M-10/2000 - Konsesjon etter lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold - avgjørelsesmyndighet og retningslinjer for innvilgelse av husdyrkonsesjon

1 Innledning

Dette rundskrivet erstatter rundskriv M-24/96, M-41/96 og M-12/99.

Dette rundskrivet inneholder en sammenstilling av bestemmelsene i disse rundskrivene, samt nye bestemmelser vedrørende deltakelse i purkeringer og en presisering av forhold som gir adgang for å få innvilget konsesjon.

Rundskrivet fastlegger saksrutiner for behandling av søknader om tillatelse etter § 2 i lov av 13. juni 1975 nr. 46 om regulering av ervervsmessig husdyrhold (husdyrkonsesjonsloven). Loven ble endret etter vedtak i Stortinget, endringene trådte i kraft 15. mars 1996.

Vi vil vise til rundskrivene om tilskuddsmessige reaksjoner/tvangsmidler ved brudd på lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold. 

2 Delegert konsesjonsmyndighet

I medhold av lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold § 4 ble fylkesmannen fra 1. juli 1993 pålagt å avgjøre søknader om husdyrkonsesjon i samsvar med lovens og forskriftens bestemmelser. Fylkesmannen er også pålagt ansvar for å føre kontroll med at bestemmelsene i loven og forskriften overholdes.

Landbruksdepartementet er klageinstans og fører register (husdyrkonsesjonsregister) over alle som får innvilget konsesjon til anlegg og produksjon ut over grense for konsesjonsfri drift.

Søknader om konsesjon for anlegg eller produksjon ut over grense for konsesjonsfri drift skrives på skjema fastsatt av departementet og sendes vedkommende kommune. Kommunen innstiller til avgjørelse i saken og sender den til fylkesmannen som avgjør søknaden.

Det kan bl.a. kreves følgende tilleggsinformasjon:

• rapport om husdyrhold på fastsatt skjema,
• plan for nybygg/utvidelse/restaurering med skisse av anlegg,
• dokumentasjon av evt. leid spredeareal,
• attestasjon fra veterinær om godkjenning av buranlegg for verpehøner,
• opplysninger om arbeids- og inntektsforhold til søkeren,
• driftsplan for bruket.

Departementet ber fylkesmannen bidra til at informasjon om kommunal godkjenning om oppføring av bygg til svin/fjørfe blir gitt til landbruksmyndighet i kommunene. Dette for at landbruksmyndighetene skal kunne følge opp konsesjonsbestemmelsene, og for at bruker i størst mulig grad skal være sikret informasjon om bestemmelsene på dette området.

3 Behandling av søknader

Alle som driver eller ønsker å etablere svine- og/eller fjørfehold med større besetninger enn det som er fastsatt som grense for konsesjonsfri drift må innhente fylkesmannens tillatelse ved å søke om konsesjon. Det samme gjelder for utviding, gjenoppføring, restaurering, overtaking eller leie av anlegg for samme formål.

Følgende kriterier legges til grunn for innvilgning av konsesjon, jfr. lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold § 3:

1. Produksjonen skal ha tilknytning til jordbruk.
2. Krav til lagringskapasitet og spredeareal for husdyrgjødsel må oppfylle de til enhver tid gjeldende kravene gitt i forskrift om husdyrgjødsel med kommentarer. Behovet for spredeareal skal i utgangspunktet dekkes på eget bruk. Dersom dette ikke er tilstrekkelig skal resten i størst mulig grad lokaliseres nær bruket. Leid spredeareal som dokumenteres ved minst 5-årig avtale kan godtas som grunnlag for konsesjon. Det samme gjelder dersom annen form for omsetning av husdyrgjødsel f.eks. tørking for salg kan dokumenteres.
3. Fare for forurensing må tillegges betydelig vekt i vurderingen av søknader om konsesjon. Varsomhet må utvises når det gjelder anlegg i tettbygde strøk, nær vassdrag eller vannkilder o.l.
4. Når det gjelder søknader om å overta, gjenoppføre, eller restaurere anlegg skal det også tas hensyn til anleggets alder og tilstand, samt betydning for søkerens arbeids- og inntektssituasjon.

Det kan knyttes betingelser til en konsesjonsrett, f.eks. at den gjelder en spesialproduksjon (eks. rugeeggproduksjon) eller at konsesjonen er tidsavgrenset til f.eks. en 5- eller 10-års periode.

