Forslag til landsverneplan for Miljøverndepartementet - Høring
Høring | Dato: 18.02.2013 | Klima- og miljødepartementet
Opprinnelig utgitt av: Miljøverndepartementet
Miljøverndepartementet legger med dette forslag til landsverneplan for de eiendommene vi forvalter ut på høring. Bygg og anlegg som foreslås vernet, blir presentert i en egen katalog. Her blir hvert kompleks med tilhørende bygninger, beskrevet med tekst, bilder og plantegninger, og med angitt verneverdi og verneomfang.
Høringen er elektronisk, og fullstendig materiale ligger på regjeringen.no.
Høringsfristen er satt til 12. april 2013
Bakgrunn for forslaget til landsverneplan
Med kongelig resolusjon av 1. september 2006 ble det satt et krav om at det skal utarbeides sektorvise landsverneplaner for de statlige kulturhistoriske eiendommene. Landsverneplanen for Miljøverndepartementets eiendommer skal være ferdig i løpet av 2013.
Miljøverndepartementet har utarbeidet landsverneplanen i samarbeid med Forsvarsbygg. Formålet med planen er å bidra til å verne et utvalg kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer departementets eiendommer, og som setter dem inn i en statlig sektorhistorisk sammenheng. Eiendommene er i all hovedsak knyttet til departementets og dets underliggende etaters virksomheter. Den endelige landsverneplanen vil bli oversendt til Riksantikvaren og vil danne grunnlag for en formell fredning etter kulturminneloven.
I tilegg til å omtale de verneverdige anleggene, vil den endelige landsverneplanen også inneholde en historisk artikkel som redegjør for ulike aspekter ved byggevirksomheten innenfor sektoren.
Omfang av vern – orientering om utvalget - verneklasser
Formålet med landsverneplanen er å bidra til å verne et utvalg kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer Miljøverndepartementets historie og utvikling. Planen omfatter bygninger og anlegg innenfor et tidsspenn på omkring 150 år (fra ca. 1820 til 1990) fordelt over hele landet.
De anleggene som er foreslått vernet, er presentert i høringsutkastet med dokumentasjon og vurdering av bygningene og anleggene. Registreringene er gjort i databasen til Statens kulturhistoriske eiendommer. Materialet skal gjøres tilgjengelig for de ulike eiendomsforvalterne når landsverneplanprosjektet er sluttført.
Verneklasser:
Landsverneplanen omfatter bygninger og anlegg i to verneklasser:
-Bygninger i verneklasse 1 foreslås fredet i henhold til kulturminneloven paragraf 22a.
-bygninger i verneklasse 2 foreslås vernet i kraft av landsverneplanen, eventuelt ved at eiendommene blir regulert til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningsloven paragraf 25.6.
For et flertall av bygningene er det bare eksteriøret som blir berørt av vernet. Vern av eksteriøret omfatter bygningens ytre, det vil si utforming, materialer og detaljer i fasader og takflater. Eksteriørvern legger ingen begrensninger på innvendige tiltak. I de bygningene som blir berøres av interiørvern, er det i hovedsak mindre deler av interiøret som er foreslått bevart.
Verneområder:
For en del objekter er det angitt et skravert område omkring bygningen. De skraverte områdene markerer at man vurderer at også uteområdet har en selvstendig verneinteresse, eventuelt at det sammen med bygningen er en integrert del av anlegget. Foreslåtte uteområdene er gitt ulik markering i henhold til verneklasse 1 eller 2, alt etter hvordan man har vurdert verneverdien. For de fleste anleggene er det dessuten avgrenset et anbefalt område i form av en ”hensynssone”. Dette medfører ingen formell båndlegging av arealet, men det forutsettes at man tar hensyn til de verneverdige bygningene i forbindelse med eventuelle tiltak innenfor området.
Når det gjelder eiendommene i sentrum av Røros, er grensegangsakene brakt inn for jordskifteretten i Sør-Trøndelag for endelig fastsetting av grensene. Dersom disse sakene ikke er avklart før Riksantikvaren ferdigstiller planen, vil de bli behandlet i ettertid.
Kulturminneloven gir adgang til å frede et område i tilknytning til fredet objekt. Likeledes gir plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder gjennom regulering til bevaring. En endelig avklaring av de formelle virkemidlene knyttet til verneområdene, vil bli vurdert av Riksantikvaren i forbindelse med den endelige behandling av planen.
