Investeringsstøtte til miljøtiltak i jordbruket

Kvoter for 1995, endringer i forskrift, oversikt over bruk av midler i 1994 mm.

Midler for 1995 - fylkeskvoter.

Ved behandlingen av jordbruksoppgjøret i 1994 ble det lagt til grunn at aktiviteten på området miljøtiltak skal kunne opprettholdes på samme nivå i 1995 som foregående år. Det er avsatt 87 mill kr til investeringsstøtte til miljøtiltak i jordbruket for 1995. I tillegg kan det overføres ubenyttede midler fra 1994. Dette er midler som skal dekke både tilskudd og investeringslån til miljøtiltak i jordbruket, og de skal også dekke tilskudd til erosjonsforebyggende tiltak (NVE/Landbruksbanken). Departementet har nå fordelt 120 mill kr av tilskuddsrammen på fylkeskvoter. Kvote for det enkelte fylke for 1995 er som følger (i mill kroner)

Vi gjør oppmerksom på at denne kvoten skal dekke både tilskudd og investeringslån, og at de enkelte fylker må påse at kvoten ikke overskrides. Dersom tildelt kvote ikke samsvarer med behovet i de enkelte fylker vil en mot slutten av året vurdere mulig omfordeling av midlene. Vi vil derfor be om å få melding fra fylker som har behov for økt kvote og fra de fylker som ser at de ikke vil nytte sin kvote fullt ut. Det kan også være grunnlag for å tildele noe økte kvoter ved behov for dette.

Postering - Rapportering.

Fylkesmannen løyver tilskudd og invsteringslån av tildelt kvote. Tilskudd utbetales fra Fylkesmannen og posteres på Landbrukets utviklingsfond (LUF), kontonr 810340-03-04 Tekniske miljøtiltak.

For investeringslån skal Statens Landbruksbank registrere innvilget lån, foreta utbetaling og videre oppfølging av lånene og kommunen skal sende anmodning om utbetaling til Fylkesmannen som iverksetter utbetaling gjennom Statens Landbruksbank. Statens Landbruksbank kan som tidligere gi rentelån til miljøtiltak.

Fylkesmannen skal innen 15. januar 1996 sende inn årsrapport for innvilgning, utbetaling og inndragning av tilskudd fordelt kommunevis (TR08) og på deltiltak (TR82). Det må også rapporteres på løyvd investeringslån i 1995, ansvar pr 1.1.96 og anslått behov for midler i 96. Det er forøvrig ønskelig med synspunkter på ordningen, fortrinnsvis med forslag til forbedringer.

Forvaltning av ordningen

I forbindelse med jordbruksoppgjøret i 94 heter det i St.prp nr 48 «Departementet vurderer fortsatt tilskuddsordningen for tekniske miljøtiltak som et viktig virkemiddel i arbeidet for å redusere forurensninger til Nordsjøen og for å redusere lokale forurensningsproblemer. Innsatsen utenfor nordsjøområdet bør tillegges større vekt framover. Den videre innsatsen må ses i sammenheng med tiltaket spredning av all husdyrgjødsel i vekstsesongen. Miljøvernmyndighetene vil foreslå endringer i husdyrgjødselforskriften blant annet med sikte på krav til spredning innenfor en tidsfestet vekstsesong. Tilskudd til miljøplantinger og økologiske rensetiltak skal nå utgjøre en egen del av ordningen. Disse tiltakene (leplanting, vegetasjonssoner og fangdammer/våtmarker) kan blant annet ha positiv effekt på nitrogenavrenningen fra jordbruket og bør derfor få økt vekt framover.» Det ble bl.a. på dette grunnlag vedtatt å stille midler til rådighet for fortsatt høy aktivitet mht tekniske miljøtiltak, miljøplantinger og økologiske rensetiltak.

St.prp nr 8 (1992-93) om Landbruk i utvikling ligger til grunn for utforming av landbrukspolitikken. I denne blir det pekt på behovet for utvikling av et mer robust landbruk. Med dette menes bl.a. et landbruk som er i stand til å møte endringer i rammevilkår, reduserte overføringer og økt konkurranse. En avgjørende forutsetning for dette er et landbruk med lavere kostnadsnivå. Samtidig skal jordbruket satse på en videre utvikling med høy miljøkvalitet.