Konsesjonsplikt er knyttet både til produksjonen, dvs. besetningen og til disposisjoner over det fysiske anlegget. Brev til søkerne om konsesjonsrettigheter skal derfor inneholde opplysninger om anlegget (navnet på bruket med hovednummer), anleggets størrelse (m ²> dyrerom), kapasitet (dyreplasser) og høyeste lovlig dyretall (avlspurker og verpehøner) eller høyest antall innsatte dyr pr. år (slaktedyr).

For anlegg/produksjon som er tilknyttet bruk med mindre enn 10 daa dyrka jord skal det ikke gis konsesjon til etablering eller utvidelse. Det skal normalt heller ikke gis konsesjon til slike anlegg ved overtaking, leie, gjenoppbygging eller restaurering. Det skal i slike tilfeller likevel tas hensyn til anleggets alder, tilstand og betydning for søkerens arbeids- og inntektssituasjon, jfr. lovens § 3, annet ledd.

4 Etablering/utviding av anlegg og produksjon

Definisjoner: 

Etablering regnes som økning av produksjon og/eller kapasitet ut over grense for konsesjonsfri drift.

Utviding regnes som økning av produksjon og/eller kapasitet som fra før var over grense for konsesjonsfri drift.

Det presiseres at det generelt ikke skal gis tillatelse til å føre opp nybygg/tilbygg for svine- og fjørfehold når samlet produksjonsomfang etter oppføringen vil overstige grense for konsesjonsfri drift.

4.1 Grunnlag for etablering/utviding av anlegg og produksjon

Det kan i enkelte tilfeller gis konsesjon for etablering/utviding av anlegg og produksjon ut over grense for konsesjonsfri drift på følgende grunnlag:

1. Ledig lovlig kapasitet i eksisterende husdyrrom med grunnlag i golvareal i anlegg for svine- og fjørfehold for å få en bedre utnyttelse av anleggskapasiteten. Med eksisterende husdyrrom menes rom nyttet til husdyrproduksjon pr. mai 1995.
2. Ombygging av eksisterende husdyrrom med grunnlag i golvareal. Dette gjelder ikke bare ombygging av husdyrrom som har vært nyttet til svine-/fjørfehold, men også rom som har vært brukt til annen produksjon. Med eksisterende husdyrrom menes rom nyttet til husdyrproduksjon pr. mai 1995.
3. For slaktegrisproduksjon kan det i tillegg gis konsesjon basert på inntil 3,5 innsett pr. år.

Det skal ikke gis større konsesjon enn det som svarer til full kapasitetsutnytting av anlegget beregnet etter de normer som departementet legger til grunn, det vises til kap. 6 i dette rundskrivet. Kapasitet som er oppnådd i strid med husdyrkonsesjonsbestemmelsene gir ikke rett til konsesjon for produksjonsomfang ut over grense for konsesjonsfri drift.

Grunnlaget for å ta i bruk eksisterende anleggskapasitet må være at man ved dette oppnår en god samfunnsøkonomisk utnyttelse av ressursene. Fylkesmannen må derfor vurdere kostnadene ved å ta i bruk eksisterende rom (ombygging/restaurering) jamført med kostnadene ved å bygge nytt. En må vurdere om søkeren ville oppført nytt bygg i steden for å ta i bruk eksisterende anleggskapasitet, dersom søkeren ikke var avgrenset av konsesjonsregelverket. Dersom dette er tilfelle skal det ikke innvilges konsesjon.

Adgangen til å gi konsesjon etter pkt. a og b ovenfor gjelder kun husdyrrom i anlegg på eget bruk. . Leid eiendom regnes ikke som eget bruk, dette gjelder også ved langtidsleie.

Det er et vilkår at produksjonsomfanget i svine- og fjørfeholdet etter etableringen/utvidelsen ikke overstiger rammen på to faktiske årsverk vurdert ut fra brukets arbeidsbehov sett i relasjon til brukets driftsapparat. Med dette forstår en det maksimale dyretall to personer kan stelle i det aktuelle anlegget i løpet av ett år. Det er avgjørende hvor moderne anlegget er, graden av mekanisering med mer. Vi vil presisere at en i denne vurderingen ikke bare skal vektlegge den tekniske maksimale kapasitet, men også legge til grunn at produksjonen skal ha tilknytning til ordinært jordbruk. . Tildelt konsesjonsomfang skal benyttes i det anlegg som gir grunnlag for tildelingen av konsesjon. Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra dette kravet.

Adgangen til å få konsesjon etter pkt. a og b gjelder ikke melkeprodusenter som har solgt sin melkekvote.

