Ønsker du å bestille, send oss en mail eller fax.
Du kan også bestille pr. telefon.
E-post: postmottak@lmd.dep.no
Telf: 22 24 91 61
Faxnr: 22 24 95 55

Areal- og kulturlandskapstillegg for grovfôr - reduksjon ved svak drift (§ 4.3)

I forbindelse med jordbruksoppgjøret 1993 ble regelverket for areal- og kulturlandskapstillegg for grovfôr vedr. reduksjon ved svak drift lagt om. Retningslinjene som blir gitt i dette rundskrivet kompleterer forskriften og «Håndbok for saksbehandlere 1993/94». Departementet beklager at fullstendige retningslinjer ikke er gitt på et langt tidligere tidspunkt.

Bakgrunn for omleggingen

Ordningen med reduksjon ved intensiv og ekstensiv drift i AK-tillegg grovfôr ble lagt om i forbindelse med årets jordbruksoppgjør.

I Stortingsprp. 82 (1992/93), kap. 6.7.1, heter det:

«Avtalen innebærer at ordningen med avkorting av areal- og kulturlandskapstillegget for groifor ved intensiv drift (høyt dyretall iforhold til arealet) tas bort. Det generelle kravet til spredeareal, vil ivareta målsettingen om en tilpasning av grovforproduksjonen til dyretallet, samtidig som en slik løsning representerer en forenkling i forhold til gjeldende regelverk.

Det legges til grunn at det fortsatt bør skje en avkorting i tillegget ved ekstensiv dnft (høyt areal i forhold til dyretallet). Grensen mellom normal og ekstensiv drift flyttes slik at det gis tilskudd for mer ekstensiv drift sammenlignet med nåværende regelverk.

Ettersom denne omleggingen i reglene for avkorting, ikke medfører at ti iskudd faller bort, forutsettes det at det ikke vil være behov for dispensasjons vurderinger som gjennomføres med dagens ordning. »

Det ble altså bestemt at ordningen med avkorting ved intensiv drift fjernes. Videre ble det bestemt at ordningen med avkorting ved «svak» drift skal opprettholdes, men at grensen mellom «normal» og «svak» drift endres slik at det gis tilskudd for mer ekstensiv drift enn før. Det ble også bestemt at nåværende dispensasjonspraksis faller bort. Dvs, at det ikke lenger skal være mulig for landbrukskontoret å dispensere gjennom å krysse av på ei «grovfôrliste».

Spørsmålet om svak/sterk drift ble foran jordbruksoppgjøret utredet av Effektiviseringsgruppa. I Stortingsprop. 82 blir det lagt til grunn at forslagene fra Effektiviseringsgruppa skal følges. I rapporten fra gruppa heter det (s.78):

«Effektiviseringsgruppa mener at det fortsatt bør skje en avkorting i tillegget ved «svak» drift. Arbeidsgruppa foreslår at grensen mellom normal og «svak» drift settes ved et forholdstall på 0,4 <‘forholdet mellom arealbehov og faktisk areal). Det foreslås at det gis fidit areal- og kulturlandskapstillegg for areal inntil et forhoidsall på 0,4. For det overskytende arealet gis det ikke tillegg.»

Det ble altså foreslått at grensen mellom «normal» og «svak» drift settes ved et forholdstall på 0,4 (fôrbehov/fôrgrunnlag = 0,4), og at det blir gitt fullt tillegg til alt areal inntil denne grensen blir nådd. «Overskytende» areal får ikke tillegg. Med en slik omlegging av ordningen er det lagt langt bedre tilrette for ekstensiv drift.

Kort beskrivelse av gammelt og nytt regelverk

Gammel ordning

Ordningen omfattet både reduksjon ved svak drift og reduksjon ved (for) sterk drift. Dersom forholdstallet var mindre enn 0,4 eller større enn 3,0, skulle det ikke gis AK-tillegg grovfôr i det hele tatt. Dersom forholdstallet lå mellom 0,4 og 0,6, eller mellom 2,0 og 3,0, skulle det gis 50% av fullt AK-tillegg grovfôr. Landbrukskontoret kunne gjøre unntak fra det beregnede forholdstallet ved å krysse av på ei «grovfôrliste». På lista kunne en krysse av for 0%, 50% eller 100% utbetaling. Lista ble sendt tilbake til NIT og dispensasjonene lagt inn i det sentrale systemet, slik at de ble tatt hensyn til ved ordinær utbetaling.

Ny ordning

Ordningen gjelder nå kun reduksjon ved svak drift. Dersom forholdstallet er mindre enn 0,4, gis det ikke AK-tillegg grovfôr for det overskytende arealet (dvs. at en får for det arealet en «benytter»).

