillatelse til ny aktivitet av den aktuelle vedtaksmyndighet i tilfeller hvor hensynet til andre viktige samfunnsinteresser veier tyngre. Klima- og miljødepartementet skal i samråd med berørte departementer vedta et oppdatert mål for den aktuelle bestanden.

Fylkesmannen mener at konsekvensutredningen er mangelfull når det gjelder virkninger for villaksen. Det er i konsekvensutredningen benyttet en avstand på 30 km til laksevassdrag uten at dette er faglig begrunnet. Fylkesmannen viser til at tilgjengelig kunnskapsgrunnlag i form av forskning og rapporter, konkluderer med at oppdrettsanlegg vil kunne ha negativ påvirkning på villaksbestanden i en avstand på 60 km fra anlegget, og at alle de ovennevnte vass­drag ligger innenfor denne avstanden. Bestandsstatusen for villaksen i Rensåvassdraget, Spansdalselva, Salangselva, Brøstadelva og Åndalselva er svært dårlig. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse primært på bakgrunn av bestandsstatusen for villaksen i Salangs­vassdraget, sekundært som følge av status for villaksbestandene i Rensåvassdraget, Spansdalselva, Brøstadelva og Ånderelva.

Sametinget fremmet innsigelse i brev av 20. juni 2019. Sametinget viser til at nytt område for akvakultur ved Langeberg vil kunne få vesentlig negativ virkning for samisk natur og kulturgrunnlag. Området tilhører det tradisjonelle samiske området, og er innenfor Sametingets fiskerirettsområde. Det vil si at det har vært, og eksisterer fortsatt, et samisk tradisjonelt fiske som er viktig for lokal­befolkningen. Konsekvensutredningen og lokale innspill understøtter dette ved å vise til at området er viktig for matauk, og at det er nærliggende laksesett, nærhet til lakseførende vassdrag ved Skammaberget, samt at Tjeldsundet er et lokalt viktig gytefelt. Lokalitetene planlegges også innenfor et område som overlapper med områder for passivt fiske, som fiske med garn eller teiner.

Sametinget vurderer at kystsoneplanen har lagt til rette for en god prosess for medvirkning og utredning av lokale tradisjonelle fiskeriinteresser. Samisk natur- og kulturgrunnlag er videre inkludert i utredningen under tradisjonelt fiske, matauke og turisme, og verdsettes som høy verdi dersom det har lokal betydning. Sametinget peker imidlertid på at lokalt fiske er gitt lav verdi under «kommersielt fiske». Sametinget gjør i den forbindelse oppmerksom på at kommersielt fiske, som er kategorisert utenfor samisk natur og kulturgrunnlag i utred­ningen, også kan ha betydning for opprettholdelse og utvikling av samiske lokalsamfunn, og at dette er en svakhet ved utredningen sett fra et samisk ståsted.

Sametinget viser til at viktigheten av å ivareta det samiske kulturgrunnlaget, fremkommer i en rekke lovverk. De mest relevante er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27, havressursloven § 7 g, plan- og bygningsloven § 3-1 og deltakerloven § 21 fjerde ledd. Sametinget vedtok i desember 2018 at områder innenfor deltakerlovens områder skal behandles som samisk fiskerirettsområde. Her skal det legges vesentlig vekt på at utøvelsen av samisk kultur og næring ikke skal hindres eller nektes, og at det samiske naturgrunnlaget sikres.

Troms fylkeskommune uttalte seg til kystsoneplanen i brev av 20. juni 2019 og 16. august 2019. Uttalelsen gjaldt hele kystplan II Midt- og Sør-Troms. Fylkeskommunen viser til at en rekke nye områder for akvakultur er vurdert, men at mange forslag ikke er tatt med videre av hensyn til miljø og andre samfunns­interesser. En ytterligere reduksjon av forslag til nye akvakultur­områder er uheldig, da det både vil begrense mulighetene for fremtidig vekst i oppdretts- og havbruksnæringen, og muligheten for å optimalisere lokalitetsstrukturen i regionen. Dette vil innebære betydelige negative konsekvenser for næringsaktørene og næringsutviklingen i regionen i mange år framover.