4.2 Anlegg

4.2.1 Eksisterende husdyrrom

. For å kunne karakteriseres som eksisterende husdyrrom må bygningen være av varig karakter. Bygninger av enkel karakter som ikke er egnet til den omsøkte produksjonen kan etter en samlet vurdering gi grunnlag for å avslå søknaden. De rom som er nyttet til husdyrhold må ha inngått som en del av det ordinære driftsopplegget på bruket og være nyttet til husdyrproduksjon pr. mai 1995. Husdyrholdet må ha gitt inntekt som har vært oppgitt i næringsoppgave.

Fylkesmannen må vurdere omfanget av det tidligere husdyrhold mot planlagt produksjonsomfang. Dersom kun svært begrensede deler av husdyrrommet tidligere har vært i bruk, mens det nå søkes om konsesjon med basis i bruk av hele rommet, vil det være grunnlag for å avslå søknaden.

4.2.2 Tilgrensende rom

I tillegg til eksisterende husdyrrom kan man til en viss grad også ta i bruk tilgrensende rom eller deler av disse (fôrlager, gangareal osv.). . For å få lov til å ta i bruk tilgrensende rom til svin-/fjørfehold er det krav om at det også skjer en fysisk endring i det eksisterende husdyrrommet, f.eks. utskifting av innredning, som innebærer et separat grunnlag for konsesjon for etablering eller utvidelse. Slike begrensede arealer kan kun tas i bruk når det er hensiktsmessig for å få en funksjonell enhet med mer rasjonell drift enn det man ellers ville oppnådd ved kun å bruke eksisterende husdyrrom. Bruk av slike tilgrensende rom til konsesjonsregulert husdyrhold skal ikke føre til noen vesentlig økning av dyretallet. Med ”vesentlig” forstås en økning av dyretallet på over 5 %.

4.2.3 Nytt anlegg for svin/fjørfe

Brukere med svine-/fjørfehold som etablerer nytt anlegg for konsesjonsregulert produksjon kan ikke få tillatelse til produksjon ut over grense for konsesjonsfri drift med grunnlag i frigjort ledig kapasitet i det gamle anlegget. Dette er fordi bygging av nytt anlegg ikke er lovlig når totalkapasiteten vil overstige grense for konsesjonsfri drift.

. Brukere med anlegg for annen husdyrproduksjon enn svin/fjørfe og som har etablert anlegg for konsesjonsregulert produksjon etter mai 1995, kan ikke få tillatelse til produksjon ut over grense for konsesjonsfri drift med grunnlag i ledig kapasitet/ombygging av eksisterende husdyrrom. Dette for å hindre at en først bygger et nytt anlegg for svin/fjørfe tett opp til grense for konsesjonsfri drift for deretter å ta i bruk ledig kapasitet/ombygge eksisterende husdyrrom for etablering ut over grense for konsesjonsfri drift. Adgangen til å gi konsesjon opp til to årsverk er basert på anleggssituasjonen pr. mai 1995.

4.2.4 Nytt anlegg for annen husdyrproduksjon enn svin/fjørfe

Brukere som etablerer nytt anlegg for annen husdyrproduksjon enn svin/fjørfe kan ikke få konsesjon for drift i det frigjorte anlegget. Adgangen til å gi konsesjon opp til to årsverk er basert på anleggssituasjonen pr. mai 1995.

4.2.5 Nybygg

. I pkt. 4.4 angående restaurering gis det mulighet til å innvilge konsesjon til oppføring av ny anleggskapasitet mot tilsvarende reduksjon av eksisterende kapasitet. Det er ikke adgang til å innvilge konsesjon med grunnlag i ledig kapasitet/ombygging av eksisterende husdyrrom når en ikke tar sikte på å utnytte dette husdyrrommet, men i stedet oppføre nytt anlegg for den omsøkte produksjonen med grunnlag i bestemmelsene om restaurering. Bakgrunnen for at konsesjon kan innvilges ved ledig kapasitet/ombygging av eksisterende husdyrrom er å utnytte eksisterende anlegg pr. mai 1995. Dette målet oppnås ikke dersom det innvilges konsesjon for nybygg.

4.2.6 Bedring av dyremiljøet

En utvidelse av anlegg kan aksepteres dersom det fører til bedring av dyremiljøet, spesielt for avlspurker, verpehøner og omlegging til puljedrift/løsdrift. Innvilgelse av konsesjon på dette grunnlaget må skje innenfor visse vilkår, se kap. 6. Produsentene må bl.a. rette seg etter krav til plass pr. dyr for den aktuelle dyreart og for den driftsformen produsenten velger. Det er ikke hjemmel for å øke dyretallet når det gis konsesjon for anleggsutvidelse basert på bedring av dyremiljøet.

Det kan gis konsesjon til etablering av nødvendig husdyrhold til forsknings- og undervisningsformål.