Fylkesmannen kan gjøre unntak fra det beregnede forholdstallet. Ordningen med avkryssing på ei grovfôrliste er fjernet. Dvs, at landbrukskontoret ikke lenger kan gjøre unntak fra det beregnede forholdstallet ved å krysse av på grovfôrlista.

Beregning av forholdet mellom arealbehov og arealgrunnlag (forholdstallet)

Arealbehovet og arealgrunnlaget beregnes som normert areal.

Når forholdstallet beregnes, tas det utgangspunkt i forholdet mellom arealbehov og arealgrunnlag. Dette uttrykkes, som vist i «Håndbok for saksbehandlere 1993/94» s. 22, v.h.a. formelen (A+D)I(B+C+E), der:

A = arealbehov pr. år for grovfôrdyra på bruket,

B = normert areal inkludert utmarksbeite. Normeringen blir foretatt på samme måte som for arealtillegget, med unntak av beregning av normert areal for sau på utmarksbeite hvor en i utgangspunktet benytter kode 130 (vinterfôra sauer). Kode 430 (sauer, voksne og lam på utmarksbeite) benyttes imidlertid dersom antallet i kode 430 er mindre enn kode 130. Dvs, at dersom en har sau på utmarksbeite vil som regel B være forskjellig fra normert areal for arealtillegget.

C =annet areal som er viktig for grovfôrregnskapet (potet til får o.l.), D = solgt grovfôr,

E = kjøpt grovf6r og egenprodusert halm.

Alt dette blir regnet om til normert areal når det blir satt inn i formelen, jfr. «Håndbok for saksbehandlere 1993/94» s. 22.

Alle normtall beregnes med to desimaler, de øvrige strykes. A, B, C, D og E beregnes med én desimal, den siste strykes. Selve forholdstallet beregnes med to desimaler ved vanlig avrunding.

Beregning av berettiget areal etter den nye regelen (areal som faller innenfor grensen på 0,4)

Dersom beregnet forholdstall er mindre enn 0,4, skal søkeren bare få utbetalt for det arealet som «ligger innenfor» forholdstallet på 0,4. Dette arealet kan beregnes v.h.a. en formel som utledes fra formelen for beregning av forholdstall:

0,4 = (A+D)/(B+C+E) B = (A+D)/0,4 - (C+E)

B vil da gi uttrykk for et normert areal (inkludert utmarksbeite) som tilsvarer et forholdstall på 0,4, og kan danne grunnlag for beregning av arealtillegget. Det beregnede arealet danner også grunnlag for utbetaling av kulturlandskapstillegget (det regnes altså ikke om fra normert areal for arealtillegget til «reellt» areal for kulturlandskapstillegget).

Pga. rotveksttillegget (ekstra arealtillegg på 325 kr pr. dekar rotvekster (kode 220)) må det prioriteres mellom de forskjellige vekstene som inngår i AK-tillegget. Det prioriteres ut fra koderekkefølge, dvs, at kode 450 blir avgrenset først, og kode 210 sist. Rekkefølgen blir da (høyest prioritet først):

En kort oppsummering av det nye prinsippet:

• dersom forholdstall er mindre enn 0,4, skal det beregnes et «avkortet arealgrunnlag» for arealtillegget
• Det samme avkortede arealgrunnlaget skal også gjelde for kulturlandskapstillegget, dersom det er mindre enn ordinært arealgrunnlag for kulturlandskapstillegget
• det skal også beregnes et eventuelt avkortet arealgrunnlag for rotveksttillegget (kode 220)

Beregningsgrunnlaget

Arealbehovet og arealgrunnlaget baseres i utgangspunktet på dyretall og areal pr. 3 1.7. Antall vinterfôra sauer registreres imidlertid kun én gang pr. år, og hentes derfor fra foregående søknadsomgang (31.12.). Kjøp og salg av grovfôr (kode 530 og 540) baseres på fjorårets avling.

Når vi sjekker vilkåra for areal- og kulturlandskapstillegg for grovfôr har vi nå etablert den praksis at vi sjekker om søkeren hadde nok grovfôrdyr enten 31.7.eller 31.12. (foregående søknadsomgang). Slik får vi tatt hensyn til f.eks. storfekjøttprodusenter som kjøper opp dyr om høsten og slakter ned om våren/sommeren (disse finnes det faktisk nokså mange av). Ved beregning av forholdstall har vi imidlertid benyttet dyretall kun fra søknadsomgangen 31.7. Dvs, at alle disse produsentene antagelig har kommet skjevt ut ved forholdstallberegningen. I og med praksisen med grovfôrlista har imidlertid ikke dette vært et synlig problem. Dersom vi nå ikke gjennomfører en ordning hvor vi benytter dyretall enten fra 31.7. eller fra 31.12., fører det imidlertid til at den nye vilkårssjekk-praksisen blir bortimot verdiløs. Søkere med svært få/ingen grovfôrdyr pr. 31.7. vil få beregnet et forholdstall som gjør at de får utbetalt svært lite eller ikke noe AK-tillegg. Dette selv om disse søkerne har grovfôrdyr resten av året.