Tjeldsund kommunestyre vedtok 22. oktober 2019 Kystplan lI Midt- og Sør-Troms for Tjeldsund kommune, plan id. 201804. Skånland kommunestyre vedtok 23. oktober 2019 Kystplan lI Midt- og Sør-Troms for Skånland kommune, plan id. 201801. Mekling av uløste innsigelser vedrørende VA 05 Langeberg var ikke gjennomført ved kommunesammen­slåingen 1. januar 2020, og området ble derfor unntatt rettsvirkning da kommunene Skånland og Tjeldsund godkjente kystplanen. Etter sammenslåingen av kommunene anmodet Tjeldsund kommune om mekling i brev datert 8. januar 2020.

Mekling ble avholdt 10 mars 2020 uten at det ble oppnådd enighet.

Tjeldsund kommunestyre avgjorde i møte 22. april 2020 at de uløste innsigelsene skulle oversendes departementet for endelig avgjørelse. Kommunen viser til at lokaliseringen av nye områder for akvakultur i planen er gjort på bakgrunn av helhetlige vurderinger. Slik kommunen ser det, har prosessen og konsekvensutredningen vært tilfredsstillende. Kommunen viser til at det på dette plannivået er begrenset hva slags detaljnivå utredningen kan ha. Selv om det åpnes for akvakultur i arealplanen, er det ikke gitt at det vil bli gitt konsesjon etter akvakulturloven, fordi miljø­påvirkning også blir vurdert i konsesjons­prosessen.

Kommunen viser til at Langeberg vil bidra til å sikre videre utvikling og drift av akvakultur­virksomhetene i området. Lokaliteten er ment som en avlastningslokalitet for Astafjorden, og vil ikke bidra til økt produksjon. Langeberg ligger i produksjonsområde 10, som i 2020 er gult i trafikklyssystemet for lakselus. Dette innebærer at produksjonen i området ikke kan øke. Akvakultur er viktig for sysselsettingen i området, og mange unge som har etablert seg i kommunen, har tilknytning til akvakultur­relatert virksomhet. Kommunen mener derfor at sikring av arbeidsplasser bør prioriteres.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark har i sin oversendelse av saken anbefalt at innsigelsen begrunnet i hensynet til villaksen, tas til følge. Fylkesmannen har foreslått at lokaliteten tas ut av planen, eller at det må settes bestemmelser om miljøkvalitet for området som i praksis sikrer lukket anlegg. Fylkesmannen vurderer at det i dette tilfellet er saklig grunnlag for å knytte særskilte bestemmelser til området, som sikrer at miljøpåvirkningen på anadrom laksefisk vil være lik null.

Fylkesmannen vurderer at kunnskapsgrunnlaget om fiskeriinteresser i området og påvirkning av disse er tilstrekkelig, og at de sjøsamiske interessene ved tradisjonelt fiske i liten grad blir påvirket. Samtidig legger fylkesmannen til grunn at virkningene for verdiskapning og næringsutvikling vil være positive for kommunen som helhet. Fylkesmannen skal i sin vurdering også vektlegge det kommunale selvstyret. Fylkesmannen råder ut fra en helhetsvurdering departementet til ikke å ta innsigelsen fra Sametinget til følge. Fylkes­mannen vil imidlertid bemerke at dersom det stilles krav om minimalt med utslipp fra oppdrettsanlegget, vil dette også bidra til å redusere konflikten med de samiske fiskeriinteressene som her er nært knyttet til bestander av vill laksefisk.

Møte i saken ble gjennomført digitalt den 18. september 2020 med representanter fra Tjeldsund kommune, Sametinget, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniserings­departementet og Miljødirektoratet.

Sametinget ga 9. oktober 2020 en ny uttalelse. Sametinget kan ikke se at konsekvensene for samisk kultur er utredet, og etterlyser kunnskapsgrunnlaget for kommunens vurdering av at det nye akvakulturområdet ved Langeberg ikke vil ha vesentlig negativ virkning for samisk kultur. Sametinget viser til naturmangfoldloven § 8 hvor det fremgår at myndighetene skal legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Sametinget beklager at departementet ikke har vært på befaring, og ber om konsultasjon om saken før endelig vedtak fattes.