Disse forutsetninger må også legges til grunn for forvaltning av ordningen med investeringsstøtte til miljøtiltak i jordbruket. Det vil derfor fortsatt være av stor betydning å legge kostnadseffektive hensyn til grunn ved behandling av søknader. Det er to viktige elementer som ligger til grunn for ordningen - reduserte forurensninger og bedre ressursutnyttelse. Disse elementene må vektlegges ved prioritering av tiltak og prosjekter. Det vil være en viktig strategi å søke etter rimelige løsninger som ivaretar miljøhensyn på en tilfredsstillende måte. Videre bør det foretas vurdering mellom områder og hvor en gir prioritet til forurensningsbelastede områder/vassdrag.

I forbindelse med ny forskrift for tilskuddsordningen, av 13. mai 94, ble miljøplantinger og økologiske rensetiltak tatt inn i en egen del av forskriften, del III-tiltak. Økt vektlegging av disse tiltakene ble bl.a. signalisert ved høyere tilskuddsprosent.. Ny forskrift ble omtalt bl.a. i rundskriv M-64/94 og en anbefalte her at minimum 5-10 % av kvoten bør brukes til miljøplantinger og økologiske rensetiltak. For hele landet er det i 1994 brukt ca 9 % av midlene til del-III tiltak, men det er store fylkesvise forskjeller. At det ble brukt såvidt mye til disse tiltakene i for skyldes også delvis at noen store leplantingsplaner med planlagt aktivitet over flere år, og som tidligere har blitt løyvd hvert år, ble løyvd i sin helhet. Vi vil derfor fortsatt be om at tiltakene i del III vektlegges og at det arbeides for en større oppslutning om etablering av miljøplantinger og økologiske rensetiltak. Statskonsulenten i kulturlandskap vil i 1995 utarbeide informasjonsmateriell i tilknytning til disse tiltakene. Vi håper dette vil, på sikt, bidra til større utbredelse av denne type tiltak.

Rapportene fra sist ar viser at det ikke er løyvd tilskudd til anlegg for oppsamling av næringsholdig gjødslingsvann i veksthus. Avrenning av næringsstoffer fra veksthus kan ha vesentlig betydning lokalt, og vi ber derfor om at også slike tiltak blir viet større oppmerksomhet.

I st.prp nr 1 (1994-95) er det vedtatt endringer i ordningen for etablering av skog på jordbruksareal ute av drift. Enkeltprosjekter der planting på jordbruksareal blir brukt som miljøtiltak, feks som erosjonsforebyggende tiltak, kan dekkes av ordningen med investeringsstøtte til miljøtiltak i jordbruket, miljøplantinger. Formålet er å redusere erosjon og avrenning og utvikle et bedre kulturlandskap og ivareta biologisk mangfold. Det forutsettes at nødvendig omdisponeringstillatelse foreligger for det kan gis tilskudd til å etablere skog.

Bruk av midler i 1994.

11994 er det løyvd 103 mill kr i tilskudd til nye planer. Dette er en nedgang på ca 7 mill kr fra året før, som igjen er lavere enn i 1992. 1992 er «toppåret» med ca 124 mill i løyvd tilskudd. I 1994 er det videre løyvd ca 18,5 mill kr i investeringslån foruten rentelån. Det er utbetalt nær 80 mill kr i tilskudd og inndratt ca 7,7 mill kr. Vi har oversikt over fordeling av løyvd tilskudd på forskjellige tiltak. Fordelingsprosenten er representativ også for investeringslånet.

Løyvd tilskudd, for hele landet, viser følgende fordeling på de forskjellige deltiltak

( NB. Sum tilskudd fordelt på deltiltak er noe mindre enn totalt løyvd tilskudd fordi tilleggsløyvinger ikke blir fordelt på deltiltak i dataprogrammet.) Det vises også til tabell bak som viser fylkesvis fordeling av løyvd tilskudd, investeringslån og rentelån i 1994.

Tilskudd til erosjonsforebyggende tiltak.

Vi vil kort minne om denne ordningen. Det blir hvert år reservert 5 mill kr av bevilgningen til investeringsstøtte til miljøtiltak som skal forbeholdes søknader etter ordningen med tilskudd til erosjonsforebyggende tiltak. For de siste årene har disse midlene vært lite benyttet.

Formålet med ordningen er å gi støtte til tiltak som hindrer eller reduserer erosjon og arealavrenning fra jordbruksarealer, dvs tiltak som hindrer erosjon, utgraving, oversvømmelse mm. Det er en forutsetning at planer for tiltakene utarbeides i samarbeid med NVE. Søknader som fremmes avgjøres av Statens Landbruksbank etter vurdering av jordbruksinteressene av kommune/fylkesmann. Forskrift for ordningen er gitt av Landbruksdepartementet 16.7.1990.

Med hilsen

Saksbehandler Johan Kollerud