Høring - lov om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven)

• Prop. 58 L (2013–2014)

Innledning

Miljøverndepartementet sender med dette på høring utkast til ny Tanalov. Forslaget er basert på det forslaget til endring av finnmarksloven som ble fremmet i Prop 86 L (2011-2012) om endringer i lakse- og innlandsfiskloven, naturmangfoldloven og finnmarksloven og Stortingets behandling av dette, jf. Innstilling 88 L (2012-2013).  Forslaget er videre i samsvar med forskrift 4. februar 2011 nr. 119 om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget (Tanaforskriften).

Stortinget ønsket under sin behandling at forslaget om endringer i finnmarksloven ble tatt ut av Prop 86 L, slik at Tanaloven videreføres som særlov. Komiteen hadde ikke materielle innvendinger til forslaget, men ba regjeringen komme tilbake med forslag til endringer i Tanaloven, slik at endringene kan ivaretas uten samordning i Finnmarksloven.

Ordlyden i det opprinnelige lovforslaget i Prop 86 L er beholdt i §§ 3 og 4. Forskriftshjemmelen i § 5 første ledd om andres adgang til fiske, er en videreføring av Tanaloven av 1888 § 1 annet ledd. Forskriftshjemlene i § 5 annet og tredje ledd fulgte fra før av finnmarksloven § 28, mens § 6 om straff fulgte alt av 1888-loven, men er omarbeidet i tråd med lovteknikk for utforming av straffebestemmelser. Tanaloven av 1888 har en straffehjemmel, og en tilsvarende hjemmel bør beholdes i den nye loven. En formålsbestemmelse tas inn i § 1, og en virkeområdebestemmelse i § 2 om at det er de lakseførende deler av Tanavassdraget som omfattes.

Sametinget har kommet med et innspill til departementet om at det vurderes tatt inn en egen bestemmelse om forholdet til folkeretten som korresponderer med finnmarksloven § 3. En slik bestemmelse kunne i så fall lyde som følger:

§ 3 Forholdet til folkeretten
Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter og bestemmelser i overenskomster med Finland om fisket i grensevassdraget. 

Sametinget mener dette kan være en god oppfølging av Stortingets ønske om at det materielle innholdet i forslaget til endringer av finnmarksloven som lå i Prop 86 L (2011-2012) blir ivaretatt i ny Tanalov. Departementet har ikke tatt stilling til dette forslaget og har derfor ikke tatt det inn i lovforslaget, men ønsker likevel høringsinstansenes synspunkter.

Nærmere om de enkelte bestemmelser

§ 1 angir at lovens formål vil være å sikre de særskilte rettigheter lokalbefolkningen har til fiske på grunnlag av tidligere lov, alders tids bruk og lokal sedvane. Det vil være både den tradisjonelle garnfiskeretten laksebreveierne har, og lokalbefolkningens rett til stangfiske som nå lovfestes. Videre gis det hjemmel til å gi forskrift om allmennhetens adgang til fiske.

§ 2 om lovens stedlige virkeområde er foreslått satt til lakseførende deler av Tanavassdraget i Norge. Tanaforskriften bruker den samme formuleringen i sin virkeområdebestemmelse.

§ 3 er foreslått å gjelde for de tradisjonelt fiskeberettigete i Tanavassdraget. Det vil si gruppen garnfiskeberettigete med laksebrev, som avler minst 2000 kg høy i året eller en tilsvarende mengde grovfôr av annet slag på grunn som vedkommende eier eller leier på åremål. Grunnen må ligge mindre enn to kilometer fra bredden av Tanavassdraget og vedkommende må bo på eller nær grunnen. Fiskeretten omfatter alle fiskeslag og de til enhver tid tillatte fiskeredskaper. I dette ligger også en anerkjennelse av at det er de fiskeberettigete som har den prioriterte retten i vassdraget. Dette er en lovfesting av den praksis som har vært i vassdraget. Bosettingskravet innebærer at vedkommende person må være registrert i folkeregisteret som bosatt i det aktuelle området, og at man faktisk bor der. Bare ett medlem i hver husstand er fiskeberettiget. Dersom flere personer driver fiskeberettiget jordbruk i fellesskap på samme grunn, har bare én av dem rett til garnfiske.

§ 4 foreslår å lovfeste at den delen av elvedalens befolkning som ikke er fiskeberettiget (med garnfiskerett) etter § 3, har rett til å fiske med stang og håndsnøre i vassdraget. Lovfesting av retten til stangfiske er en innarbeiding av lokal sedvanerett, og ble foreslått av et enstemmig Tanautvalg i 2009. Det har vært langvarig praksis for at retten til stangfiske har omfattet hele befolkningen innen dagens kommunegrenser for Tana og Karasjok kommuner og de som bor langs sideelvene til Tana i Kautokeino kommune. Dette er samme personkrets som etter tidligere praksis har hatt adgang til billig stangfiske, noe de fortsatt har krav på.