For å hindre økt arbeidsbelastning for ytre etat har vi derfor, på tross av den kompliseringen av regelverket det innebærer, besluttet at vi for de søkerne som får beregnet forholdstall < 0,4 på grunnlag av dyretall 3 1.7. beregner forholdstall både på grunnlag av dyretall pr. 3 1.7. og dyretall pr. 31.12. (forrige søknadsomgang), og benytter det gunstigste (for søkeren).

Hittil har det ved forholdstallberegningen ikke blitt tatt hensyn til brukerskifter, dvs, at ved brukerskifter har de nye søkerne ikke fått registrert antall vinterf6ra sauer pr. 31. 12. året før. Ensidige saueprodusenter har dermed kommet ut med forholdstall = 0. Systemet er nå endret slik at det tas hensyn til brukerskifter.

Oppsummering av endringene av beregningsgrunnlaget:

• Tar hensyn til brukerskifter
• For brukere som i utgangspunktet får beregnet et forholdstall < 0,4 beregnes det forholdstall både på grunnlag av dyretall pr. 31.7. og 31.12. året før, og det gunstigste for søkeren benyttes.

Endring av rutinene

Saksbehandlingen generelt

Fram til nå har det vært praksis at landbrukskontoret har gjort unntak fra forholdstallet ved å krysse av på «grovf6rlista». Pga. at konsekvensen av en 50% /100% reduksjon av AK-tillegget etterhvert har blitt svært stor, ser det ut til at den etablerte praksisen har vært at en skal være svært «snill når en krysser av på «grovfôrlista».

I og med at ordningen nå er lagt om slik at en får utbetalt AK-tillegg for det arealgrunnlaget en har «behov» for, er det nå ikke «nødvendig» å være så «snill» lenger. Det nye regelverket sier egentlig at en kan få utbetalt arealtillegget for et areal som tilsvarer inntil 2,5x arealbehovet (normert arealbehov / 0,4). Regelverket har altså blitt «snillere» (og mer rettferdig!). Departementet har derfor strammet inn på dispensasjonsadgangen gjennom å fjerne muligheten til å gjøre unntak ved en enkel avkryssing på «grovfôrlista», samtidig som dispensasjonsadgangen er flyttet fra landbrukskontoret til Fylkesmannen (i tråd med det øvrige regelverket).

Utsending av «grovfôrliste»

Rutinen med avkryssing på «grovfôrlista» er nå fjernet. For å lette ytre etats behandling av klager vil vi likevel sende ut en liste med oversikt over alle personer som får redusert areal- og kulturlandskapstillegg for grovfôr pga. svak drift.

Klager

Dersom søkere etter klage får endret beregningsgrunnlaget for forholdstallet, må en beregne et nytt forholdstall og eventuelt beregne et «avkortet arealgrunnlag». Det er derfor viktig at en kvantifiserer de forhold som gir grunnlag for å gjøre unntak fra det beregnede forholdstallet.

Dispensasjoner

Retningslinjene for når det kan gis dispensasjon går fram av «Håndbok for saksbehandlere 1993/94» s. 22-23.

Eksempel på beregning av reduksjon

«Ordinære» arealgrunnlag

Arealtillegget

Forholdstallet blir dermed: (34,1 + 0) / (130,4 + 0 + 9,3»= 0,2440~ 0,24.

På grunnlag av dyretall 31.12.:

Vi ser at dersom vi benytter dyretall fra 31.12. blir forholdstallet enda lavere (tre ungdyr i stedet for fem).

AK-tillegget skal dermed reduseres.

Beregning av areal som «ligger innenfor» forholdstallet på 0,4:

(A+D)/0,4 - (C+E) (34,1 + 0)/0,4 -(0 + 9,3) 75,9

Det reduserte arealtallet er mindre enn grunnlaget for både arealtillegget og kulturlandskapstillegget, og vil dermed danne grunnlaget for utbetaling av begge tilleggene.

Søkeren vil ikke få utbetalt rotveksttillegg i det hele tatt, da avkortingen ut fra prioriteringsrekkefølgen skjer i kode 212.

Arealgrunnlagene før og etter reduksjon blir dermed:

Med hilsen

Saksbehandler: Alf J. Selnesaunet