Klima- og miljødepartementet (KLD) tilrår i uttalelse av 12. oktober 2020, at innsigelsen fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark tas til følge. VA05 Langeberg ligger i inngangen til Astafjorden, i nærheten av flere lakseførende vassdrag. Laksebestanden i Salangselva er vurdert etter kvalitetsnormen for villaks. Konklusjonen er at kvaliteten på bestanden er svært dårlig, og rømt oppdrettslaks og lakselus er de viktigste påvirknings­faktorene. Det er i dag ikke åpnet for fiske i elva, og det legges ned store ressurser for å gjenoppbygge bestanden. De øvrige lakseførende elvene i området er ikke fullstendig vurdert etter kvalitetsnormen, men oppfyller ikke gytebestandsmålet og har dårlig høstingspotensial. Tilstanden til laksebestandene i området, samt endringen fra grønt til gult i trafikklys­systemet, viser at belastningen fra allerede eksisterende oppdrettsanlegg i området er betydelig.

KLD mener VA05 Langeberg vil medføre fare for forverring av kvaliteten på de svake villaksbestandene i området, i strid med kvalitetsnorm for ville laksebestander av atlantisk laks. Påvirkning som akvakulturlokaliteten VA05 kan ha på vassdragene i området, er i all hovedsak ikke vurdert i konsekvensutredningen. Salangselva, Rensåvassdraget og Spansdalselva har alle sitt utløp i Astafjorden. Som følge av strømretningene og geografien i området, må det forventes at en betydelig del av inn- og utvandringen for villaks fra elvene i fjordsystemet går gjennom Astafjorden. Klima- og miljødepartementet vurderer at det derfor er svært sannsynlig at lakselus fra den planlagte lokaliteten vil påvirke laksebestanden i elvene rundt Astafjorden i vesentlig grad, og potensielt også bestander i andre nærliggende elver. Den planlagte lokaliteten vil også gi økt risiko for negativ påvirkning av villaks-bestandene i området gjennom rømt oppdrettslaks. Rømt oppdrettslaks går som regel opp i elver i nærheten av den lokaliteten de rømte fra, og velger ofte de største vassdragene. Det er derfor sannsynlig at eventuell rømt oppdrettslaks fra område VA05 Langeberg vil gå opp i de omliggende lakseførende vassdragene, hvorav Salangselva er den største.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) tilrår i sin uttalelse av 21. desember 2020 at innsigelsene fra Sametinget og fylkesmannen settes til side, og at kommuneplanen godkjennes i tråd med kommunens vedtak. Til tross for at dette er en enkeltsak, mener NFD at den vil kunne ha presedensvirkninger for hva slags naturfaglig grunnlag som kan og bør gi Sametinget gjennomslag i andre saker. Generelt bør det etableres faglige kriterier for vurderingen av samiske interesser i tilsvarende saker, der krav til dokumentasjon, årsakssammenheng og vesentlighet også inngår.

NFD viser til at akvakultur, særlig på nye steder, er en nasjonal satsing, jf. stortings-meldingen «Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett», Meld. St. 16 (2014-2015). Der det er mulig, må det derfor forsøkes å tilrettelegge for kommuner som ønsker å etablere eller øke akvakulturvirksomhet. En økning må skje innenfor miljømessige bærekraftige rammer, men en nærmere vurdering av dette skal foretas i det allerede etablerte systemet for klarering av lokaliteter. Fiskeridirektoratets anbefaling har over lengre tid vært at det ikke er naturlig eller ønskelig at kommunen på plannivå griper inn i vurderinger som gjøres som del av lokalitetsavklaringen etter sektorlovgivningen, herunder å stille miljøkrav. Anbefalingen er å benytte planverktøyet som kommuneplanens arealdel utgjør, til overordnede vurderinger for å få avsatt areal til akvakulturnæringen, og dernest overlate lokalitetsavklaringer og miljøkrav til sektorforvaltningen. NFD mener at kvalitetsnormen for villaks ikke er til hinder for å regulere lokaliteten Langeberget til akvakultur. Beskyttelsen av området mot uakseptabel påvirkning fra akvakultur blir ivaretatt gjennom lokalitetstillatelsessystemet, og ikke i kommunens arealplanlegging.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurdering
Etter plan- og bygningsloven § 5-4 andre ledd kan berørt statlig og regionalt organ fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Kommunal- og moderniseringsdepartementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge, jf. § 11-16 andre ledd, og kan i den forbindelse gjøre de endringer i kommuneplanens arealdel som finnes påkrevd.

I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt i 2019, står det at "fylkeskommunene og kommunene avsetter tilstrekkelig areal til ønsket vekst i oppdretts- og havbruksnæringen gjennom oppdaterte planer, som også ivaretar miljøhensyn og andre samfunnsinteresser". Videre forventes det at kommunene legger vekt på å bevare natur-grunnlaget for samisk kultur og næringsutvikling. Det er også presisert i kapitlet om fiskeri og havbruk, at de samiske interessene skal ivaretas i planlegging av sjøsamiske områder.