§ 5 inntar i første ledd en forskriftshjemmel til å regulere andres adgang til stangfiske.  ”Andre” vil være andre enn de som omfattes av §§ 3 eller 4. Det er også en bestemmelse om andres fiske i Tanaforskriften.  Egentlige rettighetshavere er bare elvedalens befolkning, inndelt slik som det er enighet om, samt reineierne. Alle andre, det vil si fylkets øvrige befolkning og allmennheten for øvrig (norske og utenlandske), har likevel på grunnlag av langvarig praksis adgang til stangfiske i vassdraget mot betaling av fiskekort, men slik at det ikke går utover rettighetshavernes utøvelse av fiske.

Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) kan etter forskriften § 10 innskrenke andres adgang til fisket dersom hensynet til fiskebestanden eller utøvelsen av fisket tilsier det. TF vil således ikke kunne utelukke allmennheten fra fiske over lang tid, men kan ut ifra hensyn til knapt ressursgrunnlag foreta begrensninger i særlige tilfeller.  Ressursknappheten kan tilsi at antall personer på visse strekninger begrenses, og at prisen i så fall settes høyt.

Rettstilstand om at allmennheten ikke kan ekskluderes er særegen for Tanavassdraget, og bør fremgå av loven. Det er også behov for en klar hjemmel i loven for Tanaforskriften § 5 om adgang til stangfiske mot løsning av fiskekort. Allmennheten har ingen fiskerett i vanlig forstand, men har en viss faktisk beskyttelse i formulering i Tanaloven av 1888 om salg av fiskekort, bakgrunnen for denne ordning og den praksis som har vært. Allmennhetens adgang til fiske er ingen innskrenkning av rettighetshavernes utøvelse av deres fiskerett, men en skranke mot at retten disponeres på en måte som ville bryte med langvarig praksis og lokal sedvanerett.

Bestemmelsens annet ledd viderefører regelen i finnmarksloven § 28 om hjemmel til forskriftsfastsettelse, og om forhandlinger med Finland. Viktige hensyn som skal vektlegges ved utformingen av forskrifter og ved forhandlinger, er at fisket skal være økologisk bærekraftig for fiskebestandene og sikre naturgrunnlaget for lokalbefolkningen, samisk bosetting og kultur. Dette foreslås tatt inn i loven.

§ 5 tredje ledd videreføres også fra finnmarksloven § 28, men med den endring at det ikke står berørte kommuner, da kommunene oppnevner medlemmer i Tanavassdragets fiskeforvaltning, og er representert i forhandlingene gjennom disse.

Forskriftsadgangen legges til departementet, da dette finnes mest formålstjenlig.

§ 6 innfører en straffehjemmel, slik det også er i Tanaloven av 1888. Forsettlig eller uaktsom krenking av annens fiskerett etter §§ 3 og 4, eller overtredelser av forskrift gitt i medhold av lovens § 6, straffes med bøter.

§7 regulerer ikrafttredelse.

Forslag til lov om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven):

Jf. Lov 15. mai 1992 nr. 47 og lov 17. juni 2005 nr. 85 kap. 4

§ 1 Lovens formål

Lovens formål er å sikre de særskilte rettigheter lokalbefolkningen har til fiske i Tanavassdraget på grunnlag av tidligere lov, alders tids bruk og lokal sedvane.

§ 2 Stedlig virkeområde

Loven gjelder lakseførende deler av Tanavassdraget i Norge.

§ 3 Fiskeberettigete

Den som avler minst 2000 kg høy i året eller tilsvarende mengde annet grovfôr på grunn som vedkommende eier eller leier på åremål og bor på eller i nærheten av, og som ligger mindre enn to kilometer fra elvebredden, har rett til å fiske etter alle fiskeslag og med alle tillatte fiskeredskaper i de lakseførende delene av Tanavassdraget. Fiskeretten ligger til ett medlem av husstanden. Dersom flere personer driver fiskeberettiget jordbruk i fellesskap på samme grunn, har bare én av dem rett til garnfiske.

§ 4 Rett til stangfiske

Den som bor i elvedalen til Tanavassdraget, har rett til å fiske med stang og håndsnøre fra land og båt i de lakseførende delene av vassdraget mot løsning av fiskekort til lav pris. Det samme har reindriftsutøvere når de driver reindrift langs de lakseførende delene av Tanavassdraget. Fiske må ikke skje til fortrengsel for de fiskeberettigete etter § 3. 