4.3 Gjenoppbygging etter brann eller naturskade

Når det gjelder tidsmessige anlegg som var i god stand før skaden, kan det legges til grunn en liberal vurdering av søknad om konsesjon til gjenoppbygging.

Dette gjelder særlig dersom anlegget hadde stor betydning for søkerens arbeids- og inntektssituasjon (jfr. husdyrkonsesjonsloven § 3).

Det skal ikke gis konsesjon til gjenoppbygging av eldre anlegg som var nedslitte, uhensiktsmessige og ute av drift i 5 år eller mer før brannen eller skaden.

4.4 Restaurering

Produsenter med tillatelse til driftsomfang ut over grense for konsesjonsfri drift kan få konsesjon til oppføring av ny anleggskapasitet mot tilsvarende varig reduksjon i eksisterende kapasitet. Adgangen til slik konsesjon er uavhengig av hvor mange driftsbygninger som inngår i det lovlige produksjonsomfanget. Det vil derfor eksempelvis være tillatt å oppføre ett nytt bygg til erstatning for flere nåværende driftsbygninger. Fordi en slik konsesjon vil være knyttet til tilsvarende reduksjon av tidligere kapasitet, regnes dette ikke som etablering/utvidelse. Det presiseres også at det i denne sammenheng kun åpnes for å gi konsesjon vedrørende anleggskapasiteten, det er ikke adgang til å innvilge konsesjon for økt dyretall.

. Dersom det tidligere er innvilget konsesjon med grunnlag i ledig kapasitet/ombygging av eksisterende husdyrrom må det drives konsesjonsregulert produksjon i dette anlegget i minimum 5 år før man kan få konsesjon ved restaurering.

Det skal normalt ikke gis konsesjon når anlegget må gjennomgå omfattende restaurering og har vært ute av drift i 5 år eller mer. For mindre restaureringsarbeid og konsesjonsplikt, se forskriftens § 4.6 med kommentarer.

4.5 Leie av anlegg

Det er en forutsetning at leieforholdet også omfatter leie av jordbruksarealet på eiendommen. Leie kun av anlegg for husdyrproduksjon regnes som etablering eller utvidelse av anlegg.

Ved langtidsleie eller leie som innledning til eierskifte skal de samme vurderinger legges til grunn som nevnt under pkt. 4.6.

Ved leie av anlegg når eier midlertidig er forhindret fra å drive anlegget kan det legges til grunn en mer liberal vurdering ved søknad om konsesjon. Driver leietaker annen konsesjonsregulert produksjon skal det ikke gis konsesjon.

4.6 Overtaking (eierskifte) av anlegg og produksjon

Et anlegg skal anses overtatt når ett av følgende forhold foreligger:

• når framtidig eier fører selvstendig næringsoppgave for driften
• når framtidig eier søker om produksjonstilskudd for produksjon
• når hjemmel til landbrukseiendommen er tinglyst på ny eier

Utgangspunktet for vurdering av slike søknader skal være det konsesjonsomfang den tidligere eier hadde.

For eldre og urasjonelle anlegg og for anlegg som er ute av drift skal bestemmelsene i avsnitt 4.3 og 4.4 legges til grunn.

• Ved eierskifte innen familien, dvs. i rett opp-/nedadgående linje, legges det generelt til grunn en liberal vurdering av søknad om konsesjon.
• Eierskifte mellom ektefeller eller registrerte partnere er ikke konsesjonspliktig. Skal konsesjonsinnehaver endres til den andre ektefelle, må fylkesmannen sende melding om dette til departementet med opplysning om navn, fødselsnummer og hovednummer for registrering i husdyrkonsesjonsregisteret. Dette unntaket fra konsesjonsplikten er likevel ikke til hinder for at ektefeller kan søke konsesjon i fellesskap.
• Departementet vil presisere at en produsent med en konsesjonsregulert produksjon ikke kan forvente å få utvidet konsesjonen ved senere erverv av ny eiendom.
• Ektefeller/registrerte partnere har anledning til å ta med seg hver sin konsesjonsregulerte produksjon inn i ekteskapet/partnerskapet, men de kan ikke forvente å få utvidet konsesjon ved senere erverv.
• Det kan gis anledning til at søker kan få etablere/utvide konsesjon ved overtakelse av foreldrenes gård (odel), dersom vedkommende har eksisterende svin-/fjørfehold på annet bruk fra før. Som hovedregel må eksisterende svin-/fjørfehold være ervervet minimum 10 år tidligere. I særlige tilfeller kan departementet gi dispensasjon fra denne hovedregelen.