Spørsmålet i saken er om hensynet til næringsutvikling i form av oppdrett bør veie tyngre enn de nasjonale eller vesentlig regionale interessene knyttet til villaks og til sjøsamisk fiske, fremmet av henholdsvis Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Sametinget. Det skal samtidig vurderes hvorvidt det kan finnes en løsning som kan ivareta disse hensynene.

Hensyn til villaksen
Fylkesmannens innsigelse er begrunnet i at forslag til nytt område for akvakultur ved Langeberg vil true villaksen. Ifølge rundskriv T-2/16 om nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet, skal innsigelse vurderes når planforslaget vil komme i konflikt med den forskriftsfestede kvalitetsnormen for ville bestander av atlantisk laks. Lakseregisteret viser at villaksbestanden i Salangselva har svært dårlig kvalitet etter kvalitetsnormen for villaks. De viktigste påvirkningsfaktorene er rømt oppdrettslaks og lakselus. Laksefisket i elva er i dag stengt. Laksebestandene i Rensåvassdraget, Spansdalselva, Brøstadelva og Ånderelva, har alle svært dårlig kvalitet når det gjelder oppnåelse av gytebestandsmål og høstingspotensial.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Klima- og miljødepartementets uttalelse, om at godkjenning av området for akvakultur med svært stor sannsynlighet vil påvirke villaksen i vesentlig grad. Det kan ifølge Klima- og miljødepartementet forverre en situasjon som allerede er kritisk, og hvor det brukes store ressurser på å gjenoppbygge bestanden. Hensynet til villaksbestandens overlevelse kommer inn i avveiningen, og må tillegges stor vekt. Kommunal- og moderniserings­departementet vurderer at hensynet til villaksen må veie tyngst i denne konkrete saken, da beliggenheten til VA05 Langeberg kan bidra til å forverre situasjonen for villaksen ytterligere. Det er her ikke grunnlag for å fravike kvalitetsnormen, og området bør derfor ikke godkjennes.

I henhold til naturmangfoldloven § 12 skal det ved lokalisering av tiltak legges vekt på å unngå eller begrense skade på naturmangfold. Ved plassering av akvakulturområder, bør det tas sikte på å begrense negativ påvirkning på utvandringsruter for villaks. Det ble i forbindelse med planprosessen for Kystplan II vurdert en rekke nye områder for akvakultur. Et av områdene er ved Rogla i Harstad kommune, på motsatt side av fjorden, som verken ble møtt med innsigelse fra fylkesmannen eller Sametinget. Rogla ble imidlertid ikke videreført av Harstad kommune, blant annet av hensyn til lokale friluftsinteresser. VA 05 Langeberg ligger heller ikke optimalt i forhold til farledene, og det er derfor stilt krav om reguleringsplan for å sikre at akvakulturanlegget ikke kommer i konflikt med båttrafikken. Departementet mener at en mulig plassering av et akvakulturområde mellom Langeberg og Rogla bør vurderes på nytt, for å se om man både kan ta hensyn til øygruppen Rogla, farleden og utvandringsruten for laksesmolten og nærliggende laksevassdrag.

Fylkesmannen har anbefalt at det må stilles krav om minimalt med utslipp fra oppdretts­anlegget, dersom VA 05 Langeberg godkjennes. Departementet viser i den forbindelse til at teknologien som kreves for å oppnå dette, i praksis lukket anlegg, ikke er tilfredsstillende per i dag. Det framkommer av departementets rundskriv om planlegging og ressursutnyttelse i kystnære sjøområder, H-6/18, at det ikke anbefales at det i plansaker stilles krav om slike bestemte teknologiske løsninger.

Hensyn til sjøsamisk fiske
Sametingets innsigelse er begrunnet i at nytt område for akvakultur ikke er godt nok utredet, og at det vil kunne få vesentlig negativ virkning for samisk natur- og kulturgrunnlag. Sametinget har også påpekt at det har vært mangelfull dialog, særlig i sluttfasen av planprosessen. Same­tinget viser til at det er kommunens ansvar å identifisere og involvere samisk næring og kultur, og at aktører og samfunn må involveres tidlig i planprosessen for å sikre naturgrunnlaget for sjøsamisk kultur.