Følger av verneplanen – rutiner for innmelding av tiltak
Landsverneplanen skal legges til grunn for eiendomsforvaltning frem til en endelig forskrift er fastsatt. Landsverneplanen inneholder dokumentasjon til bruk i vernesaker i henhold til kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Den vil også kunne bidra til en enklere og mer forutsigbar samhandling med kulturminnemyndighetene.
Miljøverndepartementet forutsetter at forvalterne bidrar til å ta vare på eiendommene, gjennom vedlikehold, planlegging og gjennomføring av bygningsmessige tiltak, både på bygningene, deler av bygningene eller områdene som er foreslått fredet eller vernet. Hovedprinsippet for forvaltning av verneverdige bygninger er å ivareta og videreføre så mye som mulig av opprinnelig utforming, materialbruk og detaljer.
Miljøverndepartementet ber om at man tar kontakt med Riksantikvaren dersom man vil sette i verk tiltak som vil medføre endringer, eller som går ut over vanlig vedlikehold på bygninger eller deler av bygninger som er foreslått vernet. Riksantikvaren vil gi råd og veiledning i slike tilfeller.
Høringsprosessen m.v.
I denne omgangen omfatter høringen av landsverneplanen alle forvalterne, brukerne og leietakerne. Etter høringsrunden vil Miljøverndepartementet gjennomgå høringsuttalelsene, før vi sender den endelige landsverneplanen til Riksantikvaren. Riksantikvaren vil så sende planen ut på en ny høringsrunde. Deretter vil Riksantikvaren godkjenne landsverneplanen og vedta forskriftsfredninger etter kulturminneloven. (Dette gjelder bygninger i verneklasse 1).
Forøvrig ber Miljøverndepartementet om at eventuelle kommentarer til verneforslaget, herunder mulige konsekvenser når det gjelder nåværende og planlagt bruk av eiendommene, blir gitt innen høringsfristen som er satt til 12. april 2013.
Eventuelle spørsmål knyttet til høringen kan rettes til Eirik Bøe (etb@md.dep.no) eller Marianne Moltke-Hansen (mmh@md.dep.no).
Med hilsen
Einar Holtane (e.f.)
ekspedisjonssjef
Elisabeth Platou
Forord
Bakgrunnen for prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer var et felles initiativ fra Miljøverndepartementet og daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Målet er å sikre et varig vern av viktige kulturhistoriske eiendommer som staten eier. Arbeidet med landsverneplaner er foranket i Kongelig resolusjon, vedtatt 1. september 2006, hvor regjeringen har bestemt at det skal utarbeides sektorvise landsverneplaner og forvaltningsplaner for alle kulturhistoriske eiendommer i statens eie.
Den offentlige miljøforvaltningen er en sammensatt sektor, som arbeider både med forvaltning, vern og forskning. Spesielt har Norge vært en pioner innen miljø- og klimaforskning i polare strøk. Sektorens historie går bare rundt hundre år tilbake i tid, men til gjengjeld har den ekspandert kraftig i løpet av de siste 50 årene, etter hvert som presset på jorda bare har økt.
Den historiske oversikten har vært en del av grunnlaget for å velge ut bygninger og kulturmiljø for vern gjennom landsverneplanen. Miljøverndepartementet håper at artikkelen vil være av interesse for alle innen sektoren og andre med interesse for hvordan vi tar vare på mangfoldet i naturen, kulturminnene og kulturlandskapet i et skiftende miljøperspektiv.
Oslo, 18. februar 2013
Einar Holtane
Ekspedisjonssjef
Avdeling for kulturminneforvaltning
Miljøverndepartementet
Akershus fylkeskommune
Arendal kommune
Aust-Agder fylkeskommune
Bergen og omland friluftsråd
Buskerud fylkeskommune
Bærum kommune
Direktoratet for naturforvaltning
Eigersund kommune
Fitjar kommune
Fylkesmannen i Aust-Agder
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Telemark
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Vest-Agder
Jan E. og Kari Holte
Hordaland fylkeskommune
Kongsvold fjeldstue
Kragerø kommune
Kragerø turistforening
Kristiansand kommune
Lindesnes kommune
Losjen: AL Druidenes hus
Mandal kommune
Einar Matre
Oppdal kommune
Porsgrunn kommune
Randesund historielag ved Endre Wrånes
Ringerike kommune
Rogaland fylkeskommune
Samarbeidsrådet for biologisk mangfold – Sabima
Røros kommune
Rørosmuseet
Speiderhuset: Første Eydehavn speidergruppe ved gruppeleder Roger Henriksen
Statsbygg
Statens kartverk
Statskog SF
Søgne kommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Telemark fylkeskommune
Telemark turistforening
Vest-Agder fylkeskommune