§ 5 Forskrifter og forhandlinger

Departementet kan gi forskrift om andres adgang til stangfiske.  

Departementet kan også gi nærmere regler om forvaltningen og utøvelsen av alt fiske. Forskriften skal legge til rette for en lokal, rettighetsbasert forvaltning av fiskeressursene i samsvar med overenskomster med Finland om fisket. Fisket skal være økologisk bærekraftig og sikre naturgrunnlaget for lokalbefolkningen, samisk bosetting og kultur.

Utarbeidelsen av forskrifter og forhandlinger med Finland om fisket i lakseførende deler av Tanavassdraget skal skje i samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget.

§ 6 Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt krenker en annens fiskerett i henhold til §§ 3 eller 4, eller som overtrer bestemmelser gitt i forskrift etter § 6 første ledd, straffes med bøter.

§ 7 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft [straks].

Forskrifter gitt med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke § 28 og lov 23. juni 1888 nr. 1 om retten til fiskeri i Tanavasdraget i Finmarkens Amt § 1 gjelder fortsatt.

Endringer i andre lover

I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke skal kapittel 4 lyde:

Kapittel 4. Tana og Neiden

§ 28 Fisket i Neidenvassdraget

I Neidenvassdraget har lokalbefolkningen særskilte rettigheter til fiske på grunnlag av lov, alders tids bruk og lokal sedvane.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om forvaltningen og utøvelsen av fisket. Forskriften skal legge til rette for en lokal, rettighetsbasert forvaltning av fiskeressursene i samsvar med overenskomster med Finland om fisket i Neidenvassdraget.

Utarbeidelsen av forskrifter og forhandlinger med Finland om fisket i Neidenvassdraget skal skje i samråd med Sametinget, berørte kommuner og dem som har særskilte rettigheter til fisket i vassdraget.

§ 28 a Fisket i Tanavassdraget

Om fisket i Tanavassdraget gjelder Tanaloven.

I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksfisk - og innlandsfisk skal § 24 lyde:

§ 24 Særlige rettigheter i Finnmark

Denne lov medfører ingen endringer i de særlige regler som gjelder for den lokale befolknings rett til fiske i Finnmark etter kgl. res. av 27. mai 1775 angående Jorddelingen i Finnmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammesteds, finnmarksloven kapittel 4 og Tanaloven.

Kommentarer bes sendt Miljøverndepartementet innen 15. oktober 2013.

Med hilsen

Eli Moen (e.f.)
avdelingsdirektør

Heidi Ekstrøm
seniorrådgiver 

Justis- og politidepartementet

Sametinget

Direktoratet for naturforvaltning

Statens forurensingstilsyn

Fylkesmannen i Finnmark

Finnmark fylkeskommune

Finnmarkseiendommen

Karasjok kommune

Tana kommune

Kautokeino kommune

Øst-Finnmark politidistrikt

Lensmannen i Tana

Lensmannen i Karasjok

Samisk høyskole

Universitetet i Oslo, Juridisk fakultet

Universitetet i Tromsø, Juridisk fakultet

Universitetet i Tromsø, Samisk senter

Tanavassdragets fiskeforvaltning

Bivdi

Gáldu

Goahtegearret

Laksebreveiere i Tanavassdraget SA

Deanučázádaga luossabivdosearvi DLBSTana

Norske Reindriftssamers Landsforbund

Norske Samers Riksforbund

Norske lakseelver

Samenes Folkeforbund

Samenes Landsforbund

Sámi bivdo- ja meachástansearvi

NJFF

NJFF Finnmark

Tana jeger- og fiskerforening

Karasjok jeger- og fiskerforening

Tana næringsforening

Tana bondelag

Tana bonde- og småbrukarlag

Badje Deanu Siida

Fanasgietti Badjosiida

Reinbeitedistrikt 7/8

Reinbeitedistrikt 9

Reindriftsforvaltningen

Alleknjarg bygdelag

Algasvarre bygdelag

Austertana bygdelag

Birkestrand bygdelag

Båteng og omegn bygdelag

Holmesund og Gardak bygdelag

Holmfjell og Gulbojok bygdelag

Lavonjarg vel

Masjok bygdelag

Polmak bygdelag

Rustefjelbma og Boftsa bygdelag

Sandlia og omegn bygdelag

Seida og Luftjok bygdelag

Sirbmá gilisearvi/Sirma bygdelag

Skipagurra bygdelag

Tana bru vel

Torhop og Tarmfjord bygdelag

Vestertana kapell og bygdelag

Vestre Skiippagurra bygdelag

Valjok Biras

Bieskenjárga grendelag

Rája Gilisearvi

Anárjogaleagi biras/Anarjokdalens velforening

Dalabogi guovlu

Njáhkajávri hytteforening