Temarapport 2016 om sjøsamenes rett til sjøfiske, utgitt av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, påpeker at det er nødvendig at sjøsamene sikres formell og reell innflytelse over forvaltningen av de marine ressursene i saker som har konsekvenser for deres rett til fiske. Sjøsamenes kulturutøvelse gjennom tradisjonelt fiske er beskyttet av SP artikkel 27. Dette innebærer at det må foretas reelle konsultasjoner med den berørte befolkningsgruppen. Planprosessene etter plan- og bygningsloven, med regler om medvirkning og konsekvensutredninger, ivaretar kravet om konsultasjoner i samiske områder.

Sametinget mener at utredningene er mangelfulle, og at det heller ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til deres innspill knyttet til fiske og betydning for opprettholdelse og utvikling av samiske lokalsamfunn. Departementet vurderer at planprosessen knyttet til Kystplan II i hovedsak har vært god. Det har vært gjennomført lokale medvirkningsmøter, og hensyn til sjøsamiske interesser inngår som tema i konsekvensutredningene. Samtidig er Sametinget uenige i verdivurderingene i konsekvensutredningen, og mener at mer skulle vært kartlagt, blant annet virkningen for laksefiske i nærliggende vassdrag. Departementet er enig i at gyteområder og tradisjonelle fiskeområder må hensyntas i arealplaner etter plan- og bygningsloven, og at tradisjonell kunnskap må vektlegges. Departementet er likevel enig med Nærings- og fiskeridepartementet i at det bør etableres bedre faglige kriterier for vurdering av samiske interesser i tilsvarende saker. Et slikt arbeid bør følges opp blant annet i forbindelse med metodeutvikling for konsekvensutredninger, og skje som et samarbeid mellom Sametinget og andre relevante myndigheter.

Samlet vurdering
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ut fra en helhetsvurdering kommet til at akvakulturområde VA 05 Langeberg ikke godkjennes. Et område for akvakultur må plasseres lenger vekk fra utvandringsruten for laksesmolten og innløpet til nærliggende lakseelver, jf. naturmangfoldloven § 12. Med bakgrunn i at det ikke ble godkjent noen nye områder for akvakultur ved Rogla, mener departementet det bør kunne være mulig å finne et nytt område mellom Langeberg og Rogla, utenfor farledsområdet. En slik plassering vil i større grad kunne ivareta hensynet til villaksen, og også naturgrunnlaget for sjøsamisk kultur. Arealer i Harstad kommune som grenser mot Langeberg, bør vurderes på nytt i denne sammenheng. Departementet mener derfor at det bør gjennomføres en ny begrenset planprosess, enten som en kommunedelplan eller reguleringsplan, der det vurderes en ny og mindre konfliktfylt plassering. En ny planvurdering bør være overordnet, og avklare forhold knyttet til villaksens utvandringsruter, elvemunninger og farled. Vurderingene må også omfatte forholdet til sjøsamisk fiske. De mer detaljerte miljøvurderingene gjøres i behandlingen av søknad om ny lokalitet etter akvakulturloven.

Departementet viser til at etablering av nye områder for akvakultur er svært viktig både utfra hensyn til samfunnsøkonomi, driften av akvakultur i området, og lokale arbeidsplasser. En bærekraftig akvakulturnæring må ha tilstrekkelige områder for å kunne drive vekselbruk, miljøvennlig avlusing og ha mindre tetthet i besetningen. Statsforvalteren i Troms og Finnmark bes derfor bistå kommunen aktivt i en ny planvurdering, slik at kommunen raskt kan få avsatt et godt egnet akvakultur­område til erstatning for VA05 Langeberg.

Dersom et planarbeid som nevnt over gjennomføres som kommunedelplan, mener departementet at krav om reguleringsplan bør bortfalle. Avklaring av detaljene rundt hvit sektor og farled bør i så fall kunne gjøres i kommunedelplanen.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven § 11-16 andre ledd godkjenner ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet nytt område for akvakultur VA 05 i Kystplan II i Tjeldsund kommune.

Departementet ber om at kommunen endrer planen i tråd med vedtaket. For kunngjøring av planen gjelder plan- og bygningsloven § 11-15 andre ledd.

 

Med hilsen

 

Nikolai Astrup

 

Kopi

Fiskeridirektoratet
Klima- og miljødepartementet
Miljødirektoratet
Nærings- og fiskeridepartementet
Sametinget
Tjeldsund kommune
Troms og Finnmark fylkeskommune